Redigerer Kivifamilien

{{Taksoboks
| bilde=Tokoeka.jpg
| bildetekst=<small>[[Sørbrunkivi]] (''A. australis'')</small>
| norsknavn=kivifamilien, <br />kivier, <br />kivifugler
| vitenskapsnavn=Apterygidae
| autor=[[George Robert Gray|Gray]]
| autorår=1840
| synonymer = '''Apterygiformes''' <br /><small>[[Ernst Haeckel|Haeckel]], 1840</small><br />'''''Apteryx'''''<br /><small>[[George Shaw|Shaw]], 1813</small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| unranked_superordo = [[Novaeratitae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=5
| habitat=[[terrestrisk]], våt [[skog]], typisk [[temperert regnskog]], men vil begi seg ut i [[subtropisk regnskog]], [[krattmark]] og [[gresslette]]r hvor [[jordsmonn]]et er lett nok til å grave huler og skaffe næring.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>
| utbredelse=[[New Zealand]] ([[endemisk]])
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Kivifamilien''' (Apterygidae), også kalt '''kivier''' (''Apteryx'') og '''kivifugler''' (Apterygiformes),  er en [[familie (biologi)|familie]] med små til mellomstore flygeudyktige fugler i [[klade]]n [[Novaeratitae]]. Kiviene er [[endemisk|stedegne]] til [[New Zealand]], men [[fossil]]e beviser antyder at de en gang i tiden også fantes i [[Australia]]. 

Det regnes med fem nålevende arter, hvorav fire er [[monotypisk]]e. Ifølge [[IUCNs rødliste]] er alle artene i en eller annen grad truet av utryddelse.<ref name="IUCN2016-3"/>

Kiviene er kanskje de fuglene som minner mest om [[pattedyr]]. De har en pattedyrlignende kroppstemperatur, dårlig syn, nesten ingen vinger og ikke ei [[fjær]]preget, men snarere ei [[hår]]lignende [[fjærdrakt]]. Artenes utmerkede luktesans er knyttet til [[nesebor]] med mange nerveender ytterst på et langt og fleksibelt [[nebb]], som fuglene bruker til å lete etter byttedyr i [[underskog]]en på New Zealand. Kivier er også ganske flinke til å fange akvatiske byttedyr, og de kjøttfulle ventilene disse neseborene har ser ut til å tjene fuglene godt når de søker i [[bekkefar]] i skogen. Kivier er nattaktive og hekker i selvutgravde underjordiske [[tunnel]]er, og hunnene legger proporsjonalt det største egget av enhver fugl. Hos de fleste arter ruger bare hanner, av og til også hjelpere noen ganger.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Kiviene har fått navn etter de skjærende skrikene de utstøter. Det vitenskapelige slektsnavnet, ''Apteryx'', betyr «uten vinger». Artene er nasjonalsymboler på New Zealand. Merkelig nok synes det som om de for lengst [[utdødd]]e, men enormt store [[elefantfugler|elefantfuglene]] (Aepyornithiformes) på [[Madagaskar]] er kivienes nærmeste slektninger, mens [[moafugler|moaene]], som var endemiske til New Zealand, er en mye fjernere slektning.

== Inndeling ==
Inndelingen av kivifamilien følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/>
{{Tre}}
* [[Primitive nåtidsfugler|Palaeognathae]], primitive nåtidsfugler
** [[Struthioniformes]], strutsefugler
** [[Notopalaeognathae]]
*** [[Nandufamilien|Rheiformes]], nandufugler
*** [[Novaeratitae]]
**** [[Kasuarfamilien|Casuariiformes]], kasuarfugler
**** †[[Elefantfuglfamilien|Aepyornithiformes]], elefantfugler
**** [[Kivifamilien|Apterygiformes]], kivifugler
***** [[Kivifamilien|Apterygidae]], kivifamilien
****** ''[[Kivifamilien|Apteryx]]'', kivier
******* ''[[sørbrunkivi|A. australis]]'', sørbrunkivi
******* ''[[okaritokivi|A. rowi]]'', okaritokivi (monotypisk)
******* ''[[nordbrunkivi|A. mantelli]]'', nordbrunkivi (monotypisk)
******* ''[[dvergkivi|A. owenii]]'', dvergkivi (monotypisk)
******* ''[[flekkivi|A. haastii]]'', flekkivi (monotypisk)
****** ''[[Proapteryx]]'' 
******* † ''[[Proapteryx micromeros|P. micromeros]]'' ([[utdødd]])<ref name="Prostak (2013)"/>
*** [[Tinamufamilien|Tinamiformes]], tinamufugler (pampashøns)
*** †[[Dinornithiformes]], moafugler

