Redigerer Kjøkkenavfallskvern

[[Fil:Waste_disposer.JPG|miniatyr|Søppeltømming enhet som er installert under en kjøkkenvask.]]
En '''kjøkkenavfallskvern''', også kalt '''matavfallskvern''', '''avfallskvern''' eller '''kjøkkenkvern''', er en [[kvern]] som installeres under en [[Vaskeservant|kjøkkenvask]] mellom [[Sluk (avløpssystemer)|sluket]] og [[Vannlås|vannlåsen]], og som kverner matrester i små nok biter (typisk mindre enn 2 mm i diameter) til at de kan passere gjennom avløpssystemet.<ref>Shpiner, Ron. "The Effect of Domestic Garbage Grinding on Sewage Systems and Wastewater Treatment Plants". Submitted to the Senate of the Technion – Israel Institute of Technology, January 1997</ref>

Kjøkkenavfallskvern er forbudt i noen norske kommuner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristiansand.kommune.no/globalassets/innhold/bolig-kart-og-eiendom/vann-og-avlop/kjokkenavfallskvern.pdf|tittel=Kjøkkenavfallskvern - Kristiansand kommune|besøksdato=2021-08-18|arkiv-dato=2021-08-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210818135849/https://www.kristiansand.kommune.no/globalassets/innhold/bolig-kart-og-eiendom/vann-og-avlop/kjokkenavfallskvern.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2006-03-01-284|tittel=Forskrift om forbud mot bruk av matavfallskverner, Skedsmo kommune, Akershus - Lovdata|besøksdato=2021-08-18|verk=lovdata.no}}</ref> Bakgrunnen for dette er ofte hvorvidt avløpsanleggene er dimensjonert for slik bruk,<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskvann.no/index.php/avlop/ofte-stilte-sporsmal-om-avlop/93-avlop|tittel=Norsk Vann - Ofte stilte spørsmål om avløp|besøksdato=2021-08-18|verk=www.norskvann.no|arkiv-dato=2021-08-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210818135849/https://www.norskvann.no/index.php/avlop/ofte-stilte-sporsmal-om-avlop/93-avlop|url-status=død}}</ref> men det finnes eksempler på kommersielle aktører som mener at dette ikke er tilfelle.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kverna.no/artikler/anmksandefjord.htm|tittel=Sandefjord: - forbud mot kverner ?|besøksdato=2021-08-18|verk=www.kverna.no}}</ref>

Ifølge [[LOOP (stiftelse)|LOOP - Stiftelsen for Kildesortering og Gjenvinning]] er avfallskvern forbudt i de fleste norske kommuner, og har utfordringer med at matrestene danner den giftige gassen [[hydrogensulfid]] som forvitrer gamle betongledninger med liten korrosjonsbeskyttelse, at matrestene gir forurensning ved flom, at det kan komme sedimenteringer i ledninger med lite fall og at det næringsgrunnlag for rotter.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kjøkkenavfallskvern|url=http://snl.no/kj%C3%B8kkenavfallskvern|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-07-09|besøksdato=2021-08-18|språk=nb|fornavn=LOOP-Stiftelsen for Kildesortering og|etternavn=Gjenvinning}}</ref>

== Historie ==
Kjøkkenavfallskvern en ble oppfunnet i USA av John W. Hammes i 1927,<ref>{{Kilde avis|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/08/22/AR2007082200724.html|tittel=Grist for the Daily Grind|avis=[[The Washington Post]]|etternavn=Denise DiFulco|dato=2007-08-23|besøksdato=2009-10-22}}</ref> og det ble gitt et patent til hans selskap InSinkErator i 1935.<ref>{{Cite patent|inventor1-given=John W.|inventor1-surname=Hammes|title=Garbage disposal device|country=US|number=2012680|pubdate=1933-05-22|gdate=1935-08-27}}</ref> Patenten er omstridt, ettersom General Electric begynte å selge kjøkkenavfallskvernen Disposall i 1935.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ge.com/about-us/history/1935-1945|tittel=General Electric History 1935–1945|besøksdato=2013-05-23|arkiv-dato=2016-01-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160111160801/http://www.ge.com/about-us/history/1935-1945|url-status=død}}</ref><ref>{{Citation|url=https://books.google.com/books?id=wN8DAAAAMBAJ&pg=PA542|title=Kitchen Grinder for Waste Displaces Garbage Pail}}; see hand written note at top of page of archive edition</ref>

