Redigerer Kirkenes–Bjørnevatnbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Kirkenes–Bjørnevatnbanen
| bilde = 
| bildetekst = 
| land = Norge
| type = Industribane
| system = 
| status = 
| start = [[Bjørnevatn]]
| slutt = [[Kirkenes]]
| stasjoner = 0
| åpnet = 1910
| nedlagt = 
| eier = [[Sydvaranger]]
| operatører = Sydvaranger
| type trafikk = Malmtog
| lok = 
| kjørestrøm = Nei
| sporvidde = 1435 mm
| lengde = 8,45 km
| lengde dobbeltspor = 
| minste kurveradius = 275 meter
| største stigning = 15 promille
| høydeforskjell = 
| krysningsspor = 
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger = 
}}
{{Kirkenes–Bjørnevatnbanen}}
'''Kirkenes–Bjørnevatnbanen''', også kalt '''Sydvarangerbanen''', er en rundt 9&nbsp;km lang [[malm]]bane som tilhører [[A/S Sydvaranger]]. Den ble lagt ned i [[1996]], men som et ledd i gjenåpninga av gruvene på [[Bjørnevatn]] ble banen gjenåpnet i [[2009]].<ref>[http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3181846.ece Drift i gruva fra 2009 | www.finnmarken.no<!-- Bot generated title -->]</ref> Ombyggingen var klar våren 2009 og drift begynte i september.<ref>{{kilde www |url=http://www.northerniron.com.au/download-center/doc_download/20-june-2009-quarterly-report |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140301233516/http://www.northerniron.com.au/download-center/doc_download/20-june-2009-quarterly-report |arkivdato=2014-03-01 }}</ref> I november 2015 ble Sydvaranger Gruve nedlagt, og driften på jernbanen opphørte.

Det har helt siden [[Sovjetunionens fall]] vært planer om å bygge jernbanelinje videre fra [[Kirkenes]] til [[Russland]].<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.3885589 Jernbane-optimisme i Kirkenes</ref><ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.1783591 «Njet» til jernbane til Kirkenes</ref> Det er også snakk om mulig bygging av jernbane fra Kirkenes til det finske nettet ved Rovaniemi.<ref>http://www.nordlys.no/nyheter/article4562681.ece Tog Kirkenes – Rovaniemi?</ref> Kirkenes–Bjørnevatnbanen har [[normalspor]], så dersom selve linja som brukes av malmtogene skal brukes, må den og gruveselskapets lokomotiv og vogner tilpasses [[Jernbane i Finland|finsk]]-[[Jernbane i Russland|russisk]] [[Russisk sporvidde|sporvidde]] (1 520&nbsp;mm),

==Trasé==
[[Fil:Bjørnevatn Mine.jpg|thumb|left|Hovedanlegget til gruvene på Bjørnevatn utgjør banens sydlige endepunkt]]
Kirkenes–Bjørnevatnbanen er {{n|8484}} m lang og går fra gruva i Bjørnevatn til Kirkenes havn. Tidligere hadde strekningen også passasjertransport, og den hadde da to stasjoner, [[Kirkenes stasjon]] og [[Bjørnevatn stasjon]], som var plassert 7,5&nbsp;km fra hverandre. En tredje stasjon, ''Armee Verpflegungslager'', ble bare brukt under og rett etter andre verdenskrig og lå 5,01&nbsp;km fra Kirkenes stasjon. Kirkenes–Bjørnevatnbanen har [[normalspor]], er ikke elektrifisert og har enkeltspor. 
<ref name=banedata>{{cite book |first=Thor |last=Bjerke |title=Banedata '94 |year=1994 |publisher=Norsk Jernbaneklubb |location=Oslo |language= |isbn=82-90286-15-5 |page=241}}</ref>
Banen starter i Bjørnevatn i en underjordisk silo, 77,0 [[Meter over havet|moh]]. Fra Bjørnevatn går banen med en 0,3-prosent stigning. Etter å ha passert et boligområde, faller banen med 1,5 prosent, før den går inn i den eneste tunnelen, som er 68 meter lang. Banen går deretter på et flatere terreng, og krysser gjennom en 450 meter lang forsenkning i terrenget mot det laveste punktet på banen, som er 50,4 moh.<ref name=ottar>{{cite journal |title=Aktieselskabet Sydvarangers jernbane |last=Bjerke |first=Thor |last2=Jerijervi |first2=Ørjan |year=2003 |volume=244 |language= |publisher=Universitetet i Tromsø |location=Tromsø |work=Ottar  |pages=32–39 }}</ref>

