Redigerer Klassekampen

{{forveksles|Klassekampen (1909–1940)}}
{{Infoboks avis
| logostørrelse=150px
| navn = Klassekampen
| land = [[Norge]]
| type = [[Dagsavis]]
| kategori = 
| format = [[Tabloidformat]]
| grunnlagt = [[1969]]
| eiere = [[Rødt]] (20 %), [[Klassekampens Venner]] (17 %), [[Fagforbundet]] (15 %), [[Industri Energi]] (5 %), [[Fellesforbundet]] (5 %), Mater AS (5 %), [[Oktoberstiftelsen]] (5 %), småaksjonærer (ca 35 %)<ref>{{Kilde www |url=http://aksjeeier.proff.no/#!/2016/500115 |tittel=Aksjeoversikt på proff.no |besøksdato=2017-07-02 |arkiv-dato=2018-04-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180412174808/http://aksjeeier.proff.no/#!/2016/500115 |url-status=død }}</ref>
| utgiver = 
| ansvarlig redaktør = [[Mari Skurdal]]
| språk = [[Norsk]]
| politisk = [[Sosialisme|Sosialistisk]]
| opplag = {{formatnum:34036}}<small> (2021)</small><br />hvorav papiropplag {{formatnum:30626}}
| lesertall = 
| hovedkvarter = [[Oslo]]
| ISSN = 0805-3839
| hjemmeside = [http://www.klassekampen.no klassekampen.no]
}}
'''''Klassekampen''''' er en norsk [[Liste over norske riksdekkende aviser|riksdekkende]] dagsavis, med utgiversted [[Oslo]]. Den utkommer alle dager bortsett fra søndag. Avisen definerer seg idag som «venstresidas dagsavis», og formålsparagrafen sier at avisa skal drive kritisk journalistikk «med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser - samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.».<ref>{{Kilde www|url=https://www.akp.no/arkiv/kk/formal.html|tittel=Formålsparagrafen til avisa Klassekampen|besøksdato=2022-03-18|verk=www.akp.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200430165820/https://www.akp.no/arkiv/kk/formal.html|arkivdato=2020-04-30|url-status=live}}</ref> Ansvarlig redaktør er [[Mari Skurdal]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassekampen.no/section/tjenester?template=ansatte| tittel=Ansatte| besøksdato=2020-04-13| forlag=klassekampen.no}}</ref> Administrerende direktør er Harald Fougner.<ref>{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=925350605|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret| besøksdato=2020-04-13| forlag=brreg.no}}</ref>

''Klassekampen'' hadde i 2021 et opplagstall på {{formatnum:34036}} og er den niende største avisen i Norge. <ref>{{kilde www| url=https://medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/190| tittel=Opplagstall norske aviser| utgiver=[[Universitetet i Bergen]]| språk=nb-NO| besøksdato=2022-10-28}}</ref>

== Historie ==
=== 1969–1972: Månedsavis for ml-bevegelsen ===
''Klassekampen'' utkom med første nummer 7. februar 1969.<ref>[http://www.akp.no/ml-historie/pdf/ymse/datoliste.PDF Side 17, ''Viktige datoer og årstall'', stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978]</ref> Avisen var utgitt av «en gruppe marxist-leninister». Sentrale personer bak initiativet var [[Tron Øgrim]] og [[Pål Steigan]].<ref>Alf Skjeseth: ''Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen'', side 13–22. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7</ref> Avisen ble lansert i forbindelse med årsmøtet i [[Sosialistisk Folkeparti]], der venstreopposisjonen og ungdomsorganisasjonen [[Rød Ungdom|SUF(m-l)]] forlot SF.

Avisens uttalte mål var å styrke [[ml-bevegelsen|den marxist-leninistiske bevegelsen]] og legge grunnlag for et nytt kommunistisk parti i Norge. Samtidig tok den mål av seg til å bli en arbeideravis, med artikler om livet på arbeidsplassene og livet i Norge. Den tilsvarende svenske avisen, ''[[Gnistan]]'', tjente som et forbilde.

