Redigerer Klassisistisk arkitektur

[[Fil:Universitetet i Oslo, midtbygningen3.jpg|thumb|Universitetet i Oslo, arkitekt Christian Heinrich Grosch. Søylefront med [[Jonisk søyleorden]] ]]
'''Klassisistisk arkitektur''' (og senere '''nyklassisisme''') er retninger og perioder av [[klassisismen]] innen [[arkitektur]] som har brukt [[Gresk arkitektur|gresk]] og [[romersk arkitektur]] som inspirasjon. Vanligvis brukes betegnelsen helst om europeisk arkitektur fra ca. 1750 til ca. 1830.<ref>Rykwert, Joseph; ''The First Moderns, The Architects of the Eighteenth Century'', London 1980<br />Bjarne Jørnæs. ''Stilartenes kavalkade''. Aschehoug, 1977</ref> 
Sentrale arkitekter er [[Robert Adam]], [[Giambattista Piranesi]] og [[Karl Friedrich Schinkel]].

== Bakgrunn og uttrykk ==
Klassisismen var delvis en forenkling av og reaksjon på [[barokk]]en og [[rokokko]]en, og var også inspirert av de første seriøse dokumentasjonene av klassisk gresk arkitektur, som ble publisert av flere tyske, franske og engelske historikere mellom 1752 og 1764<ref>Blant annet [[Comte de Caylus]]' ''Recueil des Antiquités'' (1752), [[Johann Joachim Winckelmann]]s ''Gedanken über die Nachahmung der griechischen Werke'' (1754) m.fl., [[Julien-David Le Roy]]s ''Les ruines des plus beaux monuments de la Grèce'' (1758),  og [[James Stuart (1713-1788)|James Stuart]] og [[Nicholas Revett]]s ''The Antiquities of Athens'' 1762-1816.</ref>, og av utgravingene i [[Pompeii]] i [[1748]]. Overgangen mellom rokokkoen og den strengere klassisisme under [[Napoleon 1]], [[empiren]], kalles gjerne [[Louis-seize-stil]].

Klassisismen kom tydeligst til uttrykk i England og Frankrike. Den fransk arkitekturteoretikeren [[Marc-Antoine Laugier]]s essay ''Essai sur l'architecture'' (1753, på engelsk 1755) reformulerte tanken om ''den primitive hytten'', som allerede [[Vitruvius]] hadde formulert. Laugier ble talsmann for ''verdig enkelhet'', hvor ornamentikk var uønsket, og søyle-imiterende [[pilaster|pilastre]] ble forkastet. [[Søyleorden|Søyler]] skulle enten ha en bærende funksjon, eller utelates. 

En forenklet framstilling av arkitekturen på 1700-tallet kan være at den første halvdelen var dominert av barokken, og utfoldet seg i kirker og [[palass]]er, mens den siste halvdelen var preget av klassisimen, som særlig utfoldet seg i offentlige bygg for samfunnets oppgaver: parlament, bibliotek, hospitaler, fengsel, børs og museer.<ref>John Summerson. ''The arcitecture of the eighteenth century''. London, 1986</ref>

=== Klassisime i Norden ===
Klassisismen kom tidlig til Norden, med billedhuggeren [[J.F.J. Saly|Jacques-Francois-Joseph Saly]]s og arkitekten [[Nicolas-Henri Jardin]]s oppdrag i Danmark. Saly laget [[Frederik V (rytterstatue)|rytterstatuen]] av [[Frederik V]], mens Jardin laget de første, senere forandrede, utkastene til [[Marmorkirken]]. Jardin utførte imidlertid flere andre arbeider i [[København]], og fikk flere elever. Den betydeligste danske arkitekt i perioden var [[C.F. Hansen]] (1756-1845), professor og direktør ved ''Kunstakademiet'' og elev av Jardin og [[C.F. Harsdorff|Caspar Frederik Harsdorff]]. I sin tidlige karriere i [[Altona]] i [[Holstein]] tegnet han bl.a. landsteder for ''J. C. Godeffroy'' og hans bror ''P. Godeffroy'' (1789-92) og rådhuset i [[Neustadt]], bygninger som ble forbilder for flere verk av den norske arkitekten [[Christian Heinrich Grosch]]. I København tegnet han bl.a. [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] (Domkirken) (1817-29), [[Christiansborg slottskirke]] (1813-1826) og [[Domhuset i København|Domhuset]] (1805-15). 

I Norge ble det undervist i klassisistisk arkitektur ved [[Krigsskolen]], som ble opprettet i [[1750]] og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Blant norske eksempler på klassisistisk arkitektur er den eldste fløyen av [[Katedralskolen i Trondheim]], som ble utført av C.F. Harsdorff, en elev av Jardin, og [[Stiftsgården]] i samme by. I Christiania praktiserte omkring 1800 den danskfødte [[Carl Frederik Ferdinand Stanley]], som bl.a. innredet [[Oslo katedralskole]]s aula og bibliotek i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, som ble [[Stortinget]]s første møtelokaler, senere flyttet til [[Norsk Folkemuseum]]. En samtidig danskfødt arkitekt som virket i Norge var [[Jørgen Gerhard Løser]], arkitekt for ombyggingen av hovedbygningen på [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] i 1812 og kirken i [[Mandal]] (1817–21). Bergråd [[Christian Ancher Collett]] (1771–1833) var utdannet ved [[Bergseminaret]] på [[Kongsberg]] og var statens bygningssakkyndige rådgiver. Hans virke som arkitekt er lite dokumentert, men han var antagelig involvert i byggingen av hovedbygningen på [[Ulefos Jernverk]] i 1800 og har sannsynligvis tegnet sin egen bolig på gården ''Søndre Tåsen'' i [[Aker]] i 1818.

