Redigerer Kjenge

[[Fil:Kjenge, Norsk Folkemuseum NF.1992-0617.jpg|mini|Kjenge datert 1791 fra [[Voss]] i [[Hordaland]] med innskrift ''DRIK DET ER DIG WEL UNT ANO 1791''. Kjengen ble innkjøpt til [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]] i 1888 og er nå deponert på [[Norsk Folkemuseum]]. Lengde 42 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1992-0617.]]
[[Fil:Kjenge, Norsk Folkemuseum NF.1898-0610.jpg|mini|Kjenge fra [[Hordaland]], datert 1819. På utsiden har kjengen innskriften: ''Drik alle Tider med Forstand saa æres du af alle m gode vener besøger mig En god Drik saa giver jeg dig'', og på innsiden har den malte runetegn og : ''ANO Domini ein Tausend acht Hundert und neunzehn.'' Kjengen er nå på [[Norsk Folkemuseum]], lengde 42 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1898-0610.]]

'''Kjenge''' er [[drikkekar]] til [[øl]]. Kjenger har først og fremst vært brukt i [[Hordaland]] og [[Sogn]], og på [[Voss]] var den bortimot det eneste brukte drikkekar til øl.<ref>Visted og Stigum (1951), bd. 2, s. 124f.</ref> De fleste bevarte kjenger er fra 1700- og 1800-tallet. En kjenge fra Sogndal har form og dekor som kan tyde på at den er skåret tidlig på 1600-tallet eller slutten av 1500-tallet, og dette er trolig en av de aller eldste bevarte.<ref>Gjærder (1975), s. 224.</ref>
{|
|[[Fil:Glædelig_Jul,_1887.jpg|thumb|left|[[Julekort]] med [[nisse]]r og drikkekar. Tegnet av [[Nils Bergslien]] (1853-1928) og utgitt av H. Abel (Christiania) [[1887]]. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Kjengen er formet som en rund eller oval bolle  med to eller tre oppstående hanker. (Tre hanker forekommer svært sjelden.) Hankene har gjerne form som stiliserte hestehoder, men det forekommer også en rekke andre former. Hankene er oftest symmetriske, men ikke alltid. En gruppe har dragehode som hank på en side og hale på den andre. Denne typen har også vært særlig populær i [[suvenir]]produksjon på første halvdel av 1900-tallet. Kjenger er skåret ut av ett stykke tre, men det er også laget senere etterligninger i keramikk.

Noen steder kalles slike drikkekar for [[staup]], men i litteraturen brukes stup helst om tilsvarende drikkekar som er [[lagget]].
Kjenger av lignede form som de norske har vært brukt i Nord-Sverige og i Nord-Russland. De svenske kjengene kalles gjerne ''kåsa'' og de russiske ''skobkar''.<ref>Gjærder (1975) s. 224.</ref>
|}
==Se også==
* [[Kane (drikkekar)]]
* [[Ølfugl]]

== Litteratur ==
* Gjærder, Per (1975): ''Norsk drikkekar av tre''. Bergen – Oslo – Tromsø
* Visted, Kristofer og Stigum, Hilmar, (1951): Vår gamle bondekultur. Oslo.
* [http://www.abm-utvikling.no/publisert/i-samarbeid/nomenklatur-for-drikkestell Østby, Jon Birger (1983): ''Nomenklatur for drikkestell'', med tegninger av Torill Sand. Oslo]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

== Noter ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=kjenge Kjenger i DigitaltMuseum.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drikkestell]]
[[Kategori:Folkekunst]]
[[Kategori:Øl]]