Redigerer Kleitarkos

'''Kleitarkos''' ([[gresk]]: Κλείταρχος), virksom slutten av 300-tallet f.Kr., var en av historikerne til [[Aleksander den store]], tilbrakte en betydelig tid i [[Alexandria]] ved hoffet til [[Ptolemaios I Soter]], grunnleggeren av det [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Hans verk, som har gått helt tapt, har blitt bevart i kun rundt tretti fragmenter som er blitt formidlet via andre [[Antikken|antikke]] forfattere, særlig av [[Diodorus Siculus]], [[Quintus Curtius Rufus]], [[Claudius Aelianus]] og [[Strabon]].

Bortimot ingenting er kjent om livet til Kleitarkos, bortsett fra at han var sønn av historikeren [[Dinon fra Kolofon]] som skrev verket ''Persika'' (gresk: Περσικα), en historie om [[Persia]], hvor flere fragmenter har blitt bevart. Det er derfor rimelig å anta at også Kleitarkos kom fra [[Kolofon (by)|Kolofon]], en [[Jonia|jonisk]] by på vestkysten av [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]).

Kleitarkos selv skrev en biografi over Aleksander den store som var meget innflytelsesrik, utgitt en gang mellom 310 og 301 f.Kr.<ref name="Cleitarchus">Lendering, Jona: [http://www.livius.org/cg-cm/cleitarchus/cleitarchus.htm «Cleitarchus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/cleitarchus/cleitarchus.htm |date=20141019202419 }}, ''Livius.org''</ref> Han var intet personlig øyenvitne, men en samtidig med de begivenheter han omtalte, og hadde således tilgang på kilder og vitner.<ref>Burrow, John (2009): ''A History of Histories: Epics, Chronicles, and Inquiries from Herodotus and Thucydides to the Twentieth Century'', Penguin, s. 59</ref> Blant disse var Ptolemaios selv som hadde vært general hos Aleksander, og deretter skrev en biografi om ham. Aleksander hadde også tatt med seg sin egen historiker, [[Kallisthenes]] fra [[Olynthos]], som skrev tekst før han ble henrettet.<ref>[http://www.livius.org/caa-can/callisthenes/callisthenes.html «Callisthenes of Olynthus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/caa-can/callisthenes/callisthenes.html |date=20110514002206 }}, ''Livius.org''</ref>

Hans hovedkilde synes å ha vært Aleksanders hoffhistoriker Kallisthenes, men hans tekst dekket kun perioden fram til [[329 f.Kr.]] og Kleitarkos benyttet deretter andre kilder, blant disse var memoarene til [[Onesikritos]] fra [[Astypalaia]] som hadde fulgt Aleksander på hans reiser, og [[Nearkhos]], en av Aleksanders offiserer og admiral. Andre kilder var tilgjengelig i Alexsandria hvor det var mange makedonere og greske veteraner som han antagelig intervjuet og rådførte.<ref name="Cleitarchus"/>

«Om popularitet er en indikator, var det den mest underholdende historie om Aleksanders erobringer,» i henhold til Jona Lendering.<ref name="Cleitarchus"/> Den hadde mange fargerike beskrivelser og vitnemål fra de som deltok, ofte fra en soldats synsvinkel. Til tross for populariteten har verket gått tapt, men den ble benyttet i stor grad av senere forfattere og skribenter. Den var hovedkilden for bok 17 av [[Diodorus Siculus]] og i [[Quintus Curtius Rufus]]' latinske ''Historiæ Alexandri Magni''. Ettersom begge disse gjenforteller historien bortimot med identiske ord, er det en god indikasjon på at de har lent seg tungt på Kleitarkos' tekst.<ref name="Cleitarchus"/>

Kleitarkos ga også et [[psykologi]]sk portrett av Aleksander som var malt i mørke trekk. I Kleitarkos' mening ble den unge kongen forført av sin konstante gode skjebne hvor det mest gikk hans veg, og han ble til sist en [[Alkoholisme|alkoholisert]] [[tyrann]] og morder. Moderne historikere benekter ikke de fakta som Kleitarkos nevner, men tolker de annerledes. Eksempelvis at Aleksanders endring synes å ha skjedd etter at hans persiske motstander [[Dareios III av Persia]] var død. En del av de endringer hos Aleksander som Kleitarkos tolker negativt, som at han begynte å oppføre seg som en perser, kan bli forklart at hans store prosjekt var å forene makedonsk og persisk kultur for således å bli akseptert av både sine gamle som nye undersåtter.<ref name="Cleitarchus"/>

Kleitarkos' fortelling er fargerik, med fantastisk og underholdende fortellinger, romantiske detaljer, og et mørkt og overbevisende psykologisk portrett som ikke nødvendigvis er korrekt, og tenderte til å ofre historisk nøyaktig til fordel for å få sin psykologiske utvikling til å gå opp. Moderne forskere plasserer ham i den vulgære tradisjon sammen med Diodorus and Quintus Curtius Rufus mens [[Arrianos]]' ''Anabasis Alexandri'' kalles den gode tradisjon. Romerske [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]]<ref>Quintilianus, ''Instit.'' x. I. 74</ref> har kreditert Kleitarkos med større dyktighet enn troverdighet, og [[Cicero]]<ref>Cicero, ''Brutus'', II</ref> anklaget ham for å kommet med [[fiktiv]] redegjørelse av den [[athen]]ske generalen [[Themistokles]]' død.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Jacoby, Felix (1921): «Kleitarchos 2.» i: ''Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE)''. Bind XI,1, Stuttgart, s. 622–654. (grundlegend)
* Pearson, Lionel (1960): ''The lost histories of Alexander the Great''. New York, s. 212ff.

== Eksterne lenker ==
* Bosworth, A.B.: [http://www.dur.ac.uk/Classics/histos/1997/bosworth.html «In Search of Cleitarchus»], ''Histos''
* Lendering, Jona: [http://www.livius.org/cg-cm/cleitarchus/cleitarchus.htm «Cleitarchus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/cleitarchus/cleitarchus.htm |date=20141019202419 }}, ''Livius.org''
* Soundy, Karl: [https://web.archive.org/web/20110806185825/http://www.pothos.org/content/index.php?page=kleitarchos «Dating Kleitarchos»], ''Pothos.org''
* {{DNB-Portal|119457652|NAME=Kleitarchos}}

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aleksander den store]]
[[Kategori:Greske historikere fra antikken]]