Jernbanen går deretter i en kulvert under [[Europavei 6 (Norge)|europavei 6]] og får en 1,0-prosent stigning opp til 56,2 moh. Fra dette punktet til Kirkenes går banen ved siden av E6, og de små innsjøene [[Tredjevatn (Kirkenes)|Tredjevatn]], [[Andrevatn]] ([[nordsamisk]]: ''Stuorrajávri'') og [[Førstevatn (Kirkenes)|Førstevatn]]. Mens den første delen er flat, er den mot Kirkenes i mer kupert landskap. Banen passerer så Kirkenes stasjon, som ligger 59,5 moh. Svingen mot stasjonen har en kurveradius på 275 meter, mens den resterende delen av linjen har en minsteradius på 300 meter. Banen ender ved siloen i Kirkenes etter å ha passert en forhøyet seksjon.<ref name=ottar />

==Historie==

===Bygging===

Det ble funnet [[jernmalm]] i Bjørnevatn allerede i 1866.<ref>Fasting s. 5</ref> Malmen var av dårlig kvalitet, men lå tett opp til overflaten, noe som muliggjorde et [[dagbrudd]]. Området hadde store forekomster og var i nærheten av en havn. Gruveselskapet Sydvaranger ble etablert av tyske og svenske investorer i 1906. En separasjonsanlegg ble bygget i Kirkenes og selskapet besluttet å transportere all malm fra gruven til havnen med jernbane. Inge T. Wiull, tidligere leder av [[Valdresbanen]], ble ansatt som divisjonslederen for byggingen av jernbanen, havnen og boligområdene.<ref name=ottar />

Byggingen av jernbanen ble gitt høy prioritet, for å kunne transportere arbeidere til gruva. Begge stasjonene ble ferdigstilt i 1908 og byggingen av jernbanesporet ble satt i gang samme år. Banen hadde opprinnelig en skinneprofil på 30 kilo per meter. Det første [[damplokomotiv]]et ble bygget på [[Hamar Jernstøperi]] og levert i løpet av høsten 1908. For å kunne kjøre tog inn i gruva uten å bli kvalt av utslippene fra damplokomotivet var det nødvendig med en [[skiftetraktor]]. Dermed kjøpte selskapet et [[trykkluftslokomotiv]]. Når banen åpnet var den 7.5&nbsp;km lang, i tillegg til spor i Kirkenes og Bjørnevatn. Begge stasjonene fikk hver sine [[svingskive]]r, mens i Kirkenes ble det også bygget [[vanntårn]], [[Trikkehall|lokstall]] og et verksted. Bjørnevatn stasjon fikk et depot for trykkluftslokomotivet. Sporene ble lagt gjennom den dagbruddet, med varierende lengde. I 1910 var der for eksempel 5&nbsp;km med spor i gruva.<ref name=ottar />
Gruva startet opp 7. juli 1910 og det første malmtoget forlot Bjørnevatn 13. juli.<ref name=ottar /> Den første lasten med malm forlot Kirkenes havn 11. oktober, men SS ''Bengal'' sank med den første lasten. I 1911 eksporterte gruva 330 000 tonn malm.<ref name=ottar /> Jernbanen ble også brukt til å transportere arbeidere til og fra arbeid i gruva med tog. Før private biler var vanlig, gikk det et gratis pendlervogn på togene mellom Kirkenes og Bjørnevatn. Jernbanen har aldri hatt noen fast offentlig transport av passasjerer, men selskapets konsesjon angir at myndighetene på et senere tidspunkt kan kreve at selskapet skal kjøre passasjertog på bestemte vilkår.<ref name=ottar />
[[Fil:Bjoernevatn dagbrot.jpg|thumb|left|Gruva i Bjørnevatn]]

