Redigerer Klaseammunisjon

[[Fil:B1-B Lancer and cluster bombs.jpg|thumb|Et amerikansk [[Rockwell B-1 Lancer]]-bombefly som slipper klasebomber.]]
[[Fil:Sd2 opened.jpg|thumb|right|''SD2 Butterfly bomb'' ca. 1940 – vingene roterer mens bomben faller og skrur ut armeringspinnen koblet til tennsatsen.]]

'''Klaseammunisjon''' eller '''klasebomber''' er luftbårne eller bakke-utskutte [[sprengstoff|eksplosive]] [[våpen]] som i sin tur skyter ut en rekke mindre eksplosiver: et ''cluster'' (klase) av små bomber. De vanligste typene er laget i den hensikt å drepe fiendtlig personell og ødelegge kjøretøy. Andre typer er konstruert for å kunne ødelegge [[rullebane]]r, kraftlinjer, spre [[kjemisk våpen|kjemiske]] og/eller [[biologisk krigføring|biologiske]] våpen. Det finnes også modeller for spredning av landminer. Lignende teknologier blir også brukt for spredning av ikke-eksplosive emner, slik som [[flyveblad]]er.

Siden klasebomber sprer mange små eksplosiver over et relativt vidt område, representerer de en stor risiko for sivile, både under angrep og i ettertid. I et tidligere konfliktområde kan ueksploderte småbomber drepe eller skade sivile i lang tid etterpå. [[Blindgjenger]]e eller ueksploderte småbomber er kostbare både å lokalisere og uskadeliggjøre.

Klaseammunisjon er forbudt gjennom  [[klaseammunisjonskonvensjonen]], lagt fram i [[Dublin]], [[Irland]] i mai 2008 og signert av 94 nasjoner 3. – 4. desember 2008 i [[Oslo]]. Konvensjonen trådte i kraft 1. august 2010. Pr. [[15. mai]] 2013 har 112 land signert konvensjonen og 83 land har [[ratifisering|ratifisert]] den. De generelle reglene i internasjonal humanitær rett vedrørende bruk av våpen mot sivile, gjelder for klasebomber på samme måte som for alle øvrige våpen.

==Utvikling==
De første klasebombene i praktisk bruk var de tyske SD-2 eller ''Sprengbombe Dickwandig 2&nbsp;kg'', ofte kalt Sommerfugl-bomben. Den ble brukt gjennom den andre verdenskrig i angrep både på militære og sivile mål. Teknologien ble også utviklet uavhengig av [[USA]], [[Russland]] og [[Italia]]. USA benyttet ''M41 20 lbs fragmentation bomb'' bundet sammen i et cluster av 6 eller 25 bomber med høy-sensitive tennsatser.

I perioden fra 1970 til 1990 ble klasebomber standard luftbåren ammunisjon i mange land. De har blitt produsert i 34 land, og brukt i minst 23.<ref name="autogenerated1">[https://web.archive.org/web/20080217001127/http://www.iht.com/articles/2007/12/07/europe/cluster.php Austria bans cluster munitions – International Herald Tribune<!-- Bot generated title -->]</ref>

[[Artilleri]]-skall som bruker tilsvarende prinsipper har eksistert i mange ti-år. De blir gjerne omtalt som [[Dual-Purpose Improved Conventional Munition|ICM]]. Amerikansk militær slang for disse er "firecracker" ([[kinaputt]]) eller "popcorn" på grunn av de mange små eksplosjoner de skaper i målområdet.

==Ulike typer av klasebomber==
[[Fil:BLU-3 Pineapple Cluster bomblet.jpg|right|thumb|En amerikansk BLU-3 ''cluster bomblet'' fra Vietnam-krigen.]]
En grunnleggende klasebombe består av et hult skall som inneholder fra 2 til 2000 små eksplosiver. Enkelte typer er dispensere som beholdes av flyet når ammunisjonen slippes. Småeksplosivene kan være utstyrt med små fallskjermer for å forsinke nedkomsten. Dette gjør det mulig for flyet som slipper bombene å unnslippe eksplosjonene ved lavtflyvning.

Moderne klasebomber og dispensere er ofte såkalte ''multiple-purpose weapons'' og inneholder en blanding av panservern, anti-personell og anti-materiell ammunisjon. 

I den senere tid har klaseammunisjon også blitt utviklet for å kunne benytte såkalt ''smart weapon''-teknologi ved hjelp av varme- og visuelle sensorer for å kunne lokalisere og angripe spesielle mål, gjerne pansrede kjøretøy. Slike våpen inkluderer den amerikanske [[CBU-97]], første gang brukt i krig ved invasjonen av [[Irak]] i 2003.

Ammunisjon øremerket for panservernbruk kan designes for kun å gå av ved en forhåndsdefinert avstand til et spesielt mål. I teorien skal dette kunne redusere sivile dødsfall. Smarte klasebomber er mye dyrere å produsere, men til gjengjeld kreves det et mindre antall enn konvensjonelle klasebomber. Slike såkalte smarte bomber er ikke klassifisert som klaseammunisjon ifølge den aksepterte definisjonen i "Convention on Cluster Munitions".

===Brannbomber===
Slike klasebomber benyttes for å skape branner på samme måte som konvensjonelle brannbomber. De er utviklet spesielt for dette formålet og inneholder enten [[fosforbomber]] eller [[napalm]] og kan også inkludere anti-personell og panservern-eksplosiver for å forhindre effektiv brannslukning. Ved bruk i byer har man gjerne i forkant benyttet konvensjonelle bomber for å bryte ned tak og vegger slik at brennbart materiale blir tilgjengelig. En av de tidligste eksemplene er den såkalte [[molotov-brødboks]]en, som ble brukt første gang av [[Sovjetunionen]] i [[vinterkrigen]] 1939-40. Denne type ammunisjon ble brukt i stor utstrekning av begge sider under strategiske bombetokt under den annen verdenskrig. Slike bomber ble brukt i brannbombingen av [[Dresden]] og [[Tokyo]].

