Redigerer Kitty Kielland

{{infoboks biografi}}
'''Kitty Lange Kielland''' (født '''Christiane'''; 1843–1914) var en norsk [[maler]], spesielt kjent for landskapsbilder fra [[Jæren]].

Kitty Kielland kan regnes som en av de største norske landskapsmalerne. Hennes tidligste bilder er holdt i en realistisk stil, mens hun senere var med på å bidra til utviklingen av [[nyromantikken]]. Kielland er representert i en rekke norske gallerier, med flest bilder i [[Stavanger kunstmuseum]] og i [[Nasjonalgalleriet]].

I 1884 var Kielland en av stifterne av [[Norsk Kvinnesaksforening]], der hun var hovedstyremedlem til 1894. Hun deltok ofte i samtidens debatter om kvinnesak og om kunst. Kitty hadde et nært forhold til den yngre broren, forfatteren [[Alexander Kielland]].

== Oppvekst og læreår ==
[[Fil:Olav_Rusti-Kitty_Kielland.jpg|thumb|right|Kitty Kielland tegnet av [[Olav Rusti]]]]
Kitty Kielland vokste opp i Stavangers bedre borgerskap, familien var en av de eldste handelsfamiliene i byen. Faren [[Jens Zetlitz Kielland]] var både konsul og bankdirektør, men levde hovedsakelig som rentenist og kunstner. Han drev både med maling og musikk. Moren het Christiane (Janna) Kielland, født Lange. Kitty var nest eldste barn i en søskenflokk på åtte, og forfatteren Alexander Kielland var en yngre bror.

En kneskade gjorde at Kielland i tyveårene måtte sitte i rullestol, og hun begynte da å male. Sin første undervisning fikk hun i hjembyen av Fanny Zeuthen.<ref name="REFAF" /> Først da hun var tretti år, i 1873, startet hun utdannelsen som elev av [[Hans Gude]] i [[Karlsruhe]]. Gude hadde sett Kiellands arbeid da han var på et familiebesøk i Stavanger i 1872. Yrkesvalget var ikke særlig populært i familien, men hun ble støttet av broren Alexander. Hun var elev hos Gude i to år. I 1875 reiste Kielland til [[München]], der hun ble boende fram til 1878. I München delte hun leilighet med [[Harriet Backer]]. Hun fikk undervisning av [[Eilif Peterssen]] og delvis også av den tyske landskapsmaleren Herman Baisch. Eilif Peterssen ble senere – i 1888 – gift med Kittys søskenbarn Magda Kielland.

Somrene 1874, 1876 og 1878 oppholdt Kielland seg på Jæren for å male. Bildene er holdt i en naturalistisk stil, men en lys koloritt. Bildene er ofte laget som små utsnitt av naturen, med en detaljert forgrunn og store linjer i landskapet. Hun er preget av Gudes realisme i landskapsframstillingen, mer enn den stemningsstilen som var populær i München. Det var nytt i Norge at en kvinne malte landskapsbilder og ikke holdt seg strengt til de «passende» motivene for en kvinne: portretter, interiør, blomsterbilder. Sammen med [[Nicolai Ulfsten]] kan Kitty Kielland regnes som innlederen til [[Jærmalere|jærmaleriet]].<ref name="REFHS" />

I 1879–89 bodde Kielland i [[Paris]], også her i samboerskap og fortrolig vennskap med Harriet Backer. I 1879 var hun elev ved Académie Julian, og siden ved Académie Colarossi i 1883, 1886 og 1887. Hun hadde i flere perioder mellom 1880 og 1886 den franske landskapsmaleren [[Léon Germain Pelouse|Léon Pelouse]] som lærer, i [[Cernay-la-Ville]] og i [[Bretagne]]. Han var [[naturalismen|naturalist]] og fikk stor innflytelse på Kiellands utvikling.
 
I Paris ble Thomasine og [[Jonas Lie]] blant Kiellands gode venner, sammen med [[Arne Garborg]]. Hun malte i 1887 bildet ''Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris'', nå i eie hos Nasjonalgalleriet. Da Arne og [[Hulda Garborg]] giftet seg, fikk ekteparet 1500 kroner til bryllupet, en stor sum på denne tiden. Kiellands følelser for Arne Garborg stakk dypere enn bare vennskap, noe Garborg først skjønte da hun i et brev skrev «''Det er somme ting, jeg ønskede annerledes, men alt i alt saa tror jeg, det er godt som det er''».<ref name="REFSR" />

== Jærbilder ==
I 1879 stilte Kielland for første gang ut på [[Parissalongen|Salongen]] i Paris, og hun høstet positiv kritikk. Sommeren samme år startet hun å arbeide med motivet «Torvmyr». Bildene virker inspirert av den franske maleren [[Charles-François Daubigny|Charles Daubigny]]s landskapsmalerier.

