Redigerer Kirkestaten

{{koord|42|49|16|N|12|36|10|E|vis=tittel}}
{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Kirkestaten
|tradisjonelt langt navn = Stato della Chiesa<br/>Status Pontificius
|kortnavn                = Kirkestaten
|kontinent               = Europa
|region                  = Italia
|land                    = 
|
|periode                = 
|status                 = Vatikanstaten
|statustekst            = 
|rike                   = 
|styreform              = [[Teokrati|Teokratisk]] [[absolutt_monarki|absolutt]] [[valgmonarki]]
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 754
|år slutt               = 1870
|
|år eksil start         = 
|år eksil slutt         = 
|
|hending før            = 
|dato før               = 
|hending start          = De pippinske skjenkelser
|dato start             = 
|hending1               = [[Karl den store]] avgrenser Kirkestaten
|dato hending1          = 781
|hending2               = [[Freden i Venezia]] - Vatikanet frigjort fra Det tysk-romerske riket
|dato hending2          =  1177
|hending3               = [[Den romerske republikk (1798)|Den romerske republikk kunngjort]]
|dato hending3          = 1798
|hending4               = [[Den romerske republikk (1849)|Kortvarig republikk]]
|dato hending4          = 1849
|hending slutt          = [[Erobringen av Roma]]
|dato slutt             = 
|hending etter          = [[Lateranoverenskomsten]]
|dato etter             = 1929
|idag                   = avgrenset til [[Vatikanstaten]].
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Østromerriket
|flagg f1               = Byzantine_Eagle.svg
|fil f1                 = [[Fil:Byzantine_Eagle.svg|20px|Østromerriket]]
|f2                     = Det italienske kongeriket (det tysk-romerske riket)
|flagg f2               = Iron_Crown.JPG
|f3                     = Den romerske republikk (1798)
|flagg f3               = Flag_of_the_Repubblica_Romana_1798.svg
|f4                     = Den romerske republikk (1849)
|flagg f4               = Flag_of_the_Roman_Republic_%2819th_century%29.svg
|f5                     = Napoleons italienske kongedømme
|flagg f5               = Flag_of_the_Napoleonic_Kingdom_of_Italy.svg
|e1                     = Den romerske republikk (1798)
|flagg e1               = Flag_of_the_Repubblica_Romana_1798.svg
|fil e1                 = [[Fil:Flag_of_the_Repubblica_Romana_1798.svg|20px|Den romerske republikk (1798)]]
|e2                     = Den romerske republikk (1849)
|flagg e2               = Flag_of_the_Roman_Republic_%2819th_century%29.svg
|e3                     = Kongedømmet Italia
|flagg e3               = Flag_of_Italy_(1861-1946).svg
|e4                     = Vatikanstaten
|flagg e4               = Flag_of_the_Papal_States_%281825-1870%29.svg
|e5                     = 
|flagg e5               = 
|
|flagg                  = Flag_of_the_Papal_States_%281825-1870%29.svg
|flaggtype              = [[Kirkestatens flagg]]
|
|våpen                  = CoA_Pontifical_States_02.svg
|symbol                 = 
|symboltype             = [[Kirkestatens våpenskjold]]
|
|kart                   = PapalStates1700.png
|karttekst              = Kirkestaten i 1700 med sine ekslaver [[Benevento]] og [[Pontecorvo]] i [[Italia|Sør-Italia]], og [[Venaissin]] og [[Avignon]] i [[Frankrike]]
|
|hovedstad              = Roma
|hovedstad eksil        = 
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = ''[[Noi vogliam Dio, Vergine Maria]]'' ( – 1857) <br /> <small>([[Italiensk_språk|Italiensk]])<br />«Vi vil ha Gud, Jomfru Maria»</small> <br /> ''[[Marcia trionfale]]'' (1857–1870) <br /><small>([[Italiensk_språk|Italiensk]])<br />«Store triumfmarsjen»</small>
|språk                  = [[Latin]], [[italiensk_språk|italiensk]] og [[oksitansk]]
|religion               = [[Katolisisme]] 
|valuta                 = Vatikansk ''scudo'' (''opptil 1866'')<br />
vatikansk [[lire]] (''1866-1870'')
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Stefan II]] (første)
|år leiar1             = 754–757
|leiar2                = [[Pius IX]] (siste)
|år leiar2             = 1846–1870
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = Pave
|representant1         = [[Gabriele Ferretti]]
|år representant1      = 1848
|representant2         = [[Giacomo Antonelli]]
|år representant2      = 1850–1870
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = Statsminister
|nestleiar1            = [[Girolamo Dandini]] 
|år nestleiar1         = 1551–1555
|nestleiar2            = [[Giacomo Antonelli]]
|år nestleiar2         = 1848–1870
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = Kardinalstatssekretær
|
|
|lovgjevingsmakt        = [[Teokrati|Teokratisk]] [[enevelde]]
|hus1                 = 
|type hus1            = 
|hus2                 = 
|type hus2            = 
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 
|stat areal1          = 
|stat innb1           = 
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
'''Kirkestaten''' er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til [[Italia]]s samling i [[1870]] var en selvstendig stat med Paven som overhode. Betegnelsen er ikke overført på den senere [[Vatikanstaten]], som har eksistert siden [[1929]]. 

