Redigerer Kirk Douglas

{{Infoboks skuespiller}}
'''Kirk Douglas''' (opprinnelig '''Issur Danielovitch''', [[belarusisk]]: {{språk|be|Ісур Данілавіч}}, [[jiddisch]]: {{språk|yi|ישור דניאלאוויטש}}; født [[9. desember]] [[1916]] i [[Amsterdam (New York)|Amsterdam]] i [[New York (delstat)|New York]], død [[5. februar]] [[2020]]<ref>{{kilde www
| url=https://www.huffpost.com/entry/kirk-douglas-dead-died_n_56a7a374e4b0b87beec60c31
| tittel=Kirk Douglas, Hollywood Legend, Dead At 103
| utgiver=[[Huffington Post]]
| dato=2020-02-05
| besøksdato=2020-02-05
| forfatter=Todd Van Luling
| språk=en-US
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200205234522/https://www.huffpost.com/entry/kirk-douglas-dead-died_n_56a7a374e4b0b87beec60c31
| arkivdato=2020-02-05
| url-status=live
}}</ref>) var en [[USA|amerikansk]] [[skuespiller]], [[filmprodusent]], regissør og forfatter. Douglas regnes som den siste store fra [[Hollywood]]s gullalder da de store selskapene stort sett hadde full kontroll over bransjen samtidig som de største stjernene kunne velge roller og regissører etter egen smak. I sine beste roller fremstilte Douglas stoiske og handlekraftige menn, ofte i form av antihelter, som ikke smurte på glatt sjarm.<ref name=":5" /><ref name=":0" /><ref name=":6" />

I likhet med sine samtidige [[Paul Newman]] og [[Marlon Brando]] foretrakk han krevende og kommersielt usikre filmprosjekter. Med et gjennomborende blikk og skarpskårne trekk med karakteristisk hake hadde han et lett gjenkjennelig utseende.<ref name=":5">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = PaxLeksikon | isbn = 8253012349 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072308099 | side =321 }}</ref><ref name=":0" /><ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Kirk Douglas, Chiseled Actor From Hollywood’s Golden Age, Has Died|url=https://www.wsj.com/articles/kirk-douglas-chiseled-survivor-from-hollywoods-golden-age-has-died-11580947014|avis=Wall Street Journal|dato=2020-02-05|besøksdato=2020-03-12|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Erich|etternavn=Schwartzel}}</ref>

I sin mest produktive periode medvirket han i tre filmer årlig og ble nominert tre ganger til [[Oscar]] for beste skuespiller. Douglas ble ikke tildelt en ordinær Oscar; i 1996 mottok han ære-Oscar for sitt virke i film. Han er særlig kjent for hovedrollene i filmene ''[[Han som elsket livet]]'' (som [[Vincent van Gogh]]), ''[[Ærens vei]]'' og [[Spartacus (film)|''Spartacus'']]. Selv var han mest fornøyd med ''[[Ensomme er de tapre]]'' laget på lite budsjett og mot råd fra filmselskapet. Etter stor suksess på film ønsket han fortsatt å være teaterskuespiller.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Kirk Douglas, a Star of Hollywood’s Golden Age, Dies at 103|url=https://www.nytimes.com/2020/02/05/movies/kirk-douglas-dead.html|avis=The New York Times|dato=2020-02-05|besøksdato=2023-08-24|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Robert|etternavn=Berkvist}}</ref> I siste del av 1950-tallet var Douglas på høyden av sin karriere som en av største trekkplaster i Hollywood-filmer og en av de mest vellykkede uavhengige produsenter i USA.<ref name="Fenwick2020" />

Douglas var rundt 170&nbsp;cm høy (5 fot 6 eller 9 tommer) og ble fremstilt som storvokst ved lave kameravinkler og relativt lave motspillere. Han brukte ofte innlegg i skoene ved innspillinger.<ref>Lynn, Jonathan: «Because he was Spartacus: The generosity, professionalism and old Hollywood charm of Kirk Douglas». ''[[The Times Literary Supplement]]'', 14. februar 2020.</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Factbox: Seven facts about actor Kirk Douglas|url=https://www.reuters.com/article/us-people-kirk-douglas-facts-factbox-idUSKBN1ZZ35Q|avis=Reuters|dato=2020-02-05|besøksdato=2023-08-24|språk=en|sitat=Because he was only about 5-foot-9-inches tall (1.75 meters), Douglas often wore lifts in his shoes on screen.}}</ref>

Hans selvbiografi ''The Ragman's Son'' (1988) kom på ''New York Times'' bestselgerlister.<ref name="BBCobituary" /> Han skrev flere romaner blant annet ''En dans med djevene'' (oversatt til norsk) og ''Last Tango in Brooklyn''.<ref name=":2" />

