Redigerer Klegger

{{Taksoboks
| navn=Klegger 
| bilde=Gadfly - Rohkunborri.jpg
| bildetekst=''[[Tabanus bromius]]'' (hunn)
| norsknavn=klegg,<br />blinding 
| vitenskapsnavn=Tabanidae 
| overgrupper=[[fluer]], <br />[[tovinger]], <br />[[insekter]]}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=3&nbsp;000 i verden<br />37 i Norge 
| utbredelse=Hele verden 
| habitat=De voksne er terrestriske, ofte i kulturlandskap med husdyr; de fleste har larver i eller ved vann}}
* [[blindinger]]
* [[regnklegger]]
* [[storklegg]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Klegger''' (Tabanidae) er en [[Familie (biologi)|familie]] av middelsstore til meget store [[fluer]] som særlig utmerker seg ved at hunnene suger [[blod]]. 

== Utseende ==
[[Fil:Dip-antenna.png|200px|thumb|left|Antenner <br />[[vedfluer]] (øverst)<br />[[storklegg]] (midten)<br />[[blindinger]] (nederste)]]

Klegger er middelsstore til meget store fluer, fra 7 til over 25 [[millimeter]] lange. Kroppen er kraftig og gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Beina er middels lange og slanke.

[[Hode (insekt)|Hodet]] er meget stort, med store [[fasettøyne]], som hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. [[Medianøye|Punktøyne]] (ocelli) finnes hos underfamilien blindinger (Chrysopsinae), men er sterkt redusert eller mangler helt hos underfamilien Tabaninae. [[Antenne (insekt)|Antennene]] består av 6 til 10 ledd, der det tredje leddet vanligvis er større enn de andre, de ytterste leddene er små og smale, men fortsatt tydelige. Hos mange arter har det tredje leddet en karakteristisk tann på oversiden. Munndelene er korte og kraftige, med skarpe stikkeredskaper. Palpene er karakteristisk sigdformede. 

[[Vinge (insekt)|Vingene]] er store med mange tydelige årer, ofte mørke eller med mørke flekker eller bånd. Karakteristisk er en markert "V" nær vingespissen. 

[[Abdomen (leddyr)|Bakkroppen]] er kjegleformet og har ofte karakteristiske mønster av prikker og flekker.

'''Larvene''' er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede, beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige. De fleste segmentene har vorteaktige utvokster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig.

== Levevis ==
Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Unntaket er [[regnklegger|regnkleggene]] (''Haematopota''), som kan ha sine larver langt fra vann. Larveutviklingen for de fleste av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er [[predator]]er (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver. 

De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til de fleste andre blodsugende insekter er kleggene gjerne aktive midt på dagen, i solskinn. 

Hunnene lever gjerne i 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av [[nektar]] og [[pollen]] fra blomster.

=== Bare hunnene suger blod ===
[[Fil:Stikk.jpg|thumb|right|Person med flere bitt av Regnklegg (''Haematopota pluvialis'')]]
Hannene er ikke blodsugere, det er bare hunnene som suger blod. Enkelte arter kan være svært plagsomme for mennesker. Hunnene suger blod for å få nok [[protein]]er til å utvikle [[egg]]ene, men de suger også [[nektar]] og andre [[sukker]]holdige væsker. 

Hos flere arter kan hunnene legge ett kull egg, uten å suge blod, men de trenger blod for å legge flere kull.

===Reaksjoner på kleggbitt===
Etter å ha skåret seg gjennom huden, sprøyter kleggen spytt inn i såret slik at blodet ikke [[koagulering|koagulerer]]. Den vanlige reaksjonen på kleggbitt er en sviende kløe. De fleste hovner kraftig opp lokalt ved bittstedet. Enkelte arter kan opptre i slike mengder at de ødelegger for turisme og rekreasjon. Allergiske reaksjoner forekommer sjeldent. Under og etter bitt av storklegg, kan blodet piple ut av såret. Dette kan i sin tur trekke til seg ikke-blodsugende fluer. Hos husdyr kan masseangrep av klegg føre til dårligere helse, blodtap og mindre melkeproduksjon. Dette kan i noen grad forebygges med tilgang på leskur eller andre skyggefulle steder.
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;Som andre blodsugende insekter kan klegg spre sykdommer som [[miltbrann]] og [[harepest]]. I Nord-Europa er dette ikke noe stort problem, og i Norge forekommer kleggoverført smitte svært sjelden hos mennesker. Husdyr i flokk, hvor én og samme klegg kan fly mellom vertene og suge blod fra vert etter vert, er mer utsatt.<ref>https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/klegg-/</ref> 

== Bildegalleri ==
Her er et utvalg bilder av noen klegger. Klikk på bildene for å se større utgaver. 

<gallery>
Fil:Fliege auf Holzbrett.jpg|[[Blindinger|Blindingen]] har store mørke parti på vingene og metallskinnende fasettøyer. Dette er en (hunn). (''Crysops spp.'')
Fil:Chrysops caecutiens-s.jpg|Bredmerket blinding ''Chrysops caecutiens'' har kraftige kjever.{{Byline|Magne Fl&#229;ten}}
Fil:Gemeine Viehbremse Tabanus bromius 2.jpg|[[Storklegg]] med den lett kjennelige lille tannen på antennen. Munndelene er svært kraftige. (''Tabanus bromius'')
Fil:Gemeine Viehbremse Tabanus bromius 1.jpg|[[Storklegg|Storkleggene]] er kraftige fluer. (''Tabanus bromius'')
Fil:XN Haematopota pluvialis 00 cropped.jpg|[[Regnklegger|Regnkleggene]] har ofte et fint mønsterer (marmorering) på vingene. Dette er den vanlige arten ''Haematopota pluvialis''. 
</gallery>

== Systematisk inndeling / norske arter ==
Oversikten har med de norske artene. Lokalt brukes ofte andre navn på artene enn de offisielle, og man kan dermed oppleve en viss forvirring omkring hva som forstås med klegg, blinding og andre navn på ulike steder.