===Elektrifisering===
I 1910 startet byggingen av en elektrisk strømforsyning ved havna. Opprinnelig var det planlagt 500&nbsp;volt [[likestrøm]], men dette ble senere redusert til 400&nbsp;volt.<ref name=aspenberg>{{cite book |first=Nils Carl |last=Aspenberg |authorlink=Nils Carl Aspenberg |title=Elektrolok i Norge |year=2001 |publisher=Baneforlaget |location=Oslo |pages=18–19 |language= |isbn=82-91448-42-6}}</ref> Fordi en [[kontaktledning]] kan forstyrre kranene, ble det valgt å bruke [[strømskinne]] i stedet. På grunn av muligheten for at det ble sølt jernslam på sporene ble det i stedet valgt å bruke to strømskinner, en på hver side av sporet, for unngå at [[Jording|returstrømmen]] skulle gå igjennom skinnestrengene.<ref name=ottar /> 
De elektriske komponentene ble levert av [[Siemens|Siemens-Schukert]] og ble tatt i bruk i 1912. Selskapet fikk levert to [[elektrisk lokomotiv|elektriske lokomotiv]] i 1910 og 1911.<ref name=aspenberg /> Sydvaranger kjørte et tog til havna hvert 45. minutt, bestående av ett lokomotiv og fire malmvogner med til sammen 25 tonn malm.<ref name=ottar />

Det opprinnelige systemet ble bygd for en eksportkapasitet på 650 000 tonn i året, og i 1913 eksporterte selskapet 427 000 tonn og hadde 1150 ansatte.<ref name=aspenberg /> Selskapet hadde planlagt å starte med elektrifisering av hovedbanen, men planene ble satt på vent under [[første verdenskrig]]. Salget av malm sviktet under krigen. I starten av krigen ble overproduksjon lagret, men produksjon ble etter hvert kuttet drastisk etter som lagrene ble fylt opp. I 1918 ble sporet til gruva elektrifisert med 750 volt likestrøm.<ref name=ottar /> To 50 tonn tunge lokomotiv ble levert fra Siemens-Schukert og [[Skabo jernbanevognfabrik]] i 1917. Året etter ble et annet lokomotiv bygget for å brukes i havna.<ref name=aspenberg /> 
Strømforsyningen kom fra gruveselskapets egne vannkraftverk (Tårnet og [[Kobbholm kraftverk]]). Mangel på materialer etter krigen forsinket elektrifisering av hovedbanen til 1920. Også havna fikk kjøreledninger, ettersom strømskinnene på bakken forårsaket problemer for snøryddingen. Det nye elektriske systemet ble tatt i bruk 23. desember 1920.<ref name=ottar />

På 1920-tallet gikk økonomien inn i en [[Konjunktur|lavkonjunktur]], og etterspørselen etter jernmalm gikk ned. Dette resulterte i at Sydvaranger gikk med underskudd, og selskapet begjærte seg [[konkurs]] i 1925. Anleggene ble imidlertid raskt gjenåpnet.<ref name=ottar /> To nye lokomotiv ble levert i 1930, og disse kunne kjøre både på hovedbanen og på havnesporene. Lokomotivene ble bygget av Siemens-Schukert og døpt ''Lisa'' og ''Sonja''. To nye lokomotiv ble levert av Siemens-Schukert i 1935 for å brukes på hovedbanen og ble kalt ''Oscar'' og ''Ivar''. De ble etterfulgt av ''Laila'' og ''Gerd'' to år senere, som kunne brukes både på hovedbanen og ved havna.<ref name=aspenberg /> På slutten av 1930-tallet begynte jernbaneselskapet å erstatte skinnene med tyngre skinner på 35 kilo per meter, selv om dette arbeidet ikke ble fullført.<ref name=ottar /> Det siste elektriske Bo-lokomotivet ble levert i 1940.<ref name=aspenberg /> I 1938 - det siste året før produksjonen ble redusert på grunn av andre verdenskrig - eksporterte gruva 900 000 tonn.<ref name=ottar />

