Redigerer Klaus Barbie

{{Infoboks militær person
| troskap = [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]<br />[[Bolivia]]
| tjenestetid= [[1933]]–[[1945]]
| enhet = [[Gestapo]]
| slag = [[Andre verdenskrig]]
}}
'''Nikolaus «Klaus» Barbie''' (1913–1991) var en tysk [[krigsforbryter]] og sjef for [[Gestapo]] i Lyon, der han stod bak [[drap]], [[tortur]] og [[deportasjon]]er som skaffet ham [[tilnavn]]et «slakteren fra Lyon».

I 1987 ble han dømt til livsvarig fengsel for [[forbrytelser mot menneskeheten]] og deportasjon av 800 [[jøder]] og [[Den franske motstandsbevegelsen|motstandsfolk]] til [[Auschwitz]].<ref name="Klee">{{Bokref|efternamn=Klee |förnamn=Ernst |titel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich |upplaga= 2. Aufl. |år=2007 |utgivare=Fischer Taschenbuch Verlag |utgivningsort=Frankfurt am Main |språk=tysk |isbn=978-3-596-16048-8 |sid=27}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Klaus Barbie|url=http://snl.no/Klaus_Barbie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-09-03|besøksdato=2021-08-01|språk=nb}}</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Barbie var sønn av Nikolaus Barbie og Anna Hees, som ble gift året etter hans fødsel. Familien kom fra [[Merzig]] i [[Saarland|Saar]], nær den tyske grensen mot Frankrike. Hans forfedre på farssiden gikk sannsynligvis tilbake til en fransk familie ved navn Barbier som hadde forlatt Frankrike under [[den franske revolusjon]]. Faren var en voldelig alkoholiker, som hadde fått varige skader etter å ha blitt såret i [[slaget ved Verdun]] under [[første verdenskrig]]. 

I 1934 tok Barbie ''[[Abitur]]'' ved ''Friedrich-Wilhelm-Gymnasium'' i [[Trier]]. Etter dette ble han medlem av [[Hitlerjugend]] og [[adjutant]] for den lokale partilederen. I 1935 traff han [[Heinrich Himmler]] og ble kort etter medlem av [[SS]] og [[Sicherheitsdienst|SD]].

=== I Nederland ===
I 1940 okkuperte tyskerne Nederland, og Barbie ankom [[Amsterdam]] 29. mai, der han tjenestegjorde ved Sentralkontoret for jødisk utvandring ([[tysk]]: ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung)'' frem til mars 1942. I november 1940 ble han forfremmet til ''[[SS-Obersturmführer]]''. I Nederland var Barbie særlig engasjert i forfølgelse og tortur av [[frimurere]].<ref>''[[Der Spiegel]]: Der Schlächter von Lyon: Klaus Barbie und die französische Kollaboration (II)'' Heinz Höhne, 1987, 20, =11. mai 1987, s. 190—213, lest 22. november 2012)</ref>

=== I Frankrike ===
I november 1942 ble han utnevnt til sjef for [[Gestapo]] i [[Lyon]], i tyskokkuperte [[Frankrike]]. Han var dermed underordnet kommandanten for [[Sicherheitspolizei]] og SD i Lyon (''Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD'').  

Som [[Schutzstaffel|SS]]-løytnant var Barbie Gestapo-offiser i Lyon fra 11. november [[1942]]. Fangen Maurice Bondet forklarte at Barbie hadde slått ham uten grunn, oppfordret andre til å gøre det samme, dyppet ham i iskaldt vann til han mistet bevisstheten, og sprøytet [[syre]] inn i urinblæren hans. Mario Blandon fikk tre tommer lange nåler stukket mellom ribbeina inn i lungene sine. Blandon så kvinner bli banket opp, og Barbie lo da han skjøt en fange i bakhodet så kraniet revnet, og den døde rullet ned trappene.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 47-49), forlaget Gyldendal, Oslo 2011, {{ISBN|978-82-05-39115-4}}</ref>

I april 1944, etter ordre fra Barbie, ble 44 jødiske barn fra et [[barnehjem]] i Izieu deportert til Auschwitz. Ingen av barna overlevde.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Resistance|etternavn=Cobb|fornavn=Matthew|utgiver=Simon & Schuster|år=2009|isbn=978-1-84739-156-8|utgivelsessted=London|side=208|kapittel=Hopes and fears|sitat=The Gestapo arrived, sent from Lyons by Klaus Barbie. Forty-four children and seven staff members were arrested. All of them, except for one classroom assistant, where killed by the Nazis.}}</ref> 

