Redigerer Kjøkkenhage

[[File:Jardin potager 2.jpg|alt= Kjøkkenhage med bønner, tomater og blomster.|thumb|Kjøkkenhage med bønner, tomater og blomster.]]
'''Kjøkkenhage''' er et jordstykke som i hovedsak brukes til å dyrke spiselige [[nyttevekster]]. Matnyttige grønnsaker, bær, frukt, urter og blomster kan dyrkes der. Plantene dyrkes primært i småskala, til eget forbruk. En kjøkkenhage kalles ofte grønnsakhage.<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://snl.no/kj%C3%B8kkenhage|tittel = Kjøkkenhage|besøksdato = 2015-03-18|forfattere = Even Bratberg|dato = |forlag = Store norske leksikon}}</ref>

Som regel ligger en kjøkkenhage ved et hus. I tettsteder og byer der beboerne bor i leiligheter uten hage, finnes det ofte kommunale [[kolonihage|kolonihager]] eller [[parsellhage|parsellhager]] som brukes til [[matauk]] og dermed fungerer som grønnsakshager.<ref>{{Kilde www|url = https://snl.no/kolonihager|tittel = Kolonihager|besøksdato = 2015-03-18|forfattere = Even Bratberg|dato = |forlag = Store norske leksikon}}</ref>

== Vekstskifte ==
Vekstskifte eller [[vekselbruk]] er en dyrkingsmetode som innebærer at ettårige planter plasseres i et bestemt omløp. Dette er av hensyn til best mulig utnyttelse av plantenæringstoffer i jorda.<ref name=":0" /> Ulike vekster har ulikt næringsbehov og ulikt rotsystem, som gjør at næringen utnyttes i ulik jorddybde. Vekstskifte kan også bidra til beskyttelse mot [[plantesykdommer]], [[skadedyr]] og [[ugress]]. Metoden er spesielt vanlig i [[økologisk]] hagebruk. Ofte planlegges vekselbruk over en fireårs periode, der vekster i familie samles i samme skifte.<ref>{{Kilde www|url = http://www.agropub.no/id/5357|tittel = En kjøkkenhage på lag med naturen|besøksdato = 2015-03-18|forfattere = Kirsty Mckinnon|dato = |forlag = Agropub|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150402132132/http://www.agropub.no/id/5357|arkivdato = 2015-04-02}}</ref>

Flerårige vekster må plasseres utenom vekstskiftesystemet. Eksempler på flerårige nyttevekster er:
* [[Pepperrot]]
* [[Rabarbra]]
* [[Grasløk|Gressløk]]
* [[Timianslekta|Timian]]
* [[Mynteslekta|Mynte]]
* [[Bergmynte|Oregano]]
* [[Salvieslekta|Salvie]]
* [[Rosmarin]]
* Frukttrær
* Bærbusker

== Blomster i kjøkkenhagen ==
Det er fordelaktig med blomster og urter i kjøkkenhagen. Blomstene tiltrekker seg insekter som sommerfugler, bier og humler. Disser bidrar til [[pollinering]] og befruktning av plantene i kjøkkenhagen. Blomster kan også bidra med viktige [[næringsstoffer]] til jorda, som er nyttige til neste vekstsesong. Eksempelvis er [[Kløverslekta|kløver]] en nyttig blomst som tilfører jorda [[nitrogen ]]<ref>{{Kilde bok|tittel = Aschehougs store hagebok|etternavn = Henriksen|fornavn = John|utgiver = Aschehoug|år = 2002|isbn = 8203226337|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = |etternavn2 = Petersen|fornavn2 = Helge|etternavn3 = Thorsen|fornavn3 = Eyvind|etternavn4 = Vittrup|fornavn4 = Jørgen}}</ref>.

== Kompost ==
Mange kjøkkenhager har en komposthaug, hvor organisk avfall fra kjøkkenhagen samles til [[kompostering]]. Hageavfallet komposteres og danner næringsrik jord som kan brukes i kjøkkenhagen neste vekstsesong <ref>{{Kilde bok|tittel = Din økologiske kjøkkenhage : dyrking, blandingskulturer, vekstskifte, kompost, markdekke|etternavn = Østergaard|fornavn = Troels V.|utgiver =Boksenteret forlag i samarbeid med Det norske hageselskap |år =1997 |isbn =8276831508 |utgivelsessted =Oslo |sider = |kapittel = }}</ref>.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hager]]
[[Kategori:Mat]]
[[Kategori:Landbruk]]