Redigerer Kirkegården ved havet

{{kursiv tittel}}
{{infoboks klassisk verk
 |bilde = 
 |tittel= «Kirkegården ved havet» <br>
(«Le Cimetière marin»)
 |nummer = Op. 20
 |format = [[Tonedikt|Symfonisk dikt]]
 |komponist = [[Fartein Valen]]
 |verkformat = 
 |verk = 
 |genre = 
 |periode = Modernismen
 |komponeringsdato = 1933–34
 |urfremføring = 16. september 1934
 |publiseringsdato = 
 |lengde = 10 minutter
 |satser = 1
}}
[[Fil:Kolerakirkegården ved Leirvågen.jpg|miniatyr|Kolerakirkegården ved Leirvågen utenfor Valevåg{{Byline|[[Bruker:AFNDG|AFNDG]]}}]]
'''«Kirkegården ved havet»''' (også kalt «Le Cimetière marin»<ref group="lower-alpha" name="Tittel">Den offisielle tittelen på verket i henhold til det trykte partituret er «Le Cimetière marin», men ved fremførelser i Norge har man oftest benyttet den norske varianten, «Kirkegården ved havet». For øvrig står tittelen på både fransk, norsk og engelsk på partituret.</ref>) opus 20 er et verk for [[orkester]] av [[Fartein Valen]]. Stykket ble skrevet i 1933–1934 og er inspirert av [[Paul Valéry]]s dikt «Le cimetière marin» og en nedlagt [[kolera]]<nowiki></nowiki>kirkegård i nærheten av Valens hjem i [[Valevåg]] i [[Sveio]]. Verket regnes som Valens mest kjente komposisjon og er et typisk eksempel på hans modne komposisjonsstil – [[dissonans|dissonerende]]/[[atonal musikk|atonal]] [[polyfoni]].

==Besetning==
[[Fil:Fartein Valen i Agnes Hiorts studio - no-nb digifoto 20151124 00017 blds 07781 (cropped).jpg|miniatyr|Fartein Valen fotografert av Agnes Hiorth i hennes atelier i 1938{{Byline|[[Agnes Hiorth]]. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Verket er skrevet for et orkester bestående av to [[fløyte]]r, to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, to [[valthorn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, [[pauker]] og [[strykeinstrument|strykere]]. 

En typisk framføring varer i omtrent ti minutter. Verket er tilegnet [[Olav Kielland]] og utgitt på [[Harald Lyches Musikkforlag]].

==Bakgrunn==
Inspirasjonen til «Kirkegården ved havet» fikk Valen under sitt seks måneders lange opphold på [[Mallorca]] fra 1932 til 1933. Da han satt på en fortauskafé og leste i en lokal avis, kom han over en [[Spania|spansk]] oversettelse av den [[Frankrike|franske]] lyrikeren Paul Valérys dikt «Le Cimetière marin». Valéry beskriver i diktet kirkegården ved hjemstedet [[Sète]] sør for [[Montpellier]], oppe på en åskant vendt mot havet. Valen fikk imidlertid assosiasjoner til en annen kirkegård ved havet, en nedlagt og bortgjemt kolerakirkegård ikke langt fra familiens hjem i [[Valevåg]], et sted der han av og til brukte å sette seg ned for å filosofere og glede seg over fuglesangen.<ref name = "Kortsenb214"/> Dette var et sted der han alltid «fyltes av en slik underlig stemning» som han senere fortalte til [[Olav Gurvin]].<ref name="Gurvin113"/> 