Som månedsavis var ''Klassekampen'' et rent dugnadsprosjekt, der både det redaksjonelle arbeidet, brettingen av aviser og salg ble utført av frivillige. På grunn av framgangen til [[ml-bevegelsen]] og det høye aktivitetsnivået økte salget og opplaget raskt: Første nummeret i 1969 ble trykt i et opplag på {{formatnum:3500}}. Det passerte {{formatnum:10000}} i 1970 og {{formatnum:20000}} i 1971. 1. mai var en viktig salgsdag, og 1. mai-nummeret ble i 1972 utgitt i {{formatnum:45000}} eksemplarer.{{tr}}

I perioden som månedsavis kom også ''Klassekampen'' med en rekke ekstranummer om aktuelle saker, løpeseddel-lignede trykksaker som ble spredt i langt høyere opplag enn avisen.<ref>[http://pdf-arkivet.no/streik/norgas_kk_040470.PDF Klassekampen-særtrykk] om [[NORGAS-streiken]] 4. april 1970</ref>

Fra 1972 ble avisen organ for [[Marxist-Leninistiske Grupper]], MLG, som var forløperen til [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. Samtidig ble det startet pengeinnsamling og verving av abonnenter med tanke på ukentlige utgivelser.<ref name="AH1" />

=== 1973–1976: Ukeavis for AKP(m-l) ===
{{Nordiske ML}}
I januar 1973 ble avisen ukeavis. Kort etter ble den det formelle partiorganet for det nystiftede [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]].

Som ukeavis fikk ''Klassekampen'' for første gang egne redaksjonslokaler i [[Oslo]], først i [[Nordbygata]], deretter i [[Øvre gate (Oslo)|Øvre gate]] på [[Grünerløkka]]. For første gang besto redaksjonen av folk som var ansatt. Men mye av dugnadstankegangen ble ført videre, med grupper av frivillige som bidro i underredaksjoner (bl. a. for kvinnepolitikk, internasjonal politikk), i lokalredaksjoner (i [[Bergen]], [[Trondheim]]) eller som korrespondenter. Det ble startet et eget [[stensilmaskin|stensilert]] blad for alle de frivillige, ''Medarbeiderbladet''. I 1974 ble det også lansert en kampanje for å knytte «arbeiderkorrespondenter» til avisen. Etter to år med ukeavis oppsummerte man i ''Medarbeiderbladet'' at en tredjedel av avisen ble skrevet av den faste redaksjonen, en tredjedel av underredaksjonene og en tredjedel av arbeiderkorrespondenter og lesere. Andelen arbeidsplassreportasjer var doblet fra 1973 til 1974.<ref name="MED1" />

Ukeavisen ble startet med om lag {{formatnum:4000}} faste abonnenter og et opplag på {{formatnum:11000}}. Aktivt salg og abonnementskampanjer gjorde at opplaget steg, og ved årsskiftet 1974–1975 var antallet faste abonnenter om lag {{formatnum:9500}} og opplaget 18–{{formatnum:20000}}.<ref name="AH1" />

Fra januar 1976 kom ''Klassekampen'' ut to ganger i uken, som en opptrapping før overgangen til daglige utgivelser.

For å forberede overgangen til dagsavis ble det også gjennomført en større innsamlingskampanje til et nytt rotasjonstrykkeri. «Rotasjonskampanjen» startet så smått i 1974 og ble først avsluttet rett før dagsavisen ble lansert. Da var det samlet inn {{formatnum:5631000}} kroner – i datidens kroneverdi.<ref>Alf Skjeseth: ''Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen'', side 47. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7</ref>

=== 1977–1990: Dagsavis for AKP(m-l) ===
1. april 1977 gikk ''Klassekampen'' over til daglige utgivelser. Da var ny rotasjonspresse og redaksjon installert i [[Ole Deviks vei (Oslo)|Ole Deviks vei]] på [[Bryn]] i Oslo.

Driften av dagsavisen var mer ressurskrevende enn forutsett, ikke minst økonomisk. I praksis var avisen avskåret fra annonseinntekter. AKP(m-l) var dessuten tilhenger av «sjølbergingsprinsippet» og ville ikke ta imot statsstøtte til avisdriften. Avisen skulle kun bygges på lesernes støtte. I praksis innebar dette at den ble drevet med underskudd. Driften møtte veggen i 1978. Da var konkursen rett rundt hjørnet. Lenge var det usikkert om dagsavisen lot seg redde. En ny drastisk AKP-innsamling gjorde at man unngikk umiddelbar konkurs. Samtidig ble holdningen til statsstøtte raskt endret. Men først i november 1979 kunne ''Klassekampen'' kunngjøre at «Dagsavisa er berget!»<ref name="EF1" />

Også arbeidsmessig krevde daglige utgivelser mye, spesielt fordi avisen måtte bygge opp eget budsystem. Frivillige, ulønnede bud gikk med avisen til abonnentene på kvelder og netter. Det betydde store belastninger på den partiorganisasjonen som, bokstavelig talt, bar fram avisen.