I 1930- og 1940-årene forbød mange byer i USA matavfall i kloakksystemene, men flere av disse forbudene har blitt fjernet med årene.<ref>{{Kilde avis|url=http://articles.latimes.com/1999/jun/24/news/mn-49693|tittel=Robert Cox; Popularized Use of Garbage Disposers|etternavn=Oliver|fornavn=Myrna|dato=1999-06-24|avis=Los Angeles Times|besøksdato=2018-07-23|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref>

I [[New York]] var kjøkkenavfallskverner lenge forbudt, men forbudet ble opphevet i 1997 etter en 21-måneders studie gjennomført av NYC Department of Environmental Protection.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyc.gov/html/dep/pdf/grinders.pdf|tittel=The Impact of Food Waste Disposers in Combined Sewer Areas of New York City|besøksdato=2011-04-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110524102556/http://www.nyc.gov/html/dep/pdf/grinders.pdf|arkivdato=2011-05-24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyccouncil.info/pdf_files/bills/int1016.htm|tittel=Local Law 71 of 1997|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041115064239/http://www.nyccouncil.info/pdf_files/bills/int1016.htm|arkivdato=2004-11-15}}</ref> I 2008 ble det foreslått et forbud i byen [[Raleigh|Raleigh (Nord-Carolina)]], men forbudet ble trukket tilbake etter en måned.<ref>{{Kilde www|url=http://www.raleigh-nc.org/portal/server.pt/gateway/PTARGS_0_2_306_210_0_43/http%3B/pt03/DIG_Web_Content/news/public/News-PubAff-Council_Approves_Ban_On_-20080305-17023939.html|tittel=City of Raleigh &#124; Council Approves Ban On New And Replacement Garbage Disposals|besøksdato=2011-04-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081210090122/http://www.raleigh-nc.org/portal/server.pt/gateway/PTARGS_0_2_306_210_0_43/http%3B/pt03/DIG_Web_Content/news/public/News-PubAff-Council_Approves_Ban_On_-20080305-17023939.html|arkivdato=2008-12-10|forlag=Raleigh-nc.org}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=http://www.wral.com/news/local/story/2734861/?print_friendly=1|tittel=Disposals to Grind on in Raleigh|dato=2008-04-15|avis=WRAL.com|utgiver=Capitol Broadcasting Company}}</ref>

I 2009 hadde rundt 50 % av alle hjem i USA kjøkkenavfallskvern,<ref>American Housing Survey (U.S. Census Bureau, 2009)</ref> sammenlignet med bare 6 % i [[Storbritannia]]<ref>{{Kilde avis|etternavn=Leo Hickman|url=http://money.guardian.co.uk/ethicalliving/story/0,,1839748,00.html|tittel=Leo Hickman: Is it OK ... to use a food waste disposer &#124; Money &#124; The Guardian|utgiver=Money.guardian.co.uk|dato=2006-08-21|besøksdato=2011-04-23}}</ref> og 3 % i Canada.<ref>{{Kilde www|url=http://watercanada.net/2013/everything-but-the-kitchen-sink/|tittel=Water Canada – Everything but the Kitchen Sink|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160302232217/http://watercanada.net/2013/everything-but-the-kitchen-sink/|arkivdato=2016-03-02}}</ref>

I noen deler av Storbritannia har det blitt gitt subsidier til kjøp av kjøkkenavfallskverner for å redusere mengden avfall som går til deponi.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.wsj.com/articles/SB120397448345891605|tittel=Going Global By Going Green|etternavn=Brat|fornavn=Ilan|dato=2008-02-27|avis=Wall Street Journal|besøksdato=2017-03-03|issn=0099-9660}}</ref>