[[Fil:Papal States Map 1870.png|thumb|Kirkestaten]]

Kirkestaten var det området som står under [[pave]]ns verdslige herredømme. Lenge dekket betegnelsen kun de eiendommer som utgjorde ''«Patrimonium Sancti Petri»'' ([[Apostelen Peter|St. Peters]] arvestykke, «kirkegods»), den romerske kirkes egne eiendommer og territorier. Fra [[754]] ble imidlertid kirkens kontroll mer tydelig, spesielt over [[dukatet Roma]]. I løpet av [[800-tallet]] omfattet Kirkestaten en stor del av Mellom-Italia. På [[1400-tallet]] var Kirkestaten en viktig politisk og militær makt i [[Italia]]. Etter en folkeavstemning i 1870 ble Kirkestaten innlemmet i [[kongeriket Italia]] og opphørte å eksistere. 

== Forhistorie ==
[[Fil:St-peter's-viviano-codazzi-prado-1630.jpg|thumb|300px|Peterskirken i [[1630]].]]
[[Den katolske kirke]] begynte sin eksistens i [[Romerriket]] som en forbudt bevegelse, og var dermed også ute av stand til å inneha eiendom eller foreta transaksjoner i eget navn. Etter at forbudet mot kristendommen ble opphevet i [[313]] av keiser [[Konstantin I (romersk keiser)|Konstantin I]], vokste kirkens eiendommer raskt ved gaver og arv fra de troende. [[Lateranpalasset]] var den første større donasjon, og var gitt av keiser Konstantin selv. Andre donasjoner fulgte, for det meste på Den italienske halvøy, men også i provinsene. Men kirken var i besittelse av disse eiendommene som privat landeier, og ikke som uavhengig verdslig makthaver. 

På [[400-tallet]] kom så Den italienske halvøy først under [[Odoaker]] og deretter under [[ostrogoterne]]. Da underkastet den italienske katolske kirkeorganisasjon og paven seg deres verdslige overherredømme. 

Spirene til de [[pavelige territorier]] som en uavhengig politisk størrelse har sine røtter i [[500-tallet]]. De [[Østromerriket|østromerske]] (bysantinske) herskere i [[Konstantinopel]] begynte da en gjenerobring av Italia som skulle ta flere tiår og som ødet de lokale politiske og økonomiske strukturer. Ikke før gjenerobringen var fullført, trengte [[longobardene]] inn fra nord. De klarte raskt å vinne kontrollen over store deler av landsbygden. 

På [[600-tallet]] var det bysantinske herredømme i det vesentlige redusert til et diagonalt belte som strakk seg fra [[Ravenna]] (der keiserens representant [[eksarken av Ravenna|eksarken]] holdt til) og til Roma. Den bysantinske makt var den dominerende i den nordøstlige delen (Ravenna-delen) av dette landbeltet, mens paven dominerte meget av det øvrige. Bysantinerne hadde uansett ikke kraft til å forsvare områdene rundt Roma mot potensielle inntrengere, dette ble et pavelig ansvar. Så selv om pavene fremdeles var ''de jure'' bysantinske undersåtter, ble Dukatet Roma (et område som omtrent tilsvarer det moderne [[Lazio]]) i praksis en uavhengig stat regjert av kirken.