Redaksjonelt ble ''Klassekampen'' de første årene som dagsavis redigert strengt etter AKPs linjer, noe som etter hvert førte til et skisma mellom partiets ønsker og krav og det redaksjonelle behovet for en friere stilling. I 1979 ble [[Sigurd Allern]] ansatt som redaktør, noe han var helt til 1995. Han ble sentral, både for den redaksjonelle utviklingen og for den gradvise avviklingen av partibåndene til AKP.

=== 1991–1999: Nyorientering, strid og krise ===
I 1991 ble avisens formelle bånd som partiorgan for [[Arbeidernes Kommunistparti|AKP]] brutt, ny formålsparagraf og nye vedtekter forfattet, og avishodet fikk det nye tilleggsmottoet «Venstresidas dagsavis».<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassekampen.no/article/20190207/ARTICLE/190209977|tittel=Venstresidas dagsavis er 50 år|besøksdato=|forfattere=Mari Skurdal|dato=7. februar 2019|forlag=klassekampen.no|sitat=}}</ref>

I første del av [[1990-årene]] hadde avisen en viss framgang, muligens på grunn av den økte politiske interessen i forkant av [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|EU-avstemningen]] i 1994. I årene 1992–1994 nådde opplaget et høydepunkt på om lag {{formatnum:10000}}.

Men framgangen ble avløst av tilbakegang, og til tross for offensive satsinger falt opplaget fra 1994. Politisk utviklet avisen seg samtidig i en retning som falt i dårlig jord hos hovedeieren AKP og hos en del av «kjerneleserne». Avisen ble også kritisert for å være for intellektuell og for tung. I 1996–1997 ble den økonomiske situasjonen katastrofal, og valget sto mellom konkurs og nedskjæringer i staben. I 1997 resulterte uenighetene i åpen konflikt mellom redaksjon og eiere. Avisens redaktør [[Paul Bjerke]] ble avsatt. Som ny redaktør ble forfatteren [[Jon Michelet]] ansatt. Nesten hele redaksjonen forlot ''Klassekampen''. Konflikten førte til at enda flere lesere forlot avisen. Fra 1994 til 1998 mistet den en tredjedel av sine lesere. Opplaget var nede i {{formatnum:6477}} i 1999, nær grensen for å miste statsstøtten.

=== Fra 2000: Vekst som «venstresidas dagsavis» ===

På 2000-tallet har ''Klassekampen'' vært en av de norske avisene med størst opplagsmessig framgang, spesielt i årene fra 2004. I alle årene fra 2009 har avisen vært en av opplagsvinnerne. I 2000 ble [[Bjørgulv Braanen]] redaksjonssjef, og i 2002 overtok han posten som ansvarlig redaktør.

Avisen har satset sterkt på kulturstoff, blant annet med eget bokbilag hver lørdag. Den norske utgaven av ''[[Le Monde diplomatique]]'' har på 2000-tallet blitt distribuert som bilag til ''Klassekampen'', og fra 2015 til 2017 var også månedsavisen ''[[Ny Tid]]'' bilag i avisen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Klassekampen dropper Ny Tid|avis=Journalisten.no - Nyheter og debatt om medier og journalistikk|url=https://journalisten.no/2017/09/klassekampen-dropper-ny-tid|besøksdato=2017-11-14|språk=nb}}</ref><ref>«Ny Tid som månedsavis», ''Ny Tid'' nr. 24 2015 side 8</ref> Fra 2003 har avisen delt ut en årlig kulturpris, [[Neshornet, Klassekampens kulturpris|''Neshornet'']]-prisen.

