Redigerer Kirkebirkeland

{{koord|60|18|6.1920|N|5|22|41.034|E|type:city|vis=tittel}}
[[Fil:Birkeland gamle kirke.jpg|thumb|Det gamle kirkestedet på Kirkebirkeland. Kirken ble revet i [[1878]].<ref name="grind.no">https://www.grind.no/midthordland/bergen/kyrkjebyrkjeland</ref>{{foto|Frode H. Korneliussen}}]]
'''Kirkebirkeland''' er et boligområde og en [[grunnkrets]] i [[Fana]] bydel i [[Bergen]], som ligger ved sørenden av Birkelandsvannet, mellom [[Øvsttun]] i nord og [[Valle (Bergen)|Valle]] i sør, med tettbebyggelse som inngår i [[tettstedet Bergen]]. Osveien passerer området.<ref>[https://lularkiv.tumblr.com/post/147398956398/1427 Foto av området med Osveien til venstre]{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Grunnkretsen hadde 1&nbsp;923 innbyggere [[1. januar]] [[2014]], og et areal på 2,70&nbsp;km², hvorav 0,18&nbsp;km² er [[ferskvann]].

Dagens vei, som en gang var «den [[stavanger]]ske postvei», passerer [[kirkegård]]en som ligger tilbake etter kirken som ble revet i [[1878]]. Veien fortsetter gjennom [[tun]]et på det som var postgården og skysskiftet. Hovedbygningen er fra tidlig på 1800-tallet. Veien fortsetter gjennom Birkelandsbotn, over den gamle steinbroen på [[Midtun]] og til Bergen.<ref name="grind.no"/>

== Feletoner julenatt på Kirkebirkeland ==
Paul Krøpelien, trolig født og utdannet i Tyskland, virket som bymusikant i Bergen fra [[1669]] («instrumentist» med kongelig [[privilegium]]). Huset hans i [[Domkirkegaten (Bergen)|Domkirkegaten]] gikk med i [[bybranner i Bergen|den store bybrannen i 1702]]. En bonde fra Fana leverte [[melk]] og [[smør]] til Krøpeliens hus, der det en kveld i [[1695]] ble musisert i datidens stil.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/r9y9e/soelvkrus-fra-bergen-paa-auksjon] [[Reidar Storaas]]: «Sølvkrus fra Bergen på auksjon», ''[[Bergens Tidende]]'' 26. april 2003</ref> Krøpelien sa spøkefullt til bonden at i dag fikk han ingen betaling, for nå hadde han fått høre så mye fin [[musikk]] at det fikk være betaling nok. Bonden erklærte da at han var vant med bedre musikk hver [[julenatt]] hjemme på Kyrkjebyrkjeland, når det kom musikk fra under Purkesteinen, en svær stein som engang hadde rast ned fra fjellet. Musikerne var nå blitt nysgjerrige og ga seg i vei til Kirkebirkeland [[julaften]]. Etter å ha blitt bevertet med mat og drikke, fortsatte de til Purkesteinen, og nærmere [[midnatt]] hørtes noen forsiktige toner som etter hvert tiltok og bruste som et helt [[orkester]]. Hinrich Meyer skrev: «Det lød for mine ører og min bevende [[sjel]] som et kor av [[kjerub|cherubinenes]] røster og [[seraf]]enes [[harpe]]r.»<ref name="ReferenceA">«Musikk igjen ved Purkesteinen», ''Bergens Tidende'' 17. april 1995</ref> 

Det var måneskinn og sprengkaldt. En i følget ropte: «Tilhører I [[Gud]], da lad Eder se. Men tilhører I [[djevelen|djævelen]], da hold op!» Straks ble det stille. [[Folkemusikk]]samleren [[Arne Bjørndal]] mener at det dreide seg om toner fra en [[hardingfele]], spilt på [[Jaastadfela]] av gårdsgutten Peder Olsen, som kom fra Nå i [[Hardanger]]. Han mener følget bestod av Krøpelien, hans 16 år gamle læresvenn Hinrich (eller Henrich eller Heinrich) Meyer, samt [[Bergen domkirke]]s [[klokker]] Anders Eckhoff og [[Korskirken (Bergen)|Korskirkens]] [[organist]] Envold Kniche. Videre identifiserte han bonden som Jakob Gundersen Øvstebø, og [[melodi]]en som en tidlig utgave av [[slått (musikk)|slåtten]] «Rotnheims-Knut». Det har likevel vært reist spørsmål ved Bjørndals konklusjoner. Hardingfelen hadde i 1695 en videre utbredelse enn Hardanger, og kan ikke uten videre knyttes til Peder Olsen Nå, bare fordi han kom fra Hardanger. Bonden var heller ikke nødvendigvis Jakob Gundersen, ettersom han alt i [[1691]] lot sønnen Ola bygsle bruket, slik at den omtalte bonden like gjerne kan ha vært sønnen. Men slåtten har levd videre og ble benyttet av [[Johan Halvorsen]] i siste sats av hans ''Air Norvegien''.<ref>Birger Andreassen: «Purkesteinen», ''Kulturminner i Fana'', [[Bergen kommune]] - Fana bydel</ref>

Først 45 år senere ble melodien nedskrevet av Hinrich Meyer. Den norskættede tyske musikkteoretikeren [[Johann Mattheson]] utga «klippekonserten» i [[1740]], og slik ble den kjent over hele Europa.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/r9y9e/soelvkrus-fra-bergen-paa-auksjon] Reidar Storaas: «Sølvkrus fra Bergen på auksjon», ''Bergens Tidende'' 26. april 2003</ref> For første gang var norsk folkemusikk blitt nedtegnet og trykt. Slåtten ble utgitt i [[Hamburg]] med den tyske tittelen ''Etwas neues unter der Sonne, oder das unterirdische Klippen-Consert in Norwegen'' (= Noe nytt under solen, eller den underjordiske klippekonsert i Norge [nedtegnet fra troverdige kilder. Usynlige veseners klippesang.]).<ref name="ReferenceA"/> 
Jaastadfela, som er den eldste kjente hardingfelen, ble bygd i [[1651]] av Ola Jonsson Jaastad, og blir oppbevart i de kulturhistoriske samlingene ved [[Bergen Museum]], der en også kan høre [[lydopptak]] av musikk spilt på felen.<ref>[https://w2.uib.no/filearchive/utstillingene-paa-universitetsmuseet-i-bergen_022012.pdf Bergen museums utstillinger (s. 6)]</ref>
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune.]]

== Referanser ==
<references />

{{Fana bydel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fana]]