Gravplassen ved Leirvågen i [[Valestrand]] ble anlagt under en koleraepidemi som brøt ut på Vestlandet i 1848.<ref group="lower-alpha" name="koleraepidemi">Står ''1843'' hos [[#Tjøme2012|Tjøme (2012)]] s. 409</ref> Bror til Valens farfar, Erik Farteinsen Ulveraker, var skipper på en liten [[slupp]] og hadde brakt med seg sykdommen til hjembygden. Ulveraker ble sammen med fire andre koleraofre, som alle døde i løpet av februar og mars 1849, stedt til hvile på et sted langt unna folk. Dette fordi man trodde at de døde kunne smitte også etter at de var kommet i jorden.<ref name = "Kortsenb214"/> Selve vigslingen av kirkegården ble først gjort senere, den 17. juli 1849, da det hastet med å få de døde i jorden.<ref name = "Kirkebok"/><ref group="lower-alpha" name="koleraepidemi2"> Ifølge kirkeboken for Finnås prestegjeld 1836-1850: «Tirsdagen den 17. juli 1849 blev en for Choleraliig av Valestrands Sogn bestemte Gravplads i Tvedtes Udmark Inviiet og 5 Liig der jordpåkasted.»</ref> Folk skydde pestkirkegården ute ved havet, og det var bare de som stod de døde aller nærmest som våget seg ut til den. På Valens tid var kirkegården gjengrodd og glemt, kun en smijernsport og en stenmur minnet om det som hadde vært. 

Valen startet arbeidet den 9. november 1933, etter sin gjenkomst til Norge, og verket var ferdig året etter, den 5. juni 1934.<ref name = "Tjøme2012_408"/>

==Urframførelse og mottakelse==
[[Fil:Olav Kielland, composer (cropped).jpg|miniatyr|Komponisten og dirigenten Olav Kielland, ca. 1930–1935, dirigerte urframførelsen av «Kirkegården ved havet» i 1934{{Byline|Ukjent. Eier: [[Oslo Museum]]}}]]
«Kirkegården ved havet» ble dedikert til [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]s sjefdirigent, Olav Kielland, som i 1931 hadde dirigert urframførelsen av [[Pastorale (Valen)|«Pastorale» opus 11]] med orkesteret, Valens første rene orkesterverk. Kielland likte «Pastorale» svært godt og gjorde en overbevisende framførelse. Ifølge Valen selv spilte orkesteret «aldeles vidunderlig».<ref name="Gurvin86"/> Kielland kom også til å like «Kirkegården ved havet», og da han i 1934 mottok partituret, ble han så begeistret at han besluttet å sette det opp på programmet til Filharmonisk Selskaps Orkester allerede samme høst. Urframførelsen fant sted i Oslo den 16. november 1934 under ledelse av Kielland selv.<ref name = "Kortsena_73"/><ref group="lower-alpha" name="Uroppførelse">Ifølge [[#Gurvin1962|Gurvin (1962)]] s. 113  fant urframførelsen sted den 16. november ''1943'', hvilket ikke er korrekt. Samme årstall står også i [[#Tjøme2012|Tjøme (2012)]] s. 410.</ref> På programmet sto for øvrig urframførelsen av [[Harald Sæverud]]s «Canto ostinato» opus 9 i tillegg til [[Johan Svendsen]]s «Norsk Rhapsodi nr. 2» som åpningsnummer og ouverturen til ''[[Der fliegende Holländer|Den Flyvende Hollender]]'' av [[Richard Wagner]] til avslutning.

Verket fikk blandet mottagelse i pressen.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011085439823/fartein-valens-minne Digital museum: ''Fartein Valens minne'']</ref> «Fyll programmet med slike moderniteter, og Filharmoniskes tilhørerskare vil skrumpe enda sterkere inn,» skrev ''[[Nationen]]'', men verket fikk ifølge ''[[Morgenbladet]]'' «sterkt og vedholdende bifall» til tross for at komponisten selv ikke våget å stå fram.<ref name = "Kortsen1963_97"/> For ''[[Aftenposten]]''s anmelder ([[Torolf Voss]]) var verket «delvis […] en skuffelse» mens ''Morgenbladet''s [[Jens Arbo]] mente at Valen oppnådde «en eiendommelig sterk virkning med sin sensible linjeføring av de kontrapunkterende stemmer», og at verket var «blant det mest særpregede og originale komponisten har skapt». [[Hans Jørgen Hurum]] i ''[[Dagens Næringsliv|Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' mente at det brede publikum nå burde få øynene opp for Valen som en av «vårt lands mest verdifulle kunstnere», og at Valen med «Le Cimetière Marin» synes «å ha skapt et av de skjønneste og nobleste verk som er frembragt i de siste år i noe land.»<ref name = "Kortsen1963_9798"/>