Avisen har også fått et bredere eierskap. Da AKP ble nedlagt i mars 2007, ble AKPs gjenværende eierandel på 20 prosent overført til det nye partiet [[Rødt]]. Omtrent samtidig kom [[Fagforbundet]] og forlagene [[Oktober forlag|Oktober]] og [[Pax]] inn på eiersiden. Stiftelsen [[Klassekampens Venner]] hadde om lag 15 prosent, mens resten var fordelt på en rekke mindre aksjonærer. I 2011 ble det gjennomført en ny aksjeemisjon, som skulle tilføre avisen ytterligere 5,9 millioner. Nå kom også [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-forbundet [[Industri Energi]] inn som eier. Etter denne emisjonen så eierskapet slik ut: Partiet Rødt (20 prosent), Klassekampens venner (15), Fagforbundet (15), Oktober og Pax (10), Industri Energi (5), andre aksjeeiere (35).<ref name="KK20110319" /> I 2016 kom også Fellesforbundet inn som eier med en aksjepost på fem prosent.<ref>[http://www.klassekampen.no/article/20160317/ARTICLE/160319966 ''Klassekampen:'' Fellesforbundet kjøper aksjer i Klassekampen for fem millioner: Inn som ny eier]</ref>

''Klassekampen'' er blant de avisene som mottar mest statsstøtte. For 2015 var produksjonstilskuddet 37 millioner, for 2016 vel 39, for 2017 vel 40,<ref>[https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/produksjonstilskudd/produksjonstilskudd-2017.pdf Oversikt fra medietilsynet.no] (Besøkt 19. mars 2018)</ref><ref>[http://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/produksjonstilskudd/endelig-produksjonstilskudd-2016.pdf Oversikt fra Medietilsynet]</ref> nær 44 millioner for 2018,<ref>[https://www.medier24.no/artikler/fem-aviser-far-til-sammen-164-millioner-i-pressestotte-og-stikker-av-med-halve-potten-sjekk-hele-lista-her/440221 «Fem aviser får til sammen 164 millioner i pressestøtte, og stikker av med over halve potten (...) Klassekampen troner nå helt alene på topp», medier24.no 18. juni 2018]</ref> samt 42,2 og 42,7 millioner i henholdsvis 2019 og 2020.<ref>{{kilde www
| url=https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/tilskuddsordninger/produksjonstilskudd/2021/tildelt-produksjonstilskudd-2020.pdf
| tittel=Tildelt produksjonstilskudd 2020
| utgiver=Medietilsynet
| dato=2021-01-27
| forfatter=Jon Stjernstedt
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210515145335/https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/tilskuddsordninger/produksjonstilskudd/2021/tildelt-produksjonstilskudd-2020.pdf
| arkivdato=2021-05-15
| url-status=live
}}</ref>

I 2022 ble sjefredaktør Mari Skurdal kåret til «Årets redaktør» av [[Norsk Redaktørforening]].<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2022/03/mari-skurdal-er-arets-redaktor/|tittel=Mari Skurdal er Årets redaktør|besøksdato=2022-03-18|fornavn=Ragnhild Aarø|etternavn=Njie|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref>

== Trykking ==
Som månedsavis ble ''Klassekampen'' trykket på arktrykk hos ml-bevegelsens eget trykkeri [[Duplotrykk]] i Oslo. Da overgangen til ukentlige utgivelser i 1973 krevde rotasjonstrykkeri ble avisen først trykket hos ''[[Samhold/Velgeren]]'' på [[Gjøvik]], deretter hos ''[[Østlendingen]]'' på [[Elverum]]. I 1977 kunne Duplotrykk igjen ta over trykkingen, etter at AKPs innsamlingskampanje hadde gjort det mulig å skaffe rotasjonspresse. Der ble ''Klassekampen'' trykket som dagsavis fram til Duplotrykk gikk konkurs i 1995. ''Klassekampen'' ble fram til 2014 trykket av [[Nr1 Trykk]], før den en periode ble trykket på [[Schibsted|Schibsted trykk]]. I dag trykkes avisa fire steder i landet, Amedia Trykk Lillestrøm, Polaris Trykk Stord, Nr1 Adressa-trykk Orkanger og Polaris Trykk Harstad.

