Redigerer Klaus Hanssen

{{Infoboks biografi}}
'''Klaus Hanssen''' (født [[23. mai]] [[1844]] i [[Bergen]], død [[19. desember]] [[1914]]) var en norsk lege og politiker, [[målbevegelsen|målmann]] og [[avholdsbevegelsen|avholdsmann]], født som nr.&nbsp;10 i en søskenflokk der [[Armauer Hansen]] var nr&nbsp;8. Brødrene vokste opp i Kroken 5 ved [[Mariakirken i Bergen]]. Da Klaus kom hjem igjen etter medisinstudiet og etablerte en av Norges største legepraksiser, hadde han endret stavemåten på navnet sitt fra [[døpenavn]]et '''Claus Hansen''' til Klaus Hanssen.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/b5dLBk/han-var-verdensberoemt-i-bergen Pål Engesæter: «Han var verdensberømt i Bergen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 10. oktober 2019</ref>

Han ble [[cand. med.]] i 1872 og virket som lege resten av livet.<ref name="nsd">[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11123 Klaus Hanssen] {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=polsys&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11123 |date=20110527141818 }} &mdash; Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)</ref> Fra 1894 til han gikk av med pensjon i 1914 var Hanssen overlege ved Bergen kommunale sykehus på [[Engen (Bergen)|Engen]], der [[Alexander Lange Kielland]] på slutten av livet var blant hans pasienter. Hanssen tillot ham en knipen dagsrasjon på en halv flaske [[rødvin]], men en dag drakk Kielland i stedet en hel flaske. Under legevisitten sa Hanssen at dette var jo rasjonen for to dager, men forfatteren svarte: «Kjære Klaus. Jeg visste jo ikke om jeg levde i morgen!»<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Klaus Hanssen|url=https://nbl.snl.no/Klaus_Hanssen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2024-02-05|språk=no|fornavn=Ole Didrik|etternavn=Lærum}}</ref>

Etter at hans første kone og flere i slekten døde av [[tuberkulose]], tok han initiativ til opprettelsen av Den norske Nationalforeningen mot Tuberkulosen, nå [[Nasjonalforeningen for folkehelsen]], i 1910. Han var foreningens første formann og regnes som en pionér i arbeidet mot tuberkulosen i Norge, også ved stiftelsen av [[Luster sanatorium]]. Da hans venn dr. Joachim Wiesener døde av [[tyfus]], tok Hanssen initiativ til opprettelsen av Dr. Wieseners folkebad<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/b5dLBk/han-var-verdensberoemt-i-bergen Pål Engesæter: «Han var verdensberømt i Bergen»,] ''Bergens Tidende'' 10. oktober 2019</ref> som åpnet 7. september 1889, året etter Wieseners død. Folkebadet ble bygget etter mal fra [[Tyskland]], driftet med støtte av blant andre [[brennevinssamlag|Bergens Samlag for Brændevinshandel]] og gjenåpnet i 1982 som et utested i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.histos.no/bergen/Dr._Wieseners_folkebad|tittel=Bergenskartet {{!}} Dr. Wieseners folkebad|besøksdato=2024-02-05|verk=www.histos.no}}</ref>

Hanssen og Wiesener var medstiftere av ''[[Medicinsk Revue]]'' i 1884, og gikk sammen om å få opprettet [[Nygårdsparken]]. Som lokalpolitiker arbeidet Hanssen for gratis skolemat og ferieopphold på landet for barn, noe som ga ham [[tilnavn]]et «[[feriekoloni]]ens far i Bergen». Han fikk igjennom byggingen av [[Dragefjellet]] skole og [[Neevengården sykehus]], og engasjerte seg i [[kysthospitalet i Hagevik|Hagavik kysthospital]], [[Haukeland sykehus]], [[Bergensutstillingen (1898)|Bergensutstillingen]] i 1898, [[Dræggens Buekorps|Dræggens buekorps]] og ''[[Morgenavisen]]''. Han satt som formann i Bergens Skog- og Træplantningsselskap i en årrekke. Som nær venn av og [[livlege]] for [[Christian Michelsen]] var Hanssen også en pådriver for byggingen av [[Bergensbanen]], og en støtte for Michelsen under forhandlingene rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905.<ref name=":0" /> 

Hanssen var formann i [[Den norske legeforening]] i periodene 1890–1891, 1896–1897 og 1906–1909.

Han møtte på [[Stortinget]] 1889-91 for [[Venstre]], og deretter 1905-06 [[Samlingspartiet]] (som vara for [[Kristoffer Didrik Lehmkuhl|Lehmkuhl]]). Han var medlem av [[bystyre]]t i Bergen i flere perioder og var [[Liste over ordførere i Bergen|ordfører i Bergen]] i 1894.<ref name="nsd" /> Av natur var Hanssen utålmodig og kastet pasienter på dør om han opplevde det som nødvendig. På Haukeland sykehus finnes fremdeles «Hanssens dør» som er bulket etter spark han tildelte den, når hissigheten, kjent som «det hanssenske sinnet», tok overhånd.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/b5dLBk|tittel=– Han var verdensberømt i Bergen|besøksdato=2024-02-05|dato=2019-10-10|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=Bergens Tidende}}</ref>

Klaus Hanssens vei i [[Solheimsviken]] i Bergen er oppkalt etter ham.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421773|tittel=Klaus Hanssens vei|besøksdato=2024-02-05|verk=Bergen byleksikon (www.bergenbyarkiv.no)|forlag=Bergen byarkiv}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Christian Michelsen]]|Hva=[[Liste over ordførere i Bergen|Bergens ordfører]]|Startår=[[1894]]|Sluttår=[[1894]]|Etterfølger=[[Christian Michelsen]]}}
{{Sluttboks}}
{{Presidenter for Den norske legeforening}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hanssen, Klaus}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Hordaland]]
[[Kategori:Ordførere i Bergen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]