== De pippinske skjenkelser ==
Da [[eksarkatet Ravenna|eksarkatet]] til slutt falt for langobardene (lombardene) i [[751]] var dukatet Roma territorielt avskåret fra Det østromerske rike, som det teoretisk fremdeles var del av. Paven grep da inn for å prøve å nøytralisere den lombardiske fare. 

Da [[Pipin den yngre]] ble valgt til [[frankerne]]s konge samme år, lot han pave [[Zacharias (pave)|Zacharias]] bekrefte valget. Dermed ble karolingerne bekreftet som kongeslekt. 

Langobardkongen [[Aistulf]]s ekspansjonstrang i Italia fikk i [[754]] beveget pave [[Stefan II]] [[754]] til å vende Det bysantinske rike ryggen og vendte seg til frankerne. Han gav Pippin tittelen ''Patricius Romanorum'' («alle romeres beskytter»). Til gjengjeld rykket Pippin inn i Italia med frankiske hærer i [[754]] og [[756]]. Under disse vellykkede felttogene erobret Pippin store deler av det nordlige Italia, og skjenket derpå paven de områdene som tidligere hadde utgjort eksarkatet Ravenna, samt «[[Pentapolis]]». 
[[Fil:Charlemagne and Pope Adrian I.jpg|thumb|left|Keiser [[Karl den store]] og pave [[Hadrian I]].]]
I [[781]] kodifiserte [[Karl den store]] nøyaktig de områder som paven skulle få herske over som verdslig fyrste: 
* Dukatet Roma var kjerneområdet, men i tillegg kom 
* Ravenna, 
* «[[Pentapolis]]», 
* deler av [[hertugdømmet Benevento]] 
* deler av [[Toscana]], 
* deler av [[Korsika]], 
* deler av [[Lombardia]], 
* og en rekke italienske byer.

Samarbeidet mellom Pavedømmet og karolingerne nådde sitt høydepunkt i [[800]], da pave [[Leo III]] kronet Karl den store til «romernes keiser» (''Augustus Romanorum'').

Imidlertid var forholdet mellom pave og keiser ikke helt avklart. Var paven å betrakte som en uavhengig hersker over sine områder i det sentrale Italia? Eller var Kirkestaten å betrakte som en del av keiserriket, men som pavene fikk den administrative forvaltningsrett over? 

Hendelser på 800-tallet utsatte den konflikten som avtegnet seg; [[Frankerriket]] falt fra hverandre og ble oppdelt mellom Karl den stores barnebarn. Samtidig forfalt pavedømmets prestisje på grunn av et dypt forfall; perioden som fulgte er senere blitt kalt «[[pornokratiet]]». I praksis var pavene ute av stand til å utøve reelt overherredømme over de langstrakte og fjellrike pavelige områder; store deler av regionen holdt fast på det gamle lombardiske styresett med mange små fyrster og markgrever som styrte sine områder fra befestninger. 
[[Fil:Otto I Manuscriptum Mediolanense c 1200.jpg|thumb|left|Keiser [[Otto I av Det tysk-romerske rike]]]]
Etter en rekke felttog lyktes det den tyske hersker [[Otto I]] å legge det nordlige Italia under seg på midten av [[900-tallet]]. Pave [[Johannes XII]] kronet ham til keiser, og de to ratifiserte "Diploma Ottonianum", som garanterte Kirkestaten dens selvstendighet. Imidlertid var det over de neste to hundre år stadige konflikter mellom keiser og pave, og de tyske keisere brukte gjerne trusler mot pavestatenes selvstendighet som aktivt virkemiddel. Men etter [[hohenstaufen|hohenstaufernes]] tid unnlot de tyske keisere stort sett å legge seg inn i italienske anliggender. Fra omkring år [[1300]] var de italienske fyrstedømmers selvstendighet, og deriblant Kirkestatens, sikret og ubestridt.