Mot slutten av livet engasjerte han seg i veldedighet og engasjerte seg for å bygge flere hundre lekeplasser i Los Angeles og støttet et senter for behandling av rusmiddelavhengige. På sin 99 fødselsdag donerte han 35 millioner dollar til for pleie av personer med [[Alzheimers sykdom|Alzheimer]].<ref name=":2" />

==Bakgrunn og familie==
[[File:Diana Douglas 1950 Columbia Pictures.jpg|thumb|left|upright=0.7|Diana Douglas (født Dill, 1923-2015) var gift med Kirk Douglas 1943-1951. Hun var mor til [[Michael Douglas]]. {{byline|Columbia Pictures, 1950}}]]
Foreldrene var jøder og innvandret fra den belarusiske delen av [[Det russiske imperiet]]. Foreldrene endret etternavn til Demsky på grunn av [[antisemittisme]] i nabolaget. Foreldrene snakket [[jiddisch]] hjemme og var analfabeter. Faren Herschel (kjent som Harry) arbeidet som skraphandler (engelsk: ''ragman'') og Kirk vokste opp sammen med seks søstre opp i relativ fattigdom. Kirk Douglas utmerket seg i studier av [[hebraisk]] og foreldrene vurderte å gi sønnen utdanning til [[rabbiner]].<ref name=":0" /><ref name="Time" /><ref name="Reporter" /> Etter high school begynte han på St. Lawrence University i Canton, N.Y., og ble der leder for studentforeningen. Han drev med bryting som student.<ref name=":2" />

Vennen [[Karl Malden]] foreslo at han skulle bytte navn fra Issur eller Isadore («Izzy») Demsky til Kirk Douglas; Malden hadde selv byttet fra det serbiske Mladen George Sekulovich til et engelskklingende navn. I 1939 fikk Douglas stipend til prestisjeskolen [[American Academy of Dramatic Arts]] i New York og fullførte i 1941. Der ble han kjent med Betty Joan Perske (som endret navn til [[Lauren Bacall]]) og Diana Dill (født 1923). Dougles tjenestegjorde i marinen under [[andre verdenskrig]] fra 1942 til 1944. Etter krigen medvirket han i flere teateroppsetninger i New York, inkludert noen på [[Broadway]]. Lauren Bacall satte en [[Hollywood]]-produsent i forbindelse med Douglas, hvorpå Douglas begynte en karriere som filmskuespiller.<ref name=":0" /><ref name="Time">{{Kilde www|url=https://time.com/4596395/kirk-douglas-100/|tittel=3 Things to Know About Kirk Douglas on His 100th Birthday|besøksdato=2019-08-01|språk=en|verk=Time|dato=9. desember 2016}}</ref><ref name="Reporter">{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/race/kirk-douglas-spartacus-michael-330510|tittel=How a Poor Jewish Kid From Upstate New York Became Kirk Douglas -- Hollywood's Best-Loved Gladiator|besøksdato=2019-08-01|språk=en|verk=The Hollywood Reporter|dato=12. mai 2012|sitat=Upon graduation in 1939, Douglas headed to New York, where he won a scholarship to the prestigious American Academy of Dramatic Arts. There, he befriended a younger classmate named Betty Joan Perske, who would change his life, both before and after she changed her name to Lauren Bacall.}}</ref>
 
Kirk Douglas og Diana Dill giftet seg i 1943.<ref name=":2" /> De var foreldre til skuespilleren og filmprodusenten [[Michael Douglas]]. Michael var med som regiassistent på innspillingen av ''[[Helter i Telemark]]'' i 1965 (delvis innspilt på [[Rjukan]]), der faren hadde hovedrollen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/telemark/da-hollywood-inntok-rjukan-1.6484394|tittel=Da Hollywood inntok Rjukan|besøksdato=2019-08-01|dato=2009-02-17|fornavn=Stine Hansen|etternavn=Bakkebø|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Den unge Michael Douglas ville helst jobbe bak kamera. Da filmen ''Heroes of Telemark'' ble spilt inn var Michael regiassistent.}}</ref> I 1954 giftet Kirk Douglas seg med Anne Buydens.<ref name=":2" />

