Redigerer Kjerringa mot strømmen

[[Fil:Illustration-page54-Sagobok för barn djvu.jpg|mini|«Nei, nei - klippe, klippe, klippe!» ropte kjerringa, hoppet opp og klippet med fingrene etter nesen på mannen. Illustrasjon av [[Erik Werenskiold]] til folkeveventyret «Kjerringa mot strømmen» utgitt av [[Asbjørnsen og Moe]] i 1871-utgaven av ''[[Norske Folkeeventyr]]''.]]
[[Fil:Illustration-page56-Sagobok för barn djvu.jpg|mini|«Ja, jeg skal lære dig å klippe jeg,» tenkte mannen og dukket henne under.]]

[[Fil:Illustration-page57-Sagobok för barn djvu.jpg|thumb|Sluttvignett til eventyret tegnet av Theodor Kittelsen.]]

'''''Kjerringa mot strømmen''''' er et [[folkeeventyr]] utgitt av [[Asbjørnsen og Moe]] i 1871-utgaven av ''[[Norske Folkeeventyr]]. Ny Samling''. Eventyret ble samlet fra ulike deler av landet og gjenfortalt som [[skjemteeventyr]] av [[Peter Christen Asbjørnsen]].

Historiene om ''Kjerringa mot strømmen'' bygger på minst to ulike historier, og varianter av disse. Disse er ''Kjerringa mot strømmen'' og ''Kjerringa som ville klippe åkeren''. Historien, med ulike lokale varianter, er kjent i større deler av [[Europa]].

== Eventyret ==
{|
|[[Fil:Folksagor Carl Larsson 039.jpg|thumb|left|Illustrasjon av [[Carl Larsson]] til ''Käringen mot strömmen'' i ''Folksagor'' av Asbjørnsen og Moe (svensk utgave 1927).<ref>[http://sv.wikisource.org/wiki/Kärringen_mot_strömmen «Kärringen mot strömmen» (svensk oversettelse)]</ref>]]
Eventyret forteller om en mann som hadde ei [[kjerring]] som var så tverr og vrang at hun alltid sa mannen midt i mot. I eventyret krangler de om de skal klippe eller [[skuronn|skjære åkeren]]. Kjerringa holder på at åkeren skal klippes, selv om mannen truer henne både med ord og handling. Han ender opp med å [[drukne]] henne i elva. Da han bestemmer seg for å lete etter kjerringa for å [[begravelse|begrave]] henne i «[[vigsel|kristen jord]]», finner de henne omsider, ikke nedstrøms, men ovenfor [[foss]]en. Dermed ble den tverre kjerringa for ettertiden omtalt som «kjerringa mot strømmen».
|}
== Begrepet ==
''Kjerringa mot strømmen'' er blitt et begrep i [[norsk språk]]. Selv om hun umiddelbart fremstår som ei [[trollkjerring]] i eventyret, er hun senere tolket som en [[kvinne]] som talte sin dominerende mann midt i mot. Hun fremstår dermed som en [[individualistisk]] kvinne, gjerne [[feminist]], og er for noen en [[heltinne]] i norsk kultur.

[[André Bjerke]] var så fascinert av kvinnen at han skrev et eget dikt om ''Kjerringa mot strømmen''. I diktets siste vers løfter han frem hennes stahet og tverrhet som positive verdier: «Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne. Det beste i oss er i slekt med henne.»

Begrepet ''Kjerringa mot strømmen'' brukes oftest med positivt fortegn i en beskrivelse av en person, eller aktør, som standhaftig og gjerne mot oddsene, når en [[milepæl]] eller et individuelt mål.<ref>[[Arbeidstilsynet]]: [http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=90053 ''Kjerringa mot strømmen''] {{Wayback|url=http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=90053 |date=20101226193736 }} Omtale av [[Gilde]] Fellesslakteris fraværsforebyggende arbeid, hentet 30. desember 2011</ref><ref>[[Avisa Nordland]] (8. desember 2011): [http://www.an.no/nyheter/article5838515.ece ''Kjerringa mot strømmen''] Omtale av filmskaper [[Kathrine Haugen]] som laget film uten penger, hentet 30. desember 2011</ref>

== Annet ==
* «Kjerringa mot strømmen» er et spor i den musikalske utgivelsen ''[[Jeg fant, jeg fant]]'' av [[Per Asplin]], fra [[1975]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://folk.uio.no/thomas/fri/kjerringa-mot-strommen.html UiO om Kjerringa mot strømmen], med diktet av [[André Bjerke]].

{{Wikikilden}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske folkeeventyr]]
[[Kategori:Feminisme]]
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]