Redigerer Kjemperør

{{Taksoboks
| norsknavn=kjemperør<ref name="adb_taxon" />
| bilde=Arundo donax 2007.JPG
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[enfrøbladete planter]]
| ordo = [[grasordenen]]
| familia = [[grasfamilien]]
| subfamilia = Arundinoideae
| tribus = Arundineae
| genus = ''[[Arundo]]''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|NK|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=naturlig utbredt i deler av [[Asia]], innført i [[middelhavsområdet]] og andre varme strøk 
| habitat=sumper, elvebredder, veikanter}}

'''Kjemperør''' (''Arundo donax'') er en sumpplante i [[gressfamilien]] med uvanlig lange stengler. Hele planten kan bli opptil 10 meter høy, men 5-6 meter er vanlig. [[Diameter]]en på de hule stenglene kan være opptil 3 centimeter. Bladene er dolkeformede med avsmalende spiss. Fargen er grågrønn med en liten dusk ved basen. De blir 30 til 60 centimeter lange og 2-6 centimeter brede. Bladene er festet i et karakteristisk ledd på stenglen. Stenglene minner mye om [[bambus]] med sine ledd, men er noe mykere og mer smidige.

Planten blomstrer på sensommeren med lange, fjæraktige blomster, ikke ulikt [[takrør]]. Frøene er sjelden fruktbare, og planten formerer seg først og fremst gjennom rotskudd. Røttene danner tette matter som kan trenge opptil én meter ned i jorda. Mattene brekker ofte opp under flom. Løsrevne stengler med røtter slår lett rot på egnede steder.<ref name="Weed">Mackenzie, A. (2004):  Giant Reed.  Fra ''[http://www.cal-ipc.org/ip/management/wwh/pdf/18601.pdf The Weed Workers' Handbook] {{Wayback|url=http://www.cal-ipc.org/ip/management/wwh/pdf/18601.pdf |date=20150923195852 }}'',  C. Harrington and A. Hayes (red.). side 92-93</ref>

== Voksested ==
Kjemperør er blitt dyrket i flere tusen år i [[Asia]], [[Sør-Europa]], [[Nord-Afrika]] og [[Midtøsten]], men hvor den opprinnelig kommer fra, er omdiskutert. Formeringen er hovedsakelig [[Vegetativ formering|vegetativ]], og det er derfor lite genetisk variasjon. Studier av den [[Nisje (økologisk)|økologiske nisjen]] tyder på at de dyrkede og naturaliserte plantene stammer fra sørbredden av [[Det kaspiske hav]], [[Iran|Sør-Iran]] eller [[Indus]]dalen.<ref>{{Kilde artikkel| forfatter=Mariani, C. m.fl. | tittel=Origin, diffusion and reproduction of the giant reed (''Arundo donax'' L.): a promising weedy energy crop | publikasjon=Annals of Applied Biology | utgivelsesår=2010 | bind=157 | nummer=2 | side=191–202 | doi=10.1111/j.1744-7348.2010.00419.x | issn=1744-7348}}</ref><ref>{{Kilde artikkel| forfatter=Hardion, L. m.fl. | tittel=Origin of the invasive ''Arundo donax'' (Poaceae): a trans-Asian expedition in herbaria | publikasjon=Annals of Botany | utgivelsesår=2014 | bind=114 | nummer=3 | side=455–462 | doi=10.1093/aob/mcu143 | pmid=25081517 | issn=1095-8290}}</ref>

I [[middelhavslandene]] er kjemperør helt naturalisert. Her fins det i tillegg naturlig vekst av tre mer småvokste arter i [[Slekt (biologi)|slekten]] ''[[Arundo]]''.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Hardion, L. m.fl. | tittel=Revised systematics of Mediterranean ''Arundo'' (Poaceae) based on AFLP fingerprints and morphology | publikasjon=Taxon | utgivelsesår=2012 | bind=61 | nummer=6 | side=1217–1226 | url=https://www.researchgate.net/publication/233934667_Revised_systematics_of_Mediterranean_Arundo_Poaceae_based_on_AFLP_fingerprints_and_morphology |jstor=24389108 |issn=1996-8175 }}</ref>