I filmen ''Til døden skiller oss ad'' (2003) medvirket Kirk Douglas sammen med sønnen Michael, barnebarnet Cameron og Kirks tidligere kone Diana Douglas. Kirk Douglas var på denne tiden hemmet etter et hjerneslag noen år tidligere.<ref name="Ebert2003">{{Kilde www|url=https://www.rogerebert.com/reviews/it-runs-in-the-family-2003|tittel=It Runs in the Family movie review (2003) {{!}} Roger Ebert|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=|fornavn=Roger|etternavn=Ebert|språk=en|verk=www.rogerebert.com|forlag=|sitat=I have no idea how accurately the story of "It Runs in the Family" parallels the actual story of the Douglas family, whose members play four of the characters. My guess is that most of the facts are different and a lot of the emotions are the same.}}</ref>
==Karriere==
Han begynte som teaterskuespiller og debuterte på film i ''[[Mysteriet Martha Ivers]]'' (1946).<ref name="Damm6">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Damms store leksikon. Bind 6. | isbn = 8251772621 | isbn = 8251772583 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251772729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338014 | side = }}</ref> Gjennombruddet som filmskuespiller kom med ''[[Champion (1949)|Champion]]'' (1949) der han fremstilte en bokser. Han trente i månedsvis med en tidligere bokser for å være forberedt til rollen.<ref name=":2" />

Etter ''Champion'' fikk han høye honorarer og roller i filmer av ledende regissører som [[Stanley Kubrick]], [[Elia Kazan]], [[John Frankenheimer]],<ref name=":0" /> [[Billy Wilder]], [[William Wyler]] og [[Vincente Minnelli]].<ref name="Reporter" /> I 1950 medvirket han i ''The Glass Menagerie'' som var filmversjonen av [[Tennessee Williams]] drama.<ref name=":2" />

Douglas ble nominert til [[Oscar for beste mannlige hovedrolle]] for rolletolkningene sine i filmene ''[[Champion (1949)|Champion]]'' (1949) og ''[[Blendende løgn]]'' (1952), samt for rollen som [[Vincent van Gogh]] i filmen ''[[Han som elsket livet]]'' (1956). Han har videre hatt ledende roller i filmer som ''[[En verdensomseiling under havet (film)|En verdensomseiling under havet]]'' (1954), ''[[Vikingene (film)|Vikingene]]'' (1958, delvis innspilt i Norge), ''[[Spartacus (film)|Spartacus]]'' (1960), ''[[Helter i Telemark]]'' (1965, innspilt i Norge) og ''[[USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet]]'' (1980). Karrieren var på hell fra rundt 1970 da det gamle studiosystemet ble erstattet av ''[[New Hollywood]]'' der [[auteurteori|filmregissøren]] snarere enn studioet hadde styringen.<ref name=":0" /><ref name="BBCobituary">{{Kilde avis|tittel=Obituary: Kirk Douglas|url=https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-11009244|avis=BBC News|dato=2020-02-05|besøksdato=2020-03-12|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Douglas faded from the big screen in the 1970s but in his later years made a fairly successful comeback in films such as Tough Guys with Burt Lancaster and Greedy with Michael J Fox.}}</ref>

I 1963 hadde han hovedrollen i teaterversjonen av [[Ken Kesey]]s ''[[Gjøkeredet (bok)|One Flew Over the Cuckoo’s Nest]].'' Douglas forsøkte å lage film av boken og fant ikke noe filmselskap som var interessert inntil sønnen Michael fikk laget filmen i 1975, norsk tittel ''[[Gjøkeredet (film)|Gjøkeredet]]''. Jack Nicholson hadde i filmen figuren Douglas fremstilte på teater 12 år tidligere.<ref name=":1" />

Douglas' filmkarriere stanset i 1996 etter at han fikk et [[hjerneslag]]. Slaget medførte at han ble lammet på den ene siden av ansiktet og fikk problemer med taleevnen. Han har imidlertid hatt noen spesialtilpassede filmroller etter det. Douglas blogget på [[Myspace]] fra 2007 til 2011 og ble i denne perioden omtalt den eldste kjendisbloggeren på nettstedet.<ref name="BBCobituary" /><ref>{{Kilde avis|url=https://www.theguardian.com/media/pda/2008/dec/16/myspace-blogging|tittel=Kirk Douglas: MySpace's oldest celebrity blogger|verk=[[The Guardian]]|dato=2008-12-16|forfatter=Kiss, Jemima|språk=engelsk}}</ref> Han medvirket under Oscar-utdelingen i 2011.<ref name=":2" />

Douglas fikk en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] i 1960. Han ble belønnet med en [[Cecil B. DeMille Award]] i 1968, en [[AFI Life Achievement Award]] i 1991 og en [[æres-Oscar]] i 1996 (to uker etter at han var rammet av slag). I 1999 ble Douglas kåret til tidenes 17. [[AFI's 100 Years...100 Stars|største mannlige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.afi.com/100Years/stars.aspx|tittel=AFI's 100 Years...100 Stars|språk=engelsk|utgiver=[[Det amerikanske filminstituttet]]}}</ref> Han ble nominert til Oscar fire ganger. Billy Wilders satiriske ''[[Dagens sensasjon]]'' (1951) regnes som en av Douglas' beste prestasjoner.<ref name=":0" /><ref name=":3"/>

