Redigerer Kjenning

'''Kjenning''' eller '''kenning''' er en form for faste omskrivninger (se [[metafor]]) som ble brukt av [[norrøn]]e og [[angelsaksisk]]e [[skald]]er i [[skaldekvad]]. I dag brukes fremdeles enkelte kjenninger, som når vi snakker om «apostlenes hester» og mener beina.

Ordet «kjenning» stammer fra [[norrønt]] ''kenna'' (= å kjenne, vite, omskrive med en kjenning), av den [[indoeuropeisk]]e roten ''*gnō-''.<ref>''Old Norse, from kenna, to know, to name with a kenning; see gnō- in Indo-European roots'', hentet fra: http://www.thefreedictionary.com/kenning</ref>

Den eldste bevarte kjenning skriver seg fra [[folkevandringstiden]], og ses på [[brakteat]]en fra Tjurkö i [[Blekinge]]. Teksten kan transkriberes slik: ''Wute runor an walhakurne HeldaR Kunimundiu'' (= Heldar gjorde runer for Kunimund på det [[velsk]]e [[korn]]et.) «Velsk korn» var en kjenning for [[gull]]<ref>[[Peter Hallberg]]: ''Epoker og diktere'' (s. 174), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> etter historien om [[Loke]] i ''[[Reginsmål]]''.<ref>[https://books.google.no/books?id=51W9DwAAQBAJ&pg=PA197&lpg=PA197&dq=loke+odin+oterskinn&source=bl&ots=wthgYzlaiq&sig=ACfU3U1tRgbCqwDeMdvqoWsiD2F9TYy6pw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjInvCMoMfyAhVoSfEDHZkeC5oQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=loke%20odin%20oterskinn&f=false  Sores Welat Demir: «Reginsmål» i ''Norrøn Mytologi]</ref>
[[Fil:Gosforth Cross monsters.jpg|thumb|''[[Gosforthkorset]]'': [[Heimdal]] med [[Gjallarhornet]].]]
== Eksempler ==
*«Havhest» = [[skip]]
*«Kampens ild» = [[sverd]]
*«Blodorm» = sverd
*«[[Fornjot]]s sønn» ([[jotne]]n [[Æge]]) = [[vind]]en
*«Likgjøk» = [[ravn]]
*«Himmelfjell» = [[skyer]]
*«Månens søster» = [[solen]]
*«[[Odin]]s [[galge]]» = [[tre]]
*«Harmdugg» = [[tårer]]

En del av [[Snorre]]s ''[[Edda]]'' heter ''[[Skaldskaparmál]]'' (= Skaldskapslære), en [[lærebok]] for skalder med eksempler på [[mytologi]]ske kjenninger. Snorre forteller at «[[Heimdal]]s hode» er en kjenning for «sverd». Selv ble han gjennomboret av et mannehode, og et hode kunne derfor kalles «Heimdals [[skjebne]]». «Heimdals sverd» benyttes også som kjenning for «hode».<ref>[http://docplayer.me/50304965-Viking-norsk-arkeologisk-arbok-bind-lx-oslo-1997-utgitt-av-norsk-arkeologisk-selskap.html VIKING. Norsk arkeologisk årbok. Bind LX Oslo 1997 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP - PDF]</ref> Sverdet kunne være en «sårstav» som kløvet «hodehårets hauger», dvs. [[hodeskalle]]ne. [[Sjøfolk]] var «skipslastens plankers beboere», der «skipslastens planker» var [[fartøy]]et, mens «beboerne» var mannskapet.<ref>Peter Hallberg: ''Epoker og diktere'' (s. 185)</ref>