Det første bildet med torvmyr-motivet, «Un jour sombre en Norvège» (En gråværsdag i Norge) ble antatt ved Salongen i Paris i 1880. Det nøkternt registrerende natursynet som opptrådte i tidligere bilder er nå delvis forsvunnet og har veket plassen for et mer stemningsladet preg. Bildet er tynge og mørkere, og fargevalget er mer monokromt. Navnet «Torvmyr» er også brukt om bildet,<ref name="REFAW3" /> men denne tittelen er brukt om flere av hennes bilder.

Bildet «Torvmyr» var også en videreføring av et samarbeid med broren Alexander. Hun hadde tidligere laget en tegning med samme tittel og utfordret ham til å skrive en novelle til den. Brorens novelle «Torvmyr» er et grotesk-komisk og melankolsk stykke «heimstaddiktning», publisert i novellesamlingen [[Nye Novelletter]] i 1880.

De fleste av bildene til Kielland skildrer det flate jærlandskapet eller fjellene som omgir Jæren. Hun hentet imidlertid også motiv fra Nord-Frankrike og fra det sørøstlige Norge.

== Nyromantikken ==
[[Fil:Kielland-Efter_solnedgang.jpg|thumb|right|''Efter solnedgang'' (1885/86)]]
[[Fil:Tourbière à Jæren.jpg|miniatyr|Maleriet «Torvmyr på Jæren» (1897) ble i 1981 gjengitt på et norsk frimerke i serien ''Malerkunst''.<ref>[http://www.frankering.com/group/wanted/forum/topics/1989572:Topic:3295 NK896]; frankering.com</ref>]]
Sommeren 1885 oppholdt Kielland seg sammen med Harriet Backer i Risør, og ved Bosvik nær byen malte hun et motiv med en gammel herregård i kveldslys. Bildet ble kalt «Efter solnedgang», og det har et preg av drøm og mystikk som den gang var nytt i norsk kunst. Detaljene har forsvunnet i kveldslyset, og naturen er forenklet og stilisert.

Kielland var en av flere norske kunstnere som samlet seg hos [[Christian Skredsvig]] på [[Fleskum]] i Bærum sommeren 1886 (den såkalte [[Fleskumsommeren]]). Her malte hun en ny versjon av bildet «Efter solnedgang», basert på et fotografi av den første versjonen. De to versjonene har omtrent samme dimensjon og er også ellers svært like. Detaljer er enda mer tilslørt i den andre versjonen. Kunstnersamlingen på Fleskum kan regnes som innledningen til nyromantikken i Norge. Sammen med [[Eilif Peterssen]] var Kielland en viktig pådriver for den nye stilretningen. Maleriet «Sommernatt» er malt i sørenden av [[Dælivannet]] i 1886 og henger nå i Nasjonalgalleriet.

Hensikten med den andre versjonen av «Efter solnedgang» var å stille dette ut på Salongen i Paris. Hun inviterte sin tidligere lærer Pelouse til å kritisere bildet, men han mente hun var kommet på villspor og var begynt å male som [[Pierre Puvis de Chavannes|Puvis de Chavannes]]. I tillegg til Parisutstillingen ble bildet utstilt i Göteborg i 1886, i København i 1888 og på [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris]] i 1889, der Kielland vant sølvmedalje.

Kielland deltok på [[Høstutstillingen]] årlig fra 1882 til 1908 (unntatt 1893), og hun fikk akseptert bilder på Salongen i Paris seks ganger fra 1879 til 1887. Sin første separatutstilling hadde hun hos [[Blomqvist Kunsthandel|Blomqvist]] i 1899. Senere hadde hun separatutstillinger i 1904 og 1911.

== Tilbake til Norge ==

Fra 1889 bodde Kielland permanent i Kristiania. Hun var blant annet venn med [[Bjørnstjerne Bjørnson]].

I 1890 malte Kielland bildet «Aftenlandskap, fra Stokkavannet», som i 1905 ble gitt som fødselsdagsgave til [[Maud av Norge|dronning Maud]] den 26. november 1905. Billedrammen har et skilt med teksten «''Til Norges Dronning fra Damer i Elverum 26de November 1905''». Dugnadsmidler var blitt samlet inn for å gjøre kongeboligen representativ.<ref name="REFKH" />

I fra omkring 1890 skjedde en endring i kunstuttrykket til Kielland, der hun er påvirket av den danske maleren [[Jens Ferdinand Willumsen]] og kunstretningen [[syntetismen|syntetisme]].  Motivet er forenklet, med kraftigere farger. Hun malte nå hovedsakelig blomsterbilder og motiver fra høyfjellet.

Kielland designet også serviset ''Bækkeblom'' for [[Egersund Fayancefabrik]] i 1900. Serviset var i [[jugendstil]].

