Redigerer
Kjernefysisk fisjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} [[Fil:Nuclear_fission.svg|250px|thumb|Et eksempel på fisjon. Et [[nøytron]] blir absorbert av atomkjernen til [[uran-235|<sup>235</sup>'''U''']] som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig.]] '''Kjernefysisk fisjon''' (også kjent som ''nukleær fisjon'') foregår ved at tunge [[atomkjerne]]r spaltes til lettere kjerner. Eksempelvis brukes [[uran]] til dette formålet. Når en urankjerne treffes av et [[nøytron]], initieres fisjonen, og resultatet er to mindre atomkjerner, pluss diverse partikler. Massen av partiklene er til sammen mindre enn den opprinnelige kjernen, og denne masseforskjellen utgjør den frigitte [[energi]]en og kan finnes med [[Albert Einstein]]s berømte [[ligning (matematikk)|ligning]]: :<math> E = m c^2</math> Dette vil si at energien ''E'' er lik den manglende massen ''m'' multiplisert med [[lysets hastighet]] ''c'' i andre potens. Siden lysfarten er stor og attpåtil i andre potens, skal det små mengder stoff til for å frigjøre mye energi. Fisjonsprosessen har vært teknisk mulig siden [[andre verdenskrig]]. ==Typer fisjon== Prosessen som benyttes i kjernekraftverk i dag er fisjon av [[uranisotoper|uranisotopen]] [[Uran-235|<sup>235</sup>'''U''']]. Dette foregår ved at et [[nøytron]] sendes mot en <sup>235</sup>'''U'''-kjerne. Når dette skjer vil sammenstøtet frigjøre nok energi til at kjernen kan fisjonere, det dannes da to eller flere mindre kjerner samtidig som det frigjøres to eller tre nøytroner. Disse nøytronene vil igjen kunne spalte hver sine urankjerner. I en kjernereaktor vil det etter hvert bli en likevekt slik at det i gjennomsnitt er ett nøytron som treffer en ny urankjerne. Dersom denne likevekten ikke finner sted, og mer enn ett nøytron treffer, vil prosessen løpe løpsk. Det er dette som skjer i atomvåpen. For at reaksjonene skal kunne finne sted kan ikke nøytronene ha for høy fart (energi), derfor blir hastigheten deres redusert med såkalte moderatorer. Her bruker man som oftest [[grafitt]] eller [[tungtvann]]. Bruker man tungtvann, vil man kunne bruke ikke-anriket uran som «brennstoff». Det meste av uranet på jorda befinner seg i form av [[isotop]]en <sup>238</sup>'''U'''; kun 0,72% finnes som <sup>235</sup>'''U'''. Denne andelen skiller man ut i en slags senterifugeringsprosess som kalles anriking. I en kjernereaktor vil likevel bare ca. 1% av innholdet være <sup>235</sup>'''U'''. De siste årene har mange begynt å få opp øynene for en annen type reaktorer, her ved at man bruker [[thorium]], <sup>232</sup>'''Th'''. Dette er en akseleratordrevet prosess som foregår ved at en thoriumkjerne tar opp et nøytron og deretter via [[protactinium]] danner uranisotopen <sup>233</sup>'''U'''. Denne kan fisjoneres på samme måte som <sup>235</sup>'''U'''. Fordelen med denne prosessen, er at den er mye mer kontrollerbar ved at den bruker flere nøytroner enn den danner. Men da må man samtidig sørge for tilføring av tilstrekkelig antall nøytroner for at den ikke skal dø ut. Ser man på tilgangen på thorium vil man med dagens energiproduksjon ha nok fisjonsmateriale i minst 10 000 år, i motsetning til <sup>235</sup>'''U''' hvor man antakelig har ressurser i 100-200 år til. Det finnes imidlertid store problemer med å lage thoriumkraftverk, blant annet fordi man i dag ikke har kraftige nok [[partikkelakselerator]]er. Man ønsker også å bygge såkalte «breeder-reaktorer». Fordelen med disse er at her fisjonerer man fisjonsproduktene videre, noe som gir mer energi, og samtidig reduserer mengden radioaktivt avfall. Man kan tilføre [[plutonium-239|<sup>239</sup>'''Pu''']] fra tradisjonelle uranreaktorer og fisjonere dette videre, og dermed løse noe av avfallsproblemet som knytter seg til kjernekraft i dag. Man vil få noe avfall her også, men problemet er betydelig mindre i forhold til dagens kraftverk. ==Se også== * [[Kjernefysisk fusjon]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjernefysikk|Fisjon]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon