Redigerer Kjemisk institutt (UiO)

[[Fil:Kjemibygningen Blindern.jpg|thumb|250px|Kjemisk institutt (fremste blokkene), med [[Fysisk institutt (UiO)]] i de bakre blokkene]]
'''Kjemisk institutt''' er et institutt ved [[Universitetet i Oslo]] og Norges største forskningsinstitusjon innen [[kjemi]]{{Tr}}.

I 2014 ble det tatt opp rundt 100 studenter opp til sine tre [[bachelor]]studier i kjemi, materialer, energi og nanoteknologi (MENA) og molekylærbiologi og biologisk kjemi.  Om lag 50 tas opp ved tre tilsvarende mastergrader, og instituttet har omkring seksti [[philosophiae doctor (Norge)|ph.d.]]-stipendiater. Sammen med [[Fysisk institutt (UiO)|Fysisk institutt]] driver instituttet Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN). Sammen med [[Universitetet i Tromsø]] har det også ansvaret for Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi, et [[senter for fremragende forskning]].

En rekke kjente kjemikere har virket ved instituttet, blant andre [[Cato Guldberg]] (1836–1902) og [[Peter Waage]] (1833–1900) som oppdaget [[massevirkningsloven]] her i 1864, og nobelprisvinner [[Odd Hassel]].

==Historikk==
__NOTOC__
===1814 til 1934===
Etter oppstarten i 1814 var [[Jens Jacob Keyser]] professor i fysikk og kjemi 1814–1847. Keyser ble etterfulgt av [[Moritz Christian Julius Thaulow]] som ble kjemilektor i 1839 og satt som professor 1844–1850. Chemisk Laboratorium flyttet inn i nye lokaler 1852 med den tyske [[Adolph Strecker]] som bestyrer og lektor frem til 1860. Med ham begynte man også å forske. Hans elev [[Peter Waage]]  utviklet i 1864 [[massevirkningsloven]] sammen med [[Cato Guldberg]].  Waage var professor 1862–1900, fra 1872 i tospann med [[Thorstein Hiortdahl]] som fikk universitetets nyetablerte kjemiprofessorat. I 1874 flyttet de til Fredriksgate og i 1881 ble her to avdelinger, en for realistene og en for medisinere. Waage ble etterfulgt av [[David Hercules Tornøe]] en kort tid, før [[Heinrich Jacob Goldschmidt]] ledet det 1901–1929. Hans sønn [[Victor Goldschmidt]] var professor her 1914–1929.  Første avlagte [[dr.philos.]] var [[Haavard Martinsen]] i 1904, etterfulgt av [[Claus Nissen Riiber]] i 1910.

===Tredelingen i 1934===
Instituttet fikk sitt nåværende navn i 1934 da man flyttet fra Fredriksgate til nybyggene på [[Blindern]]. De nye tre avdelinger skulle bestyres på rullerende omgang av
*[[Ellen Gleditsch]] (avd. A [[uorganisk kjemi]]) som hadde kommet hit i 1929 i et professorat holdt av [[Heinrich Jacob Goldschmidt]], hun ble etterfulgt i 1945 av [[Haakon Kristian Haraldsen]] som i 1936 var tilkommet som [[dosent]]. Andre tilsatte var amanuensis [[Milda Prytz]].
*[[Endre Berner]] (avd. B, [[organisk kjemi]]) som var nytilsatt i professoratet etter [[Eyvind Bødtker]] og ble instituttets hovedbestyrer, han ble i 1963 etterfulgt av Salo Gronowitz og i 1965 av [[Johannes Dale (kjemiker)|Johannes Dale]]
*[[Odd Hassel]] (avd. C, [[fysikalsk kjemi]]) som hadde vært [[dosent]] siden 1929 da han overtok etter [[Victor Goldschmidt]]. Hassel ble i 1964 etterfulgt av [[Otto Bastiansen]]

===Nobelprisen i 1969===
Utover 1930-tallet utviklet [[Christen Finbak]], som var i Hassels forskergruppe, et apparat for elektron-diffraksjon.  
Med dette kunne [[Odd Hassel]] i 1943 og 1947 publisere de artikler om sykloheksan-strukturene, som Hassel i 1969 fikk [[Nobelprisen i kjemi]] for, sammen med [[Derek Barton]] for sitt pionerarbeid over organiske molekylers struktur og konformasjon. Andre viktige studenter som bidro på 1930- og 1940-tallet var  [[Alf Sanengen]], [[Brynjulf Ottar]], [[Henry Viervoll]], [[Sven Furberg]] og [[Otto Bastiansen]] (som overtok i 1964 etter Hassel).

<gallery>
JuliusThaulow.jpg | [[Julius Thaulow]] var professor 1844–50
Guldberg und Waage 01.jpg | [[Cato Guldberg]] og [[Peter Waage]] oppdaget [[massevirkningsloven]]
ThorsteinHiortdahl.jpg | [[Thorstein Hiortdahl]] var professor 1872–1918
Professor Goldsmit - no-nb digifoto 20160408 00318 NB NS NM 09021.jpg|[[Heinrich Jacob Goldschmidt]] var leder 1901–1929.
Haavard Martinsen OB.F06234b.jpg | [[Haavard Martinsen]] ble i 1904 første som fikk dr.grad herfra
ClausNissenRiiber.jpg | [[Claus Riiber]] ble i 1910 andre doktorand
Victorgoldschmidt0006MA8633570-0001.jpg | [[Victor Goldschmidt]] var professor 1914–29
EyvindBødtker.jpg | [[Eyvind Bødtker]] var professor 1918–32
EllenGleditsch.jpg|Prof. [[Ellen Gleditsch]]  ledet [[uorganisk kjemi]] 1929–45
MildaDorotheaPrytz.jpg | [[Milda Prytz]] var dosent 1949–57
Odd Hassel.jpg|[[Odd Hassel]] vant [[Nobelprisen i kjemi]]
ChristenJohannesFinbak.JPG | [[Christen Finbak]] jobbet med Hassel 
</gallery>
== Eksterne lenker ==
* [http://www.kjemi.uio.no/ Kjemisk institutt]

{{Universitetet i Oslo}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)]]
[[Kategori:Institutter ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Etableringer i 1814]]
[[Kategori:Kjemi]]