Redigerer Kjønnsdimorfisme

[[Fil:Lampyris noctiluca, Nordisk familjebok.png|thumb|right|Lysbillen eller [[sankthansorm]]en (''Lampyris noctiluca'') er et eksempel på en mer omfattende kjønnsdimorfisme, idet hannen til venstre har både vinger og [[Vinge (insekt)|dekkvinger]], mens hunnen til høyre mangler disse og ikke er flygedyktig.]]
[[Fil:Guppy-Male-and-Female.JPG|thumb|[[Guppy]] (''Poecilia reticulata'') er en vanlig [[akvariefisk]] som utviser kjønnsdimorfisme, spesielt blant avlsvarianter. Hannen (til venstre) har de kraftigste fargene og den største halen. I tillegg er gattfinnen omdannet til et [[gonopodium]]. Hunnen (til høyre) er større av vekst, men mindre fargerik. Hun er også rundere i buken.]]
'''Kjønnsdimorfisme''' er innenfor [[biologi]]en betegnelsen på det fenomen at hann og hunn av samme [[art]] varierer betydelig kroppslig (morfologisk). Betegnelsen brukes gjerne når forskjellen omfatter andre deler av kroppen enn de rent [[Kjønnsorgan|reproduktive organer]]. Dimorfisme oppstår gjennom [[evolusjon]]ær [[seleksjon (biologi)|seleksjon]], ofte knyttet til konkurranse mellom det større eller mer iøynefallende kjønnet, om å få formere seg med det mindre iøynefallende (mindre morfologisk selekterte) kjønnet. Stor løvemanke imponerer hunnene, og stor kroppsbygning gir seier i kampen om hunnløvene. Dette selekterer store hannløver når disse i større grad får formere seg, og dimofismen videreføres og kan forsterkes.

Typiske utslag av dimorfisme er ulik størrelse eller farge. Gode eksempler hva angår kroppsstørrelse er [[tiur]], mange [[krepsdyr]](for eksempel ''[[Caprella]]''), [[menneske]], og i  enda større grad [[gorilla]]. Dimorfisme med ulik kroppsfarge er typisk for så forskjellige organismer som [[blåstål]], [[påfugl]], og [[løve]]. Typiske tilfeller av kjønnsdimorfisme er antakeligvis ulike [[fjærdrakt]]er og ofte også størrelse hos [[fugler]], f.eks. [[andefugler]], som [[ærfugl]], [[hønsefugler]] og mange [[spurvefugler]]. Hos [[pattedyr]] består kjønnsdimorfismen oftest vesentlig i størrelsesforskjell, og som hos mennesker i forskjeller i hårkledning. Men også utvekster som gevir og horn varierer, se figuren nedenfor.  Mer omfattende kjønnsdimorfisme finner vi blant annet hos [[insekter]] (se illustrasjonen øverst til høyre) og enkelte fisker som [[Ciklider|cikliden]] ''[[Lamprologus callipterus]]'' (hvor hannen blir 60 ganger større enn hunnen), [[marulker]], [[blåstål]]/rødnebb og [[honninggurami]]. I de siste tilfellene er forskjellen så stor at hann og hunn tidligere ble tatt for to ulike arter.

Det er likevel svært mange arter som har liten grad av dimorfisme, og hvor hann og hunn er svært like kroppslig sett. Gode eksempler på dette er [[tiger]], [[huskatt]], [[hund]] og [[isbjørn]].

Et beslektet fenomen finner vi i [[Eusosialitet|sosiale]] insekter som [[maur]], [[bier]] og [[termitter]], hvor de fertile hunnene («[[Dronning (insekt)|dronningene]]») kan avvike sterkt i størrelse og utseende, ikke bare fra hanner, men også fra ikke-fertile hunner («arbeidere»).

[[Fil:Male and female Dama dama.JPG|thumb|left|Blant de fleste [[hjortedyr]] (Cervidae) er det bare hannene som utvikler [[gevir]]. Her vises to [[dåhjort]]er (''Dama dama''), hunnen til venstre.]]

== Se også ==
* [[Sekundær kjønnskarakter]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Kjønn]]