===Anti-personell===
Anti-personell klasevåpen bruker eksplosive fragmenter for å drepe soldater og upansret utstyr. Sammen med brannbomber var dette blant de første typene av klasebomber som ble benyttet av tyskerne i løpet av den andre verdenskrig. De ble blant annet brukt under [[Blitzen]] mot London. I løpet av [[Vietnamkrigen]] ble tonnevis av slike våpen sluppet over [[Laos]], [[Kambodsja]] og [[Vietnam]].<ref>Cluster Weapons; Convenience or necessity? {{kilde www|url=http://www.paxchristi.nl/catalogus/uploaded_file.aspx?id=98 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061004114519/http://www.paxchristi.nl/catalogus/uploaded_file.aspx?id=98 |arkivdato=2006-10-04 }}</ref>

===Panservern===
De fleste [[panservern]]ladningene inneholder en [[hulladning]] for å kunne trenge igjennom panseret til en [[stridsvogn]] eller annet pansret kjøretøy.

===Anti-rullebane===
Anti-rullebane klasevåpen slik som britiske JP233 er laget med sikte på å bryte gjennom betong før den detonerer for maksimal skadeeffekt. Anti-rullebane våpen brukes gjerne i kombinasjon med anti-personell bomber med forsinkelsesmekanismer. Dette er for å hindre og forsinke reperasjonsarbeidet.

===Minelegging===
Når klasevåpen brukes til minelegging inneholder de eksplosiver som ikke detonerer umiddelbart, men som har en virkemåte lik tradisjonelle [[landmine]]r. Slike våpen inneholder gjerne en kombinasjon av anti-personell og panservern-våpen. Siden slike miner ofte blir liggende på overflaten, utløser disse våpnene gjerne [[snubletråd]]er umiddelbart etter landing. Dette gjøres for å vanskeliggjøre [[minerydding]]. Enkelte slike klasevåpen brukt av USA er laget slik at de selv-destruerer etter 4 – 48 timer og dette gjør mineleggingen kun midlertidig. 

[[Fil:Demonstration cluster bomb.jpg|right|thumb|U.S. [[Honest John missile]] med [[M-139 bomb|M139]] [[Sarin]] bomblets (foto fra ca. 1960)]]

===Kjemiske våpen===
Gjennom 1950- og 1960-årene utviklet både [[USA]] og [[Sovjetunionen]] klasevåpen som var i stand til å spre [[kjemisk våpen|kjemiske våpen]]. [[Konvensjonen mot kjemiske våpen]] fra 1993 forbyr bruk av slike våpen. Seks land erklærte seg som innehavere av slike våpen. USA og Russland er i ferd med å gjennomføre destruksjonen av slike våpen.

===Anti-elektrisk===
Et anti-elektrisk klasevåpen, CBU-94/B, ble første gang brukt av USA i [[Kosovokrigen]] i 1999. Hvert eksplosiv inneholdt ladninger som sprer ruller av karbon-fiber eller aluminium-dekket glassfiber. Formålet er å skade kraftlinjene ved å skape kortslutninger.

===Distribusjon av flyveblader===
LBU-30 er et klasevåpen konstruert for å kunne spre store mengder flyveblader. Ved å putte flyvebladene i mindre enheter sikrer man seg mot at flyvebladene blir tatt av vinden og ikke treffer sitt mål. LBU-30 ble testet ved [[Eglin Air Force Base]] i 2000, av en [[General Dynamics F-16 Fighting Falcon|F-16]] i en høyde av {{formatnum:20000}} fot (6000 m).<ref>Global Security.org LBU-30</ref>

==Historisk bruk==
=== Den første tsjetsjenske krig ===
*Brukt av Russland

=== Jugoslavia, 1999 ===
*Brukt av NATO
Det var syv bekreftede og fire sannsynliggjorte tilfeller av sivile drepte som følge av klasebomber brukt av USA og Storbritannia. Til sammen ble omtrent 150 sivile drept i løpet av krigen. Det mest alvorlige tilfelle var i forbindelse med bombingen av [[Niš]] den 7. mai 1999. 

Etter bombingen av Niš, utstedte [[Det hvite hus]] et direktiv til [[Pentagon]] som skulle begrense bruken av klasevåpen.<ref>[http://www.hrw.org/reports/2000/nato/Natbm200-01.htm Civilian Deaths in the NATO Air Campaign – The Crisis in Kosovo<!-- Bot generated title -->]</ref>

=== Den andre tsjetsjenske krig ===
*Brukt av Russland

=== Afghanistan, 2001 ===
*Brukt av USA
Amerikanske militære kilder fortalte [[Human Rights Watch]] at det amerikanske flyvåpenet begynte å bruke klasebomber kun få dager etter de første angrepene. Talsmenn fra FN bekreftet den 22. oktober 2001 at amerikansk klaseammunisjon hadde truffet en landsby i Shaker Qala i nærheten av [[Herat]] i vestre Afghanistan, hvor den drepte ni sivile og skadet fjorten.<ref>[http://www.hrw.org/backgrounder/arms/cluster-bck1031.htm Backgrounder: Cluster Bombs in Afghanistan (Human Rights Watch October 2001)<!-- Bot generated title -->]</ref>

=== Libanon, 2006 ===
*Brukt av både [[Israel]] og [[Hizbollah]]
[[Human Rights Watch]] sa de hadde bevis på at Israel benyttet klasebomber for nær sivile mål og beskrev dem som "uakseptabelt unøyaktige og upålitelige våpen når de brukes i nærheten av sivile" og at "de burde aldri brukes i befolkete områder."<ref>{{cite news|url=http://www.hrw.org/english/docs/2006/07/24/isrlpa13798.htm |title=Israeli Cluster Munitions Hit Civilians in Lebanon|date=2006-07-24|publisher=HRW}}</ref>
Videre anklaget Human Rights Watch Israel for å ha benyttet klasebomber i et angrep på Bilda, en libanesisk landsby, den 19. juli.<ref>{{cite news|url=http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/07/1e054faa-dbad-4810-b5f4-4052663eec42.html | title = Middle East: Rice Calls For A 'New Middle East' | date=2006-07-25 | publisher=[[Radio Free Europe]]}}</ref>
Den israelske hær forsvarte bruken av slike våpen ved å henvise til at de var lovlige, og ble brukt i henhold til internasjonal rett.<ref>"EXTRA: Israel defends use of cluster munitions." ''[[Deutsche Presse-Agentur]]''.  25. juli 2006.  Politikk.  19 August 2006.  LexisNexis Academic.</ref>
Utenrikspolitisk talsmann Mark Regev la til at "Hvis NATO-land lagrer disse våpnene og nylig har brukt dem i konflikter — i Jugoslavia, Afghanistan og Irak — har verden ingen grunn til å rette pekefingeren mot Israel."<ref name="Friedman">Friedman, Ina.  "Deadly Remnants." ''[[The Jerusalem Report]]'' 13 November 2006: 20-22</ref>