«Kirkegården ved havet» regnes i dag som Valens kanskje mest kjente komposisjon og hører blant hans hyppigst framførte verker.<ref name = "Vollsnes86"/>

==Verket ==
«Kirkegården ved havet» er det syvende og lengste av totalt ni ensatsige orkesterverk av Fartein Valen. Med unntak av «Ode til ensomheten» opus 35 ble samtlige av disse fullført i begynnelsen av 1930-årene. 

===Symfonisk dikt===
Som et ensatsig verk for orkester med en assosierende tittel kan «Kirkegården ved havet» betegnes som et [[Tonedikt|symfonisk dikt]] (tonedikt).<ref name = "Tjøme88"/> Det er imidlertid ikke snakk om et symfonisk dikt i den romantiske tradisjonen med et programmusikalsk innhold som man finner hos for eksempel [[Franz Liszt]] eller [[Richard Strauss]]. Det er heller en beskrivelse av en sinnsstemning. 

Valen selv kalte ikke verket for et symfonisk dikt og var opptatt av at lytteren selv skulle stå fritt i sine assosiasjoner og opplevelser av verket.

=== «Le Cimetière marin» av Paul Valéry ===
[[Fil:Paul Valéry - photo Henri Manuel.jpg|miniatyr|Paul Valéry (1871-1945), ca. 1925{{Byline|Henri Manuel}}]]
Paul Valérys dikt fra 1920 gjorde sterkt inntrykk på Valen, og i programkommentarene til urfremføringen i Oslo kaller Valen det for «en av de største dikt som er skrevet, både i dag og til alle tider!»<ref name = "Tjøme2000_409"/> 
Den første strofen lyder i [[Pelle Christensen]]s oversettelse fra 1972:

<poem>
:Et stille tak, hvor hvite duer nipper.
:Det sitrer mellom trær og gravstensklipper.
:Rett ned fra senit tenner solens glo
:Mitt hav, mitt hav … en alltid gjenfødt lengsel
:Å for en hvile efter tankens stengsel
:I dette lange blikk på guders ro.<ref name = "Valery1972"/>
</poem>

I Valérys dikt er havet, sjelen og solen viktige elementer. Det evige havet er et bilde på den menneskelige sjel. Over havet er solen, som også er evig. Mellom sol og hav er mennesket med sin bevegelse, liv og kunst. Kirkegården blir et bilde på en «evig fred og ro».<ref name = "Vollsnes86"/>

===Verkets oppbygning===
Musikalsk sett er «Kirkegården ved havet» et malerisk og assosiasjonsrikt musikkverk. Komposisjonen er basert på fem [[motiv (musikk)|motiv]]er som alle blir introdusert i begynnelsen av verket, og som blir bygget videre på og satt i ulike konstellasjoner gjennom det musikalske forløpet. Det første av motivene er et karakteristisk og mørkt motiv i celloer og kontrabasser som kretser rundt noen få toner, men som alltid vender tilbake til utgangspunktet (tonen G). Motivet kan derfor sies å ha en [[ostinato]]-karakter. Motivets bølgende og lange bevegelser gjør det nærliggende å sammenligne med bølgene på et hav:<ref name = "Vollsnes87"/>
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c {
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 50
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\time 4/4
\set Score.currentBarNumber = #1
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
\clef bass
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\mark "Moderato"
\key c\major 
\[g1~\pp^"Motiv 1"|
g4..\< ges16(\! as2)\>\!|
g!1~\!|
g2~ g8.\<  ges16(\! as4)\>|
g!1~\!|
g4..\] ges16(\cresc as2)~|
as8 bes16( as <<g!2.~\f{s4\> s4 s4 }>>|
<<g8.{s8 s8 s8\!}>>
}
</score>
Følgende to motiver presenteres av klarinettene og har en mer avspent karakter. I motsetning til de øvrige motivene er motivene 2 og 3 bygget opp rundt mindre [[dissonans|dissonerende]] [[intervall (musikk)|intervaller]] ([[ters]] og [[kvint]]). Sentralt står tonerekken e’’ – a’ – c’ – fiss’ i andre takten på tvers av de to instrumentene – disse tonene kommer igjen i avslutningen av verket, da som en [[akkord (musikk)|akkord]]. For Kortsen gir disse motivene assosiasjoner til den gjengrodde kolerakirkegården.<ref name = "Kortsenb215"/>
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c {
\set Staff.midiInstrument = #"clarinet"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 50
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\time 4/4
\set Score.currentBarNumber = #4
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
\override TupletBracket #'stencil = ##f
  \key c\major 
<<{r1}
 \\
\[{f!4.(\pp_"Motiv 2"
   as8 d!2~}>>|