Han utførte sine oppdrag med stor grusomhet, og en rekke overlevende ofre har fortalt at han lo stille mens han torturerte dem.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/international/germany/from-nazi-criminal-to-postwar-spy-german-intelligence-hired-klaus-barbie-as-agent-a-740393.html|tittel=From Nazi Criminal to Postwar Spy: German Intelligence Hired Klaus Barbie as Agent|besøksdato=2021-08-01|fornavn=Klaus Wiegrefe, Georg Bönisch, DER|etternavn=SPIEGEL|språk=en|verk=www.spiegel.de}}</ref> Han leide suite 68 i tredje etasje i Lyons Hotel Terminus og holdt der orgier av ubeskrivelig avskyelighet (Barbies biograf Tom Bower). Barbie torturerte katolske prester med [[elektrosjokk]], hengte dem opp etter føttene, lot barn sulte og banket dem opp. Nakne kvinner ble slått til bevisstløshet, [[voldtekt|voldtatt]] og tvunget til seksuell omgang med hunder. 

Barbie forfulgte [[den franske motstandsbevegelsen]], blant annet torturerte og drepte han egenhendig motstandsmannen [[Jean Moulin]], [[Charles de Gaulle]]s personlige representant i den franske motstandsbevegelsen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.holocaustresearchproject.org/nazioccupation/barbie.html |tittel=«Klaus Barbie, the butcher of Lyon» |besøksdato=2011-10-08 |arkiv-dato=2011-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110926083624/http://www.holocaustresearchproject.org/nazioccupation/barbie.html |url-status=yes }}</ref> 

Det er antatt at Barbie var direkte ansvarlig for 14.000 [[dødsfall]], ved drap og deportasjoner.<ref>{{Kilde avis|tittel=1987: Nazi war criminal Klaus Barbie gets life|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/july/3/newsid_2492000/2492285.stm|dato=1987-07-03|besøksdato=2021-08-01|språk=en-GB}}</ref>
 
=== I CICs tjeneste ===
Etter [[andre verdenskrig]] ble Barbie rekruttert av de amerikanske myndigheter for arbeid innen [[kontraspionasje]]n ''Counter Intelligence Corps'' (CIC). Barbie fikk forhøre fanger på amerikanske baser. Franskmennene visste imidlertid at Barbie fantes i den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland.

I 1945 kom Barbie tilbake til familien sin. Ettersom han var etterlyst under navnet «Barbier», var han utenfor for mistanke og kunne bosette seg i [[Marburg]] i huset der [[brødrene Grimm]] hadde bodd. Han utga seg for å være student, mens han i virkeligheten levde af å forfalske [[rasjoneringskort]] og andre dokumenter, samt [[svartebørshandel]] med [[kaffe]] og [[sigarett]]er. I august [[1946]] ble han gjenkjent av en tysk kvinne i en [[jeep]], og den amerikanske sjåføren beordret ham inn i jeepen. I Marburgs smale gater måtte jeepen sette farten ned da [[sporvogn]]en kjørte forbi. Barbie benyttet sjansen til å hoppe av og flykte ned en sidegate. På en tur til [[Hamburg]] ble han arrestert av britene, men klarte å dirke opp låsen i celledøren og flykte. Han rakk til [[Kassel]] i tide til sin sønn Klaus-Jörgs [[fødsel]] 11. desember 1946.<ref>[https://magazin.spiegel.de/EpubDelivery/spiegel/pdf/42971994 Sønnen Klaus-Jörg kom til verden i Kassel,] {{Wayback|url=https://magazin.spiegel.de/EpubDelivery/spiegel/pdf/42971994 |date=20230627101304 }} ''[[Spiegel]]</ref> En britisk rapport fra desember 1946 hevder at arrestasjonen var en feil; og det fremgår av en [[CIA]]-rapport fra [[1974]] at Barbie alt arbeidet for CIC som «en verdifull kilde». Like fullt var andre enheter i CIC interessert i å få tatt ham. I slutten av mai [[1947]] innså CIC-hovedkvarteret at de jaktet på en mann som skulle regnes som en av deres egne. CIC-offiseren Robert Taylor mente at Barbies verdi som informant «''langt overgikk den nytten han kunne gjøre i et fengsel''» og beskrev ham som «''en ærlig mann, både intellektuelt og personlig, helt uten nerver og frykt''». Barbie rapporterte til den tidligere ''[[Abwehr]]''-offiseren Kurt Merk. CIC mente at Barbie viste «imponerende resultater». Han fikk ansvar for den delen av Merks nettverk som holdt øye med fransk etterretning i amerikansk og fransk sektor i Tyskland. Dermed var han igjen fiende av Frankrike, men denne gang gikk han amerikanernes ærend. <ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 211-17)</ref>

