Redigerer Kjersti Eivindsdotter Haugland

{{Infoboks biografi}}
'''Kjersti Eivindsdotter Haugland''' (født [[1796]], død 5. april<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040404025|tittel=Norsk sogukunst : sogusegjarar og sogur|forfatter=Berge, Rikard|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=102|utgivelsesår=1924}}</ref> [[1881]]) var en kjent tradisjonsbærer og fortellerske fra [[Flatdal]].

[[Magnus Brostrup Landstad]] og senere [[Moltke Moe]] var hos henne og skrev ned [[sagn]] og eventyr. Moe var hos henne i [[1878]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101412003|tittel=Indberetning afgiven under 7. Febr. 1879 af cand.philos. Moltke Moe til det akademiske kollegium om en i sommeren og høsten 1878 med offentligt stipendium foretagen rejse til Telemarken for at samle folketraditioner og folketro|etternavn=Moe|fornavn=Molkte|utgiver=|år=|side=18|utgivelsesår=1880}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082400016|tittel=Folke-eventyr frå Flatdal|forfatter=Moe, Moltke|forlag=Norsk folkeminnelag|side=|sider=5-6|sitat=FYREORD: Då Molkte Moe var på den fyrste samlarferdi si til Telemark sumaren og hausten 1878, kom han ogso til Flatdal, der han skreiv upp dei eventyri som her er prenta. (---) Kjersti Haugland heitte eventyrforteljaren, og etter henne er alle eventyri i denne samlinga so nær som tvo (---). Nr. 17 er etter "Kjersti Haugland å dotteri Gonil Sundbøhaugen". Ei anna dotter til Kjersti Haugland var den framifrå eventyrforteljaren Anne Sundbøhaugen, som Rikard Berge skreiv upp etter i 1910 (Norsk sogukunst, s. 102 ff.).|utgivelsesår=1929}}</ref>, og skrev:

"...hun har et udtømmelig forråd av æventyr. Men da hun på det tredje året var skral og sengeliggende, svigtede kræfterne hende før hukommelsen. Imidlertid fik jeg dog i de 8-10 dage mit ophold varede, forøget mine samlinger med 36 æventyr, af hvilke 9 ikke før har været offentliggjorte for vort land. De øvrige æventyr – varianterne og pendanterne – er også, næsten uden undtagelse, eiendommelige og interessante".

Kjersti døde på Sundbøhaugen [[5. april]] 1881, tre år etter at Moe hadde vært hos henne. Mesteparten av stoffet hennes gikk i arv til datteren, [[Anne Sundbøhaugen]].<ref name=":0" />

Folkeminnesamleren [[Rikard Berge]] skrev i sin bok ''Norsk sogukunst : sogusegjarar og sogur'' om et besøk hos Anne Sundbøhaugen i 1910:<blockquote>De var de eg hadde høyrd mykje gjeti mor hennar, Kjersti Eivindsdotter Haugland i Flatdal. Ho var ein makelaus sogusegjar, fortalde [[Sigurd Telnes]] og [[Aslak Smeddal]] meg. De heittest M.B. Landstad skreiv mykje etter henne; de veit eg daa ikkje. Men Molkte Moe skreiv mykje etter henne, de er visst. Ho var seinst nedleigd paa Sundbøhaugen i Flatdal. (---) Moe teikna au upp visur, gaatur og fessar etter henne.<ref name=":0" /></blockquote>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Haugland, Kjersti Eivindsdotter}}
[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
[[Kategori:Eventyr]]
[[Kategori:Folkeviser]]
[[Kategori:Telemarks historie]]