== Redaktører ==
{{Flere bilder
| bilde1 = Sigurd Allern (cropped) (cropped).jpg
| bredde1 = 103
| alt1 = 
| bilde2 = Jon Michelet 2011 (cropped).jpg
| bredde2 = 96
| alt2 = 
| bilde3 = Bjørgulv Braanen av Erlend Berge.jpg
| bredde3 = 127
| alt3 = 
| undertekst = Tre av avisens mest profilerte redaktører.<br>Fra venstre Sigurd Allern, Jon Michelet og Bjørgulv Braanen.
| bakgrunn_undertekst = lightGrey
| bakgrunnsfarge = lightGrey
| justering undertekst = senter
}}
* [[Anders M. Andersen]] 1969
* [[Anders M. Andersen]] og [[Finn Aasheim]] 1969
* [[Finn Aasheim]] 1969
* [[Sigurd Allern]] og [[Finn Aasheim]] 1969&ndash;1970
* [[Sigurd Allern]] 1970&ndash;1972
* [[Finn Sjue]] 1973&ndash;1977
* [[Egil Fossum]] 1977&ndash;1978
* [[Egil Fossum]] og [[Sigurd Allern]] 1978&ndash;1979
* [[Sigurd Allern]] 1979&ndash;1995
* [[Paul Bjerke]] 1995&ndash;1997
* [[Jon Michelet]] 1997&ndash;2002
* [[Bjørgulv Braanen]] 2002&ndash;2018
* [[Mari Skurdal]] 2018&ndash;

== Administrerende direktør ==
(Ufullstendig liste)

* [[Olav Mugaas]] 1976&ndash;1983
* [[Per Even Holmsen]] 1983&ndash;1987
* [[Tormod Flatebø]] 1987&ndash;1989
* [[Lars Borgersrud]] 1989&ndash;1991
* {{Ikkerød|Toril Brekke}} 1991&ndash;1997 
* [[Marga van der Wal]] 1998&ndash;2016
* Christian Samuelsen 2016–2023
* Harald Ofstad Fougner 2023&ndash;

== Opplag ==
Nettoopplagstall hentet fra [[Mediebedriftenes Landsforening]]:<ref name="MBL1" />

{| CELLPADDING="5"
| valign="top" |
* 1980: {{formatnum:7219}}
* 1981: {{formatnum:7633}}
* 1982: {{formatnum:7685}}
* 1983:	{{formatnum:7920}}
* 1984:	{{formatnum:8008}}
* 1985:	{{formatnum:7780}}
* 1986:	{{formatnum:8020}}
* 1987:	{{formatnum:8110}}
* 1988:	{{formatnum:8185}}
* 1989:	{{formatnum:8449}}
* 1990:	{{formatnum:8206}}
* 1991:	{{formatnum:9232}}
* 1992:	{{formatnum:10042}}
* 1993:	{{formatnum:9692}}
* 1994: {{formatnum:9822}}
* 1995: {{formatnum:9103}}
* 1996: {{formatnum:7796}}
* 1997: {{formatnum:8087}}
* 1998: {{formatnum:6506}}
* 1999: {{formatnum:6477}}
| valign="top" |
* 2000: {{formatnum:6557}}
* 2001: {{formatnum:6648}}
* 2002: {{formatnum:6929}}
* 2003: {{formatnum:7178}}
* 2004: {{formatnum:7512}}
* 2005: {{formatnum:8759}}
* 2006: {{formatnum:10109}}
* 2007: {{formatnum:11386}} 
* 2008: {{formatnum:12109}} 
* 2009: {{formatnum:13265}} 
* 2010: {{formatnum:14390}}
* 2011: {{formatnum:15390}}
* 2012: {{formatnum:16353}}
* 2013: {{formatnum:17648}}
* 2014: {{formatnum:19253}}
* 2015: {{formatnum:21648}}
* 2016: {{formatnum:23414}}
* 2017: {{formatnum:25019}}
* 2018: {{formatnum:27855}}
* 2019: {{formatnum:30076}}
* 2020: {{formatnum:32375}}
* 2021: {{formatnum:34036}}
| valign="top" |

{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center 
|{{#tag:timeline
|ImageSize = width:auto height:410 barincrement:12
PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars = late
DateFormat = yyyy
Period = from:0 till:31000
TimeAxis = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:5000 start:0