I desember 1947 ble han likevel arrestert og avhørt om sin kontakt med tidligere SS-folk og nazi-nettverk etter krigen. Barbie benektet å ha tilhørt Gestapo, og etter fem måneder i fengsel lot amerikanerne ham gå tilbake til arbeidet sitt fordi «''hans kjennskap til CICs virksomhet, agenter, finanser osv. er for omfattende''». Det var en risikofaktor at han kunne selge denne kunnskapen til en annen etterretningstjeneste. Sommeren [[1948]] fikk den franske agenten Louis Bibes like fullt ta ham inn til forhør i [[München]], der «Barbier» innrømmet å være identisk med Barbie, men nektet å si hvem som hadde angitt Jean Moulin til Gestapo. Det virket som han hånte franskmennene, åpenbart ut fra CICs løfte om at han ikke ville bli utlevert. Han og Kurt Merk var griske og forlangte 2.500 [[dollar]]s i måneden for å spionere på [[Sovjetunionen]], overvåke franskmennene og holde øye med [[kommunist]]partiet i [[Bayern]]. Amerikanerne fikk lite igjen for de 1.700 dollars de alt ga Barbie i lønn. Hans største bragd var å avsløre at [[Tsjekkoslovakia|tsjekkerne]] drev utvinning av [[uran]], noe som tydet på et sovjetisk [[atomvåpen]]program; men tsjekkerne utvant uran også <u>før</u> krigen.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 218-20)</ref>

=== I Bolivia ===
I 1951 fikk Barbie hjelp av CIC til gå under jorden og flykte til [[Bolivia]], der han bosatte seg i hovedstaden [[La Paz]] under navnet «Klaus Altmann».<ref name="Klee" /> Ved to rettssaker i Lyon, i 1952 og 1954, ble Barbie dømt til døden ''[[in absentia]].''<ref>[http://www.archives.gov/iwg/research-papers/barbie-irr-file.html ''Interagency Working Group'' (IWG): ''Analysis of 1947–51. Investigative Records Repository (IRR) File of Klaus Barbie]</ref><ref>{{Webbref |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/barbietrial.html |titel=The Trial of Klaus Barbie |hämtdatum=8. oktober 2011 |verk=Jewish Virtual Library |utgivare=The American-Israeli Cooperative Enterprise |språk=engelsk |arkivurl=https://www.webcitation.org/62HAr9stw?url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/barbietrial.html |arkivdatum=2011-10-08 }}</ref>
7. november [[1949]] sendte den franske [[ambassade]]n i [[Washington DC]] en note til det amerikanske utenriksdepartement med krav om at «''denne krigsforbryyer må arresteres og stilles for retten i Frankrike''». Amerikanerne trakk ut tiden, mens Barbie ble innlosjert på hemmelig adresse i [[Augsburg]] med kone og to barn. Mot slutten av [[1950]] fant CIC dog en løsning i «rottelinjen», en evakueringsrute til Mellom- og [[Søramerika]], driftet av CIC til hjelp for sovjetiske [[avhopper]]e, samt tystere som hadde gitt USA nyttige opplysninger. «Rottelinjen» ble normalt ikke brukt til å hjelpe nazister, selv om den ble drevet av den [[kroat]]iske krigsforbryteren Krunoslav Draganović; men 25. januar [[1951]] fikk Barbie og hans familie klarsignal til avreise. Hans nye identitet var som «Klaus Altmann». Ved grensen til [[Italia]] oppdaget en [[toller (yrke)|toller]] at det var noe galt med papirene, men Barbie ba for seg: «''Jeg har to barn med.''» Tolleren slapp ham dermed forbi, og 23. mars gikk familien om bord i det italienske skipet «Corrientes» på vei fra [[Genova]] til [[Buenos Aires]].<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 221-4)</ref>