En etterfølgende granskning utført av [[Human Rights Watch]] avslørte at [[Hizbollah]] også brukte flere klasebomber ved bombingen av Nord-Israel.<ref>[http://www.hrw.org/english/docs/2006/10/18/lebano14412.htm Hezbollah Hit Israel with Cluster Munitions During Conflict]</ref>

=== Georgia, 2008 ===
*Brukt av Georgia, Russland benekter bruk av slikt utstyr
Ifølge [[Human Rights Watch]], slapp det russiske flyvåpenet RBK-250-klasebomber i befolkede områder i løpet av krigen i Sør-Ossetia i 2008: "Dette er det første kjente tilfellet av bruk av klasebomber siden 2006, under Israels krig mot Hizbollah i Libanon" – uttalte organisasjonen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hrw.org/english/docs/2008/08/14/georgi19625.htm |tittel=News {{!}} Human Rights Watch<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2009-07-17 |arkiv-dato=2010-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101029200741/http://www.hrw.org/english/docs/2008/08/14/georgi19625.htm |url-status=yes }}</ref> Den russiske generalen Anatolij Nogovitsjin sa imidlertid: "Vi bruker aldri klasebomber. Det er det ingen grunn til."<ref>[http://www.reuters.com/article/europeCrisis/idUSLF640501 Russia "used cluster bombs" in Georgia – rights group], [[Reuters]], 15. august 2008</ref> Human Rights Watch opplyste 1. september 2009 at Georgia hadde innrømmet å ha benyttet klasebomber under fiendtlighetene i Sør-Ossetia.<ref>[http://www.civil.ge/eng/article.php?id=19363 Civil.Ge |<!-- Bot generated title -->]</ref> “Georgiske væpnete styrker har GRADLAR 160 ''multiple launch'' rakettsystemer og raketter av typen MK4 LAR 160 (med M85 ''bomblets'') med en rekkevidde på 45 kilometer”, opplyste det georgiske forsvarsdepartementet.<ref>[http://www.civil.ge/eng/article.php?id=19365 Civil.Ge | Forsvarsdepartementet innrømte bruk av slike våpen, men ikke over befolkede områder.<!-- Bot generated title -->]</ref> Human Rights Watch innrømte senere at bilder fra Shindisi og Pkhvenisi som skulle vise russisk bruk av klasevåpen i virkeligheten var bilder av M85-klasevåpen<ref>[http://www.hrw.org/english/docs/2008/09/02/georgi19737.htm News | Human Rights Watch<!-- Bot generated title -->]</ref> brukt av georgiske styrker.

=== Sri Lanka, 2008/2009 ===
* Brukt av Sri Lanka, men benektet
I 2009 utarbeidet U.S. Department of State en rapport om hendelser i Sri Lanka mellom januar og mai 2009, som kunne utgjøre brudd på internasjonal humanitær rett eller forbrytelser mot menneskeheten. I denne rapporten ble det dokumentert bruk av klaseammunisjon av Sri Lankas regjeringsstyrker. Bilder og vitneutsagn beskrev bruken av slike våpen i flere angrep mot sivile områder, inkludert en hendelse den 7. mars 2009 i Valayanmadam, hvor to klasebomber eksploderte og forårsaket betydelige tap av sivile liv og skader. Rapportene antyder at klaseammunisjon ble brukt i områder som var erklært som trygge soner for sivile, noe som førte til omfattende humanitære lidelser.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cluster bombs used in Sri Lanka's civil war, leaked photos suggest|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jun/20/cluster-bombs-used-sri-lanka-civil-war-leaked-photos-suggest|avis=The Guardian|dato=2016-06-20|besøksdato=2024-07-01|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Emanuel|etternavn=Stoakes}}</ref>

Ifølge Gordon Weiss som var talsperson for FN i Colombo, så ble det "største gjenværende fungerende sykehuset" i Wanni-regionen i Sri Lanka bombet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.voanews.com/a/a-13-2009-02-02-voa12-68796692/411781.html|tittel=In Sri Lanka, Aid Agencies Say Hospital Hit by Shells|besøksdato=2024-07-01|forfattere=Voice of America|dato=2. november 2009|sitat=The United Nations spokesman in Colombo, Gordon Weiss, said Monday that shells have hit the "largest remaining functioning hospital" in the Wanni region [...]}}</ref> Militæret i Sri Lanka har blitt beskyldt for å ha bombet sykehuset med klasevåpen, men klasevåpen ble ikke brukt ved bombingen av sykehuset som pågikk over flere dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org/en/latest/press-release/2009/02/sri-lanka-cluster-bomb-strike-hospital-despicable-20090204/|tittel=Sri Lanka: Cluster bomb strike on hospital is despicable|besøksdato=2024-07-01|dato=2009-02-04|språk=en|verk=Amnesty International}}</ref> Regjeringen har benektet bruken av klasevåpen, men det ble etter krigen i 2012, funnet ueksploderte klasebomber ifølge Allan Poston, som var teknisk rådgiver for FNs utviklingsprograms mineaksjonsgruppe i Sri Lanka.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cluster bombs found in Sri Lanka, UN expert says|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-17861187|avis=BBC News|dato=2012-04-26|besøksdato=2024-07-01|språk=en-GB}}</ref> I en artikkel publisert av The Guardian i 2016, forekommer det fotografiske bevis og vitnesbyrd fra tidligere mineryddere og sivile som peker på bruk av russisk-produserte klasebomber i områder som regjeringen hadde erklært som "ikke-angrepssoner". <ref>https://2009-2017.state.gov/documents/organization/131025.pdf</ref>

==Trussel mot sivilbefolkningen==
[[Fil:Korean-leaflet-bomb.jpg|thumb|En amerikansk soldat laster en ladning med {{formatnum:22500}} [[koreansk]]e flyveblad i 1950 brukt som [[psykologisk krigføring]] under [[Koreakrigen]].]]
Selv om alle våpen har evne til å skade sivile, er klasebomber spesielt farlige av to grunner: de spres over et stort område, og de etterlater mange udetonerte eksplosiver som representerer en trussel selv flere ti-år senere.