Fra århundreskiftet hadde Kitty Kielland en ettromsleilighet i Hanstensgate 2 i Kristiania. I samme hus bodde også maleren [[Asta Nørregaard]].

Ved [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|Verdensutstillingen i Paris]] i 1900 var Kielland den eldste av de elleve norske kvinnelige malerne som deltok. Hun vant ingen priser ved denne utstillingen.

Kielland skrev tre upubliserte noveller. Hun hadde hele livet et nært forhold til forfatterbroren Alexander, og hun sendte ham utkast til novellene. Alexander beskrev sin søster som «''skarp i Kanterne men blød i midten''».<ref name="REFSR" />

Kielland mottok [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull 1908. I 1889 var hun blitt æresmedlem i [[Det Norske Studentersamfund]].

== Arbeid for kvinnesaken ==
Kitty Kielland var en av stifterne av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) i [[1884]]. Hun var medlem av hovedstyret i NKF 1892–1894.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1894 | tittel = Nylænde | utgivelsessted = Christiania | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881242_001 | side = }}</ref>

I 1885 tok hun til motmæle mot teologene [[J.C. Heuch]] og [[Michael Johan Færden]], som mente at kvinnefrigjøringen var til skade for samfunnet og at en slik frigjøring gikk mot kristendommen. Hun fikk sitt innlegg på trykk i [[Luthersk Ugeskrift]]. Det var høyst uvanlig for kvinner å gå mot menn i offentlig debatt på slutten av 1800-tallet. I et brev til Thomasine og Jonas Lie, som da oppholdt seg i Paris, uttrykker Kielland at hun er selv forskrekket over å få innlegget på trykk &ndash; og hun skiver at hun anser seg selv som modig. Ikke minst uvanlig var det at Kielland som ugift kvinne offentlig uttrykte lengsel etter å stifte familie og å få barn.

Kiellands offentlige opptreden gjorde at hun ikke slapp unna latterliggjøring og hån. Hun ble ofte omtalt som maskulin og lite pen. Utseende hennes ble sammenlignet med [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], og dette var neppe ment som en kompliment.<ref name="REFAW1" /> Også hennes arbeid ble tidvis betegnet som «mandig». I en trebinds oversikt over norsk billedkunst som kom ut i perioden 1904&ndash;1907 skrev kunsthistorikeren [[Jens Thiis]] følgende omtale «''Hendes kunst er alt andet enn dameaktig, ja med det faste, lidt tunge håndlag i udførelsen lar den dårlig ane en kvindelig kunstner. Mest kvinde er hun i sine blomsterbilleder''».<ref name="REFAW2" />

== Siste leveår ==
De siste ti årene av sitt liv var Kielland lite aktiv som kunstner. De siste leveårene var hun svekket av alderssløvsinn.<ref name="REFNS" />

Sommer 1914 tilbrakte Kitty på Hognestad på Jæren. Sine siste dager lå hun imidlertid i sykeseng på Trosterud i Østre Aker.<ref name="REFSR" /> Hun døde 1. oktober 1914, og Arne Garborg var til stede i begravelsen. Kitty testamenterte et bilde til Garborg, og han kunne selve velge bilde. Hun etterlot seg også et legat på 20 000 kroner, som skulle brukes til å kjøpe inn arbeider av unge kunstnere til Nasjonalgalleriet.