I april var de fremme i [[La Paz]]. For å forsørge familien måtte Barbie arbeide for den jødiske eieren av et [[sagbruk]] i [[jungel]]en øst for [[Andes]]. Han kunne ikke spansk og imponerte de 80 indianske arbeiderne ved taust å arbeide side om side med dem og stelle sårene deres; men ifølge Barbie omsatte han bare «''noen av våre gode [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] ideer''» i praksis. Snart ble han partner i det jødiske [[firma]]et og åpnet i [[1956]] sin egen trelastforretning i La Paz. I oktober [[1957]] ble han boliviansk [[statsborger]] under navnet Altmann. Han var populær i det tyske [[eksil]]-miljøet, selv om han sang nazi-sanger når han drakk.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 262)</ref>

I november [[1964]] grep general [[René Barrientos]] makten ved et kupp. Barbie tilbød sine tjenester i kampen mot politiske motstandere. Han ble dermed en rik mann ved å overtale myndighetene til å gi ham og en gruppe [[investor]]er 49 % andel i [[rederi]]et ''Transmarítima Boliviana''. Han presenterte seg som skipsingeniør og ble [[daglig leder]]. Dermed kunne han sikre seg et pass og reise fritt til [[Europa]]. Men rederiet ble en fiasko, for Barbie gjorde ikke stort annet enn å lese noen få skip og få dem malt i de bolivianske fargene. Frem til selskapet gikk [[konkurs]] i [[1972]], tjente han en formue ved å smugle våpen. I mars [[1968]] fraktet [[Antisemitisme|antisemitten]] Barbie attpåtil en våpenlast til [[Israel]]. Efter Barrientos' død i [[1969]] flyttet Barbie til [[Lima]], der han fant en partner i Friedrich Schwend, hjernen bak [[Operasjon Bernhard]], regnet som verdens største [[Falskmyntneri|falskmyntneroperasjon]]. I Lima levde Schwend av [[utpressing]], våpenhandel, [[svindel]] og salg av statshemmeligheter. Sammen lokket Barbie og Schwend en ung tysk [[journalist]] Herbert John til Lima med løfte om å arrangere et møte med [[Martin Bormann]]. Etter å ha loppet John for flere tusen dollars, løy de til politiet om at han solgte [[kokain]], og fikk ham dermed arrestert.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 262-4)</ref>

På tross av en personlig anmodning fra den franske president [[Georges Pompidou]], avgjorde bolivianske myndigheter at saken skulle behandles i det lokale rettssystem. I desember 1974 erklærte landets høyesterett at Barbie ikke kunne rettsforfølges, ettersom det ikke fantes noen utleveringsavtale med Frankrike, og fordi boliviansk lov avviser siktelser for lovbrudd begått mer enn åtte år før gjerningspersonen pågripes.<ref>[https://www.nytimes.com/1975/05/18/archives/nazis-safer-in-south-america-today-nazis-in-latin-countries-out-of.html «Nazis safer in South America today»,] ''[[New York Times]]'' 18. mai 1975</ref>  

I 30 år levde Barbie i skjul i Bolivia, der han bisto flere diktaturregimer med opplæring i tortur og avhør av opposisjonelle. Det spekuleres i om han hjalp [[CIA]] med å fange [[Che Guevara]] i 1967.<ref>[http://www.theguardian.com/uk/2007/dec/23/world.secondworldwar David Smith: Barbie «boasted of hunting down Che»,] ''[[the Observer]]/[[the Guardian]]'', 23. desember 2007</ref> Han gjennomførte også et stort våpenkjøp av stridsvogner fra [[Østerrike]] til den bolivianske armé. Disse kom senere til anvendelse i et [[statskupp]] mot den folkevalgte regjeringen, et kupp orkestrert av [[Luis García Meza Tejada]] i 1980. I perioden han oppholdt seg i Bolivia, var Barbie også i tjeneste for Vest-Tysklands etterretningstjeneste, ''[[Bundesnachrichtendienst]].''<ref name=":0" />