En rekke individer og organisasjoner arbeider for å forby bruk av klasevåpen, slik som [[Røde Kors]],<ref>[http://www.icrc.org/web/eng/siteeng0.nsf/htmlall/ihl-weapon-news-061106?opendocument Cluster munitions: ICRC calls for urgent international action<!-- Bot generated title -->]</ref> Klasebombe-koalisjonen og [[De forente nasjoner|FN]], på grunn av det store antall sivile som blir offer for slike våpen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.clusterbombs.org/ |tittel=www.clusterbombs.org |besøksdato=2018-09-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180516015033/http://www.clusterbombs.org/ |arkivdato=2018-05-16 |url-status=død }}</ref> 98&nbsp;% av i alt {{formatnum:13306}} rapporterte skadede registrert av organisasjonen Handicap International er sivile, mens 27&nbsp;% er barn.<ref>{{Kilde www |url=http://en.handicapinternational.be/index.php?action=article&numero=467&PHPSESSID=f60cf971ac6dee500a0ad9b84daf52dd%2F |tittel='Circle of Impact', report on the human impact of cluster bombs<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2021-02-22 |arkiv-dato=2017-10-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171011201445/http://en.handicapinternational.be/index.php?action=article&numero=467&PHPSESSID=f60cf971ac6dee500a0ad9b84daf52dd%2F |url-status=død }}</ref>

En enkelt klasebombe kan ramme et svært stort område. For eksempel har ammunisjonstypen M26 et nedfallsområde på 0,23 km².<ref>http://www.fas.org/man/dod-101/sys/land/m26.htm</ref> Konsekvensen av et stort nedfallsområde er at klaseammunisjon ofte har vist seg å ramme både sivile og militære mål. Dette er særlig problematisk i de tilfeller hvor klaseammunisjon har vært brukt i eller ved tett befolkede områder. Organisasjoner som [[Human Rights Watch]]<ref>[http://www.hrw.org/reports/2003/usa1203/usa1203.pdf (PDF) Off Target: The Conduct of War and Civilian Casualties in Iraq. Human Rights Watch]</ref>, Landmine Action, Mines Action Canada og Handicap International har dokumentert de alvorlige humanitære konsekvensene slik bruk av klaseammunisjon har medført. 

===Udetonerte eksplosiver===
Det andre alvorlige problemet med klaseammunisjon er at bruken etterlater udetonerte eksplosiver. Disse fungerer i realiteten som landminer, og er farlige både for militære og sivile, da de kan eksplodere ved berøring. 

Selv om klaseammunisjon er laget for å eksplodere før eller i det de lander, er det alltid enkelte småbomber som ikke eksploderer. Fordi hver klasebombe kan inneholde flere hundre småbomber vil selv en liten feilrate kunne resultere i et høyt antall udetonerte eksplosiver. For eksempel har FN-eksperter anslått at [[Libanon-krigen (2006)]] etterlot så mange som 1 million udetonerte småbomber på de flere hundre stedene i Libanon hvor klaseammunisjon ble brukt.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/5382192.stm "Million Bomblets" in S Lebanon]BBC News, 26. september 2006</ref>

I de hardest rammede områdene er problemet så stort at jordbruksland ikke kan benyttes uten fare for liv og helse, og flyktninger ikke kan vende tilbake til hjemmene sine. Dette skaper alvorlige humanitære og utviklingsmessige problemer, ikke minst fordi de landene som er hardest rammet, også ofte har store økonomiske og sosiale utfordringer.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/humanitart-arbeid/klasevapen/initiativ_klase.html?id=491643 Temaside om klaseammunisjon]Regjeringen.no</ref>

===Sivile drepte som følge av udetonerte klasevåpen===
* I Vietnam blir mennesker fortsatt drept av klasevåpen etterlatt av amerikanske og vietnamesiske styrker. Anslag viser opp mot 300 årlig drepte.<ref>{{Kilde www |url=http://clearpathinternational.org/cpiblog/archives/cat_vietnam.php |tittel=Clear Path International: Assisting Landmine Survivors, their Families and their Communities<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2009-07-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060418041034/http://clearpathinternational.org/cpiblog/archives/cat_vietnam.php |arkivdato=2006-04-18 |url-status=død }}</ref>
* I løpet av Kosovo-krigen i 1999 slapp amerikanske og britiske styrker 14&nbsp;000 klasebomber i Kosovo.  I løpet av de 5 neste årene ble mer enn 100 sivile drept som følge av udetonerte sprengladninger.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/761092.stm BBC News | EUROPE | Kosovo mine expert criticises Nato<!-- Bot generated title -->]</ref>
* Israel brukte klasebomber mot Libanon i 1978 og i 1980-årene. Disse våpnene skaper fortsatt skader mer enn 2 tiår senere.<ref>[http://www.hrw.org/english/docs/2006/07/24/isrlpa13798.htm Israeli Cluster Munitions Hit Civilians in Lebanon (Human Rights Watch, 24-7-2006)<!-- Bot generated title -->]</ref> I løpet av krigen i Libanon i 2006 slapp Israel omtrent 1&nbsp;800 klasebomber mot [[Hizbollah]]-kontrollerte områder.<ref>{{cite web
  | title = IDF commander: We fired more than a million cluster bombs in Lebanon
  | first = Meron 
  | last = Rappaport
  | publisher = [[Haaretz]]
  | date = 2006-09-20
  | url = http://www.haaretz.com/hasen/spages/761781.html
  | accessdate = 2008-12-04}}(please, note that the headline is inaccurate and doesn't match the contents of the article</ref>

===Områder med store mengder ikke detonert klaseammunisjon===
[[Fil:Stop cluster bombs march.jpg|thumb| [[Ban Advocates]] fra [[Afghanistan]] og [[Etiopia]] demonstrerer utenfor Dublin-konferansen]]
* [[Nagorno-Karabakh]]
* [[Libanon]]
* [[Indokina]], spesielt i [[Laos]] og [[Vietnam]].
* [[Kosovo]]
* [[Afghanistan]]
* [[Irak]]
* [[Vest-Sahara]]