== Fra renessansen til sent 1700-tall ==

I løpet av [[renessansen]] ble de pavelige områder vesentlig utvidet, særlig under pavene [[Alexander VI]] og [[Julius II]]. Pavene ble blant Italias viktigste verdslige herskere, inngikk avtaler med andre stater, og førte kriger. I praksis var store deler av Kirkestaten bare nominelt under paven, og lokale fyrster var de egentlige makthavere rundt omkring. Det var ikke før ut på [[1500-tallet]] at den pavelige kontroll ble reell i alle deler av hans territorier. 

Mellom [[1305]] og [[1378]] residerte pavene i [[Avignon]] i det som nå er [[Frankrike]]. I tre omganger i denne perioden fikk pavene det politiske overherredømmet over Avignon og tilgrensende områder. (Ved [[den franske revolusjon]] gikk disse områdene tapt.)

Mens pavene residerte i Avignon, langt fra Kirkestatens kjerneområder, oppstod det «signorier» som regjerte i utstrakt selvstendighet fra pavemakten. Etter adelskampene mellom [[Colonnaslekten|Colonna-]] og [[Orsinislekten]]e, og etter «folketribunen» [[Cola di Rienzo]]s mislykkede oppstand i [[1347]] klarte etterhvert kardinal [[Gil Álvarez de Albornoz|Albornoz]] å vinne Roma tilbake for kurien ([[1353]]–[[1367]]). (Hans lovbok, ''«De egedianske konstitusjoner»'', hadde gyldighet helt til [[1816]].)

Etter Pavenes tilbakekomst og overvinnelsen av [[det vestlige skisma|det store skisma]] ble det statlige forfall i Kirkestaten snudd. Renessansepavene, som også oppfattet seg selv som verdslige fyrster, kunstens beskyttere og ofte som humanistisk lærde, bidro imidlertid ikke (med få unntak) til å snu det kirkelig-religiøse forfall. Det skjedde ikke før ut på [[1500-tallet]], etter ''«[[Sacco di Roma]]»''. 

I [[1598]] annekterte [[pave Klemens VIII]] [[Ferrara]] og [[Comacchio]]. I [[1631]] ble [[Urbino]] integrert i Kirkestaten, og i [[1649]] dessuten [[Castro (Lazio)|Castro]] og [[Ronciglione]].

Kirkestaten var på sitt største på [[1700-tallet]]. De sentrale pavelige territorier omfattet en hoveddel av det sentrale Italia – [[Lazio]], [[Umbria]], [[Marche]], og dessuten de pavelige legasjoner [[Ravenna]], [[Ferrara]] og [[Bologna]] helt opp i landskapet [[Romagna]]. De omfattet også de små enklavene [[Benevento]] og [[Pontecorvo]] i det sørlige Italia, og de før nevnte områder i Sør-Frankrike.

== [[Den franske revolusjon]] og [[Napoleon]]stiden ==
For Den katolske kirke var den franske revolusjon en katastrofe med sin nådeløse og brutale kirkeforfølgelse. Den hadde også ødeleggende konsekvenser for Kirkestaten.

I [[1791]] ble [[Comtat Venaissin]] og [[Avignon]] annektert av [[Frankrike]]. Senere, med den franske innmarsj i det nordlige Italia i [[1796]], ble legasjonene erobret og innlemmet i [[Den cisalpinske republikk]]. To år etter ble de øvrige deler av Kirkestaten invadert av franskmennene, som proklamerte det de kalte [[Den romerske republikk (1798)|Den romerske republikk]]. Pave [[Pius VI]] døde i eksil i [[Valence (Drôme)|Valence]] i Frankrike i [[1799]]. 
[[Fil:Jacques-Louis_David_018.jpg|thumb|Pave [[Pius VII]]. Maleri av den franske kunstneren [[Jacques-Louis David]] ]]
Pavestatene ble tilbakeført til paven i juni [[1800]], og den nye pave [[Pius VII]] kunne vende tilbake til [[Roma]] kort etter at han var blitt valgt og kronet i [[Venezia]]. I [[1802]] fastla [[Napoleon]] Kirkestatens nye grenser, som i var lik de gamle med unntak av de franske områder og med unntak av [[Romagna]].