=== Okkupasjon og gjenreisning ===
Etter at [[Norge under andre verdenskrig|Nazi-Tyskland invaderte Norge]] i 1940, fortsatte gruvedriften under tysk administrasjon fram til januar 1942. Kirkenes og områdene langs jernbanen og ved gruven ble brukt til å lagre materiale for ''[[Wehrmacht]]''. For å få bedre kapasitet til å sende ut militært materiell ble det i 1942 bygget en 2.5&nbsp;km lang sidebane til Haganes. Denne ble kalt ''Havnebanen'' ([[tysk]]:''Hafenbahn'') og ble ferdigstilt i 1943, men ble revet etter krigen.<ref name=ottar /> Tyskerne etablert også ''Armeverplegungslager stasjon'', som ble brukt under og rett etter krigen.<ref name=banedata /> Fra våren 1944 beordret tyske myndigheter at gruvedrift skulle fortsette, og tildelte to damplokomotiv og tretti malmvogner til banen. Det ble også bygget et nytt depot for de tyske lokomotivene.<ref name=ottar />

[[Fil:Kirkenes, Norway. Kirkenes - destroyed city after war - rebuilt. Important here, Sydvaranger Steel Co - NARA - 541749.tif|thumb|left|Gjenreisningen etter krigen]]
Som en del av [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringen av Finnmark]] ble Kirkenes [[Brent jords taktikk|brent ned]] noe som forårsaket omfattende skader på gruveselskapets infrastruktur. Under gjenoppbyggingen trengte Sydvaranger å transportere store maskiner opp til Bjørnevatn, slik at [[lasteprofil]]en ble økt til 6 meter. All tungtransport under gjenoppbyggingen ble gjort med jernbanen, og sporene ble lagt i hele gruveanlegget. Fra 1945 ble det startet passasjertog mellom de to stasjonene, først med damplokomotiv, og fra 1950 med elektriske lokomotiv. Det ble bygget nye lagringssiloer i Bjørnevatn, men i starten måtte transporten inne på gruva foregå med sporløse maskiner. Det ble bygget et nytt havneanlegg i Kirkenes, med at banen endte på en bro, en forhøyet jernbane som førte til anlegget. Gruvedrifta og malmtransporten på jernbanen startet ikke før i 1952.<ref name=ottar />

[[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] overtok den tyske delen av eierskapet i Sydvaranger etter krigen og i 1948 ble eierskapet overført til staten.<ref name=norum>{{cite news |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7272473 |title=Nå er gigantgruva offisielt åpen igjen |work=[[NRK]] |last=Norum |first=Fredrik |date=31. august 2010 |language= |accessdate=20. februar 2012 |archivedate=2012-02-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120622102400/http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7272473 |url-status=dead }}</ref> De første planene etter krigen var å bruke de eksisterende togene. Den eneste gjenværende lokomotivet som kunne frakte malmtog fra gruven til havna var ''Oskar''. Dette lokomotivet kunne dra opptil 14 malmvogner med en samlet togvekt på 800 tonn. Lokomotivet viste seg å fungere dårlig, så Sydvaranger besluttet å bestille nye lokomotiv.<ref name=ottar /> Det elektriske anlegget på jernbanen ble tatt ut av bruk i 1955, men kjøreledningene ble hengende frem til 1963.<ref name=aspenberg /> To [[Sydvaranger G12|G12]]-lokomotiv med både diesel- og elektrisk motor ble levert fra [[General Motors Electro-Motive Division]] i 1954 og 1956. Lokomotivene hadde en effekt på 977&nbsp;kW.<ref>{{cite web |url=http://www.jernbane.net/norge/di/andre/g12.asp |title=EMD G12 Sydvaranger |publisher=Jernbane.net |accessdate=20. februar 2012 |language= |archive-date=2009-04-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090425092557/http://www.jernbane.net/norge/di/andre/g12.asp |url-status=yes }}</ref> Det ble i tillegg kjøpt inn nye malmvogner fra Skabo.<ref name=ottar />

