Redigerer Kleberstein

{{Bergart
|navn= Kleberstein
|bilde= Mineraly.sk - mastenec.jpg
|hoved= [[talk]], [[kloritt]], [[dolomitt]]
|gruppe= [[metamorf bergart|metamorf]]
|tetthet= 2,85
|bruk=
|annet= 
|}}
'''Kleberstein''' er en [[metamorf bergart]] som hovedsakelig består av mineralet [[talk]] med varierende mengde [[kloritt]] og [[amfibol]]. Kleberstein er en myk [[bergart]], og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, den egner seg derfor svært godt til bruk i ovner o.l. Den reneste sorten kleberstein er dannet fra [[serpentin]], de mer urene sortene er dannet av [[Gabbro|gabbroide bergarter]].
Fargen på kleberstein er grønnhvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter.

I Norge er det forekomster av kleberstein i alle fylker.

[[Fil:Steatite-kleberstein-Norway.jpg|thumb|left|upright|Kleberstein, utskåret gravminne.]]
[[Fil:Mariakirken portal.jpg|thumb|[[Mariakirken i Bergen]]]]

== Mange navn ==
Et gammelt navn på kleberstein var ''grjótstein'', sammensatt av [[norrønt]] ''grjót'' («stein») og «-stein» med samme betydning, jfr «grjotsmed» om «steinhogger»;<ref>«grjotsmed» i ''Det Norske Akademis ordbok.'' Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. [https://naob.no/ordbok/grjotsmed] (hentet april 2025)</ref> [[stedsnavn]]et Grjotrust på [[Bergensbanen]] som betyr «steinrydning»;<ref>[https://kulturpunkt.org/article/7935/ «Grjotrust», ''kulturpunkt.org]</ref> og ordet «[[gryte]]» avledet av ''grjót'',<ref>«gryte» i ''Det Norske Akademis ordbok''. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. [https://naob.no/ordbok/gryte] (hentet april 2025)</ref> siden kleberstein var velegnet til kokekar.  

I [[Aust-Agder]] ble det hentet kleber fra store [[steinbrudd]], og de eldste lokale gravene med kleberkar er datert til rundt 850. Stedsnavnet Hesnes er avledet av Esjunes, der ''esja'' var et annet gammelt ord for kleberstein.<ref>[https://www.kubenarendal.no/media/851515/Aust-Agder-Arv-2022-04-ME-Tingvoll-kvinnens-grav.pdf Marianne Eldorhagen: «Tingvollkvinnens grav» (s. 26), ''kubenarendal.no]</ref> 

I moderne tid er det brukt betegnelser som «såpestein» og «fettstein» fordi innholdet av talk gjør steinen glatt og såpete å ta på.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «steatitt - bergart» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. april 2025 fra [https://snl.no/steatitt_-_bergart]</ref> Andre navn på kleberstein har vært «mjukstein», «vekstein» og «grøtstein». «Grøtstein» er en forvanskning av «grjotstein».

== Bruksområder ==
[[Fil:Spinnehjul Lindtveit i Øyestad C30441 x (7).jpg|thumb|Spinnehjul av kleberstein fra Lindtveit i Øyestad. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]] 
[[Fil:Kljåstein fra Fløystad i A.Moland AAM.C30351xxx (5).jpg|thumb|
Kljåstein eller vevlodd av kleberstein, fra A.Moland i Arendal. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]] 
Fordi kleberstein er så myk og lett å forme, er den blitt mye brukt. 

I førmoderne tid ble kleberstein brukt, spesielt til kokekar som er kjent fra yngre [[bronsealder]] og frem til slutten av førromersk [[jernalder]]. Karene forsvant trolig deretter i norsk materiale, og dukket ikke opp igjen før starten av [[vikingtid]]en (rundt 800 e.Kr.), da karproduksjon nærmest ble [[industri]]ell. Karene var en viktig handelsvare for vikingene, og i en [[utgravning]] i den gamle vikingbyen [[York]] i England ble det funnet kokekar med kleber som kunne spores til bruddene på Bårstad på [[Lalm]] i [[Vågå]] kommune, takket være den spesielle sammensetningen av kleberen derfra. Kleberkar utkonkurrerte på den tid nesten helt den lokale [[keramikk]]produksjonen i Norge. Kleberstein var en bedre investering, for et ødelagt kar av keramikk måtte kasseres, mens en sprukken klebersteinsbolle kunne repareres med [[jern]]kramper.<ref>Richard Hall: ''Vikingenes vide verden'' (s. 127), forlaget Krohn Johansen, Larvik 2008, ISBN 978-82-90528-59-6</ref>