{{tre}}
* Orden [[tovinger]], Diptera
** Underorden [[fluer]], Brachycera
*** Gruppe [[lavere fluer]], Orthorrhapha
**** Overfamilie '''Tabanoidea'''
***** Familie klegger, Tabanidae
****** Underfamilie '''[[Chrysopsinae]]'''
******* Slekten [[blindinger]], ''[[Chrysops]]'' – middelsstore, gule og svarte, vingene med mørke bånd. Øynene er vakkert fargede. Noen arter biter mennesker.
******** ''[[Chrysops caecutiens]]'' (Linnaeus, 1758)
******** ''[[Chrysops divaricatus]]'' Loew, 1858
******** ''[[Chrysops nigripes]]'' Zetterstedt, 1838
******** ''[[Chrysops relictus]]'' Meigen, 1820 – den vanligste blindingarten i Norge
******** ''[[Chrysops rufipes]]'' Meigen, 1820
******** ''[[Chrysops sepulchralis]]'' (Fabricius, 1794)
******** ''[[Chrysops viduatus]]'' (Fabricius, 1794)
****** Underfamilie '''[[Tabaninae]]'''
******* Slekten ''[[Atylotus]]'' Osten-Sacken 1876
******** [[gulklegg]] ''Atylotus fulvus'' (Meigen, 1804)
******** [[plebeierklegg]]''Atylotus plebeius'' (Fallén, 1817)
******** [[bondeklegg]] ''Atylotus rusticus'' (Linnaeus, 1767)
******** [[retthornklegg]] ''Atylotus sublunaticornis'' (Zetterstedt, 1842)
******* Slekten ''[[Hybomitra]]'' – omfatter de fleste vanlige, store artene. Mange biter mennesker.
******** [[gulflekket klegg]] ''Hybomitra arpadi'' (Szilady, 1923)
******** [[polarklegg]] ''Hybomitra astuta'' (Osten Sacken, 1876)
******** [[svartklegg]] ''Hybomitra aterrima'' (Meigen, 1820)
******** [[gullhårklegg]] ''Hybomitra auripila'' (Meigen, 1820)
******** [[toflekket klegg]] ''Hybomitra bimaculata'' (Macquart, 1826)
******** [[nordklegg]] ''Hybomitra borealis'' (Fabricius, 1781)
******** [[sørklegg]] ''Hybomitra ciureai'' (Séguy, 1937)
******** [[lys klegg]] ''Hybomitra distinguenda'' (Verrall, 1909)
******** [[blank svartklegg]] ''Hybomitra kaurii'' Chvála & Lyneborg, 1970
******** [[sommerklegg]] ''Hybomitra lundbecki'' Lyneborg, 1959
******** [[askeklegg]] ''Hybomitra lurida'' (Fallén, 1817)
******** [[fjellklegg]] ''Hybomitra montana'' (Meigen, 1820)
******** [[solklegg]] ''Hybomitra muehlfeldi'' (Brauer, 1880)
******** [[svarthornklegg]] ''Hybomitra nigricornis'' (Zetterstedt, 1842)
******** [[vårklegg]] ''Hybomitra nitidifrons'' (Szilady, 1914)
******** [[seksbåndklegg]] ''Hybomitra sexfasciata'' (Hine, 1923)
******** [[reinsdyrklegg]] ''Hybomitra tarandina'' (Linnaeus, 1758)
******** [[sankthansklegg]] ''Hybomitra tropica'' (Linnaeus, 1758)
******* Slekten [[storklegg]], ''Tabanus'' Linnaeus, 1758 – store til meget store arter. De fleste biter ikke mennesker.
******** [[høstklegg]], ''Tabanus autumnalis'' Linnaeus, 1761
******** [[kuklegg]], ''[[Tabanus bovinus]]'' Linnaeus, 1758 – ved siden av ''T. sudeticus'' vår største art
******** [[gråklegg]] ''Tabanus bromius'' Linnaeus, 1758
******** ''[[Tabanus glaucopis]]'' Meigen, 1820
******** [[småklegg]] ''Tabanus maculicornis'' Zetterstedt, 1842
******** ''[[kjempeklegg]] (Tabanus sudeticus)'' Zeller, 1842 – ved siden av kukleggen vår største art
******* Slekten ''[[Heptatoma]]'' – lett kjennelig på lange antenner
******** ''[[Heptatoma pellucens]]'' (Fabricius, 1776)
******* Slekten [[regnklegger]], ''[[Haematopota]]'' – middelsstore, grå, med flekkete vinger. Vanlige, noen arter er plagsomme blodsugere
******** ''[[Haematopota crassicornis]]'' Wahlberg, 1848
******** ''[[Haematopota pluvialis]]'' (Linnaeus, 1758) – den vanligste regnkleggarten i Norge

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Chvála, M. og Jezek, J., 1997. Diptera Tabanidae, Horse Flies. I: Nilsson, A.N. (red.): ''The Aquatic Insects of North Europe'' 2: 295 309. Apollo Books, Stenstrup.
* [[Leif Lyneborg|Lyneborg, Leif]]. 1960. ''Tovinger 2. Våbenfluer klæger m. fl.'' [[Danmarks Fauna]] nr. 66. G.E.C Gads forlag. København.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klegger| ]]