Redigerer Kjølhaling (skipsfart)

{{hattnotis|Annen betydning: [[Kjølhaling (straffemetode)]]}}
[[Fil:Nyholm_careening.JPG|thumb|Kjølhaling av et skip ved å krenge det mot en [[Kai (sjøfart)|kai]].]]
'''Kjølhaling''', også kalt overhaling, er å krenge en [[Båt|fartøy]] så mye over på siden at en kan komme til å arbeide under bunnen på det, én side av gangen. Til kjølhaling ble det brukt kraftige [[Talje|taljer]], [[haling]]er og spill. Som regel ble den ene enden av taljen festet et stykke opp i [[mast]]en(e). Den andre enden ble godt festet på en lekter eller i en [[Kai (sjøfart)|kai]] på land, en strand eller et [[svaberg]] med helling eller en [[holk (båttype)|holk]] eller [[pram]] med [[heisekran|kran]]. Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og [[bek]], såkalt [[kalfatring]]. I mange havner var det kjølhalingsklamper hvor en kunne feste taljeblokken.

Kjølhaling var krevende både for mannskap og fartøy. I tillegg til at alt løst måtte stues og surres, ble fartøyet gjerne stivet av innvendig. Blant annet ble det satt støtter mot masten nede ved [[kjølsvin]]<nowiki/>et. Ofte ble riggen forsterket, og det ble tatt hensyn til mulig skamfiling. En dro i taljene til fartøyet krenket så mye at kjølen var over vannet.

[[Fil:Stockholmsbriggen i Beckholmsdocka.jpg|thumb|Seilskuta Stockholmsbriggen i tørrdokk, sluseporten er bak fotografen.]]
Metoden med å vippe kjølen fri fra vannet har vært vanlig langs hele norskekysten, og det er mange lokale [[stedsnavn]] som antyder hvor kjølhalingen foregikk. Navn og betegnelser som «[[Bekhus]]», «Bekhuskai», "Bradbenk", "Bradbenken" og «Steinkar» antyder at det har vært kjølhaling av båter like ved. På flere sjøfartsmuseer er det utstilt kjølhalingsblokker, det vil si ekstra grove [[Blokk (maritim)|blokker]] med en skivediameter på rundt en halv meter. Slike blokker ble [[rigg]]et med løper for å lage de kraftige taljene som trengtes for å krenge store skuter 40, 50, og kanskje 60 [[Grad (vinkel)|grader]].

I havna i [[Jondal]] i [[Hardanger]] kan man se et skjær som ble brukt til kjølhaling ved overhaling (vøling) av seilskuter i eldre tider.

Rundt 1930 ble [[skonnert]]en «Gerd» kjølhalt i [[Mandal]]. Det regnes som siste gang et skip ble kjølhalt i Norge.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 149), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Istedenfor kjølhaling brukes i dag [[slipp]], der hele farkosten heves opp på land, eller [[dokk]], en [[pongtong]]konstruksjon eller et basseng med [[sluse]]porter ([[tørrdokk]]) der skipene kan laste, losse eller repareres.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Jens Kusk Jensen: ''Haandbog i praktisk sømandsskab.'' København 1982.

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/nfbo/0324.html Oppslagsordet «Kölhala» i ''Nordisk familjebok'' fra 1911 (på svensk)]
* [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/136/34734.html Oppslagsordet «Kölhala» i ''Svenska Akademins ordbok'' (på svensk)] {{Wayback|url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/136/34734.html |date=20081003235346 }}
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=k%F8lhale&submit=S%F8g Oppslagsordet «Kølhale» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (på dansk)]
* [http://www.havneguiden.no/id/29069?havn=831&grp=20,22,831&cc=1 Kjølhalingsskjeret i Jondal]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Båt- og skipsbygging]]
[[Kategori:Skipsterminologi]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]