=== Fylogeni ===
Slekten ''Apteryx'' består av to [[klade]]r; flekkivier og brunkivier. Treet under viser de to kladene med tilliggende arter.<ref name="Little Spotted Kiwi"/>
 
{{Clade|style=font-size:90%;line-height:90%
|label1=&nbsp;
   |1={{Clade
      |label1 =&nbsp;flekkivier&nbsp;
      |1= {{Clade
          |1= ''[[flekkivi|A. haastii]]''
          |2= ''[[dvergkivi|A. owenii]]''
          }}
         }}
      |label2 =&nbsp;brunkivier&nbsp;
      |2={{Clade
          |1= ''[[brunkivi|A. australis]]''
          |2= ''[[okaritokivi|A. rowi]]''
          |3= ''[[nordbrunkivi|A. mantelli]]''
      }}
}}
== Taksonomi ==
[[Fil:20180703 kiwi-sonya9 959 DxO (cropped).jpg|miniatyr|venstre|[[Dvergkivi]] (''A. owenii''){{byline|Judi Lapsley Miller, 2018}}]]
En studie om kivier, publisert i det renommerte [[vitenskapelig tidsskrift|vitenskapelige tidsskriftet]] [[PNAS]] i september 2016, reiser en rekke spørsmål og mer enn antyder at det kan være flere arter med kivier enn de fem som anerkjennes i dag. Kivienes uniforme utseende og nattaktive atferd kan ha vanskeliggjort oppdagelsen til nå, men forskning med [[mitokondrium|mitokondrielt]] [[genom]] antyder at det kan finnes inntil elleve nålevende arter eller begynnende [[artsdannelse]]r. Under studien ble det faktisk oppdaget hele 17 linjer, men ikke alle peker mot artsdannelser.<ref name="Weir ''et al.'' (2016)"/>

== Biologi ==
Kivier har  en rund og ganske plump kropp, kort hals og et relativt lite hode med et langt og tynt [[nebb]]. Hunnene blir gjerne noe større enn hannene, og de har ofte noe lengre nebb. Nebbroten er gjerne bekranset med lange [[følehår]]lignende [[fjær]], som gjør det lettere for fuglene å orientere seg i mørket. Størrelsen varierer og ligger omkring {{nowrap|35–65 cm}},<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> avhengig av kjønn og art. Vekten ligger omkring {{formatnum:880–3850 g}}, avhengig av kjønn og art.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Fuglene har kun rudimentære vinger og mangler stjert, mens lemmene er korte og kraftige. Føttene har kun en liten baktå og tre større tær som peker fremover.<ref name="Folch (2017)"/>

[[Fjærdrakt]]en består av [[fjær]] uten bifane (spesielt myke/dunete fjær som gir fjærdrakten et [[pels]]lignende uttrykk) og drakten er svært unisont utfarget mellom artene, selv om to av artene har strukturerte spetter (flekker). Kivier mangler dessuten, som [[pingviner]], pneumatisering (hule luftrom som gir vektreduksjon hos andre fugler) i  knoklene.<ref name="Folch (2017)"/>

De er også unike i den forstand, at neseborene er plassert ytterst på det lange nebbet. Nebbet er dessuten svært følsomt og til en viss grad bøyelig. Sammen med en uvanlig god [[luktesans]] muliggjør neseborenes plassering at kiviene kan lukte seg frem til føden, som de så trekker opp av jorden med nebbet.

=== Habitat ===
[[Fil:Kiwi burrow entrance.jpg|miniatyr|venstre|Kiviene hviler i [[hule]]r og [[hulrom]] på dagtid.{{byline|Tony Wills, 2007}}]]
Det optimale [[habitat]]et for kivier er [[temperert regnskog]] med tett [[underskog]], men fordi mye av regnskogen på New Zealand har blitt avvirket, finner man også fuglene i andre [[økotype]]r. I tillegg til i subtropisk og temperert skog, holder den til i buskskog og i overgangssonene mellom gressland og skog. Artene trives i [[subtropisk klima]] og i høyder fra [[kyst]]sonen og opp mot cirka {{nowrap|1 200 [[moh]]}}, der den [[relativ luftfuktighet|relative luftfuktigheten]] er stabilt høy og underskogen ganske tett.<ref name="Folch (2017)"/>