Napoleon forsøkte senere å presse paven til å inngå i den anti-britiske kontinentalblokaden, noe Pius VII nektet. Situasjonen tilspisset seg, og franskmennene invaderte Kirkestaten på nytt i august [[1808]]. Den [[17. mai]] [[1809]] forordnet Napoleon at Kirkestaten skulle annekteres og innlemmes i det franske keiserrike. Den [[10. juni]] lot franskmennene under [[Joachim Murat]] paveflagget over [[Castel Sant'Angelo]] fire for godt; pave [[Pius VII]] svarte med å henge opp plakater over hele [[Roma]] der hans ekskommunikasjon av Napoleon ble proklamert. Da keiseren fikk høre det, skrev han følgende til Murat: 

:''Så paven har rettet en ekskommunikasjon mot meg. Ingen flere halvveis tiltak, han er splitter pine gal og må innesperres. Og arrester kardinal [[Bartolomeo Pacca den eldre|Pacca]] og de andre av pavens tilhengere.'' 

Natt til [[6. juli]] [[1809]] ble paven og Pacca arrestert og gitt to timer til å pakke. Før kl. 4 om morgenen ble de ført ut av Roma; paven til [[Savona]] og Pacca til [[Fenestrelle]].

Storparten av de gjenværende deler av Kirkestaten innlemmet i selve Keiserdømmet Frankrike, og ble organisert som to ''départementer'': ''Tibre'' og ''Trasimène''. Andre deler av Kirkestaten ble innlemmet i det napoleonske [[kongedømmet Italia]] (provinsene Urbino, Ancona og Macerata). Paven havnet etter en stund i [[Fontainebleau]] i [[Frankrike]].

Ett år etter [[Napoleon]]s nederlag i [[1814]], ble Kirkestaten restituert med mindre avvik ved [[Wienerkongressen]]. De eneste områdene som ikke ble tilbakeført, var en mindre del av legasjonene på Po-sletten i Nord-Italia, og de franske besittelser Avignon og Comtat Venaissin.

== Den italienske samlingsbevegelse og Kirkestatens undergang ==
Restaurasjonen av det gamle Europa under [[Wienerkongressen]] var et alvorlig tilbakeslag for den italienske nasjonalistiske bevegelse som hadde vokst frem i napoleonstiden. Den gjenopprettet et oppsplittet Italia, under et aktivt [[Østerrike|østerriksk]] tilsyn. Men etter pave Pius VIIs død i [[1823]] fikk Kirkestaten et særdeles dårlig omdømme internasjonalt: Vanstyre, reaksjon og undertrykkelse. Dette endret seg imidlertid under den opprinnelig liberalt sinnede pave [[Pius IX]] (1846-1878), Kirkestatens siste hersker. Han var opprinnelig de liberale og nasjonale krefters store helt og forbilde. Men deres forventninger var langt større enn det han rimeligvis kunne innfri. Det ville antagelig ha blitt klart også dersom hendelsene i [[1848]] ikke var inntruffet. 

[[Fil:Pius ix.jpg|thumb|Pave [[Pius IX]]. ]]
I [[1848]] brøt det ut liberale og nasjonalistiske opprør over hele Europa; den [[9. februar]] [[1849]] ble Kirkestaten proklamert som romersk republikk. Paven hadde måttet flykte fra byen, og hadde tatt tilflukt i den sterkt befestede kystbyen [[Gaeta]] lenger sør. [[Napoleon III|Louis Napoleon Bonaparte]], som var blitt valgt til president for den nye 2. franske republikk, sendte da i samarbeid med østerrikerne hærstyrker til Roma for å gjenopprette det pavelige styre. Etter harde kamper kunne franskmennene rykke inn i [[Roma]] i juli [[1849]], dermed ble det mulig for [[Pius IX]] å vende tilbake. Han angret nå på de liberale preferanser han hadde styrt etter innen revolusjonen, og innførte et strengt og konservativt styre. 