<<{\[e'4--^\pp^"Motiv 3" a,2~-- a8 bes}
 \\
{d,2~ d8) c!( fis4~}>>|

<<{a!8 r \tuplet 3/2 {fis b!(\cresc f~} f4~\tuplet 3/2 {f8) b!( es,~} }
 \\
{fis4~ \tuplet 3/2 {fis8)\] r r} r2}>>|

<<{es2~\! \tuplet 3/2 {es8)\] r r} r4}
 \\
{r1}
>> 


}
</score>
Motiv fire og fem presenteres av lyse strykere. I motsetning til «havmotivet» streber disse motivene mot lyset og har samtidig en langt mer urolig karakter enn «kirkegårdmotivene». Dissonerende intervaller er med på å bygge opp spenningen. Motiv fire består av oppadstrebende intervaller, noe Kortsen assosierer med en fugl som letter fra tretoppene og flyr utover havet.<ref name = "Kortsenb215"/> Motiv fem ligger i hovedsak på en høy A (a’’’) med [[synkope (musikk)|synkoperte]] noteverdier. 
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c'' {
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 50
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\time 4/4
\set Score.currentBarNumber = #6
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\key c\major 
r8 \[bes(\pp^"Motiv 4" es\cresc a!) b!( c! des, c')|
c! d!4--\] \[a'!8--~\f^"Motiv 5"( a8.\> a16--) a4--~(\!|
a2~\p a8.\< a!16)\! a4--~(\>|
a8\p as16 bes,) a!2.\]

}
</score>
De fem motivene bearbeides gjennom verket i et [[polyfoni|polyfont]] og mangesjiktlig samspill. Musikken bølger fram og tilbake mot stadig nye høyder. Men verket ebber til sist ut med en sluttakkord i messingblåsere basert på tonerekken e’’ – a’ – c’ – fiss’ fra motivene to og tre.

== Frimerkeutgivelse ==
I anledning Valens 100-årsdag i 1987 utga [[Posten Norge|Postverket]] to frimerker, gravert av [[Knut Løkke-Sørensen]]. NK 1021 pålydende 2,30 viser kolerakirkegårdens inngangsport, mens NK 1022 pålydende 4,50 er et portrett av Valen.

==Se også==
[[Liste over Fartein Valens verker]]

==Diskografi==
[[Fil:Sete cimetiere marin.JPG|miniatyr|Kirkegården ved havet i [[Sète]] i [[Sør-Frankrike]] inspirerte Paul Valéry til å skrive diktet «Le Cimetière marin» {{Byline|Fagairolles 34. Eier: Eget verk}}]]
Den første allment tilgjengelige innspillingen av «Kirkegården ved havet» ble først gjort på begynnelsen av 1970-årene av [[Filharmonisk Selskaps Orkester]] under [[Miltiades Caridis]]. Innspillingen var en del av serien ''Contemporary Music from Norway'' og ble i 1973 tildelt [[Spellemannprisen 1972|Spellemannprisen for 1972]] i kategorien «Årets seriøse plate». Det skulle ennå gå 30 år før verket ble innspilt på nytt.
  