PlotData=
 color:red width:7
 bar:80 from:start till:7219
 bar:81 from:start till:7633
 bar:82 from:start till:7685
 bar:83 from:start till:7920
 bar:84 from:start till:8008
 bar:85 from:start till:7780
 bar:86 from:start till:8020
 bar:87 from:start till:8110
 bar:88 from:start till:8185
 bar:89 from:start till:8449
 bar:90 from:start till:8206
 bar:91 from:start till:9232
 bar:92 from:start till:10042
 bar:93 from:start till:9692
 bar:94 from:start till:9822
 bar:95 from:start till:9103
 bar:96 from:start till:7796
 bar:97 from:start till:8087
 bar:98 from:start till:6506
 bar:99 from:start till:6477
 bar:00 from:start till:6557
 bar:01 from:start till:6648
 bar:02 from:start till:6929
 bar:03 from:start till:7178
 bar:04 from:start till:7512
 bar:05 from:start till:8759
 bar:06 from:start till:10109
 bar:07 from:start till:11386
 bar:08 from:start till:12109
 bar:09 from:start till:13265
 bar:10 from:start till:14390
 bar:11 from:start till:15390
 bar:12 from:start till:16353
 bar:13 from:start till:17648
 bar:14 from:start till:19025
 bar:14 color:pink from:19025 till:19253
 bar:15 from:start till:21648
 bar:15 color:pink from:21020 till:21648
 bar:16 from:start till:22420
 bar:16 color:pink from:22420 till:23414
 bar:17 from:start till:23559
 bar:17 color:pink from:23559 till:25019
 bar:18 from:start till:25805
 bar:18 color:pink from:25805 till:27855
 bar:19 from:start till:27481
 bar:19 color:pink from:27481 till:30076
}}<!--Dette er slutten på #tag-->
|-
| align="center" | Utviklingen i ''Klassekampen''s nettoopplag. Rødt for papir, rosa for digital andel.<br /><small>(Beregningsmetodene ble endret fra 2018, og er ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall)</small>
|}
|}

== Internett ==
''Klassekampen''s åpne sider på Internett publiserer daglig noen utvalgte artikler fra papiravisen og inneholder annen basisinformasjon. For abonnenter har ''Klassekampen'' også tilbudt avisen i [[PDF]]-format. Avisen lanserte i 2018 i tillegg en fullversjon tilpasset mobil og nettbrett.

===KK-forum===
[[KK-forum]] ble etablert i 1996 av [[Trond Andresen]] som en e-postliste og et debattforum på internett. Forumet spilte en viktig rolle i avisstriden i 1997, da mye av kritikken mot avisens utvikling ble artikulert der.<ref name="IST1" /> Etter redaktørskiftet i 1997 hadde ''Klassekampen'' en positiv holdning til KK-forum, den nye redaktøren [[Jon Michelet]] deltok i debattene der og KK-forum fungerte som avisens halvoffisielle nettforum som var lenket til fra avisens forside på internett.<ref>{{cite news |last1=|first1=|title=Klassekampen |url=http://www.klassekampen.no/|work=Klassekampen |date=2001-04-18|archiveurl=https://web.archive.org/web/20010418160354/http://www.klassekampen.no/ |archivedate=2001-04-18}}</ref> Trond Andresen var i perioden 2000–2016 også fast kommentator i papiravisen. Etter at Bjørgulv Braanen overtok som redaktør i 2002 avsluttet han det formelle samarbeidet med KK-forum.<ref name="KKI1" />

===Offisielt debattforum===
I 2008 ble ''Klassekampens'' offisielle debattforum på internett etablert, med Trond Andresen som moderator.<ref>{{cite news |last1=Braanen |first1=Bjørgulv |title=Klassekampen med nytt debattforum på nett |url=http://www.klassekampen.no/53250/article/item/null |work=Klassekampen |date=19. april 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110929232157/http://www.klassekampen.no/53250/article/item/null |archivedate=2011-09-29 |quote=Trond Andresen, som tidligere har drevet debattlista KK-forum, blir moderator for et nytt debattforum på nettet som Klassekampen lanserer i dag }} {{Kilde www |url=http://www.klassekampen.no/53250/article/item/null |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-04-09 |arkiv-dato=2011-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110929232157/http://www.klassekampen.no/53250/article/item/null |url-status=unfit }}</ref>