=== «Kokainkuppet» og fengsling ===
[[Beate Klarsfeld]] avslørte i 1971 at Barbie levde i skjul i Bolivia.<ref>{{Kilde avis|tittel=France decorates couple who found Nazi war criminal Klaus Barbie|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-45796063|avis=BBC News|dato=2018-10-09|besøksdato=2021-08-01|språk=en-GB}}</ref> Hun og ektefellen Serge fremla noen dager senere dokumentasjon for forbrytelsene hans. Dette vakte stor oppsikt, og i september startet hun en kampanje i [[München]] med hjelp fra blant andre en [[Algerie|algirsk]]-født kvinne, Fortunée Benguigui.<ref>[http://www.auschwitz.dk/kulka.htm «Mrs Benguigui», ''The children of the Holocaust]</ref> Dommer Christian Riss etterforsket Barbie i flere år og lette frem vitner, 40 år etter forbrytelsene i Frankrike.<ref>[https://www.memorializieu.eu/en/history/remembrance-and-its-creation/from-tracking-klaus-barbie-down-to-his-trial/ ''Tracking Klaus Barbie down to his trial]</ref>

I juli [[1980]] grep [[Luis Tejada]] med støtte af Barbie makten i landet med «[[kokain]]kuppet». Barbie var «sikkerhetskonsulent» for [[narkotika]]-kongen Robert Suárez, og skaffet ham i [[1978]] en bande bøller som sikkerhetsvakter ledet av den ettersøkte vesttyske [[nynazist]]en Joachim Gruppen inkluderte [[leiesoldat]]er fra [[Rhodesia]], tidligere medlemmer av den spanske [[fremmedlegionen|fremmedlegion]] og franske terrorister på flukt etter et attentatforsøk mot [[Charles de Gaulle]]. Fiebelkorn skrøt av at gruppen innbefattet flere SS-veteraner, slik som «''Herbert Kopplin<ref>[https://conversacionsobrehistoria.info/2018/12/01/historia-de-un-neonazi-aleman-y-su-fortin-de-alicante/] Kopplin og Fiebelkorn i [[Alicante]] (spansk tekst)</ref>...kjent for sin [[sadisme]] og for å bruke geværkolben under forhør av fanger''». I juli 1980 fartet maskerte gruppemedlemmer hovedstaden rundt i [[ambulanse]]r, henrettet [[dissident]]er, inntok regjeringsbygg og plyndret butikker og varehus. Forbrente, kastrerte lik av venstresidens politikere lå slengt i gatene, mens kokainselgere ble sluppet ut av fengslene og organisert i en paramilitær gruppe til støtte for de nye makthaverne. Suárez' fetter tok over innenriksdepartementet, der motstandere av det nye styret «''fikk møte Barbies elektrosjokk-maskiner''». Senere var også [[Stefano Delle Chiaie]] tilknyttet gruppen, da han gjemte seg i Sør-Amerika etter [[Terrorangrepet i Bologna 2. august 1980|Bologna-bombeangrepet]] som drepte 85 personer i august 1980.<ref>[https://www.cracked.com/article_31282_remembering-1980-the-year-cocaine-nazis-conquered-bolivia.html «1980, året da kokain-nazister erobret Bolivia»]</ref> 

Barbie ble utnevnt til æresoberst i den bolivianske hær; men da det i oktober [[1982]] ble innsatt en ny, sivil regjering, var det ikke lenger bruk for ham.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 351-6)</ref> I januar 1983 ble Barbie tiltalt for svindel, og dagen etter vedtok Bolivias regjering enstemmig å utvise ham. De neste ni dagene ble det diskutert om han skulle utleveres til [[Vest-Tyskland]] eller Frankrike. Vest-Tyskland var redd for internasjonal reaksjon om han fikk en mild dom, og takket derfor nei. 4. februar 1983 dro han med fly fra [[La Paz]] til [[Cayenne]], hovedstad i [[Fransk Guyana]]. I en [[hangar]] på flyplassen leste en dommer tiltalen opp for ham. Barbie som trodde han skulle til Tyskland, ble slått fullstendig ut. Dagen etter kom han til Frankrike. Her ble han kjørt til Lyon og indesperret i Fort Montluc, der han hadde torturert og drept så mange.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 376-9)</ref>

