Redigerer Kjemisk krigføring

{{Navigasjonsboks militærhistorie}}
''«Giftgass» omdirigeres hit. For å lese om [[giftgass i første verdenskrig|giftgasser i første verdenskrig]], se det.''

'''Kjemisk krigføring''' er [[krig]]føring og [[militær]]e operasjoner hvor man bruker [[kjemi]]ske [[gift]]er for å [[drap|drepe]] og såre [[fiende]]n, eller på annen måte setter fienden ut av funksjon. 

Kjemisk krigføring skiller seg fra bruken av [[konvensjonelle våpen]] og [[atomvåpen]] ved at den ødeleggende virkningen ikke baserer seg på [[eksplosjon|eksplosiv]] [[kraft]]. Bruken av levende [[organisme]]r, som [[miltbrann]], betraktes ikke som kjemisk, men som [[biologisk krigføring]]. Bruken av giftige stoffer ([[gift|toksin]]er) som produseres av levende organismer, som f.eks. [[saxitoxin]] og [[botulinum toxin]], regnes derimot som kjemiske våpen.

Kjemiske våpen klassifiseres av [[FN]] som [[masseødeleggelsesvåpen]], og både produksjon og lagring er forbudt i henhold til [[Kjemivåpenkonvensjonen]] fra [[1993]].

== Kjemiske stridsmidler ==

Kjemikalier som brukes i krig/[[terror]], kalles kjemiske stridsmidler. De er ofte i [[gass]]form ved romtemperatur, eller er en væske som fordamper lett. 

Kjemiske stridsmidler klassifiseres etter hvilke effekter de har på mennesker. 

[[Nervegass]]er er kanskje den mest kjente gruppen av kjemiske stridsmidler, og de absolutt farligste. Dette er forbindelser som virker inn på [[nervesystem]]et vårt, ved at det binder seg til [[acetylcholinesterase]] og hemmer dette [[enzym]]et. Dette fører til at [[neurotransmittor]]en acetylcholin ikke brytes ned, og [[synapse]]n får en stadig strøm av impulser. Pasienten får pusteproblemer, [[krampe]]r, brekninger o.l. Forbindelser som hører til denne gruppen, er [[tabun]] (GA), [[sarin]] (GB), [[soman]] (GD) og [[VX]].

Hudstridsmidler er varige, væskeformige stridsmidler som angriper [[hud]]en. Forbindelser er [[sennepsgass]] (HD) og [[lewisite]], som er mindre giftige enn nervegassene. Hudskadene vil i starten ligne på brannsår, og etterhvert kan det oppstå blemmer.

Kvelegasser er dødelige stridsmidler som kun virker gjennom [[åndedrett]]et. De kan i store konsentrasjoner gi skader på [[lunge]]r og luftveier. De viktigste forbindelsene i denne gruppen er [[fosgen]], [[defosgen]] og [[klorpikrin]].

[[Blod]]gasser som blir tatt opp i kroppen virker på [[celle]]nes evne til å ta opp og omsette [[oksygen]]. De to viktigste forbindelsene er [[blåsyre]] og [[klorcyan]].

De to siste gruppene er irriterende gasser som [[CS-gass]] og ulike [[psykokjemi]]ske forbindelser.

==Kriger hvor kjemiske våpen har blitt brukt==

[[Fil:Norwegian soldiers with respirators.jpg|thumb|Norske soldater øver på kjemisk krigføring under en øvelse i [[1983]].]]
* [[Perserriket#Sasanidenes Persia|Persernes]] beleiring av byen [[Dura Europos]]. Dette kan være de første tegn på bruk av kjemisk krigføring, og kan spores tilbake til år 256. Under en utgravning i området er det fremkommet tegn på at perserne brukte giftgass i løpet av beleiringen. Perserne bygget tunneler under bymuren, for slik å komme inn «bakveien». Romerne bygget «kontratunneler» for å møtekomme dette fremslaget. Perserne oppdaget romernes tunneler, og etter gjennomslag til en slik tunnel tente de bål som de så kastet kjemikalier på. Røyken, som utviklet svoveldioksid og oljeholdig damp, drev inn i romernes tunnel og romerne som pustet den inn ble raskt bevisstløse og led en smertefull død i løpet av få minutter. Minst 20 romerske soldater omkom av giftgassen.<ref>''Historie (Illustrert Vitenskap)'' nr. 6/2009</ref>
* [[Første verdenskrig]] ([[1914]]&ndash;[[1918]]) hadde [[Giftgass i første verdenskrig|bruk]] i stor skala
* [[Den italiensk-etiopiske krigen]] ([[1935]]&ndash;[[1936]]) så bruk av sennepsgass av italienske styrker
* [[Andre verdenskrig]] (1939–1945) gjorde bruk av giftgass som [[karbonmonoksid]] og [[Zyklon B]] til utryddelse av mennesker. Tabun ble regnet som det siste «[[mirakel]]våpen» i [[Wehrmacht]]s arsenal. Ingen av datidens gassmasker virket mot denne lukt- og fargeløse nervegassen, som var testet ut på [[sovjetisk]]e [[krigsfange]]r i Wehrmacht-laboratoriet i [[Spandau]]. Depotene rommet 12&nbsp;000 tonn Tabun ved krigens slutt. [[Wilhelm Keitel]] beordret all Tabun fraktet til sentrum av riket med lastebiler, uten hensyn til den overhengende risikoen for at et flyangrep ville utløse en katastrofe. Men denne transporten ble aldri noe av, da de allierte rykket frem så raskt at Keitels ordre ikke kunne utføres.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s.124), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref>
* [[Vietnamkrigen]] ([[1959]]&ndash;[[1975]]) USA brukte plantvernmiddelet [[Agent Orange]] for å fjerne vegetasjon under Vietnamkrigen.
* [[Iran-Irak-krigen]] ([[1980]]&ndash;[[1988]]) så bruk av nervegass
* [[Anfal-kampanjen]] mot [[kurdere|kurdiske]] opprørere i Irak [[1982]]&ndash;[[1988]]; utstrakt bruk av flere kjemiske stridsmidler mot sivilbefolkningen.
* [[Borgerkrigen i Syria]]: Angrep med blant annet nervegass mot forsteder til Damaskus.

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* [http://www.icrc.org/Web/Eng/siteeng0.nsf/iwpList96/DEB07F09BE30F4B8C1256DB000479398 Ethiopia 1935-36: Mustard gas attacks on the Red Cross] (lest 10. januar 2006 10:00)
* [http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10127153 Norge bedt om destruere Syrias kjemiske våpen]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20140204012215/http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Nedrustning/Kjemivaapenkonvensjonen FNs kjemivåpenkonvensjon]
* In Vietnam 1961/1971: https://web.archive.org/web/20060827110612/http://www.stopusa.be/scripts/texte.php?section=CL&langue3&id=24471 (En)
* https://web.archive.org/web/20060527034732/http://www.monde-solidaire.org/spip/article.php3?id_article=2295 (Fr)
* [http://www.opcw.org/ Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Masseødeleggelsesvåpen]]
[[Kategori:Kjemisk krigføring| ]]