Kleberstein er fra forhistorisk tid og frem til [[1800-tallet]] benyttet til koke- og forrådskar, [[spinnehjul]], mortere, støpeformer, avlsteiner, smeltedigler, lodd og vekter til [[fiske]] eller [[vevstol]]er). Fiskesøkker ble også kalt «jarstein».<ref>Dybdahl, Audun: «jarstein» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. april 2025 fra [https://snl.no/jarstein]</ref> Mange av disse produktene er trolig tilvirket som sekundære produkter av ødelagte kar. 

Kleberstein er lett å bearbeide og ble utskåret på kunstferdig vis på [[gravminner]], særlig i [[Gudbrandsdalen]].<ref> [https://www.nb.no/items/b557c889b4afb6f8ecf7eaabae031b78?page=63&searchText=Kirkeg%C3%A5rden%20-%20et%20levende%20kulturminne%E2%80%9D Kåre Hosar: ''Gravminner av kleberstein i Gudbrandsdalen. FMF årbok'' 2014.]</ref>

Kleberstein var også byggemateriale i mange norske steinkirker. [[Nidarosdomen]], [[Stavanger domkirke]], [[Utstein kloster]], [[Moster gamle kirke]] og [[Mariakirken i Bergen]] har stort innslag av kleberstein.

I Gudbrandsdalen ble kleberstein benyttet som materiale i peiser og [[ildsted]]er, og på 1900-tallet en stor produksjon av ovner på grunn av steinens gode varmelagringsegenskaper. Kleberstein tåler sterk oppheting og er derfor velegnet til metallarbeid.

== Nedlagte brudd ==
[[Fil:Klebersteinskar funnet i Frolandselva AAM.C30424xxz (18).jpg|thumb|Kar av kleberstein, funnet i Nidelva (i Agder), trolig tapt under transport fra steinbrudd til utskipingshavn. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]] 
Mange steder er det spor etter førmoderne uttak av kleberstein i bergveggene. Blant annet på [[Vestlandet]] og [[Romerike]] har det blitt tatt ut kleberstein i store mengder. Kjente brudd på Romerike er [[Kjelda ved Piggåsen|Piggåsen]] i [[Lillestrøm]] kommune, [[Brennpåsan klebersteinsbrudd (Lillestrøm)|Brennpåsan]] og i [[Bergskjul klebersteinsbrudd (Lillestrøm)|Kvevliåsen]], [[Folvelsetra klebersteinsbrudd|Folvelsetra]] i [[Nes (Viken)|Nes]] og i [[Setskog]].<ref>"Vikingetids-industri i Blaker, Sørum og Fet". i {{ Kilde avis | utgivelsesår = 1961-10-12 | tittel = Indre Akershus Blad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19611012_54_117_1 | side = 3}}
</ref> Det ligger også et gammelt brudd på Flotmyr ved busstasjonen i [[Haugesund]] og et på [[Kvikne]]skogen i [[Tynset]] kommune. I [[Gudbrandsdalen]] har det blitt drevet brudd i nyere tid, men det er få funn fra jernalder.

Det er også påvist mange klebersteinsbrudd i [[Øyestad]] og Froland i [[Agder]] som har blitt utnyttet siden vikingtid. De største av disse ligger på Hisåsen, Sparsås, Horv, Gjennestad, Østre Vimme og Østre Myre. Produksjon av kleber-gryter startet her i vikingtiden, eller enda tidligere, og er noe av bakgrunnen for maktsenteret [[Fjære]] og Vikkilen.