Land hvor klaseammunisjon har blitt benyttet:
{{kolonner}}
* [[Afghanistan]]
* [[Albania]]
* [[Bosnia-Hercegovina]]
* [[Kambodsja]]
* [[Tsjad]]
* [[Kroatia]]
* [[Eritrea]]
* [[Etiopia]]
* [[Georgia]] (inkludert [[Sør-Ossetia]])
* [[Irak]]
* [[Israel]]
* [[Kuwait]]
* [[Laos]]
* [[Libanon]]
* [[Montenegro]]
* [[Pakistan]]
* [[Russland]] ([[Tsjetsjenia]])
* [[Saudi-Arabia]]
* [[Serbia]] (inkludert [[Kosovo]])
* [[Sierra Leone]]
* [[Sudan]]
* [[Syria]]
* [[Tadsjikistan]]
* [[Vietnam]]
* [[Vest-Sahara]]

===Sikring mot klasevåpen===
[[Norsk Folkehjelp]] er tungt involvert i arbeidet med å sikre lokalbefolkningen mot klasevåpen verden rundt.<ref>NF: [Forbudet mot klasevåpen]{{kilde www |url=http://folkehjelp.no/no/Arbeid_internasjonalt/Miner_og_klasebomber/Klasebomber// |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101223041405/http://www.folkehjelp.no/no/Arbeid_internasjonalt/Miner_og_klasebomber/Klasebomber/ |arkivdato=2010-12-23 }}</ref>

==Internasjonal lovgivning==
Klasevåpen faller inn under de generelle reglene i [[internasjonal]] [[humanitær folkerett]], men har ikke vært nevnt spesielt av noe internasjonalt bindende lovverk før [[Klaseammunisjonskonvensjonen]] som ble forhandlet ferdig og signert i 2008. Konvensjonen forbyr all utvikling, produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon. Konvensjonen var et resultat av et initiativ lansert i 2006 av norges daværende utenriksminister [[Jonas Gahr Støre]].<ref>{{cite web|url=http://www.norway.org/policy/cluster/initiative/initiative.htm|title=The Norwegian Government’s initiative for a ban on cluster munitions|work=The Norwegian Ministry of Foreign Affairs}}</ref> Dette initiativet var i stor grad et svar på at [[Våpenkonvensjonen]] ("Convention on Certain Conventional Weapons" – CCW) etter mange års diskusjoner ikke hadde lyktes i å forby disse våpnene. 

[[Klaseammunisjonskonvensjonen]] ble vedtatt i [[Dublin]] 30. mai 2008 av mer enn 100 land. Konvensjonen ble signert av 94 nasjoner i [[Oslo]] 3. – 4. desember 2008, og trådte i kraft 1. august 2010. Dette var seks måneder etter at det 30. landet hadde ratifisert konvensjonen. Pr. 5. april 2013 har antallet land som har signert konvensjonen økt til 111. Av disse har 80 land også ratifisert konvensjonen.<ref>{{cite web|url=http://www.clusterconvention.org|title=Official Website for the Convention on Cluster Munitions}}</ref> 

Organisasjonen “Cluster Munition Coalition (CMC)” arbeider for at så mange land som mulig signerer og ratifiserer konvensjonen.

==Land som har benyttet klaseammunisjon==
Minst 14 ulike land har benyttet klaseammunisjon i moderne tid (siden opprettelsen av FN). Alle disse landene har fortsatt lager av slike våpen.<ref name="the-problem">http://www.stopclustermunitions.org/the-problem/countries/ Lists of countries involved in the problem of cluster munitions.</ref>  De landene som har signert [[Wellington-deklarasjonen]],  hvor prinsippene for å forby klasebomber er gjengitt, er angitt i uthevet tekst.

{{kolonner}}
* {{flagg|Eritrea|lenke}}
* {{flagg|Etiopia|lenke}}
* '''{{flagg|Frankrike|lenke}}'''
* {{flagg|Georgia|lenke}}
* {{flagg|Israel|lenke}}
* '''{{flagg|Marokko|lenke}}''' 
* '''{{flagg|Nederland|lenke}}'''
* '''{{flagg|Nigeria|lenke}}'''
* {{flagg|Russland|lenke}}
* {{flagg|Saudi-Arabia|lenke}}
* '''{{flagg|Singapore|lenke}}'''
* '''{{flagg|Tadsjikistan|lenke}}''' 
* '''{{flagg|Storbritannia|lenke}}'''
* {{flagg|USA|lenke}}

I tillegg har to land som ikke lenger eksisterer, [[Sovjetunionen]] og [[Jugoslavia]], benyttet klasebomber.

==Land som har produsert klaseammuniasjon==
Minst 28 land har produsert klaseammunisjon i moderne tid (siden opprettelsen av FN). Alle disse land har fortsatt lager av slik ammunisjon.<ref name="the-problem"/>  De fleste (men ikke alle) har vært involvert i nylige kriger eller uløste internasjonale konflikter, men de fleste har ikke benyttet ammunisjonen de har produsert. De landene som har signert [[Wellington-deklarasjonen]],  hvor prinsippene for å forby klasebomber er gjengitt, er angitt i uthevet tekst.