De størst navn i norsk klassisistisk arkitektur er [[Det kongelige slott|Slottet]]s arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H.D.F Linstow]] (1787–1851) og hans nevø [[Christian Heinrich Grosch]] (1801–1865). Grosch var ansvarlig for de fleste av Christianias offentlige bygninger i [[empire]]stil oppført fra 1828 til han omkring 1840 gikk over til en [[middelalder]]inspirert arkitektur med fasader i upusset [[murverk]] av [[teglstein]]. Han tegnet blant annet [[Børsen (Oslo)|Børsen]] (1828), [[Norges Bank]]s Christiania-avdeling på [[Bankplassen]] (1830), [[Observatoriet (UiO)|Observatoriet]] (1834), [[Christiania Theater]] (1836) og [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]] (1838–1854).

== Varianter ==
[[Fil:Queens house greenwich.jpg|thumb|[[Inigo Jones]]' [[Queen's House]] i Greenwich (1616) var det første palladianske byggverket i England]]
[[Fil:Newton memorial boullee.jpg|thumb|Boullées prosjekt for en monument over Newton i revolusjonær klassisime]]
=== Palladianisme ===
Fra og med utgivelsen av ''Vitruvius Britannicus'' av [[Colen Campbell]] (1715 og flere senere bind, også etter Campbell) ble en egen, tidlig klassisistisk retning synliggjort og utviklet i [[England]], inspirert av [[Andrea Palladio]]s arbeider. Palladianismen vokste etter hvert sammen med klassisismen.

=== Russland ===
Både [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] og hennes forgjenger [[Elisabeth av Russland|Elisabeth]] var beskyttere av kunsten, og knyttet til seg arkitekter fra Vest-Europa. Skotten [[Charles Cameron]] og italieneren [[Giacomo Quarenghi]] arbeidet begge i residensbyen [[Tsarskoje Selo]], Quarenghi også i [[Peterhof]].

=== Frankrike ===
I Frankrike ble klassisismen omtalt som [[Louis-seize-stil]], etter kongen [[Ludvig XVI]]. Etter [[den franske revolusjonen]] ble det en pause i arkitektonisk utvikling, og en del av den revolusjonære klassisismen en periode i [[Frankrike]] på slutten av [[1700-tallet]] utfoldet seg mest på papiret. Ledende navn innenfor retningen er [[Étienne-Louise Boullée]] og [[Claude-Nicolas Ledoux]]. Ledoux tegnet tollbodene ved innfartsveiene til Paris, ''barrières'', og anla hele saltbyen [[Chaux]].

=== Empire ===
En variant av klassisisme er [[empire]], som er oppkalt etter [[Napoleon]]s keiserdømme (fra [[1804]]]. Konen hans, Joséphine, fikk arkitektene [[Charles Percier]] og [[Pierre-François-Léonard]] til å fornye slottet ''Malmaison'' i årene [[1800]]–[[1802]] i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empiren internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.

[[Det kongelige slott]] og [[Universitetet i Oslo]] (de gamle bygningene i Sentrum) er norske eksempler på empire-arkitektur. 
Norske empirearkitekter er bl.a. [[Christian H. Grosch]] og [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]

== Nyklassisisme ==
[[Fil:Deichmanske bibliotek 18jun2005.jpg|thumb|Nordisk nyklassisisme: Deichmanske bibliotek av arkitekt Nils Reiersen, 1933.]]
[[Nyklassisistisk arkitektur]] betegner en periode med tilbakevending til [[klassisk]] formspråk i de første tiårene av 1900-tallet, en retning som kan regnes som den siste utløper av [[historisme]]n. Den ga seg uttrykk i en gjeninnføring av klassiske motiver som [[søyle]]r, [[pilaster|pilastre]] og [[Tympanon|tempelgavler]]. Nyklassismen varte fra ca. 1905 til 1935. I Norden fikk vi en særlig oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter [[første verdenskrig]], også kalt ''20-tallsklassisisme''. Denne varte til ca. 1930, da den ble avløst av [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]n, den første fasen i [[modernistisk arkitektur]]. Typiske for norsk nyklassisisme er blant annet [[Blindern Studenterhjem]], [[Deichmanske bibliotek]] og [[Torggata Bad]] i Oslo, [[Studentersamfundet i Trondhjem]], [[Torgallmenningen (Bergen)|Torgallmenningen]] i Bergen og [[Rådhuset i Haugesund]].

I engelsk faglitteratur brukes termen ''neo-classicism'' om perioden fra 1750, altså det som på norsk kalles klassisisme.

== Se også ==
* [[:Kategori:Klassisk arkitektur|Klassisk arkitektur]]
* [[Nyklassisistisk arkitektur]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Honour, Hugh; ''Neo-Classicism'', London 1968, reprint 1991 ISBN 0-14-013760-2
* Rykwert, Joseph; ''The First Moderns, The Architects of the Eighteenth Century'', London 1980, ISBN 0-262-18090-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://home.no.net/annlena/klassisisme.htm Klassisisme, arkitektur]
* [https://web.archive.org/web/19990826042530/http://www.geocities.com/SoHo/Coffeehouse/3570/empir.html Klassisisme og empire, arkitektur]
* [http://www.museumsnett.no/arkitekturmuseet/newpages/groschhistbak.html Arkitekturmuseet]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]
[[Kategori:Stilarter]]
[[Kategori:Klassisisme]]

[[fi:Uusklassinen arkkitehtuuri]]