For å kunne kjøre større tog måtte jernbanelinjen oppgraderes. Skinneprofilen ble oppgradert til 49 kilo per meter, med kontinuerlig sammensveiset spor, der [[grus]]en ble erstattet med [[pukk]]. Lengden på banen var etter oppgraderingen blitt 8484 meter. Oppgraderingen tillot at den maksimale [[aksellast]]en kunne økes til 22 tonn og den totale togvekten til 1800 tonn. Et vanlig malmtog besto av 20 malmvogner med luftbremser. I 1960 startet arbeidet med å rive sporene ved havna og ble etterfulgt av at alle sporene på verkstedet i Kirkenes ble revet det følgende året. Deretter ble all transport av annet enn malm overført til vei. De tre gjenværende elektriske [[skiftetraktor]]ene og damplokomotivet ble hugget opp. To dieseldrevne skiftetraktorer ble solgt til [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]]. Frem til da hadde jernbanen hatt 33 damplokomotiv, 14 elektriske lokomotiv og fire diesellokomotiv.<ref name=ottar />

Gruva hadde sin produksjonstopp i 1980, med en produksjon på 2.4 millioner tonn og 1 000 var ansatt i gruva.<ref name=ottar /> I 1984 ble det kjøpt et brukt [[SJ T45|T45]]-lokomotiv fra [[ASEA]] i [[Sverige]] for å forbedre arbeidsmiljøet. Lokomotivet var imidlertid mye ute av drift og ble pensjonert i 1989.<ref name="ottar" /> Som erstatning ble det kjøpt inn et nytt [[MaK G 1203 BB|G 1203 BB]]-lokomotiv fra [[Maschinenbau Kiel]], som ble levert i Kirkenes 8. februar 1991.<ref>{{cite web |url=http://www.jernbane.net/db/type.asp?ID=2425 |title=MaK G 1200 Sydvaranger Jernbane |publisher=Jernbane.net |accessdate=20. februar 2012 |language= |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20120802205207/http://www.jernbane.net/db/type.asp?ID=2425 |archivedate=2012-08-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-20 |arkivurl=https://archive.today/20120802205207/http://www.jernbane.net/db/type.asp?ID=2425 |arkivdato=2012-08-02 |url-status=død }}</ref> I 1988 ble den første delen av anlegget i Kirkenes stengt, og gruveselskapet måtte redusere produksjonen drastisk ettersom [[Nærings- og handelsdepartementet]] ikke lenger ville [[subsidie]]re gruvedriften. All gruvedrift stoppet våren 1996, og det siste malmtoget ble kjørt i april 1997. Etter at gruvebanen ble lagt ned, ble det eldste G12-lokomotivet overført til [[Sør-Varanger Museum]].<ref name="ottar" />

===Gjenåpning===
Arctic Bulk Minerals kjøpte gruverettighetene og kjørte et tog en til to ganger i året for å holde sporet og togene i stand. Dette selskapet gikk konkurs i 2002.<ref name=ottar /> Gruveselskapet ble deretter kjøpt av det lokale kraftselskapet [[Varanger Kraft]] og [[Sør-Varanger kommune]].<ref name=norum /> I 2006 solgte de gruveselskapet til [[Tschudi Group]] for 102 millioner kroner.<ref>{{cite web |url=http://www.lovdata.no/nyhet/2011/20110131-2128.html |title=Dom i Høyesterett: Eiendomsskattetakst |publisher=[[Lovdata]] |last=Bjørhei |first=Randi |date=31. januar 2011 |language= |accessdate=20. februar 2012 |archivedate=2012-02-20 |archiveurl=https://www.webcitation.org/65bTQ39LY?url=http://www.lovdata.no/nyhet/2011/20110131-2128.html |url-status=live }}</ref> Tschudi Group etablerte Northern Iron, som er registrert i [[Perth (Australia)|Perth]] i Australia, som et holdingselskap som skal eie gruveselskapet. Virksomheten i gruva og på banen ble gjenopptatt i 2009 etter at prisen på jern hadde steget dramatisk siden gruva ble stengt.<ref name=norum /> Da gruva ble åpnet ble det anslått en produksjonen på 3 millioner tonn per år.<ref>{{cite news |url=http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3417834.ece |title=Malm for 100 milliarder |date=17. mars 2008 |work=[[Finnmarken]] |language= |accessdate=20. februar 2012 |archivedate=2012-02-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090205184445/http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article3417834.ece |url-status=dead }}</ref> Kirkenes–Bjørnevatnbanen var verdens nordligste jernbane frem til 2010, da [[Obskaja-Bovanenkovobanen]] ble åpnet i Russland.<ref>{{cite news |url=http://www.barentsobserver.com/railroad-ob-bovanenkovo-on-the-yamal-peninsula-open-for-working-traffic.4683670-16149.html |title=Railroad Ob-Bovanenkovo on the Yamal Peninsula open for working traffic |work=[[Barents Observer]] |last=Pettersen |first=Trude |date=11. januar 2010 |accessdate=20. februar 2012 |archivedate=2012-02-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100115202256/http://barentsobserver.com/railroad-ob-bovanenkovo-on-the-yamal-peninsula-open-for-working-traffic.4683670-16149.html |url-status=dead }}</ref><ref>{{cite news |url=http://www.barentsobserver.com/gazprom-extends-arctic-railway.4980867.html |title=Gazprom extends Arctic railway |work=[[Barents Observer]] |last=Staalesen |first=Atle |date=4. november 2011 |accessdate=20. februar 2012 |archivedate=2012-02-20 |archiveurl=https://www.webcitation.org/65b77bcdA?url=http://www.barentsobserver.com/gazprom-extends-arctic-railway.4980867.html |url-status=live }}</ref>

