Redigerer Kjempespringfrø

{{Taksoboks
| bilde=Forestflowers_002.JPG
| bildetekst=Kjempespringfrø
| norsknavn= kjempespringfrø<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor = [[John Forbes Royle|Royle]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| unranked_superordo = [[asterider]]
| ordo = [[lyngordenen]]
| familia = [[springfrøfamilien]]
| genus = [[springfrøslekta]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk og nær-limnisk
| utbredelse=[[Europa]], [[Asia]] og litt i [[Nord-Amerika]]<ref name="GBIF" />
}}
'''Kjempespringfrø''' (''Impatiens glandulifera'') er en [[ettårig plante|ettårig]] [[urt]], som stammer fra området mellom [[Kashmir]] og [[Uttarakhand]] i [[Himalaya]].

Urten ble bragt til [[England]] i 1835 og til [[Norge]] i 1870–1880. Idag er den utbredt i store deler av [[Europa]], [[USA]] og [[Canada]].

Urten hører ikke hjemme i Norge. Både i Norge og i resten av Europa regnes den som en [[invaderende art]], som forårsaker store problemer.

== Utseende og kjennetegn ==

=== Planta og bladene ===

Kjempespringfrø er normalt 70-150 [[cm]] høy<ref name="Lid7" />, men ved jevnlig slått så kommer det ofte kortere individer, noen ganger helt ned i 10 cm høye. [[Fil:Funkce netýkavky.ogg | 200px | left | thumb | Hvordan kjempespringfrø sprer frø. {{Byline|[https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Juandev Juandev]}}]] Ellers hvis næringstilgang, vanntilgang og andre forhold er bra for kjempespringfrø, så er det sett individer på 300 cm.<ref name="abc" /> 

Stengelen er svært saftfull, og har så å si gjennomskinnelige celler. Dette er for at cellene inneholder så mye vann. Stengelen kan dele seg, så det blir flere stengler som bærer blomst på hver plante.

Bladene er motsatte, eller de er tre i én krans. Bladene har en mørkegrønn farge, de er tykke med sagtagger langs kantene og med kjertler ved bladgrunnen og bladstilken, noe som har gitt den dens vitenskapelige artsnavn.
[[Kromosom]]-tallet hos kjempespringfrø er rapportert som 18 eller 20<ref name="Lid7" />.

=== Blomster og frukter ===
Blomstene er røde til hvite med en grov rett spore. Blomstene sitter på en tynn stilk litt ut fra planta. Kjempespringfrø blomstrer fra midsommer til sensommeren. Og en stund etterpå kommer det frøkapsler, som «eksploderer» ved minste berøring, da kan frøene skytes opp til syv meter fra planten. Noe som er med på å gi planten dens enorme spredningspotensiale.

En belgisk studie viser at blomstene til kjempespringfrø er mye mer besøkt av [[Pollinering|pollinatorer]] enn blomstene til andre springfrøarter. Blomstene er store og iøynefallende, og planten produserer mye [[pollen]] og [[nektar]]. De viktigste pollinatorene er [[blomsterfluer]], [[honningbier]] og [[humler]], men også andre insekter besøker blomstene, for eksempel [[jordveps]] og billen ''[[Rhagonycha fulva]]''. Særskilt god pollinering forekommer også hos andre invaderende arter som ''[[Rhododendron ponticum]]'' og [[boersvineblom]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Vervoort, V. Cawoy og A.-L. Jacquemart
| tittel=Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native ''Impatiens'' species
| publikasjon=International Journal of Plant Sciences
| utgivelsesår=2011
| bind=172
| nummer=3
| side=366–377
| url=https://www.researchgate.net/publication/259708671_Comparative_Reproductive_Biology_in_Co-Occurring_Invasive_and_Native_Impatiens_Species
| doi=10.1086/658152 
| issn=1058-5893}}</ref>

=== Rotsystem ===
[[Fil:Impatiens-glandulifera-2012-07-PV.JPG | 150 px | left | thumb | Røttene til kjempespringfrø.]]Røttene på kjempespringfrø er knipperot, og de er små. Noe som oftest gjør det lett å dra den opp med rota, sammen med at den ofte vokser på fuktige steder.

== Utbredelse og historikk ==
Kjempespringfrø hører egentlig naturlig hjemme i [[Himalaya]].<ref name="ADB" /> Mens det første tilfellet vi vet om at kjempespringfrø ble dyrket i [[Europa]], er fra 1839 i [[England]], som prydplante. Ellers var det F.C. Scübeler som brakte den inn i Norge først, da han gjorde dyrkningsforsøk med kjempespringfrø i 1870–1880. [[Fil:Balsaminaceae 0061.JPG | 300 px | left | thumb | Kjempespringfrø i fri utfoldelse. {{Byline|[https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Wassily Wassily]}}]]Kjempespringfrø er også funnet ved flere møller, og kan ha kommet dit som forurensning av såfrø eller annet importert plantemateriale.<ref name="ADB" /> En ser ikke at dette har noe særlig sammenheng med dagens norske bestand av kjempespringfrø, men heller at disse kommer fra hager. For kjempespringfrø har vært sådd og plantet i hager på grunn av sine pene blomster. Sammen med at måten artene i springfrøslekta sprer frø, har blitt sett på som en morsom kuriositet. Men denne «morsomme kuriositeten» har vist seg å ikke være så ufarlig. Det ser ut som at det er mer kjempespringfrø i Europa, enn det er i kjempespringfrøets opprinnelsessted Himalaya.<ref name="GBIF" /> 

I Norge har den spredd seg med stor hastighet fra forskjellige hager. Der den har spredd seg i skrekkelig tette og høye bestander, da har den også ofte skygget ut og utkonkurrert det meste av den opprinnelige vegetasjonen. Og dette er grunnen, til den har kommet i den verste gruppa med fremmede arter. Der Artsdatabanken opererer med fem grupper, der SE (svært høy risiko) er verst. Og den er nå funnet forvillet i store deler av Norge helt fra [[Arnøya]] i nord, til [[Lindesnes]] i sør. Der kjempespringfrø spesielt liker næringsrike super og vassdrag. Kjempespringfrø kan spre seg med stor fart langs slike vassdrag.