===«Vi som bryr oss om avisa Klassekampen»===
I 2009 etablerte Trond Andresen [[Facebook]]gruppen «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen», som blant annet driver kritikk av avisens redaksjonelle linje.<ref>{{cite news |last1=|first1=|title=Angriper Klassekampen |url=https://journalisten.no/bjorgulv-braanen-facebook-klassekampen/angriper-klassekampen/163476 |work=Journalisten |date=10. desember 2009|quote=NTNU-forsker presser Klassekampen 12 år etter at han fikk redaktør til å gå av. [...] Nå er Andresen i gang igjen, denne gangen på Facebook. Her har han etablert forumet 'Vi som bryr oss om avisa Klassekampen'.}}</ref> Klassekampen har flere ganger tatt avstand fra Facebook-gruppen og bedt Andresen om å fjerne avisnavnet fra gruppen<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2022-04-08/leder|tittel=Ikke i vårt navn|besøksdato=2022-04-12|forfattere=Mari Skurdal|dato=8. april 2022}}</ref>.

== Litteratur ==
* [[Alf Skjeseth]]: ''Sykle på vatnet – historia om Klassekampen''. Samlaget, Oslo (2011) ISBN 9788252175387
* [[Rune Ottosen]] og [[Bjørn Westlie]]: «Da Klassekampen ble dagsavis». Bidrag i boka ''(m-l)'', [[Terje Tvedt]] (red). Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7
* [[Jon Michelet]]: «Striden om Klassekampen i 1996–1997: En strid mot postmodernismen?» Artikkel i tidsskriftet ''[[Gnist (tidsskrift)|Rødt!]]'' nr. 4 2011.
* {{ Kilde bok | forfatter = Skauge, Hallvard | utgivelsesår = 1995 | tittel = Klassekampen - Noen tegninger fra 1994 og 1995 | isbn = 8290690029 | forlag = Klassekampen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081408001 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Tvedt, Terje | utgivelsesår = 1989 | tittel = (ml) | isbn = 8241700237 | utgivelsessted = no | forlag = Ad Notam | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110426017 }}

== Referanser ==
<references>
<ref name="AH1">Arild Hansen: ''Alternativ presseoppbygging.'' Hovedoppgave ved Norsk Journalistskole. 1975</ref>
<ref name="MED1">Medarbeiderbladet 28. august 1974</ref>
<ref name="EF1">[[Erling Folkvord]]: ''Rødt! På barrikadene for AKP og RV'', Millennium (1998) ISBN 82-517-8931-1</ref>
<ref name="KKI1">Lund, S.«Toler ikkje Klassekampen kritikk?». Klassekampen. 19. desember 2002</ref>
<ref name="IST1">Ingrid Stranger-Thorsen: ''Kamp om Klassekampen. En institusjonsanalyse av Klassekampen med fokus på redaktørskiftet i 1997 og utviklingen av redaktørrollen i avisa''. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo, Våren 2006</ref>
<ref name="MBL1">Nettoopplagstall hentet fra [http://www.mediebedriftene.no/ nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening]. Fram til 2013 ble ''nettoopplag'' beregnet kun ut fra papiravis-opplag. Fra 2014 regner MBL også noe av avisenes digitale opplag inn i «nettopplag»</ref>
<ref name="KK20110319">Klassekampen 19. mars 2011</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://akp.no/ml-historie/pdf/klassekampen/index.html Tidlige ''Klassekampen'' i pdf-format] (Besøkt 11. januar 2011)
* {{Språkikon|no}} [http://akp.no/hefter/himmelske-fred.html#a101 Om etableringen av ''Klassekampen'' i Pål Steigans bok ''På den himmelske freds plass'' (nettutgave 2004)]
* {{Språkikon|no}} [http://www.folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html#14 Om oppbyggingen av ''Klassekampen'' i Erling Folkvords bok ''Rødt!''] (Besøkt 26. desember 2010)
* {{Språkikon|no}} [http://www.folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html#31 Om ''Klassekampen''-striden i 1997 i Erling Folkvords bok ''Rødt!''] (Besøkt 26. desember 2010)
* {{Språkikon|no}} [http://lists.copyleft.no/mailman/listinfo/kkf KK-forum] (Besøkt 11. januar 2011)

{{Portal|Litteratur}}
{{Kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klassekampen| ]]
[[Kategori:Sosialisme]]
[[Kategori:Norske nettaviser]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1969]]