== Motivasjon ==
Matrester utgjør rundt 10-20 % av husholdningsavfall.<ref>{{Kilde www|url=http://www.epa.gov/osw/nonhaz/municipal/pubs/msw2009rpt.pdf|tittel=Municipal Solid Waste in the United States: 2009 Facts and Figures|besøksdato=2011-05-26|forlag=United States Environmental Protection Agency}}</ref> 

Å kvitte seg med matavfall via avløp med en kjøkkenavfallskvern kan være et alternativ til at matavfallet hentes med lastebiler og brennes. Matavfall brenner dårlig på grunn av høyt vanninnhold, og kan føre til at forbrenningen bruker mer [[Elektrisk strøm|strøm]] enn den generer. Et annet alternativ er å [[Deponi|deponere]] matavfallet, men etterhvert som maten brytes ned vil det dannes [[Metan|metangass]] som er en [[klimagass]].<ref>{{Kilde www|url=http://naparecycling.com/wp-content/uploads/2013/12/Greenhouse-Gases-and-the-Role-of-Composting.pdf|tittel=Greenhouse Gases and the Role of Composting: A Primer for Compost Producers|besøksdato=2019-02-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190223221129/http://naparecycling.com/wp-content/uploads/2013/12/Greenhouse-Gases-and-the-Role-of-Composting.pdf|arkivdato=2019-02-23|forlag=US Composting Council}}</ref>

Ved bruk av kjøkkenavfallskvern benytter man eksisterende infrastruktur i kloakk og renseanlegg. Moderne avløpsrensing er effektive til å prosessere organisk tørrstoff til gjødselprodukter, og avanserte anlegg fanger også metan til bruk som [[biogass]] til energiproduksjon.<ref>{{Kilde avis|url=http://articles.sfgate.com/2009-07-24/bay-area/17216783_1_food-waste-wastewater-treatment-scraps|tittel=Food waste helps power wastewater plant|utgiver=Articles.sfgate.com|dato=2009-07-24|besøksdato=2011-04-23|fornavn=Kelly|etternavn=Zito|arkiv-dato=2011-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110430031948/http://articles.sfgate.com/2009-07-24/bay-area/17216783_1_food-waste-wastewater-treatment-scraps|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://sumtersc.gov/Departments/PublicServices_Water.aspx|tittel=Sumter Water & Wastewater Plants and Maintenance|besøksdato=2011-04-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090608233421/http://www.sumtersc.gov/Departments/PublicServices_Water.aspx|arkivdato=2009-06-08|forlag=Sumtersc.gov}}</ref>

== Virkemåte ==
Det brukes ofte [[elektrisk motor]] med høyt [[dreiemoment]].<ref>[http://www.homedepot.com/b/Appliances-Garbage-Disposals/N-5yc1vZc3no Home Depot's web site] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161109070307/http://www.homedepot.com/b/Appliances-Garbage-Disposals/N-5yc1vZc3no|date=November 9, 2016}} lists {{Brøk|1|3}}, {{Brøk|1|2}}, {{Brøk|5|8}}, {{Brøk|3|4}}, and 1 hp models.</ref> Det brukes ulike motor teknologier, for eksempel børstede og børsteløse, og det er forskjeller på støynivå og slitasje.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nettally.com/palmk/GDpower.html|tittel=Garbage Disposal power on|besøksdato=2011-04-23|etternavn=Kirby Palm|forlag=Nettally.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://home.howstuffworks.com/question338.htm|tittel=Noise from universal motors vs. induction motors at howstuffworks.com|besøksdato=2011-04-23|forlag=Home.howstuffworks.com}}</ref> Vanligvis må man legge et lokk over sluket når kvernen kjører for å unngå at det spruter. Lokket kan også dempe støy. Harde gjenstander som metallbestikk kan skade kvernen.

== Miljøpåvirkning ==
En australsk studie som sammenlignet kjøkkenkvern med [[kompostering]] i en [[livssyklusanalyse]] fant at kjøkkenkvernen gjorde det bra med hensyn på klimaendringer, forsuring og energibruk, men bidrog til eutrofiering (overgjødsling) og toksisitetspotensiale.