Kjemperør blir nå dyrket og er naturalisert mange steder i verden. I [[California]] har den skapt store problemer ettersom de tette bestandene fortrenger naturlig vegetasjon, og er arnested for branner. Kjemperør tåler godt at omgivelsene brenner med jevne mellomrom, i motsetning til den opprinnelige vegetasjonen som ikke er tilpasset hyppige branner.<ref name="factsheet">{{Kilde www|tittel=Factsheet ''Arundo donax'' (Giant Reed)|url=http://keys.lucidcentral.org/keys/v3/eafrinet/weeds/key/weeds/Media/Html/Arundo_donax_%28Giant_Reed%29.htm|utgiver=BioNET-EAFRINET|besøksdato=2015-01-07}}</ref> Den er tatt med i [[Verdens naturvernunion]]s liste over de 100 mest skadelige [[invaderende art]]ene i verden.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter
| tittel=100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database
| publikasjon=Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN)
| utgivelsesår=2000
| url=http://www.issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| besøksdato=2019-01-04
| arkiv-dato=2018-12-22
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181222193550/http://issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

== Bruk av kjemperør ==
Bruk av kjemperør går tilbake til [[antikken]]. De gamle [[Oldtidens Egypt|egypterne]] gravla sine døde pakket i bladene, og stenglene har blitt brukt til stativer, spydskaft, fiskestenger og tilsvarende tilbake så langt man kjenner. [[Panfløyte]]r lages tradisjonelt av kjemperør, og rørene brukes også som [[Rørblad|flis]] til [[treblåseinstrument]]er.<ref>{{Cite book|last=Opperman|first=Kalman|title=Handbook for making and Adjusting Single Reeds|year=1956|publisher=Chappell & Co.|location=New York, New York|pages=40}}</ref> Stenglene inneholder en del [[silisiumdioksid]], noe som gjør dem uvanlig slitesterke. Kjemperør har vært brukt til å lage spaserstokker. Ved normal bruk kan en slik stokk holde seg i flere hundre år, noe som vel må sies å være bra for en gresstengel.<ref name="factsheet" />

Kjemperør produserer svært mye [[biomasse]] per areal. En italiensk studie som gikk over ti år, viste en gjennomsnittlig netto energiproduksjon på 637 GJ per ha og år.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Angelinia, L.G. m.fl. | tittel=Comparison of ''Arundo donax'' L. and ''Miscanthus x giganteus'' in a long-term field experiment in Central Italy: Analysis of productive characteristics and energy balance | publikasjon=Biomass and Bioenergy | utgivelsesår=2009 | bind=33 | nummer=4 | side=635–643 | url=http://web1.sssup.it/pubblicazioni/ugov_files/102650_1-s2.0-S0961953408002389-main.pdf | doi=10.1016/j.biombioe.2008.10.005 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20150109234335/http://web1.sssup.it/pubblicazioni/ugov_files/102650_1-s2.0-S0961953408002389-main.pdf | arkivdato=2015-01-09 }}</ref> Planten er svært tilpasningsdyktig til ulike vekstforhold, og en ser for seg at den kan bli en viktig kilde for [[bioenergi]].<ref>{{Kilde artikkel| forfatter=Corno, L., Pilu R. og Adani, F. | tittel=''Arundo donax'' L.: A non-food crop for bioenergy and bio-compound production | publikasjon=Biotechnology Advances | utgivelsesår=2014 | bind=32 | nummer=8 | side=1535–1549 | doi=10.1016/j.biotechadv.2014.10.006 | issn=0734-9750}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5370
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kjemperør ''Arundo donax'' som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-10-02
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/217403
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-10-02
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-10-02
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

[[Fil:Arundo.donax1web.jpg|thumb]]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gressfamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]