Filharmonisk Selskaps Orkester/[[Øivin Fjeldstad]] (dirigent) (innspilt 1945)
: ''Musica'' SK 15542 (white) (1 78-plate, 1945) 
:  ''Mercury'' MG10149 (LP, 1954) (+ Valen opp. 17 nr. 1, 21 + musikk av [[Harald Sæverud]])
: ''[[Norwegian Office of Cultural Relations]]'' 62613 - 63200 (EP, 1950) (+ Musikk av [[Edvard Fliflet Bræin|Bræin]], [[Harald Sæverud|Sæverud]], [[Johan Svendsen|Svendsen]], [[Odd Grüner-Hegge|Grüner-Hegge]] og [[Arne Eggen|Eggen]] )
Filharmonisk Selskaps Orkester/Miltiades Caridis (dirigent) (innspilt 6-9/1971)
: ''[[Philips]]'' 6754 001 (2 LP, 1972) (+ Valen opp. 4, 8, 11, 17, 18, 21, 32, 35)
: ''[[Simax|Simax Classics]]'' PSC 3115 (CD, 1992) (+ Valen opp. 4, 8, 11, 17, 18, 21, 32, 35)
: ''[[Rune Grammofon]]'' RCD 2013 (CD, 2000) (+ Valen opp. 11, 22, 30, 35, 37)
[[Island Symfoniorkester]]/[[Bjarte Engeset]] (dirigent) (innspilt 6/2002)
: ''[[Naxos (plateselskap)|Naxos]]'' 8.557018 (CD, 2004) (+ musikk av [[Johan Halvorsen|Halvorsen]], Sæverud og [[Geir Tveitt|Tveitt]])
[[Stavanger Symfoniorkester]]/[[Christian Eggen (komponist)|Christian Eggen]] (dirigent) (innspilt 6-7/2007)
: ''[[BIS Records]]'' BIS-1642 (CD, 2008) (+ Valen opp. 21, 35, 43 og 44)

==Noter og referanser==
;Noter
<references group="lower-alpha" />
;Referanser
<references>
<ref name = "Vollsnes86">[[#Vollsnes2000|Vollsnes (2000)]], s. 86</ref>
<ref name = "Kortsenb214">[[#Kortsen1965b|Kortsen (1965b)]], s. 214</ref>
<ref name = "Tjøme2012_408">[[#Tjøme2012|Tjøme (2012)]], s. 408</ref>
<ref name = "Kortsena_73">[[#Kortsen1965a|Kortsen (1965a)]], s. 73</ref>
<ref name = "Kortsen1963_97">Jens Arabo anmeldelse i Morgenbladet, 20. november 1934, gjengitt i [[#Kortsen1963|Kortsen (1963)]] s. 97</ref>
<ref name = "Kortsen1963_9798">Hans Jørgen Hurum i Norges Handels- og Sjøfartstidende den 17. november 1934, gjengitt i [[#Kortsen1963|Kortsen (1963)]] s. 97-98</ref>
<ref name = "Tjøme88">[[#Tjøme1988|Tjøme (1988)]] </ref>
<ref name = "Tjøme2000_409">Gjengitt i [[#Tjøme2012|Tjøme (2012)]] s. 409</ref>
<ref name = "Vollsnes87">[[#Vollsnes2000|Vollsnes (2000)]] s. 87</ref>
<ref name = "Gurvin113">[[#Gurvin1962|Gurvin (1962)]] s. 113 </ref>
<ref name = "Gurvin86">[[#Gurvin1962|Gurvin (1962)]] s. 86 </ref>  
<ref name = "Kirkebok">Kirkeboken for Finnås prestegjeld 1836-1850</ref> 
<ref name = "Kortsenb215">[[#Kortsen1965b|Kortsen (1965b)]] s. 215 </ref>
<ref name = "Valery1972">[[#Valery1972|Valery (1972)]]</ref>
</references>