I [[Fremmedartslista]] er den vurdert til ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.<ref name="fremmedart" />

=== Kjempespringfrø i Stange ===
[[Stange kommune]] har i noen år nå slitt med å bekjempe kjempespringfrø. Kjempespringfrø ble første gang observert i en sidebekk til den [[Starrelva (nord)|Starrelva]], som renner mot nord, ved [[Ljøstad-feltet]], som er Stanges industrifelt, et sted imellom år [[2002]] og [[2005]]. Den har senere spredd seg i stor fart langs Starrelva igjennom [[Stange]], [[Romedal]] og [[Ilseng]]. Fra der har den spredd seg nedover [[Svartelva (Hedmark)|Svartelva]] fra der Starelva renner ut, og er nå funnet rett ved grensa til [[Åkersvika naturreservat]]. Så på disse ca. 10 år har kjempespringfrø spredd seg ca. 20 km langs Starrelva og Svartelva. I Starrelva er det funnet flere sjeldne arter som [[tuestarr]], [[dronningstarr]], [[klourt]], [[småvassoleie]] og [[vassveronika]]. Flere av disse hadde kanskje vært borte, hvis Stange kommune og grunneiere langs Starrelva ikke hadde gjort det dem gjør. Og her er det mye jobb igjen å gjøre.

== Etymologi ==
Navnet ''Impatiens'' kommer fra det [[latin]], og betyr ''utålmodig''. Dette stammer antageligvis seg fra hvordan denne slekta sprer frø. Navnet ble brukt på springfrøslekta av [[Rembert Dodoens]] i 1583. Mens ''glandulifera'' betyr ''den som bærer kjertler'' som kommer av at bladene har kjertler ved feste til bladstilken.<ref name="Lid7" />

== Referanser == 
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/355
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kjempespringfrø ''Impatiens glandulifera'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-13
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/101761
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-07
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-07
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="Lid7"> {{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
  | redaktør= R. Elven
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Norsk flora
  | utgave= 7
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
  | isbn= 82-521-6029-8
 }}</ref>
<ref name="ADB">{{Kilde www 
 | utgiver=[[Artsdatabanken]] 
 | forfatter= 
 | utgivelsesdato= 
 | tittel=Kjempespringfrø, fremmede arter, Artsdatabanken 
 | url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61721 
 | besøksdato=14. juli 2014 
 | arkiv-dato=2014-07-28 
 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140728032723/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61721 
 | url-status=yes 
 }}</ref>
<ref name="GBIF">{{Kilde www
 | utgiver=[http:/www.gbif.org GBIF (Global Biodiversity Information Facility)]  
 | forfatter= 
 | utgivelsesdato= 
 | tittel=''Impatiens glandulifera'', GBIF (Global Biodiversity Information Facility)
 | url=http://www.gbif.org/species/2891770 
 | besøksdato=14. juli 2014 
}}</ref>
<ref name="abc"> {{Kilde www 
 | utgiver=abc-nyheter
 | forfatter=Idun Haugan 
 | utgivelsesdato=22. juli 2014 
 | tittel=Vakker, men svartelistet 
 | url=http://www.abcnyheter.no/livet/2014/07/22/vakker-men-svartelistet#comments 
 | besøksdato=22. juli 2014 
 | url-status=død 
 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20140729011734/http://www.abcnyheter.no/livet/2014/07/22/vakker-men-svartelistet#comments 
 | arkivdato=2014-07-29 
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8
* Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4
* {{Kilde bok
| forfatter=L. Balogh
| redaktør=Z. Botta-Dukát og L. Balogh 
| utgivelsesår=2008
| tittel=The most important invasive plants in Hungary
| artikkel=Himalayan balsam (''Impatiens glandulifera'' Royle)
| utgivelsessted=Vácrátót
| forlag=HAS Institute of Ecology and Botany
| side=129–137
| isbn=978-963-8391-42-1
| url=https://www.researchgate.net/publication/311796497}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=101761&GPND=True&DT=11111&BBOX=-600342,6053071,1584197,7594921&Height=511&Width=724 Artskart] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=101761&GPND=True&DT=11111&BBOX=-600342,6053071,1584197,7594921&Height=511&Width=724 |date=20140728042656 }}
* {{ITIS|ID=29187 |takse=Impatiens glandulifera |år=2014| dato=14. januar}}
* [http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=110&taxon_id=242423079 Flora og North America] hos www.efloras.org 
* [http://www.ars-grin.gov/cgi-bin/npgs/html/taxon.pl?19826 Taxon: Impatiens glandulifera Royle.] hos Germplasm Resources Information Network (GRIN)
* {{SNL|kjempespringfrø}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Springfrøfamilien]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Forbud angående fremmede organismer]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]