Redigerer Kjøljua

{{Infoboks elv
| navn = Kjøljua
| undertekst = 
| bilde = Kjøljua, Torpa.JPG
| bildetekst = Bildet er tatt på starten av den nesten uframkommelige kløften før samløpet med Dokkaelva. {{byline|Kjenshaugmyra}}
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Innlandet]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommuner]]
| inndeling2 = [[Nordre Land]]
| lengde_hovedløp = 10,4 | lhovedløp_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| lengde_totalt = 18,2 | ltotalt_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| nedbørfelt = 69,32 | nedbørfelt_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| middelvannføring = 1,28 | middelvannføring_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| fjerneste_kilde = Myr vest for Oksepullen
| høyde_fjerneste = ca 825
| koord_fjerneste = {{Koord|60.9473|9.8305}}
| vannstreng = Bekk uten navn – [[Øyangen (Nordre Land)|Øyangen]] – [[Steinsjøen (Nordre Land)|Steinsjøen]] - [[Buvatnet (Nordre Land)|Buvatnet]] - [[Laen]] - [[Kjølsjøen]] – Kjøljua
| start = Kjølsjøen
| høyde_start = 660
| koord_start = {{Koord|60.9296|9.9195}}
| munning = Samløp med [[Dokka (elv)|Dokkaelva]] ved Ommelstad
| høyde_munning = ca 225
| koord_munning = {{koord|60.9153|10.0672|type:river_region:NO-34|vis=tekst,tittel}}
| sideelver =
}}
'''Kjøljua''' er ei elv i [[Nordre Land kommune]] i [[Innlandet]]. Den er ei sideelv til elva [[Dokka (elv)|Dokka]] og er 18,2 kilometer lang. Kjøljua er den største elva på [[Vest-Torpa]]. Den har fått sitt navn fra [[Kjølsjøen]] (659 moh), selv om den egentlig kommer fra [[Øyangen (Nordre Land)|Øyangen]] (768 moh), som ligger noen kilometer lengre vest. Det er ca. 10 kilometer fra Kjølsjøen til samløpet med Dokka. I forbindelse med utbyggingen av [[Dokka kraftverk]] på 1980-tallet ble Kjøljuas opprinnelige munning neddemmet, og elva munner nå ut i kraftverkets inntaksmagasin.

== Tømmerfløting ==
Fram til slutten på 1960-tallet ble Kjøljua benyttet til [[tømmerfløting]]. Fra Kjølsjødammen i utløpet av Kjølsjøen, til Sagbakkdammen, er det ca. 8,5&nbsp;km. De siste 1,5&nbsp;km går elva vill og stri i en trang, nesten uframkommelig kløft med et fall på 170 meter. Dette førte til at mye tømmer ble ødelagt. Våren 1940 kunne man ta i bruk en nybygd [[tømmerrenne]] i jern. Dette førte til at tømmermengdene økte. I de årene med størst avvirkning var kvantumet med tømmer oppe i om lag {{nowrap|5 000 m³}}.<ref name="Moren"/>

== Bekkekløfta ==
Bekkekløfta fra Kjøljubrua og til utløpet i Dokkaelva er ei middels stor, ganske dyp og trang kløft. Topografien varierer mellom jevne brattskråninger, skrenter, rasmarker og mye bergvegger. Nedre del er delvis utilgjengelig på grunn av rasmark og nyere utglidninger. Elva danner flere større fosser. Kjøljua er ei meget velutviklet og variert bekkekløft, med store kvaliteter knyttet til naturtypen, inkludert et rikt artsmangfold med til dels sjeldne og kravstore arter, og verdien er klart svært viktig.<ref name="narin"/><ref name="Naturbase"/>

Nede i bunnen samt på skyggesida, særlig i forsenkninger, har skogen stabilt høy luftfuktighet. Mange steder preges  trærne av mye skjegglav, og et spesielt trekk er stedvis ganske mye [[trådragg]]. Dette er en av de rikeste forekomstene av arten på gran i Øst-Norge, og tilsvarende finnes nesten bare i regnskogen i Midt-Norge. Av lavarter finnes [[kort trollskjegg]], [[randkvistlav]], [[lungenever]], [[hodeskoddelav]], [[praktlav]] og [[mjuktjafs]]. På ei gran vokste den meget sjeldne [[vriskjegg]] (''bryoria tortuosa'') som bare er funnet fire ganger før i Norge. I alt er 20 rødlistearter kjent.<ref name="narin"/><ref name="Naturbase"/>

I 2013 fikk VOKKS Kraft AS avslag på sin søknad om bygging av nye Kjøljua kraftverk med en beregnet årlig produksjon på ca 7,3 [[GWh]]. [[NVE]] sitt avslag begrunnes med de mange rødlistede artene og Kjøljuas bekkekløft med stor verdi.<ref name="NVE200902425"/> Det eksisterende småkraftverket [[Kjøljua kraftverk]], som ble åpnet i 1990, har ingen direkte sammenheng med elva Kjøljua.

==Laenvegen==
[[Fil:Kjøljua Torpa.JPG|thumb|left|Laenvegen krysser Kjøljua]]
Da skogsbilvegen Laenvegen ble bygd i 1962 måtte denne krysse Kjøljua, som da fortsatt var ei fløtningselv. Her ble det valgt en uvanlig løsning med bru. Elva ble lagt i [[kulvert]]. Denne ble nedstøpt slik at under tømmerfløtningen ble det lagt ned en trelem i kulvertåpningen. Når dammen ble åpnet, ble hele kulverten oversvømt med vann og tømmer. Dette var en praktisk og billig løsning, men rekkverk kunne man ikke ha, da dette ville ha hindret tømmeret. Da Laenvegen senere ble oppgradert, ble hele traseen lagt på østsiden av elva.
{{-}}
==Bilder==
<gallery>
Fil:Gamle Kjøljua bru.JPG|[[Kjøljua bru (gamle)|Gamle Kjøljubrua]] er preget av tidens tann etter snart femti år uten vedlikehold.
Fil:Nye Kjøljua bru.JPG|[[Kjøljua bru (nye)|Nye Kjøljubrua]], bak skimtes gammelbrua.
Fil:Gamle Kjøljua bru (Akseltrykket).JPG|Akseltrykket tilsvarer ikke helt dagens standard.
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Moren">{{Kilde bok |forfatter=Moren, Gudmund (1946-) |tittel=Dokka: brøtning og brøtningsfolk gjennom tidene |isbn=8299230306 |forlag=Engers boktr. |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500055 |utgivelsesår=1990 |side=97–104 }}</ref>

<ref name="narin">[http://borchbio.no/narin/?nid=4567 Kjøljua] {{Wayback|url=http://borchbio.no/narin/?nid=4567 |date=20150526092407 }} i NARIN - Lokalitetsliste for skogsområder</ref>

<ref name="Naturbase">{{Naturbase|BN00065660}}</ref>

<ref name="NVE Atlas – Elvenett">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=21. desember 2017}}</ref>

<ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet |dato=21. desember 2017}}</ref>

<ref name="NVE200902425">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=5772&type=V-1 |tittel=Kjøljua kraftverk |utgiver=[[NVE]] |verk= |dato=20. mars 2013 |besøksdato=21. desember 2017 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Torpa]]
[[Kategori:Elver i Nordre Land]]
[[Kategori:Randsfjordvassdraget]]