=== Atferd ===
[[Fil:Apteryx mantelli -Rotorua, North Island, New Zealand-8a.jpg|miniatyr|[[Nordbrunkivi]]{{byline||''A. mantelli''}}{{byline|The.Rohit}}]]
Kivier er [[nattaktiv]]e og regnes som [[alteter|altetende]]. Fuglene kan klatre, men tilbringer gjerne det meste av natten vandrende rundt på bakken letende etter mat. Og de kan være ganske hurtige om det trengs. Om dagen tar fuglene tilhold i [[hule]]r og naturlige [[hulrom]], der de sover det meste av tiden. De kan våkne opp av og til, for å strekke seg eller, vifte litt med de korte vingene, stelle litt med fjærdrakten. Hulene har normalt kun én åpning, men fuglene har gjerne et antall huler på territoriet som de bruker. Huleåpningen måler typisk {{nowrap|9–15 cm}} og selve hulen måler gjerne omkring {{nowrap|20–200 cm}} i dybde. Når solen går ned og mørket kommer sigende, kommer fuglene fram, normalt omkring {{nowrap|15–90 minutter}} etter solnedgang. De vandrer rundt i [[underskog]]en og lever i hovedsak av [[virvelløse dyr]], som [[mark (dyr)|mark]] og [[insekter]], men eter også noe vegetabilsk føde, som [[frukt]], [[frø]] og [[løv]].<ref name="Folch (2017)"/>

Artene er [[monogami|monogame]] og begge kjønn er territoriale, spesielt i [[hekking|hekketiden]]. Parforholdet varer livet ut, men om en av dem dør, kan den andre finne seg en ny partner. Avhengig av arten, legger fuglene beslag på et territorium på {{nowrap|2–3 [[hektar|ha]]}} til {{nowrap|5–50 ha}}. Hekketiden varer normalt fra [[juli]] eller [[august]] til [[oktober]]. Artene kan også hekke i [[januar]] og [[februar]], men da som regel fordi den først eggleggingen gikk tapt. Hunnen legger normalt {{nowrap|1–2 egg}}, sjelden 3, med en interval på {{nowrap|25–30 dager}} mellom det første og andre egget. Kivier er de fuglene som legger størst [[Fugleegg|egg]] i forhold til kroppstørrelse. Eggene er opp mot fire ganger så store som kroppsstørrelsen skulle tilsi, og vekten på egget kan utgjøre rundt {{nowrap|14–20 prosent}} av hunnens egenvekt. Det er normalt hannen som ruger ut eggene, unntatt for [[flekkivi]]en, der begge ruger. For et par av de andre artene hender det også at hunnen kan hjelpe til. Hannen forlater eggene for å ete hver natt, i opp mot 4–5 timer. [[Inkubasjonstid]]en tar normalt i {{nowrap|63–92 dager}}, avhengig av arten. Den lange inkubasjonstiden har trolig sammenheng med kiviens lave [[kroppstemperatur]], som ligger rundt {{nowrap|38° [[Celsius|C]]}}.<ref name="McNab (1996)"/> Klekkingen tar normalt {{nowrap|2–3 dager}}, typisk med et intervall på 5–15 dager mellom eggene. Kyllingene må ta seg gjennom skallet med føttene, siden de mangler [[eggtann]]. Kroppen er fullt fjærkledd når de klekker, og de framstår som en replika av [[foreldre]]ne. Avkommet blir uavhengige i løpet av {{nowrap|14–20 dager}}, men ungfuglene kan bli hos foreldrene i opp mot 4–5 år og virker som medhjelpere når nye kyllinger klekkes. Voksen vekt nås etter cirka {{nowrap|18 måneder}}.<ref name="Folch (2017)"/> Kivier lever lenge, opp mot {{nowrap|25–50 år}} avhengig av arten.<ref name="DOC"/>

Kiviens kallelyder er den største indikasjonen på deres tilstedeværelse. Toneleiet på kallelydene («ah-eel») er skarpt og høyfrekvent. De kan høres gjennom hele året, unntatt ved fullmåne, i sterk vind, og da atmosfæren er svært tørr. Kallingen starter gjerne litt etter solnedgang og har størst intensitet omkring {{nowrap|1–3 timer}} etter at mørket har lagt seg.<ref name="Folch (2017)"/>