Kitty Kielland er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

== Billedgalleri ==
<gallery widths="150" heights="150">
Fil:Kitty_Kielland-Kystlandskap.jpg|«Kystlandskap» (1878).  Antagelig fra Ogna, Jæren.
Fil:Kitty Kielland - From Kvianes på Ogna, Jæren - NG.M.00528d - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Fra Kvianes på Ogna, Jæren» (1878).
Fil:Kielland-Blomstrende_tre_i_Cernay-la-Ville.jpg|«Blomstrende tre i Cernay la Ville» (Antagelig 1880).  Frankrike.
Fil:Kielland-Parisinteriør.jpg|«Parisinteriør» (1881).
Fil:Kielland-Kornåker.jpg|«Kornåker i Rochefort» (Antagelig 1881) Rochefort i Frankrike.
Fil:Kitty Kielland - Painting - NG.M.04439 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Vaskeplass i Bretagne» (1882).  Frankrike.
Fil:Kielland-Torvmyr.jpg|«Torvmyr» (1882).  Jæren.
Fil:Kielland-Blått_interiør.jpg|«Blått interiør» (1883). 
Fil:Kielland-Fra_jæren.jpg|«Fra Jæren» (Omkring 1885). 
Fil:Kitty Kielland - Landskap, Cernay-la-ville - NG.M.04284 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Landskap, Cernay-la-ville» (1885 eller 1887).  Frankrike.
Fil:Kitty Kielland - Summer Night - Google Art Project.jpg|[[«Sommernatt» (Kielland)|«Sommernatt»]] (1886).  Fra Dælivatnet i Bærum. 
Fil:Kielland-Tunet_på_Kvalbein.jpg|«Tunet på Kvalbein» (Ukjent, muligens 1904). Jæren.
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="REFSR">[http://hjernetrollet.wordpress.com/2010/09/13/kittty-kielland-skarp-i-kantene-og-bl%C3%B8t-i-midten/ wordpress.com], Sunniva Roumimper: ''Kitty Kielland, skarp i kantene og bløt i midten''.  Besøkt 12. april 2012</ref>
<ref name="REFAW1">[[#AW|Anne Wichstrøm: ''Kvinneliv kunstnerliv'']], s.168</ref>
<ref name="REFAW2">[[#AW|Anne Wichstrøm: ''Kvinneliv kunstnerliv'']], s.68</ref>
<ref name="REFAW3">[[#AW|Anne Wichstrøm: ''Kvinneliv kunstnerliv'']], s.149</ref>
<ref name="REFKH">[http://www.kongehuset.no/c26987/gjenstand/vis.html?tid=28332 kongehuset.no Samlinger.]  Om bildet  «Aftenlandskap, fra Stokkavannet».  Besøkt 26. mars 2012.</ref>
<ref name="REFAF">[http://akershus.kulturnett.no/historie/kunstner/kunstbild/kielland_k.html akershus.kulturnett.no. Kitty Kielland]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 25. mars 2012.</ref>
<ref name="REFNS">[http://www.artsmia.org/mirror-of-nature/the-artists.cfm?lng=3&artist=kielland  artsmia.org Naturens speil] {{Wayback|url=http://www.artsmia.org/mirror-of-nature/the-artists.cfm?lng=3&artist=kielland |date=20211015202221 }}.  ''Nordisk landskapsmaleri 1840-1910''.  Besøkt 13. april 2012.</ref>    
<ref name="REFHS">[http://www.museumstavanger.no/Portals/48/Biblioteket/Aarbokartikler%201980-1989/1980%20Fra%20natur%20til%20landskap.%201876-84%20i%20j%C3%A6rmaleriets%20historie.pdf museumstavanger.no Årbokartikler] {{Wayback|url=http://www.museumstavanger.no/Portals/48/Biblioteket/Aarbokartikler%201980-1989/1980%20Fra%20natur%20til%20landskap.%201876-84%20i%20j%C3%A6rmaleriets%20historie.pdf |date=20160305011829 }} . Hild Sørby: ''Fra natur til landskap.  1876-84 i jærmaleriets historie.''  Stavanger Museums årbok, årgang 90 (1980), s.122.</ref>    
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| ref=GMSM
| forfatter=Gunn Marit Sæbø Meyer
| redaktør=
| utgivelsesår=2004
| artikkel=
| tittel=Kvinner i norsk malerkunst : Kitty L. Kielland
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag=Epoke
| side=
| isbn=82-91991-18-9 
| id=
| kommentar= For barn
| url= }}
* {{Kilde bok
| ref=MT
| forfatter=Marianne Terjesen.
| redaktør=
| utgivelsesår=1999
| artikkel=
| tittel=Kitty  Kielland: et portrett
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag=Gyldendal
| side=
| isbn=82-05-25747-7
| id=
| kommentar=
| url= }}
* {{Kilde bok
| ref=AW
| forfatter=[[Anne Wichstrøm]]
| redaktør=
| utgivelsesår=1997
| artikkel=
| tittel=Kvinneliv kunstnerliv
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag=Gyldendal
| side=
| isbn=82-05-19362-2
| id=
| kommentar=
| url= }}
* {{Kilde bok
| ref=KB5
| forfatter=
| redaktør=Knut Berg
| utgivelsesår=1981
| artikkel=
| tittel=Norges kunsthistorie
| bind=5 Nasjonal vekst
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag=Gyldendal Norsk Forlag
| side=
| isbn=82-05-12269-5
| id=
| kommentar= 
| url= }}
* {{Kilde bok
| ref=KV
| forfatter=Kirk Varnedoe
| redaktør=
| utgivelsesår=1987
| artikkel=
| tittel=Nordisk gullalderkunst
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag=J.M.Stenersen Forlag
| side=
| isbn=82-7201-154-9
| id=
| kommentar= 
| url= }}

* Psykopp- Nr. 3 2009 – ''Skarp i kantene og bløt i midten'', av [[Sunniva Roumimper]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=Kitty+Kielland# Digitalt museum: Kitty Kielland].  Besøkt 13. april 2012.
* [https://ovaering.no/search?keyword=kitty+kielland Verk av Kitty Kielland hos fotoarkiv ovaering.no]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|kunst}}

{{STANDARDSORTERING:Kielland, Kitty}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]
[[Kategori:Norske designere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]