Kleberstein til Nidarosdomen er brutt ved Øye og Klungen på [[Øysand]] i [[Melhus]] kommune og rett over kommunegrensa ved Huseby i [[Skaun]] kommune. Også her var de tidlig ute med produksjon av kleber-gryter. I middelalderen leverte bruddene stein til Nidarosdomen og mange andre kirker og klostre i Trondheimsregionen. Etter [[svartedauden]] stoppet nesten produksjonen fram til [[restaureringen av Nidarosdomen]] startet på 1800-tallet. I perioden 1869–96 ble det tatt ut mer enn 400&nbsp;m³, men på 1900-tallet overtok bruddene ved Bjørnå i Mosjøen og Kvikne, som hadde kleber av bedre kvalitet enn de som ble brukt i middelalderen.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=T. Heldal og P. Storemyr
| utgivelsesår=1997
| tittel=Geologisk undersøkelse og arkeologisk registrering av de middelalderske bruddene ved Øye, Klungen og Huseby i Sør-Trøndelag
| forlag=NGU Rapport 97.149
| issn=0800-3416
| url=http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1997/97_149.pdf}}</ref> 

Et av [[Europa]]s viktigste klebersteinsbrudd lå på [[Shetland]], ved Cunningsburgh 24&nbsp;km fra [[Jarlshof]]. Videre fantes klebersteinsbrudd på øyene [[Fetlar]] og [[Uist]], samt andre steder på hovedøyen. Bruddene har ofte navn som Clebber eller Clibber, en forvanskning av [[norrøn]]t ''kleberg'' som betød «[[vevstol|vev]]tynge-stein». Klebersteinskar funnet på datidens britiske boplasser, som [[York]] og [[Dublin]], stammer oftest fra Shetland. Dette må ha vært en viktig inntektskilde for øysamfunnet.<ref>Richard Hall: ''Vikingenes vide verden'' (s. 127)</ref>

== Norske klebersteinsbrudd ==
Idag har klebersteinen igjen blitt etterspurt til bruk i ovner og peiser. Det tas ut kleberstein to steder i Norge, i [[Målselv]] i [[Troms|Indre-Troms]] og [[Otta]] og [[Sel kommune|Sel]] i [[Gudbrandsdalen]]. Kleberstein til [[Nidarosdomen]] blir idag tatt ut i [[Målselv]]. Klebersteinen som brytes på Otta, brukes til fremstilling av peiser og ovner. På midten av 1990-tallet ble omtrent 80&nbsp;% av produksjonen eksportert, særlig til [[Tyskland]].<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1996/NOU-1996-11/15/4/5.html?id=340727 NOU 1996: 11: Forslag til minerallov, punkt 5.4.5 Naturstein]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur==
*Arne Skjølsvold: ''[https://www.nb.no/items/575264596376f0285748e4c4008b4111?page=5&searchText=S%C3%B8mna%20gruve&subSite= Klebersteinindustrien i vikingtiden]''. 1961. Også trykt i Norveg 8. 
*Kirsti Krekling (red.): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071806150 Det mjuke berget. Kleberstein i Gudbrandsdalen]''. 1995.

== Eksterne lenker == 
* [http://www.arild-hauge.com/fornminner.htm Liste over historiske klebersteinsbrudd]
* [https://web.archive.org/web/20070927210457/http://www.fornminner.no/Fylkeskommunen/10-haugesund-aarabrot/klebersteinsbrudd.htm Årabrot klebersteinsbrudd]
* [https://web.archive.org/web/20061208083325/http://www.hedmark.org/dt_singlearticle.aspx?m=107 Klebersteinsbruddet i Sandbekkdalen]
* [https://web.archive.org/web/20050110062815/http://uit.no/arksaml/2139/ Arkeologiske klebersteins funn Universitetet i Tromsø]
* [https://web.archive.org/web/20160306093157/http://www.utmarksavdelingen.no/userfiles/skjotselsplan_piggasen%281%29.pdf Klebersteinsbruddet i Kjelda ved Piggåsen i Fet]
* [http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/steinmain.htm Klebersteinstyper i Mariakirkens byggverk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/teknologi-og-okonomi/0407-den-myke-steinen.html ''Den myke steinen''], artikkel om kleberstein og klebersteinsfunn i Norge, hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergarter]]
[[Kategori:Arkeologiske funntyper]]
[[Kategori:Metamorfe bergarter]]
[[nl:Speksteen]]