Redigerer Klazomenai

{{infoboks geografi
| bilde = Klazomenai Archaic houses 01 (1991).jpg
| bildetekst = Rester av arkaiske hus.
}}
'''Klazomenai''' ([[gresk]]: Κλαζομεναί) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[Polis|bystat]] på kysten av [[Jonia]] i [[Anatolia]], og var medlem av [[det joniske forbund]]. Den var en av de første greske byene som preget sølvmynter. [[Ruiner|Ruinene]] av den antikke byen er i dag lokalisert i den moderne byen [[Urla (Izmir)|Urla]] i nærheten av [[Izmir]] i den [[Tyrkia|tyrkiske]] provinsen [[İzmir (provins)|Izmir]].

== Lokalisering ==
Klazomenai er lokalisert i byen Urla, som egentlig het Vourla på gresk, på vestkysten av [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]), på sørkysten av Smyrnabukten, rundt 32 km vest for Izmir. Den antikke byen lå opprinnelig på fastlandet, men antagelig i løpet av tidlig 400-tallet f.Kr. under [[det joniske opprøret]] mot [[Perserriket]] ble den flyttet til en øy rett utenfor fastlandet for bedre beskyttelse. [[Aleksander den store]] lot den forbinde til fastlandet ved en veifylling. Lokaliseringen av byen rundt en havn med en slette ved kysten og lave høyder i sør ga gode muligheter for bosetning og levevilkår, som sådan endret bosetningen seg fra sted til sted i årenes løp. Det kan bli sett på øya Karantina, lokalisert i nord for bosetningsområdet som ble innflyttet ved ulike tidspunkt i byens historie.

== Mytologi ==
[[Fil:Clazomenae.jpg|thumb|150px|left|Mynt med svane, hentydning til byens navn.]]
En sølvmynt som ble preget i Klazomenai har en avbildning av [[Apollon]]s hode, byens hovedgud. I henhold til [[myte]]n, hvert år fløy Apollon i en stridsvogn trukket av [[svane]]r sørover fra sitt vinterhjem i landet til [[Hyperborea|hyperborerne]], men Klazomenai var også hjemmet for mange svaner og det var tenkt at [[verb]]et ''klazo'' ble benyttet for å beskrive kalleropet til de ville svanene. Svanene på myntens motsatte side er både en attributt til Apollon og en antydning til Klazomenais navn.<ref>[http://www.lawrence.edu/dept/ART/buerger/catalogue/034.html «(34) Klazomenai, Ionia (Turkey)»] {{Wayback|url=http://www.lawrence.edu/dept/ART/buerger/catalogue/034.html |date=20160203231646 }}. ''Catalogue of the Ottilia Buerger Collection of Ancient and Byzantine Coins''. Lawrence University.</ref>

== Antikk tid ==
[[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund med Klazomenai avmerket i Smyrnabukta i øverste del av kartet.]]
De første greske innbyggerne var hovedsakelig [[Jonere|joniske]] bosettere fra [[Flius]] og nabobyen Kleones på [[Peloponnes]]. Bosetningen sto først på landtangen som knyttet fastlandet med halvøya hvor [[Erythrai]] sto; men innbyggerne som var alarmert av [[Perserriket|persernes]] invasjoner, flyttet seg til en av de små øyene i bukten, og der etablerte de sin by Klazomenai. Denne øya ble senere knyttet til fastlandet av [[Aleksander den store]] ved en [[molo]] eller veifylling. Levningen av denne er fortsatt synlig.

Klazomenai ble angrepet av den [[Lydia|lydiske]] kong [[Alyattes]] på 500-tallet f.Kr.<ref>Gorman, Vanessa B. (2001): ''Miletos, the ornament of Ionia: history of the city to 400 BCE'', University of Michigan Press, ISBN 0-472-11199-X, ISBN 978-0-472-11199-2. s. 122</ref> I løpet av 400-tallet f.Kr. var byen underlagt [[Athen]], men i løpet av [[peloponneskrigen]] gjorde byen opprør i [[412 f.Kr.]] Etter en kortvarig motstand, men igjen underkastet seg Athens overherredømme, og slo tilbake et [[sparta]]nsk angrep. I [[387 f.Kr.]] ble Klazomenai og de andre greske byene på vestkysten av Anatolia erobret av Perserriket, men fikk beholde en viss grad av selvstyre så lenge de betalte skatt, og Klazomenai fortsatte å prege sine egne mynter.

Under [[Romerriket|romerne]] ble Klazomenai inkludert i den romerske provinsen Asia og ble gitt immunitet mot skatt.

I dag er Klazomenai kanskje mest kjent som fødestedet for [[filosof]]en [[Anaxagoras]] (499 f.Kr.-428 f.Kr.), selv om han tilbrakte det meste av livet i Athen.

== Arkeologi ==
[[Fil:Klazomenai.jpg|thumb|right|Verksted med olivenpresse i Klazomenai]]
Stedet Liman Tepe, som ligger når den gamle havnen, inneholder betydningsfulle utgravninger fra [[bronsealderen]]. Det mest bemerkelsesverdige er mengden av ulike [[Arkaisk tid|arkaiske]] gravsteder, foruten også bevis på bosetning knyttet til disse rett ved. En mulig forklaring er at disse stedene ble benyttet av ulike sosiale grupper innenfor samfunnet.