Kjøkkenkverner øker mengden organisk karbon som kommer til et renseanlegg, hvilket i sin tur øker forbruket av oksygen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.treehugger.com/files/2008/02/trash-talking-the-garbage-disposal.php|tittel=Trash-Talking The Garbage Disposal: Examination Of A Not So Green US Export|besøksdato=2011-04-23|forlag=TreeHugger|arkiv-dato=2011-09-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110912170723/http://www.treehugger.com/files/2008/02/trash-talking-the-garbage-disposal.php|url-status=død}}</ref><ref>Tchobanoglous, G., F. Burton. 1991 ''Wastewater Engineering&nbsp;– Treatment, Disposal, and Reuse''. 3rd. Edition, Metcalf & Eddy.</ref> Kjøkkenkverner kan resultere i økte energikostnader for levering av oksygen i sekundære operasjoner i renseanlegg. Det kan imidlertid ofte være mangel på karbon i slike prosesser, og dersom avløpsrensingen er godt kontrollert kan det organiske karbonet i maten bidra til å holde bakteriell nedbrytning i gang. Den økte mengden karbon fungerer som en billig og kontinuerlig kilde til karbon som er nødvendig for biologisk fjerning av næringsstoffer.<ref>Rosenwinkel, K.-H. and D. Wendler. Institute for Water Quality and Waste Management, University of Hanover (ISAH). "Influences of Food Waste Disposers on Sewerage System, Wastewater Treatment and Sludge Digestion".</ref>

Matavfall i avløpsvann kan øke mengden biogass fra renseanlegg. En studie finansiert av [[Environmental Protection Agency (USA)|EPA]] fant at det ble produsert tre ganger så mye biogass sammenlignet med vanlig avløp.<ref>{{Kilde www|url=http://www.p2pays.org/ref/43/42430.pdf|tittel=Archived copy|besøksdato=2010-10-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110928092347/http://www.p2pays.org/ref/43/42430.pdf|arkivdato=2011-09-28}}</ref> Verdien av den økte biogassen kan i noen tilfeller overgå kostnadene ved konvensjonell avfallshåndtering (basert på et regnestykke for [[Los Angeles internasjonale lufthavn]]).<ref name="hernanadez">Hernanadez, Gerald L., Kenneth R. Redd, Wendy A. Wert, An Min Liu, and Tim Haug. "Hyperion Advanced Digestion Pilot Program".</ref>

== Energiforbruk ==
Kjøkkenkverner har vanligvis en effekt på 500-1500&nbsp;W, hvilket kan sammenlignes med en elektrisk [[strykejern]]. Kvernen brukes dog i svært korte intervaller, og estimert strømforbruk tilsvarer cirka 3-4 kWh per husholdning per år.<ref>Karlberg, Tina and Erik Norin. VA-Forsk Report, 1999-9. "Food Waste Disposers&nbsp;– Effects on Wastewater Treatment Plants. A Study from the Town of Surahammar".</ref>

Vannforbruk varierer, men tilsvarer vanligvis cirka 4 liter per person per dag,<ref>New York City Department of Environmental Protection. June 1997. "The Impact of Food Waste Disposers in Combined Sewer Areas of New York City".</ref> hvilket er sammenlignbart med å trekke ned et [[Toalett|vannklosset]].<ref>{{Kilde avis|url=http://money.guardian.co.uk/ethicalliving/story/0,,1839748,00.html|avis=The Guardian|tittel=Is it OK ... to use a food waste disposer|fornavn=Leo|etternavn=Hickman|dato=2006-08-08|besøksdato=2010-05-03}}</ref> En undersøkelse om kjøkkenkverner fant en liten økning i husholdningenes vannforbruk.<ref>Karlberg, Tina and Erick Norin. VA-Forsk Report, 1999-9. "Food Waste Disposers&nbsp;– Effects on Wastewater Treatment Plants. A Study from the Town of Surahammar".</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://vannforeningen.no/dokumentarkiv/kjokkenavfallskverner-for-handtering-av-matavfall-betydning-for-avlop-og-slam/ Kjøkkenavfallskverner for håndtering av matavfall – betydning for avløp og slam – Vannforeningen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oppfinnelser fra USA]]
[[Kategori:Avfallshåndtering]]