==Litteratur==

* {{ Kilde bok 
 | ref = Gurvin1962 
 | forfatter = [[Olav Gurvin|Gurvin, Olav]] 
 | utgivelsesår = 1962 
 | tittel = Fartein Valen: En banebryter i nyere norsk musikk 
 | utgivelsessted = Drammen 
 | forlag = Harald Lyche & Co's Musikkforlag 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041301007 
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Kortsen1963
 | forfatter = [[Bjarne Kortsen|Kortsen, Bjarne]] 
 | utgivelsesår = 1963 
 | tittel = Gjennom kamp til seier. Førstefremføringer av Fartein Valens musikk i norsk presse gjennom ca. 40 år 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Bjarne Kortsen 
 | url = http://www.nb.no/nbsok/nb/a3e904accd6d28e988175e8154ca4366?index=5#0 
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Kortsen1965a
 | forfatter = Kortsen, Bjarne 
 | utgivelsesår = 1965a 
 | tittel = Fartein Valen: Life and Music. Volume 1: His Life 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Johan Grundt Tanum 
 | url = 
 | side =  
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Kortsen1965b
 | forfatter = Kortsen, Bjarne 
 | utgivelsesår = 1965b 
 | tittel = Fartein Valen: Life and Music. Volume 2: The Music (Analyses) 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Johan Grundt Tanum 
 | url = 
 | side =  
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Tjøme1988
 | forfatter = [[Berit Kvinge Tjøme|Tjøme, Berit Kvinge]]  
 | redaktør = Vollsnes, Arvid O. 
 | tittel = Aspekter ved Fartein og hans musikk: En rapport fra et seminar avholdt ved 100-årsjubileet 
 | artikkel = Valens ensatsige orkesterverker fra barokk til modernisme 
 | utgivelsesår = 1988 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Institutt for musikkvitenskap 
 | ISBN =82-991841-2-6 
 | url = http://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/valen/aspekter/vr-tjome.pdf
 | side = 28-44
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Tjøme2012
 | forfatter = Tjøme, Berit Kvinge 
 | utgivelsesår = 2012 
 | tittel = Trekkfuglen: Komponisten Fartein Valen 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Novus Forlag 
 | ISBN = 978-82-7099-689-6  
 | url = 
 | side =  
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Valery1972
 | forfatter = [[Paul Valéry|Valéry, Paul]] 
 | utgivelsesår = 1972 
 | tittel = La cimetiere marin : Med en norsk gjendiktning av Pelle Christensen
 | serie = Universitetet i Bergen Småskrifter 
 | bind = 12 
 | utgivelsessted = Bergen 
 | forlag = Universitetsforlaget 
 | ISBN = 
 | url = https://www.nb.no/items/e932f7bcec4759c66f31fb4d308239ae?page=0&searchText=pelle%20christensen%20valery
 | språk = norsk og fransk
 }}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Vollsnes2000
 | forfatter = Vollsnes, Arvid O. 
 | redaktør-etternavn = Holen
 | redaktør-fornavn = Arne
 | redaktør2-etternavn = Kleiberg
 | redaktør2-fornavn = Ståle
 | redaktør3-etternavn = Vollsnes
 | redaktør3-fornavn = Arvid O.
 | tittel = Norges musikkhistorie, Bind 4: Inn i mediealderen, 1914-50
 | artikkel = Fartein Valen – en konservativ radikaler 
 | utgivelsesår = 2000 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Aschehoug 
 | ISBN = 82-03-22382-6  
 | url = 
 | side =  
}}

==Eksterne lenker==
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/e17f32add0c6a69f7873297a7f7d8805.nbdigital?lang=no#0 Originalmanuskriptet til «Kirkegården ved havet» hos Nasjonalbiblioteket]
* [http://www.musikkarven.no/komponister/valen/verker/html-preview_lecimet.htm Informasjon om «Kirkegården ved havet» i Forskningsprosjektet ''Norsk musikkarv'']
* [https://tv.nrk.no/program/FMUS00002085 Konsert fra 1985 med Oslo filharmoniske orkester] dirigert av [[Kjell Ingebretsen]] som inneholder «Kirkegården ved havet»

{{Fartein Valen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Sveio]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1934]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1934]]
[[Kategori:Komposisjoner av Fartein Valen]]
{{anbefalt}}