{{kolonner}}
* {{flagg|Brasil|lenke}}
* '''{{flagg|Bulgaria|lenke}}'''
* {{flagg|Kina|lenke}}
* {{flagg|Egypt|lenke}}
* '''{{flagg|Frankrike|lenke}}'''
* '''{{flagg|Tyskland|lenke}}'''
* {{flagg|Hellas|lenke}}
* {{flagg|India|lenke}}
* {{flagg|Irland|lenke}}
* {{flagg|Irak|lenke}}
* {{flagg|Israel|lenke}}
* '''{{flagg|Italia|lenke}}''' 
* '''{{flagg|Japan|lenke}} '''
* {{flagg|Nord-Korea|lenke}}
* {{flagg|Sør-Korea|lenke}}
* {{flagg|Pakistan|lenke}}
* {{flagg|Polen|lenke}}
* {{flagg|Romania|lenke}}
* {{flagg|Russland|lenke}}
* '''{{flagg|Serbia|lenke}}'''
* {{flagg|Singapore|lenke}}
* '''{{flagg|Slovakia|lenke}}'''
* '''{{flagg|Sør-Afrika|lenke}}'''
* '''{{flagg|Spania|lenke}}'''
* '''{{flagg|Sverige|lenke}}'''
* {{flagg|Tyrkia|lenke}}
* '''{{flagg|Storbritannia|lenke}}'''
* {{flagg|USA|lenke}}

==Land med lager av klaseammunisjon==
I 2008 hadde minst 75 land lager av klaseammunisjon (inkludert landene over som har produsert slike våpen).<ref name="the-problem"/><ref>[http://www.postimees.ee/?id=51479 Estonia beholder klasebomber som del av sitt arsenal]</ref> De landene som har signert [[Wellington-deklarasjonen]], hvor prinsippene for å forby klasebomber er gjengitt, er angitt i uthevet tekst.

{{kolonner}}
* '''{{flagg|Algerie|lenke}}'''
* '''{{flagg|Angola|lenke}}'''
* '''{{flagg|Østerrike|lenke}}'''
* {{flagg|Aserbajdsjan|lenke}}
* '''{{flagg|Bahrain|lenke}}'''
* {{flagg|Hviterussland|lenke}} 
* '''{{flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}}'''
* {{flagg|Brasil|lenke}}
* '''{{flagg|Bulgaria|lenke}}''' 
* '''{{flagg|Chile|lenke}}'''
* {{flagg|Kina|lenke}}
* '''{{flagg|Kroatia|lenke}} '''
* {{flagg|Cuba|lenke}}
* '''''{{flagg|Tsjekkia|lenke}}'''''
* '''{{flagg|Danmark|lenke}}'''
* {{flagg|Egypt|lenke}}
* {{flagg|Estland|lenke}}
* {{flagg|Eritrea|lenke}}
* {{flagg|Etiopia|lenke}}
* '''{{flagg|Finland|lenke}}'''
* '''{{flagg|Frankrike|lenke}}'''
* {{flagg|Georgia|lenke}}
* '''{{flagg|Tyskland|lenke}}'''
* {{flagg|Hellas|lenke}}
* '''{{flagg|Guinea|lenke}}'''
* '''{{flagg|Guinea-Bissau|lenke}}'''
* '''{{flagg|Ungarn|lenke}}'''
* {{flagg|India|lenke}}
* '''{{flagg|Indonesia|lenke}}'''
* {{flagg|Irland|lenke}}
* {{flagg|Irak|lenke}}
* {{flagg|Israel|lenke}}
* '''{{flagg|Italia|lenke}}''' 
* '''{{flagg|Japan|lenke}} '''
* {{flagg|Jordan|lenke}}
* {{flagg|Kasakhstan|lenke}}
* {{flagg|Nord-Korea|lenke}}
* {{flagg|Sør-Korea|lenke}}
* '''{{flagg|Kuwait|lenke}}'''
* {{flagg|Libya|lenke}}
* '''{{flagg|Madagaskar|lenke}}'''
* {{flagg|Mongolia|lenke}}
* '''{{flagg|Montenegro|lenke}}'''
* '''{{flagg|Mauritius|lenke}}'''
* '''{{flagg|Nederland|lenke}} ‘'' 
* '''{{flagg|Nigeria|lenke}} '''
* '''{{flagg|Norge|lenke}}'''
* {{flagg|Oman|lenke}}
* {{flagg|Pakistan|lenke}}
* '''{{flagg|Peru|lenke}} '''
* '''{{flagg|Portugal|lenke}}'''
* {{flagg|Polen|lenke}}
* {{flagg|Romania|lenke}}
* {{flagg|Russland|lenke}}
* {{flagg|Saudi-Arabia|lenke}}
* '''{{flagg|Serbia|lenke}}'''
* {{flagg|Singapore|lenke}}
* '''{{flagg|Slovakia|lenke}}'''
* '''{{flagg|Sør-Afrika|lenke}}'''
* '''{{flagg|Spania|lenke}}'''
* '''{{flagg|Sudan|lenke}}'''
* '''{{flagg|Slovenia|lenke}}'''<ref>[http://www.rtvslo.si/modload.php?&c_mod=rnews&op=sections&func=read&c_menu=2&c_id=188153&rss=1#1228328281 Podpis pogodbe o kasetnem strelivu :: Prvi interaktivni multimedijski portal, MMC RTV Slovenija<!-- Bot generated title -->]</ref>
* '''{{flagg|Sverige|lenke}}'''
* '''{{flagg|Sveits|lenke}}'''
* {{flagg|Syria|lenke}}
* {{flagg|Tyrkia|lenke}}
* {{flagg|Turkmenistan|lenke}}
* '''{{flagg|Uganda|lenke}}'''
* {{flagg|Ukraina|lenke}}
* {{flagg|De forente arabiske emirater|lenke}}
* '''{{flagg|Storbritannia|lenke}}''' 
* {{flagg|USA|lenke}}
* {{flagg|Usbekistan|lenke}}
* {{flagg|Jemen|lenke}}
* {{flagg|Zimbabwe|lenke}}

== Land som har ratifisert klaseammunisjonskonvensjonen ==
{{Utdypende|Konvensjonen om klaseammunisjon}}
Konvensjonen om klaseammunisjon trådte i kraft 1. august 2010 og ble dermed juridisk bindende for de statene som har ratifisert og en del av internasjonal lov og rett. Følgende land har ratifisert konvensjonen pr. mai 2013:<ref>{{Kilde www |url=http://treaties.un.org/Pages/ViewDetails.aspx?src=TREATY&mtdsg_no=XXVI-6&chapter=26&lang=en |tittel=UN Treaty Collection |besøksdato=2012-10-03 |arkiv-dato=2021-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210307221242/https://treaties.un.org/Pages/ViewDetails.aspx?src=TREATY&mtdsg_no=XXVI-6&chapter=26&lang=en |url-status=yes }}</ref>