I de påfølgende år forente de to hovedretninger innen den italienske nasjonalistiske bevegelse (de som ønsket å samle landet under [[kongedømmet Sardinia]] og dets herskere fra [[huset Savoia]], og de som etterstrebet en republikansk løsning) seg i synet på Kirkestaten som det største hinderet. Louis Napoleon, som nå hadde grepet tøylene i Frankrike som keiser [[Napoleon III]], forsøkte å spille på begge hester: På den ene side inngikk han en allianse med [[kongedømmet Sardinia|Sardinia]], på den annen side holdt han samtidig franske tropper stasjonert i Roma for å beskytte pavens rettigheter. 
[[Fil:Garibaldi.jpg|thumb|Giuseppe Garibaldi]]
Etter [[den østerriksk-sardinske krig]] ble meget av Nord-Italia samlet under Huset Savoia; rett etterpå ledet [[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]] et opprør som styrtet [[Huset Bourbon|bourbonernes]] monarki i kongedømmet [[Begge Sicilier]]. I frykt for at Garibaldi skulle danne republikansk regjering i sør, bad Sardinia om Napoleons tillatelse til å sende tropper gjennom Kirkestaten for å overta makten i Begge Sicilier. Dette ble innvilget, mot løfte om at styrkene lot Roma i fred. 

I [[1860]] var det allerede åpent opprør i store deler av Kirkestaten. Sardinia erobret da de nordlige og østlige to tredjedeler av de pavelige territorier, og befestet sitt herrevelde over Sør-Italia. Bologna, Ferrara, Umbria, Marche, Benevento og Pontecorvo ble formelt annektert i november [[1860]], og et forenet italiensk kongedømme ble proklamert. 

De pavelige territorier var nå redusert til omtrent det nåværende [[Lazio]], det vil si Roma og det umiddelbart omliggende område. 

Mange italienere var av den oppfatning at bare Roma var verdig å være det forente Italias hovedstad. Men Garibaldis annet forsøk på å erobre byen («Roma eller døden!») ble stanset allerede ved [[slaget ved Aspromonte]] i [[1862]]. Hans tredje mars mot Roma slo feil i [[1867]], da han tapte [[slaget ved Mentana]] mot franske og pavelige styrker. Anledningen til å eliminere de siste rester av Kirkestaten bød seg ikke før i begynnelsen av september [[1870]], da Frankrike etter sitt katastrofale nederlag i [[slaget ved Sedan]] [[1. september]] trakk ut sin garnison fra Roma for å forsterke det nasjonale forsvar mot [[Preussen|prøysserne]]. Den [[10. september]] erklærte kongedømmet Italia krig mot Kirkestaten, og den [[20. september]] nådde de italienske styrker Roma. Selv om alle involverte innså at pavens lille hær umulig kunne motstå angriperne, beordret paven en symbolsk motstand slik at det ikke skulle være noen tvil om at Italia bemektiget seg Roma ved makt, ikke ved samtykke. Etter en tre timer lang kanonade rykket så italienerne under general [[Raffaele Cadorna]] inn i byen. 

I italienske historiebøker omtales disse begivenheter som Romas frigjøring. Pave [[Pius IX]] og hans etterfølgere så helt annerledes på det. Den italienske regjering tilbød paven kontroll over [[Den leonianske by|Città Leoniana]] på [[Tiberen]]s vestre bredd, men paven avviste fremstøtet.

== Etterspill ==
[[Fil:Watykan Bazylika sw Piotra.JPG|thumb|[[Peterskirken]] og [[Petersplassen]].]] 
Tidlig neste år ble den italienske hovedstad forlagt fra [[Firenze]] til [[Roma]]. Paven, hvis residens [[Quirinalpalasset]] nå var blitt det italienske kongeslott, trakk seg i protest tilbake til [[Vatikanet]], der han holdt seg som «fangen i Vatikanet». Han nektet å forlate Vatikanet og ville ikke en gang betre [[Petersplassen]]. 

Men i motsetning til hva Pius IX hadde håpet på, forvitret ikke det nye kongedømmes tak på byen. Ei heller kom de utenlandske makter til unnsetning. 

I [[1920-årene]] oppgav pavedømmet sitt krav på retur av Kirkestaten. I [[1929]] ble [[Laterantraktaten]] undertegnet, og dermed ble [[Vatikanstaten]] opprettet. 

== Eksterne lenker ==

* [http://www.worldstatesmen.org/Italy_states2.htm Om Kirkestaten], fra nettstedet worldstatesmen.org (engelsk)
* [http://worldcoingallery.com/countries/Papal_St_all.html Mynter preget av Kirkestaten], fra worldcoingallery.com (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkestaten| ]]
[[Kategori:Historiske stater på Den appenniniske halvøy|Kirkestaten]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 750-årene]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1870]]