Redigerer Klemens VII (motpave)

{{Infoboks biografi}}
'''Klemens VII''' ([[latin]] for ''den milde'', egentlig ''Robert av Genève'', født [[1342]] i [[Annecy]], død [[16. september]] [[1394]] i [[Avignon]]) var [[motpave]] i Avignon fra [[20. september]] [[1378]] til sin død under [[Det vestlige skisma|det store skisma]]. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, tidlig geistlig løpebane===
Han var sønn til greve Amadeus III av Genève. Han var kannik i Paris, og ble av grev Robert av Geneve i 1359 gjort til [[apostolisk protonotar]].

I 1361 ble han biskop av [[Thérouanne]] og i 1368 biskop av [[Cambrai]]. Den 30. mai 1371 ble han kreert til kardinal av pave [[Gregor XI]], med tittelkirken ''[[Santi XII Apostoli]]''. Paven sendte ham 1376–1378 som legat til Øvre Italia, for at han der skulle slå ned pave- og franskfiendlige opprør. Her gikk han frem med en ekstraordinær brutalitet, noe som til slutt –&nbsp;sammen med det av Gregor forordnede blodbadet i Cesena&nbsp;–førte til at pave Gregor, som i 1377 var vendt tilbake fra [[Avignon]] til [[Roma]], måtte flykte til [[Anagni]].{{tr}} Etter massakren av ca. 4000 borgere av byen Cesena [[1. februar|1.]]–[[3. februar]] [[1377]] fikk Robert av Geneve tilnavnet «slakteren av Cesena».{{tr}}

===Pave (motpave)===
Da [[Avignon-pavedømmet]]s tid egentlig var over og de kardinaler som var tilstede ved konklavet valgte kardinal [[Bartolomeo Prignano]] til pave. Dette skjedde etter at den romerske befolkning hadde utøvd et visst press for endelig igjen å få en italiener på plass.{{tr}} Han tok navnet [[Urban VI]] og ble kronet i [[Roma]] i [[1378]]. 

Men Urban VI levde ikke opp til en god del kardinalers forhåpninger.{{tr}} For det første vegret han seg kategorisk mot å vende tilbake til Avignon, og kritiserte offentlig de kardinaler som ønsket seg dette.{{tr}} For det andre utnevnte han 29 nye kardinaler, og av dem var det kun tre som var franskmenn. Dermed brøt han den franske dominans i kardinalskollegiet. 

Særlig de franske kardinaler var misfornøyd med dette,{{tr}} og så kåret de Klemens VII til pave. I og med dette ble [[det vestlige skisma|det store skisma]] innledet. Klemens måtte flykte fra Roma til Avignon, der han skjenket en del av sine områder til kong Louis II av Anjou.

I løpet av sitt pontifikat kom ved siden av Frankrike og [[Skottland]] også [[Portugal]], [[Aragon]], [[Kastilla]], [[Navarra]], [[Sicilia]], [[Kypros]], grevskapet [[Savoia]] og deler av [[Tyskland]] under den klementinske obediens - det vil si, de holdt seg til motpaven Klemens VI. Johanna I av Napoli var en svak herskerinne som pendlet ustanselig mellom pave og motpave.{{tr}} Til slutt ble hun myrdet av pave Urbans nepote [[Karl III av Napoli|Karl av Durazzo]], som ble hennes etterfølger og kalte seg kong Karl III av Napoli.{{tr}} Karl kom så på kant med pave Urban VI. Kongen hadde vegret seg mot pavens ønske om å avstå noen av Napolis vakreste provinser til Kirkestaten – noe som vel var ansett som en motydelse til paven for hans støtte av Karl etter mordet på Johanna.{{tr}} Pavelige styrker angrep da Napoli. Karl avverget angrepet, og ble deretter tilhenger av pave Klemens VII.

En av pave Klemens' mest prominente tilhengere var [[Vincens Ferrer]], mens [[Katarina av Siena]] sto på Urban VIs side.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070608021224/http://www.bautz.de/bbkl/c/clemens_vii_g_p.shtml |band=1|spalten=1056–1057|artikel=Clemens VII., Gegenpapst|autor=Friedrich Wilhelm Bautz}}
* {{HLS|12559|Clemens VII|Autor=Véronique Mariani-Pasche/MF}}
* {{runeberg.org|nfbn|0147.html 8 K. VII}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Klemens 07}}

[[Kategori:Personer fra Annecy]]
[[Kategori:Motpaver]]