Byen var kjent for sin produksjon og eksport av [[olivenolje]] og sine malte [[sarkofag]]er av [[terrakotta]] som er vitnemål på de beste joniske maleriene på 500-tallet f.Kr. Byen var også verdsatt for sin [[garum]] (fra gresk γάρον, ''garon'', navnet på en fisk som man først benyttet innvollene på), en meget vanlig smakstilsetning i det antikke kjøkken, særlig romerne var opptatt av det. Smakstilsetningen ble produsert fra fiskelevninger, først og fremst [[makrell]], og blandingen ble tilsatt [[salt]], [[eddik]], og urter i en bestemt blanding.

En [[olivenpresse]] ''(işlik)'' datert tilbake til tredje kvart av 500-tallet f.Kr. er avdekket i Klazomenai og er det eneste bevarte eksempelet på presse fra en antikk gresk by med et slikt nivå og vekt. Den går forut neste kjente olivenpresse som er funnet på det greske fastlandet med rundt 200 år.<ref>Foxhall, Lin (2007): ''Olive Cultivation in Ancient Greece'', seksjon 6.3.2. s. 141 (figurer) ISBN 0-19-815288-4, ISBN 978-0-19-815288-0. Oxford University Press.</ref> Denne olivenpressen ble restaurert og rekonstruert i 2004-2005 gjennom et samarbeid mellom det tyrkiske universitet Ege Üniversitesi i [[Izmir]], en tyrkisk eksportør av olivenolje og et [[Tyskland|tysk]] selskap for naturlige byggekomponenter, foruten også lokale håndverkere, på grunnlag av klare visuelle kvernsteiner med sylindriske ruller og tre adskilte sjakter. Olivenoljen som ble utvunnet viste seg å ha få god kvalitet ved den gamle teknikken. Den rekonstruerte olivenpressen er lokalisert på Klazomenais opprinnelige sted på fastlandet.

I en hendelse som ble bemerket av [[Aristoteles]] opptrådte innbyggerne i Klazomenai også som finansielle pionerer i økonomisk historie (se [[Pengenes historie]]) ved å benytte seg av en råvare (olivenolje) på et organisert vis, og ved å anskaffe seg ved kjøp en annen råvare ([[hvete]]) med [[rente]]r betalt tilbake på verdien av den første. Rundt 350 f.Kr., på grunn av kornmangel og manglende økonomiske midler, fikk byens herskere til å komme med en resolusjon som ba byens borgere som hadde lagre med olivenolje om å låne den til byen mot renter. Lånet ble gjennomført, det ble leid kjøretøyer og sendte dem til havnene for  å eksportere korn og kjøpte vareforsendelse på sikkerhet i verdien av olivenoljen.<ref>Meijer, Fik; Nijf, Onno van (1992): ''Trade, Transport, and Society in the Ancient World'', Routledge, ISBN 0-415-00345-8, ISBN 978-0-415-00345-2. s. 113</ref>

== Sarkofager fra Klazomenai ==
<gallery mode="packed" heights="150px">
Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 02.jpg|Malt i svartfigurer med dyrefigurer og prosesjon av unggutter
Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 04.jpg|Detalj av dyrefigur og dekor
Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 05.jpg|Detalj av dyrefigur og dekor
Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 07.jpg|Prosesjon av ungdommer, homoerotisk motiv
Fil:Klazomenian sarcophagus Antikensammlung Berlin 30030 09.jpg|Detalj av [[griff]], fabeldyr
Fil:Klazomenian sarcophagus (1) - Getty Villa Collection.jpg|Detalj av griff, fabeldyr
Fil:Klazomenai sarcophagus in the Antikensammlung Berlin 01.jpg|Sarkofag, [[Pergamonmuseet]] i Berlin
Fil:Ionia499bc.jpg|Mynt fra Klazomenai, bevinget bjørn, 499 f.Kr.
</gallery>

== Se også ==
* [[Limantepe]]; det forhistoriske stedet i Urla.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Clazomenae «Clazomenae»], ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press, via Wikisource
* Greaves, A.M. (2010): ''The Land of Ionia: Society and Economy in the Archaic Period''. Malden, MA: Wiley-Blackwell.
* Koparal-E.İplikçi, E. (2004): «Archaic Olive Oil Extraction Plant in Klazomenai», Moustaka, A.; Skarlatidou, E.; Tzannes, M.C.; Ersoy, Y. (red.): ''Klazomenai, Teos and Abdera: Metropoleis and Colony, Proceedings of the International Symposium held at the Archaeological Museum of Abdera October 2001'', Thessaloniki, s. 221-234.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060303071459/http://www.klazomeniaka.com/00-KLAZOMENAI-KAZI.htm Nettsted for utgravninger ved Klazomenai] (tyrkisk)
* [http://www.metmuseum.org/explore/publications/pdfs/greek/divided/c-Map.pdf Map of Ancient Greece] (PDF), fra Metropolitan Museum of Art som viser posisjonen til Klazomenai 

{{Portal|Arkeologi|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Det joniske forbund]]
[[Kategori:Izmir (provins)]]