=== Beskyttelse ===
Alt i 1908 nedla myndighetene på New Zealand forbud mot å jakte, drepe og fange kivier, og i 1921 ble fuglene totalfredet, men antallet fugler har fortsatt å synke fram til våre dager. Da [[Maorier|maoriene]] inntok øyene omkring år 1280 e.Kr.<ref name="Wilmshurst"/> jaktet de både på fuglene og eggene deres. Kjøtt og egg ble utnyttet som mat, mens fjærene var viktige for symbolske kleder, seremonielle effekter og lignende. Da europeerne ankom øyene i år 1769<ref name="Higham ''et al.'' (1999)"/> og koloniserte New Zealand økte jaktpresset, hovedsakelig for [[matauk]], men etter hvert også på grunn av fjærene, som ble brukt til [[fluebinding]] for [[ørret]]fiske og som pynt på klær og lignende i Europa. Europeerne bragte også med seg [[tamhund|hunder]] og [[tamkatt|katter]], og de introduserte [[røyskatt]] (''Mustela erminea'') og flere andre rovdyr der, ble jakttrykket tilnærmet katastrofalt for de flygeudyktige kiviene.<ref name="Folch (2017)"/>

En rekke tiltak fra myndighetene har imidlertid ført til at de i dag har relativt god kontroll med de fem artene. I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter, innen år 2050.<ref name="Davison (2016)"/><ref name="PredatorFree2050"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Davison (2016)">{{Kilde avis|tittel=Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050|avis=New Zealand Herald|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=11681006|dato=2016-07-25|besøksdato=2017-02-19|etternavn=Davison|fornavn=Isaac|side=|språk=|issn=}}</ref>

<ref name="DOC">Department of Conservation. [http://www.doc.govt.nz/nature/native-animals/birds/birds-a-z/kiwi/facts/ Facts and threats to kiwi]. Besøkt 2017-02-20</ref>

<ref name="Folch (2017)">Folch, A. (2017). [http://www.hbw.com/node/52188 Kiwis (Apterygidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. </ref>

<ref name="Higham ''et al.'' (1999)">Higham, T., Anderson, A. & Jacomb, C. 1999 [https://doi.org/10.1017/S0003598X00088360 Dating the ﬁrst New Zealanders: the chronology of Wairau Bar]. ''Antiquity'' '''73''', 420–427.</ref>

<ref name="IUCN2016-3">''Apteryx''. The IUCN Red List of Threatened Species. http://www.iucnredlist.org/ Version 2016-3. Besøkt 2017-02-19</ref>

<ref name="Little Spotted Kiwi">{{Cite web|url=http://bioweb.uwlax.edu/bio203/s2008/reiland_lian/Classification.html|title=Great Spotted Kiwi Classification|work=University of Wisconsin|accessdate=2012-08-04}}</ref>

<ref name="McNab (1996)">Brian K. McNab (1996). [http://www.jstor.org/stable/4088996 Metabolism and Temperature Regulation of Kiwis (Apterygidae)]. ''The Auk'' '''113'''(3):687-692, 1996</ref>

<ref name="PredatorFree2050">{{Kilde www|url=http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|tittel=Predator Free New Zealand 2050|besøksdato=19. februar 2017|forfattere=|dato=|forlag=Department of Conservation|arkiv-dato=2016-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161102060722/http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|url-status=død}}</ref>

<ref name="Prostak (2013)">{{Kilde www|forfatter=Prostak, S.|tittel=Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia|url=http://www.sci-news.com/paleontology/science-proapteryx-micromeros-kiwis-australia-01645.html|utgiver=Sci-news.com|dato=2013-12-26|besøksdato=2016-01-21}}</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Weir ''et al.'' (2016)">Weir, J.T., Haddrath, O., Robertson, H.A., Colbourne, R.M., Baker, A.J. (2016). [http://dx.doi.org/10.1073/pnas.1603795113 Explosive ice age diversification of kiwi]. ''PNAS'' E5580–E5587. September 20, 2016 
vol. '''113''' no. 38. doi:10.1073/pnas.1603795113</ref>

<ref name="Wilmshurst">Wilmshurst, J. M., Anderson, A. J., Higham, T. F. G. & Worthy, T. H. 2008 [http://dx.doi.org/10.1073/pnas.0801507105 Dating the late prehistoric dispersal of polynesians to New Zealand using the commensal Paciﬁc rat]. ''PNAS'' June 3, 2008 vol. '''105''' no. 22 7676-7680. doi:10.1073/pnas.0801507105</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Kiwis (Apterygidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aptery1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://www.kiwisforkiwi.org/ Kiwis for kiwi (The Kiwi Trust)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Notopalaeognathae]]
[[Kategori:New Zealands endemiske fugler]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Robert Gray]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1840]]
[[Kategori:Nålevende med første opptreden i miocen]]