{{kolonner}}
* {{flagg|Vatikanstaten}} Vatikanstaten <small>{{nowrap|(3. desember 2008)}}</small>
* {{flagg|Irland}} Irland <small>{{nowrap|(3. desember 2008)}}</small>
* {{flagg|Norge}} Norge <small>{{nowrap|(3. desember 2008)}}</small>
* {{flagg|Sierra Leone}} Sierra Leone <small>{{nowrap|(3. desember 2008)}}</small>
* {{flagg|Laos}} Laos <small>{{nowrap|(18. mars 2009)}}</small>
* {{flagg|Østerrike}} Østerrike <small>{{nowrap|(2. april 2009)}}</small>
* {{flagg|Mexico}} Mexico <small>{{nowrap|(3. mai 2009)}}</small>
* {{flagg|Nederland}} Nederland <small>{{nowrap|(2. juni 2009)}}</small>
* {{flagg|Albania}} Albania <small>{{nowrap|(16. juni 2009)}}</small>
* {{flagg|Spania}} Spania <small>{{nowrap|(17. juni 2009)}}</small>
* {{flagg|Tyskland}} Tyskland <small>{{nowrap|(8. juli 2009)}}</small>
* {{flagg|Luxembourg}} Luxembourg <small>{{nowrap|(10. juli 2009)}}</small>
* {{flagg|San Marino}} San Marino <small>{{nowrap|(10. juli 2009)}}</small>
* {{flagg|Japan}} Japan <small>{{nowrap|(14. juli 2009)}}</small>
* {{flagg|Zambia}} Zambia <small>{{nowrap|(12. august 2009)}}</small>
* {{flagg|Kroatia}} Kroatia <small>{{nowrap|(17. august 2009)}}</small>
* {{flagg|Slovenia}}Slovenia <small>{{nowrap|(19. august 2009)}}</small>
* {{flagg|Uruguay}} Uruguay <small>(24. september 2009)}}</small> 
* {{flagg|Malta}} Malta <small>{{nowrap|(24. september 2009)}}</small>
* {{flagg|Frankrike}} Frankrike <small>{{nowrap|(25. september 2009)}}</small>
* {{flagg|Burundi}} Burundi <small>{{nowrap|(25. september 2009)}}</small>
* {{flagg|Malawi}} Malawi <small>{{nowrap|(7. oktober 2009)}}</small>
* {{flagg|Nord-Makedonia}} Nord-Makedonia <small>{{nowrap|(8. oktober 2009)}}</small>
* {{flagg|Nicaragua}} Nicaragua <small>{{nowrap|(2. november 2009)}}</small>
* {{flagg|New Zealand}} New Zealand <small>{{nowrap|(22. desember 2009)}}</small>
* {{flagg|Belgia}} Belgia <small>{{nowrap|(22. desember 2010)}}</small>
* {{flagg|Montenegro}} Montenegro <small>{{nowrap|(25. januar 2010)}}</small>
* {{flagg|Danmark}} Danmark <small>{{nowrap|(12. februar 2010)}}</small>
* {{flagg|Burkina Faso}} Burkina Faso <small>{{nowrap|(16. februar 2010)}}</small>
* {{flagg|Moldova}} Moldova <small>{{nowrap|(16. februar 2010)}}</small>
* {{flagg|Samoa}} Samoa <small>{{nowrap|(28. april 2010)}}</small>
* {{flagg|Storbritannia}} Storbritannia <small>{{nowrap|(4. mai 2010)}}</small>
* {{flagg|Ecuador}} Ecuador <small>{{nowrap|(11. mai 2010)}}</small>
* {{flagg|Seychellene}} Seychellene <small>(20. mai 2010)}}</small>
* {{flagg|Lesotho}} Lesotho <small>{{nowrap|(28. mai 2010)}}</small>
* {{flagg|Fiji}} Fiji <small>{{nowrap|(28. mai 2010)}}</small>
* {{flagg|Komorene}} Komorene <small>{{nowrap|(28. juli 2010)}}</small>
* {{flagg|Antigua og Barbuda}} Antigua og Barbuda <small>{{nowrap|(23. august 2010)}}</small>
* {{flagg|Bosnia-Hercegovina}} Bosnia-Hercegovina <small>{{nowrap|(7. september 2010)}}</small>
* {{flagg|Monaco}} Monaco <small>{{nowrap|(21. september 2010)}}</small>
* {{flagg|Tunisia}} Tunisia <small>{{nowrap|(28. september 2010)}}</small>
* {{flagg|Kapp Verde}} Kapp Verde <small>{{nowrap|(19. oktober 2010)}}</small>
* {{flagg|Saint Vincent og Grenadinene}} Saint Vincent og Grenadinene <small>{{nowrap|(29. oktober 2010)}}</small>
* {{flagg|Guatemala}} Guatemala <small>{{nowrap|(3. november 2010)}}</small>
* {{flagg|Libanon}} Libanon <small>{{nowrap|(5. november 2010)}}</small>
* {{flagg|Guinea-Bissau}} Guinea-Bissau <small>{{nowrap|(29. november 2010)}}</small>
* {{flagg|Panama}} Panama <small>{{nowrap|(29. november 2010)}}</small>
* {{flagg|Chile}} Chile <small>{{nowrap|(16. desember 2010)}}</small>
* {{flagg|El Salvador}} El Salvador <small>{{nowrap|(10. januar 2011)}}</small>
* {{flagg|Ghana}} Ghana <small>{{nowrap|(3. februar 2011)}}</small>
* {{flagg|Nederland}} Nederland <small>{{nowrap|(23. februar 2011)}}</small>
* {{flagg|Portugal}} Portugal <small>{{nowrap|(9. mars 2011)}}</small>
* {{flagg|Mosambik}} Mosambik <small>{{nowrap|(14. mars 2011)}}</small>
* {{flagg|Litauen}} Litauen <small>{{nowrap|(24. mars 2011)}}</small>
* {{flagg|Bulgaria}} Bulgaria <small>{{nowrap|(6. april 2011)}}</small>
* {{flagg|Costa Rica}} Costa Rica <small>{{nowrap|(28. april 2011)}}</small>
* {{flagg|Botswana}} Botswana <small>{{nowrap|(27. juni 2011)}}</small>
* {{flagg|Grenada}} Grenada <small>{{nowrap|(29. juni 2011)}}</small>
* {{flagg|Senegal}} Senegal <small>{{nowrap|(3. august 2011)}}</small>
* {{flagg|Cookøyene}} Cookøyene <small>{{nowrap|(23. august 2011)}}</small>
* {{flagg|Afghanistan}} Afghanistan <small>{{nowrap|(9. september 2011)}}</small>
* {{flagg|Eswatini}} Eswatini <small>{{nowrap|(16. september 2011)}}</small>
* {{flagg|Italia}} Italia <small>{{nowrap|(21. september 2011)}}</small>