== Rettssaken ==
[[Fil:Jacques_Vergès_et_Klaus_Barbie_lors_de_son_procès._Lyon_1987_(dessin_de_Calvi).jpg|thumb|Barbie i retten med sin forsvarer, maoisten Vergès.]]
11. mai [[1987]] begynte rettssaken. Barbie var anklaget for [[forbrytelser mot menneskeheten]], ettersom hans krigsforbrytelser var foreldet. [[Domstol]]en anså det å være bevist at Barbie var ansvarlig for deportasjonen av 842 franske jøder og motstandsmenn til [[Auschwitz]].<ref name="Time">{{Webbref |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,964957,00.html |titel=France A Verdict on the Butcher |hämtdatum=10. oktober 2011 |efternamn=Painton |förnamn=Frederick |efternamn2=Dowell |förnamn2=William |författarlänk= |datum=13. juli 1987 |verk=[[Time (tidskrift)|Time]] |språk=engelsk |arkivurl=https://www.webcitation.org/62KOOV0gZ?url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,964957,00.html |arkivdatum=2011-10-10 }}</ref> Hans forsvarer var den berømte fransk-algeriske advokaten [[Jacques Vergès]].<ref>[http://www.dagbladet.no/2013/08/16/nyheter/politikk/krig_og_konflikt/utenriks/samfunn/28726357/  «Djevelens advokat» er død,] ''[[Dagbladet]]'' 16. august 2013</ref>

Barbie ankom i [[håndjern]] som ble fjernet da han satte seg i en stol som først ble sjekket for eventuelt [[sprengstoff]]. Flere enn tusen fremmøtte fikk plass i salen. Forsvareren Vergès fikk Barbie til å le. Vergès var [[Maoisme|maoist]] og knyttet til [[terrorist]]er som [[Pol Pot]]. For ham var vold og [[kriminalitet]] et legitimt politisk virkemiddel: «''Kriminalitet skaper fremskritt,''» presenterte han som sitt synspunkt, og for ham spilte det ingen rolle om Barbie var skyldig eller ei. For Vergès var sakens kjerne at alle nasjoner har sin Barbie, slik at det var [[hykleri]] å stille enkeltindividet for retten: «''Du er verken verre eller bedre enn en amerikansk offiser i [[Vietnam]] som bomber sivile med [[napalm]].''» Mot seg hadde han 39 advokater som representerte Gestapos ofre. Vitnet Simone Lagrange<ref>[https://france3-regions.francetvinfo.fr/auvergne-rhone-alpes/simone-lagrange-deces-d-un-temoin-cle-au-proces-barbie-931019.html Simone Lagrange, opptak fra retten]</ref> var som trettenåring blitt slått og dradd etter håret av Barbie, fordi hun ikke visste hvor hendes to yngre søsken befant seg etter evakueringen. Lagrange spurte Barbie om han kjente henne igjen. Han svarte: «''Når man har sittet i fengsel i syv måneder, er det alltid hyggelig å se en tiltrekkende kvinne.''» Lagrange ble krenket, og Barbie fortsatte: «''Ditt problem er at du ikke forstår en spøk.''» At Lagranges mor ble gasset ved ankomsten til Auschwitz, og faren skutt gjennom hodet foran øynene på datteren, avviste Vergès som «''velutviklet [[fantasi]]''»: «''Tanken om at [[antisemittisme]] som er like gammel som verden selv, like gammel som [[Romerriket]], kunne føre til [[folkemord]], er latterlig,''» hevdet han.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 395-97)</ref>

Tre kvinner vitnet om sitt møte med Barbie under krigen. Simone Lagrange og foreldrene hennes ble angitt av en fransk nabo som jøder og motstandsfolk, og arrestert 6. juni 1944, [[D-dagen]]. Lagrange ble ikke redd da hun så Barbie i Gestapos hovedkvarter i Lyon; han var kledd i dress og koste med en katt, og han sa at Lagrange var pen. Men så slo han henne i ansiktet. Lise Lesevre forklarte at han hadde torturert henne i ni dager i 1944, nesten druknet henne i et badekar og knust en [[ryggvirvel]]. Ennat Leger forklarte seg om Barbies «''villskap. Man kan ikke forestille seg det. Han knuste tennene mine, han slet meg i håret. Han tvang en flaske inn i munnen på meg til leppene sprakk av presset.''»<ref>[https://writing.upenn.edu/~afilreis/holocaust_new/barbie.php «Barbie: women testify of torture at his hands», ''Philadelphia Inquirer'', 23. mars 1987]</ref> Simone Lagrange skrev senere boken ''Coupable d'être née'' (= Skyldig i å være født) om sin tid i Auschwitz der hun møtte [[Josef Mengele|dr. Mengele]].<ref>[https://www.libraryjournal.com/review/as-a-young-girl-of-thirteen-simone-lagrange-remembers-auschwitz Simone Lagrange minnes Auschwitz]</ref>