For å trekke togene fikk gruveselskapet levert et [[Vossloh G1000 BB]]-lokomotiv. Det ble bygd i 2009 og levert til Kirkenes 12. februar 2010.<ref>{{cite web |url=http://www.loks-aus-kiel.de/index.php?nav=1401098&lang=1&id=69917&action=portrait |title=Fahrzeugportrait Vossloh 5001852 |publisher=Loks-aus-Kiel |language=tysk |accessdate=20. februar 2012}}</ref> Lokomotivet avviker fra andre lokomotiv av samme type ved at den maksimale hastigheten har blitt redusert fra 100 til 45&nbsp;km/t og at det er utstyrt med [[snøplog]], lufttilførsel for å åpne malmvognene, radio og [[Janney kobling]]er. Som back-up vil selskapet beholde [[MaK]] G 1203-lokomotivet. De gamle malmvognene ble renovert og tatt i bruk mens sporet fikk nye [[Jernbanesville|betongsviller]]. Toget går opp til 20 turer om dagen.<ref>{{cite web |url=http://www.railwaygazette.com/news/single-view/view/locomotive-delivered-for-north-norway-reopening.html |title=Locomotive delivered for north Norway reopening |work=[[Railway Gazette International]] |date=11. mars 2010 |accessdate=20. februar 2012 |archivedate=2012-02-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121104084358/http://www.railwaygazette.com/news/single-view/view/locomotive-delivered-for-north-norway-reopening.html |url-status=dead }}</ref>

I 2015 gikk gruveselskapet AS Sydvaranger konkurs. Gruven ble nedlagt,<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sydvaranger-gruve-legges-ned/id2461961/ Regjeringen.no: Sydvaranger Gruve legges ned (publisert 18. november 2015)] Besøkt 2. oktober 2017</ref> og dermed ble også jernbanedriften innstilt.

==Se også==
[[A/S Sydvaranger]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter=Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl | utgivelsesår=2004 | tittel=Banedata 2004 | utgivelsessted=Oslo / Hamar | forlag=Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb | side=304 | isbn=82-90286-28-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010 }}
* {{ Kilde bok | forfatter=Fasting, Kåre | utgivelsesår=2004 | tittel=Aktieselskabet Sydvaranger 1906–1956 : trekk fra Sydvarangers historie | utgivelsessted=Oslo | forlag= A/S Sydvaranger | side=107 | isbn=  }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2003 | tittel = På skinner i nord | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum, Universitetsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060106025 | side = }}

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge kun brukt av godstog]]
[[Kategori:Jernbane i Finnmark]]
[[Kategori:Byggverk i Sør-Varanger]]
[[Kategori:Samferdsel i Sør-Varanger]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1910]]
[[Kategori:1910 i Norge]]
[[Kategori:Industrijernbaner i Norge]]
[[Kategori:Transportbyggverk i Finnmark]]