Om man tenkte sig en kriger som et tre, blev sverdet greinen på treet. «Krigeren» kunne derfor også kalles «sverdtreet». Men et sverd som hugger, kan tenkes som en ild som svir og etterlater sår. Et sverd kunne derfor kalles «sårild», og «Der stod sårild-treet» skulle forstås som «Der stod krigeren». Odin ble sagt en gang å ha hengt seg i verdenstreet [[Yggdrasil]] for å få [[visdom]]. Et tre kan derfor også kalles «Odins [[galge]]». Kjenningen «sårild-Odinsgalgen» betød dermed også «sverdtreet» og dermed «krigeren (med sitt sverd)».<ref>[https://kublakan.no/hjem/norron-litteratur/ «Kenning»]</ref>

Som kjenning for «gull» kunne skaldene si:
* «[[Fulla]]s hodepryd» fordi [[åsynje]]n Fulla gikk med et gullsmykke rundt hodet.
* «Frodes mel»  fordi [[danske sagnkonger|kong Frode]] hadde en [[kvern]] som [[jotun]]kvinnene [[Grottesangen|Fenja og Menja]] kvernet gull av,
* «otergjeld» fordi [[Loke]], Odin og [[Høner]] engang måtte dekke et [[oter]]skinn med gull for å kjøpe seg fri,<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Volsungerne «Reidmar og hans sønner»,] ''[[Volsungesaga]]en'' kap. 5</ref> og
* «velsk korn» kjent fra Tjurkö-brakteaten fra rundt år 500.

Kjenninger kunne bli så innfløkte at de fremstår som bortimot ugjennomtrengelige. Den lengste, overleverte kjenningen består av åtte led: ''nausta blakks'' 
''hlémána gífrs drifu gimslöngvir'', og finnes i Dråpa om Toralv Skolmsson (''Þórálfs drápa Skólmssonar''), gjengitt i ''[[Håkon den godes saga]]'', der Toralv Skolmsson er blant deltagerne i [[slaget ved Fitjar på Stord]] omkring 961. Kjenningen betyr rett og slett «krigeren», men er omskrevet til «kasteren av ilden fra [[jotne]]konens [[storm]] fra den beskyttende [[måne]]n hos [[naust]]enes [[hest]]».<ref>[https://skaldic.abdn.ac.uk/db.php?if=default&table=kenning&val=WARRIOR Kjenninger for «kriger»]</ref>

En kortere kjenning for «kriger» er «kampens trestamme». [[Øyvind Skaldespiller]] hyllet kong [[Håkon den gode]] med kjenningen «Ales [[galt]]es stormbyges trestamme» - der «Ales galte» henspiller på sagnkongen Ales [[hjelm]], kjent under navnet «Hildesvin» eller «Hildegalt». Det neste leddet ble dermed «hjelmens stormbyge», som var en kjenning for «kamp» - en stormbyge av spyd og piler. Det tredje leddet ble dermed «kampens trestamme» - dvs. krigeren.<ref>Peter Hallberg: ''Epoker og diktere'' (s. 185), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-1663-6</ref> «[[Hjerte]]» kunne omskrives med «sinnets [[eikenøtt]]», mens «lik» kunne kalles «[[Hugin]]s [[byggkorn|bygg]]», dvs. «føde for [[ravn]]en», som slagmarkens falne er.<ref>Peter Hallberg: ''Epoker og diktere'' (s. 183)</ref>

== Ettermæle ==
Professor [[Arthur Quiller-Couch]] uttalte seg i 1913 svært negativt om [[angelsaksisk]] poesi pga bruken av kjenninger, «''det pretensiøse grepet med å kalle alle ting «bort fra sine rette navn» for den litterære effektens skyld, som om [[hav]]et forbedres ved å bli omdøpt til «[[seler|selenes]] område»''».<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 31), Berlingske forlag, 1979, ISBN 87-19-35709-5</ref>

== Se også ==
* [[Skaldekvad]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Dróttkvæði,_skjaldkvæði_og_rímur «Den norsk-islandske skjaldedigtning» og «Carmina Scaldica»] fra «Kulturformidlingen Norrøne Tekster og Kvad».

{{Norrøn mytologi}}
{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Norrøne versemål]]