* {{flagg|Trinidad og Tobago}} Trinidad og Tobago <small>{{nowrap|(21. september 2011)}}</small>
* {{flagg|Tsjekkia}} Tsjekkia <small>{{nowrap|(22. september 2011)}}</small>
* {{flagg|Den dominikanske republikk}} Den dominikanske republikk <small>{{nowrap|(20. desember 2011)}}</small>
* {{flagg|Mauritania}} Mauritania <small>{{nowrap|(1. februar 2012)}}</small>
* {{flagg|Elfenbenskysten}} Elfenbenskysten <small>{{nowrap|(12. mars 2012)}}</small>
* {{flagg|Honduras}} Honduras <small>{{nowrap|(21. mars 2012)}}</small>
* {{flagg|Sverige}} Sverige <small>{{nowrap|(23. april 2012)}}</small>
* {{flagg|Togo}} Togo <small>{{nowrap|(22. juni 2012)}}</small>
* {{flagg|Ungarn}} Ungarn <small>{{nowrap|(3. juli 2012)}}</small>
* {{flagg|Kamerun}} Kamerun <small>{{nowrap|(12. juli 2012)}}</small>
* {{flagg|Sveits}} Sveits <small>{{nowrap|(17. juli 2012)}}</small>
* {{flagg|Peru}} Peru <small>{{nowrap|(26. september 2012)}}</small>
* {{flagg|Australia}} Australia <small>{{nowrap|(8. oktober 2012)}}</small>
* {{flagg|Nauru}} Nauru <small>{{nowrap|(14. februar 2013)}}</small>
* {{flagg|Liechtenstein}} Liechtenstein <small>{{nowrap|(4. mars 2013)}}</small>
* {{flagg|Chad}} Chad <small>{{nowrap|(26. mars 2013)}}</small>
* {{flagg|Andorra}} Andorra <small>{{nowrap|(9. april 2013)}}</small>
* {{flagg|Bolivia}} Bolivia <small>{{nowrap|(30. april 2013)}}</small>
* {{flagg|Irak}} Irak <small>{{nowrap|(14. mai 2013)}}</small>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.stopclustermunitions.org Cluster Munition Coalition]
* [http://www.maginternational.org Mines Advisory Group]
* [https://web.archive.org/web/20130618060218/http://www.fn.no/Tema/Nedrustning/Miner-og-konvensjonelle-vaapen/Klasebomber FN-sambandet om klasebomber]
* [https://web.archive.org/web/20090327013532/http://connectusfund.org/files/Cluster%20Munitions_0.pdf An International Treaty to Ban Cluster Munitions: Is There a Strategy for Responsible U.S. Engagement?] Connect U.S. Fund April 2008
{{wikinews|African nations gather to support a ban on cluster bombs}}
* [http://www.icrc.org/eng/cluster-munitions Cluster munitions and international humanitarian law]International Committee of the Red Cross
* [http://www.clusterconvention.org Convention on Cluster Munitions] – Official website serving the government initiative to ban cluster munitions
* [http://www.cpi.org Clear Path International]
* [http://www.globalsecurity.org/military/systems/munitions/lbu-30.htm Global Security.org LBU-30]
* [http://en.handicapinternational.be/index.php?action=article&numero=467&PHPSESSID=f60cf971ac6dee500a0ad9b84daf52dd/ Circle of Impact: The Fatal Footprint of Cluster Munitions on People and Communities] {{Wayback|url=http://en.handicapinternational.be/index.php?action=article&numero=467&PHPSESSID=f60cf971ac6dee500a0ad9b84daf52dd%2F |date=20171011201445 }} 16. mai 2007*[http://www.disarmamentinsight.blogspot.com Disarmament Insight] website
* [http://www.cfr.org/publication/12060/ Council on Foreign Relations: The Campaign to Ban Cluster Bombs] 21. november 2006
* [http://yalibnan.com/site/archives/2007/12/obama_outshines.php Hillary for, Obama against Cluster Bombs] Ya Libnan 29. desember 2007
* [https://web.archive.org/web/20080529234408/http://news.yahoo.com/s/afp/20080528/ts_afp/irelandweaponsdiplomacy Landmark cluster bomb ban agreed by 111 countries] Yahoo! News May 28, 2008
* [http://yalibnan.com/tag/Cluster%20Bombs Cluster Bomb Videos from Lebanon]
* [https://web.archive.org/web/20090406232649/http://www.slhr.org/ Cluster Bomb Videos from Sri Lanka]
* [http://www.stopclustermunitions.org/inc/interactive-map.php?height=480&width=820 Interactive map of cluster bomb producers, stockpilers, users and affected countries]
* [https://web.archive.org/web/20110725035612/http://www.banadvocates.org/ Ban Advocates – Voices from affected communities]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/Humanitart-arbeid/klasevapen.html?id=449672 Utenriksdepartementets side om Norsk initiativ mot klasevåpen]
* [https://web.archive.org/web/20101223041405/http://www.folkehjelp.no/no/Arbeid_internasjonalt/Miner_og_klasebomber/Klasebomber/ Norsk Folkehjelps sider om klasebomber].
* [http://www.aftenposten.no/fakta/afghanistan/article400048.ece Artikkel: Klasebomber omstridt og farlig våpen], Aftenposten.
* [http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/19/495403.html Storbritannia stanser bruk av klasebomber], Dagbladet.
* [https://web.archive.org/web/20070928165143/http://www.paxchristi.nl/files/Documenten/wap%20cluster%20munitie/Clusters%20Mega%20Chart%20for%20CCW%20August%202006.pdf The Dirty Dozen] ([[England|eng.]])
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Luft-til-bakke-bomber]]
[[Kategori:Artilleri]]