Redigerer Kirkekampen

'''Kirkekampen''' er et uttrykk brukt om kirkens (både [[frikirker]]s og [[Den norske kirke|statskirkens]]) motstandskamp under [[andre verdenskrig]].

==Kristent samråd==
Tyskerne [[Angrepet på Norge i 1940|invaderte Norge]] 9. april 1940. Kristent Samråd ble stiftet 25. oktober samme år i Oslo, og skulle fungere som et samlende organ i kirkens kamp mot nazistene i Norge. Kristent samråd bestod av biskop [[Eivind Berggrav]], biskop [[Ragnvald Indrebø]], professor [[Ole Hallesby]], legpredikant [[Ludvig Hope]], jurist [[Kristian Hansson]], lærer [[Hans Høeg]], misjonsprest [[Einar Smebye]] og prest [[Ingvald Bernhard Carlsen]].

Dette samarbeidet ble ført på tvers av liberale og konservative holdninger, og gjorde at biskopene samarbeidet tett med de frikirkelige. Denne gruppen utarbeidet dokumentet ''[[Kirkens grunn]]'' som la grunnlag for prestenes embetsnedleggelse.<ref>{{kilde www|url=https://snl.no/Kirkens_grunn|tittel=Kirkens Grunn|utgiver=Store Norske Leksikon|dato=2009-02-14|besøksdato=2017-01-04}}</ref> Dette hyrdebrevet tok også opp:
*Guds ords frihet og vår forpliktelse på ordet
*Kirken og [[presteordinasjon|ordinasjonen]]
*Den hellige samhørighet i kirken
*Foreldrenes og kirkens rett og plikt i barneoppdragelsen
*Se kristnes og kirkens rette forhold til øvrigheten
*[[Statskirke]]n

==Bruddet==
{{utdypende artikkel|Statsakten}}
Da [[Vidkun Quisling]] ble ministerpresident 1. februar 1942, skulle dette feires med festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]]. Gudstjenesten ble lagt til 1. februar kl. 11.00, og skulle holdes av [[Blessing Dahle]]. Dette førte til at domprost [[Arne Fjellbu]] ble nektet å holde sin [[høymesse]]. I samarbeid med biskopene ble det, uten kirkedepartementets godkjennelse, bestemt at Fjellbu skulle holde sin høymesse kl. 14.00.

Festgudstjenesten ble avholdt uten nattverd, og med [[hirden]] gående i formasjon. Det var hovedsakelig SS-folk som deltok,{{Tr}} vanlige folk kom for å delta i Fjellbus gudstjeneste.

Rundt 1500 hadde møtt tidlig opp, og ventet allerede inne i kirken, da politiet kom klokken 13.30. De stengte inngangene til kirken, og hindret folket som kom strømmende å komme inn i kirken. Folkemassen, som talte flere tusen, forholdt seg fredelig, men noen påstår å at politiet grep til vold.{{Tr}}

Etter denne hendelsen ble Fjellbu avsatt, og like etterpå la alle de syv biskopene ned sine embeter.

==Den midlertidige kirkeledelse==
{{utdypende artikkel|Den midlertidige kirkeledelse}}
Etter biskopenes åpne brudd med [[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling-regjeringen]] og kirkedepartement, ble [[Den midlertidige kirkeledelse]] opprettet for å styre kirken.

==Den hemmelige kirkeledelse==
Etter at Hallesby og Hope ble arrestert, gikk kirkeledelsen under jorden, og dannet [[Den hemmelige kirkeledelse]], hvor medlemmene var anonyme. Etter krigen ble det kjent at formannen fra og med 1943 hadde vært [[Johannes Ødegaard Dietrichson]].

==Kirkeklokkene==
Rikskommissær [[Josef Terboven]] kalte 10. juli 1941 biskop Berggrav til seg, og fortalte at det 2-3 måneder før hadde kommet ordre fra Berlin om de norske kirkeklokkene. De skulle samles sammen og smeltes om til bruk i krigsindustrien. Terboven sa videre at han hadde søkt om utsettelse, men at [[Göring]] hadde beordret at det skulle skje. Biskop Berggrav sa at dette ville være svært uheldig, spesielt med tanke på at to biskoper og fem prester var avsatt.

Terboven sa han ikke kjente til denne avsettelsen, og dagen etter fikk Berggrav telefon om at avsettelsene var utsettes.

Biskopene hadde et møte i Oslo 14. juli om kirkeklokkene. Disse forfattet et skriv til Rikskommissæren hvor det stod at dette ville skape stor opposisjon i landet.

Terboven ga likevel ikke opp, men ba Innenriksdepartementet om å rekvirere klokkene under påskudd om å «holde norsk næringsliv i gang».{{Tr}} Sakkyndige mente at de 2000 klokkene ikke kunne tilsvare mer enn 800 tonn kobber, den norske kobberproduksjonen produserte årlig 20 000 tonn.

Det norske folk ønsket ikke å gi fra seg kirkeklokkene sine, noen steder truet folk med å forsvare dem med våpen.{{Tr}} Klokkene skulle ha vært samlet inn 1. september 1941, men tyske styresmakter oppga prosjektet.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Torleiv Austad|Austad, Torleiv]]: ''Kirkens Grunn. Analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonen 1940-45''. Oslo 1974.
* Austad, Torleiv: ''Kirkelig motstand : dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer''. Kristiansand 2005.
* Austad, Torleiv, Ottar Berge og Jan Ove Ulstein: ''Dømmekraft i krise? Holdninger i kirken til jøder, teologi og NS under okkupasjonen''. Trondheim 2012.
* [[Pål A. Berg|Berg, Pål A.]]: ''Kirke i krig. Den norske kirke under 2. verdenskrig''. Oslo 1999.
* [[Berggrav, Eivind]]: ''Da kampen kom. Noen blad fra startåret''. Oslo 1945.
* Carlsen, Ingvald B.: ''Kirkefronten i Norge under okkupasjonen 1940-1945''. Oslo 1945.
* Christie, H.C.: ''Den norske kirke i kamp''. Oslo 1945.
* Fjellbu, Arne: ''Minner fra krigsårene''. Oslo 1945.
* Hassing, Arne: ''Church Resistance to Nazism in Norway''. Seattle 2014.
* Krohn-Hansen, Wollert: ''Den brente jord. Dagbokfortegnelser fra krigen og kirkekampen i Nord Norge''. Oslo 1945.
* Normann, Ragnar: ''Quislingkyrkan. Nasjonal Samlings kyrkopolitik 1940-1945''. Skellefteå 1998.
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ludwig Schübeler|Schübeler, Ludwig]] | utgivelsesår = 1946 | forlag =  Lutherstiftelsens forlag | tittel = Kirkekampen slik jeg så den | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601064}}

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Den norske kirke]]