=== Domfellelse ===
På rettssakens siste dag ble Barbie spurt om han hadde noe å si til sitt forsvar. Han reiste seg og benektet med et svakt smil at han hadde noe ansvar for aksjonen i Izieu: «''Jeg bekjempet motstandsbevegelsen, som jeg respekterer, og med strenghet, men det var krig, og krigen er over nå. Takk.''» 4. juli 1987 ble Barbie dømt til livsvarig fengsel, men ikke av en enstemmig [[jury]]. For Vergès stilte fransk rettsvesen med denne dommen på linje med nazismen. Han minnet om at sentrale nazister som [[Karl Dönitz|Dönitz]] og [[Baldur von Schirach]] ikke fikk like streng dom, men nå hadde franskmennene klart «''å overgå mestrene på dette område''». Med væpnet vakt ble Barbie kjørt til Lyons fengsel, der han tilbrakte resten av sitt liv.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 397)</ref>

Fire år etter domfellelsen ble han rammet av [[leukemi]] og døde 77 år gammel i sin fengselscelle.<ref name="Time" />

== Litteratur ==
* Peter Hammerschmidt: ''Deckname Adler - Klaus Barbie und die westlichen Geheimdienste''. S. Fischer, Frankfurt am Main 2014, ISBN 978-3-10-029610-8.
* Peter Hammerschmidt: ''Die Tatsache allein, daß V-43 118 SS-Hauptsturmführer war, schließt nicht aus, ihn als Quelle zu verwenden.'' Der Bundesnachrichtendienst und sein Agent Klaus Barbie. In: ''Zeitschrift für Geschichtswissenschaft.'' (ZfG), 59. Jahrgang, 4/2011. Metropol-Verlag, Berlin 2011, S. 333–349. [https://web.archive.org/web/20141019093756/http://www.peterhammerschmidt.de/forschungen/publikationen/ (online)]
* Walther Fekl: ''Affaires Barbie / [[René Bousquet|Bousquet]] / [[Paul Touvier|Touvier]] / [[Maurice Papon|Papon]].'' In: Bernhard Schmidt, Jürgen Doll, W. F., Siegfried Loewe, Fritz Taubert (Hrsg.): ''Frankreich-Lexikon.'' 2. Auflage. Erich Schmidt, Berlin 2005, ISBN 3-503-06184-3, S. 39 ff.
* Horst J. Andel: ''[[Kollaboration]] und [[Résistance]]. Der Fall Barbie.'' Herbig, München 1987, ISBN 3-7766-1508-7. (Ullstein,Berlin 1995, ISBN 3-548-33199-8)
* Tom Bower: ''Klaus Barbie. Lyon, Augsburg, La Paz. Karriere eines Gestapo-Chefs.'' Berlin 1984, ISBN 3-88022-295-9. (Erstausgabe: ''Klaus Barbie, the Butcher of Lyons.'' Michael Joseph, London 1984, ISBN 0-7181-2327-1)
* Richard J. Golsan (utg.): ''Memory, the Holocaust, and French Justice. The Bousquet and Touvier Affairs.'' Dartmouth College, University Press of New England. 
* Eberhard Jäckel o. a. (utg.): ''Enzyklopädie des Holocaust: die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden.'' Argon, Berlin 1993, ISBN 3-87024-300-7.
* Erwin Nippert: ''Der Henker von Lyon.'' I: Erwin Nippert: ''Die Maske des Kunsthändlers. Ereignisse, Tatsachen, Zusammenhänge.'' Militärverlag der DDR, Berlin 1983. (erw. Auflage. 1985, ISBN 3-327-00830-2; S. 75–121) (ursprünglich Illustrierten-Berichte mit Fotos und Dokumenten)
* Thomas Schnitzler: ''Klaus Barbie in Trier – auf den Spuren einer NS-Kriegsverbrecherkarriere: mit einem Anhang autobiografischer Dokumente.'' In: ''Neues Trierisches Jahrbuch.'' 45 (2005), S. 101–126.
* Paul Dreyfus: ''Die Resistance. Geschichte des französischen Widerstands.'' Heyne, München 1979, ISBN 3-453-48050-3. (journalistisch; der Autor erzählt, er habe Barbie 1976 in La Paz gesprochen, Inhalt des angeblichen Gesprächs. S. 90–102)
 
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Barbie, Klaus}}
[[Kategori:Personer fra Bonn]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Nazister i Sør-Amerika]]
[[Kategori:CIA]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Bundesnachrichtendienst]]