Redigerer Kirsebær

{{Taksoboks
| bilde=Virágzó meggyfa1.jpg
| bildetekst=Et blomstrende kirsebærtre
| norsknavn=kirsebær<ref name="adb_taxon" /><br />(surkirsebær)
| vitenskapsnavn=''Prunus cerasus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_divisio = [[karplanter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|roseordenen]]
| familia = [[rosefamilien]]
| subfamilia=[[Amygdaloideae]]
| genus = [[kirsebærslekten]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|PH|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=store deler av [[Europa]] og sørvest i [[Asia]]
| habitat=terrestrisk}}

'''Kirsebær''' eller '''surkirsebær''' ''(Prunus cerasus)'' er en art i [[kirsebærslekten]] som er kjent for sine saftige [[steinfrukt]]er. I samme slekt finner man også [[hegg]] (''P.&nbsp;padus''), [[morell]] (''P.&nbsp;avium'') og en rekke andre steinfrukter.

== Beskrivelse ==
Den er en løvfellende busk eller lite tre og blir 1–10 m høy, altså mye lavere enn morell. Den har mange rotskudd og danner ofte tette kratt. Bladene er 5–10 cm lange og fint enkelttannete. Ved basis av bladet sitter to røde kjertler som er ekstraflorale [[nektar]]ier. Blomstringstiden er i mai, og de hvite blomstene sitter 2–4 sammen. Frukten er 1,5–2 cm i diameter, mørkerød og syrlig.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=328
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/prunu/pruncer.html
| tittel=Surkörsbär
| besøksdato=2020-02-08
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712165457/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/prunu/pruncer.html
| url-status=yes
}}</ref>

Kirsebær er [[Polyploidi|allotetraploid]] med 2n&nbsp;=&nbsp;32 kromosomer. Det antas at den er en naturlig [[hybrid]] mellom morell og [[dvergkirsebær]] (''P.&nbsp;fruticosa'') som har oppstått der de to artene vokser sammen i sørøstlige Europa eller sørvestlige Asia. Den er vanlig dyrket og forvillet i Europa nordover til Norge og Finland.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Tavaud m.fl.
| tittel=Genetic relationships between diploid and allotetraploid cherry species (''Prunus avium'', ''Prunus'' × ''gondouinii'' and ''Prunus cerasus'')
| publikasjon=Heredity
| utgivelsesår=2004
| bind=93
| side=631–638
| doi=10.1038/sj.hdy.6800589
| issn=1365-2540}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=29305&PTRefFk=7300000
| tittel=''Prunus cerasus''
| forfatter=A. Kurtto
| utgivelsesår=2009
| utgiver=Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity
| besøksdato=2020-02-08}}</ref>

I Norge finnes kirsebær forvillet mange steder i innlandet til [[Gran (kommune)|Gran]] og [[Østre Toten]] og langs kysten til [[Nordland]]. I [[Fremmedartslista|Norsk svarteliste]] 2012 var kirsebær vurdert til ''høy risko'' på grunn av at den kan fortrenge andre arter, og fordi den kan forstyrre balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og fuglene som utnytter og sprer dem. I Fremmedartslista 2023 er kirsebær vurdert til ''potensielt høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.<ref>{{Kilde www
| url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63330
| tittel=''Prunus cerasus'' kirsebær
| besøksdato=2020-02-08
| verk=FremmedArt2012
| utgiver=Artsdatabanken
| arkiv-dato=2020-10-24
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201024010929/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63330
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/2429
| tittel= Kirsebær Prunus cerasus    
| besøksdato=2020-02-08
| verk=Fremmedartsbasen 2018
| utgiver=Artsdatabanken}}</ref>

== Nytte ==
Kirsebær som dyrkes for bærene, omfatter to arter: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Det finnes en rekke [[Kultivar|sorter]] av begge artene. Det finnes også en krysning av de to artene, hybridkirsebær (''P.''&nbsp;×&nbsp;''gondouinii''), med flere sorter. Kirsebær som dyrkes for blomstringen, tilhører som regel andre arter, for eksempel [[japankirsebær]] (''P.&nbsp;serrulata'').

I Norge kan kirsebær dyrkes til Nordland. Sorter med lys farge og fargeløs saft kalles amareller (var. ''cerasus''), og sorter med mørk farge og farget saft kalles moreller (var. ''austera''). Den siste gruppen må ikke forveksles med søtkirsebær. Populære amareller i Norge er 'Frosta' og 'Stora Klarbär', og de vanligste morellene er 'Fanal', 'Ostheimer' og 'Skyggemorell'. Amarellene har god motstandskraft mot soppsykdommen ''Monilinia'', mens morellene rammes. 'Ostheimer' må pollineres av andre sorter, men de andre er [[Sjølpollinering|selvfertile]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=
| utgivelsesår=1973
| tittel=Den store hageboken
| side=463–464
| forlag=Det Beste
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121008016
| isbn=82-7010-019-6}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=L.-E. Samuelsson og U. Schenkmanis
| utgivelsesår=1990
| tittel=Alt om hagen: Frukttrær 2
| side=32–41
| forlag=Idé-forlaget
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062248061
| isbn=82-7034-255-6}}</ref>

Kirsebæret er i motsetning til morellen (søtkirsebæret) ikke spesielt søtt og har en bitrere smak. Amarellene er litt søtere enn morellene, men ingen av sortene er godt egnet til å spise rett fra treet. Kirsebær brukes i saft, syltetøy, [[kompott]] og [[likør]]er. I Norge dyrkes det mest kirsebær i Buskerud.<ref>[http://www.ssb.no/jt1999/arkiv/tab-2000-05-30-08.html Areal av morellar og kirsebær, etter tilplantingsperiode, fylke og storleik på frukttreareal. 1999*. Dekar], SSB</ref> Den totale produksjonen av kirsebær var i 2009 på 357 tonn. Til sammenligning ble det dyrket 960 tonn moreller og 13&nbsp;769 tonn epler.<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/10/hagebruk/arkiv/tab-2010-03-24-01.html Avling av ymse hagebruksvekstar. 2009*], SSB</ref>

== Bilder ==
<gallery>
Prunus cerasus Montmorency tree bark 14.jpg|Bark
Prunus cerasus 1.jpg|Blomster
Prunus cerasus 2429.JPG|Blad
Black Che.jpg|Frukt
Fil:Andrena (female) - Prunus cerasus - Keila.jpg|Kirsebærblomst med [[Sandbier|sandbie]]
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1479
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for surkirsebær ''Prunus cerasus'' som PH (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-20
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/103370
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-09-20
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-09-20
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirsebærslekta]]
[[Kategori:Frukt]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Arter som tidligere har stått på Norsk svarteliste]]