Dalton Trumbo var [[Mccarthyisme|svartelistet som «kommunist»]] på 1950-tallet, og Douglas bidro til å bryte denne praksisen ved å føre Trumbo opp som manusforfatter for ''Spartacus'' (i ettertid overdrev Douglas sin rolle i denne saken).<ref name="Time" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2012/07/how-kirk-douglas-overstated-his-role-in-breaking-the-hollywood-blacklist/259111/|tittel=How Kirk Douglas Overstated His Role in Breaking the Hollywood Blacklist|besøksdato=2019-08-01|forfattere=|dato=2012-07-05|fornavn=John Meroney, Sean|etternavn=Coons|språk=en-US|verk=The Atlantic|forlag=|sitat=For years, the actor has taken credit for bravely hiring a communist screenwriter in the McCarthy era. But there have long been questions about his version of the story. … But Lewis, the Trumbos, and the Fasts rejected Douglas's ongoing claim that Douglas was the prime mover who rescued Trumbo and vanquished the blacklist scourge. "That's nonsense," said Rachel Ben-Avi, Howard Fast's daughter. "He didn't break the blacklist."}}</ref>

Han tilbragte flere måneder i Norge forbindelse med innspilling av ''[[Helter i Telemark]]''. Sønnen Michal var med som assistent. I forbindelse med ''Vikingene'' (som var delvis innspilt på Vestlandet) besøkte Douglas og andre stjerner Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/filmstjernen-kirk-douglas-er-dod-1.14891571|tittel=Filmstjernen Kirk Douglas er død|besøksdato=2020-02-06|forfattere=|dato=2020-02-06|fornavn=Signe Karin|etternavn=Hotvedt|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=I 1965 tilbrakte filmstjernen flere måneder i Norge under innspillingen av filmen om tungtvannssabotørene fra Kompani Linge, som aksjonerte mot nazistenes planer på Vemork kraftstasjon på Rjukan i Telemark.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.filmweb.no/film/article834244.ece|tittel=Vikingene (The Vikings) - 1958|besøksdato=2020-02-06|forfattere=|dato=|verk=Filmweb.no|forlag=|sitat=Det spares på få effekter når hele Hollywood-apparatet med en mastodontfilm-elskende Kirk Douglas i spissen, søker til vestlandsfjorder for å filme blodige vikingfeider i storslått eventyrstil. De fleste myter om voldsomme og hevngjerrige barskinger fra det høye nord blir bekreftet i en film som har en godt fortalt historie og treffende fanger det ugjestmilde vestlandsklimaet.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70071948|tittel=Noen av historiens beste og verste filmer er spilt inn i Norge|besøksdato=2020-02-06|forfattere=|dato=2018-08-03|fornavn=Nils Vermund|etternavn=Gjerstad|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Et vikingskip med dragehode seiler inn i Maurangerfjorden i Kvinnherad. De høyreiste fjelltoppene i bakgrunnen er majestetiske. På åra i skipet danser en grasiøs Kirk Douglas. Han spiller den modige vikingen Einar. På soundtracket durer fengende musikk som gir nasjonalromantiske assosiasjoner. Sommeren 1958 hadde «The Vikings» storstilt premiere i New York.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Århundrets krønike | isbn = 8202091683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 | side = }}</ref>

Douglas var leder av juryen ved [[Cannes filmfestival]] i 1980.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022300009|tittel=Cannes festivalen 1997|forfatter=Hetland, Sigurd Moe|forlag=[S.M. Hetland]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>
=== Samarbeid med Kubrick ===
[[File:Kirk Douglas 1955.jpg|thumb|Douglas fotografert i 1955 i forbindelse med ''[[Lust for Life]]'' (1956) i rollen som [[Vincent van Gogh]]. Han fortalte at han ble helt oppslukt av rollen som van Gogh.<ref>{{Kilde www|url=https://variety.com/2020/film/news/kirk-douglas-tribute-mitzi-gaynor-1203501096/|tittel=Kirk Douglas’ Former Co-Star, Mitzi Gaynor, on How He Was Always ‘the Ragman’s Son’|besøksdato=2020-03-12|dato=2020-02-12|fornavn=Mitzi|etternavn=Gaynor|fornavn2=Mitzi|etternavn2=Gaynor|språk=en|verk=Variety}}</ref>]]
Douglas samarbeidet med [[Stanley Kubrick]] fra midten av 1950-tallet til 1960. Douglas hadde stor respekt for Kubricks talent som filmskaper og sa i en berømt kommentar «Stanley Kubrick is a talented shit». I forbindelse med sin 100-årsdag sa Douglas til ''[[Variety]]'' at Kubrick «was a bastard». Både Douglas og Kubrick var på midten av 1950-tallet i en fase i karrieren der de ønsket mer kontroll av produksjonene de var involvert i. Douglas var godt etablert som et toppnavn i Hollywood, mens Kubricks karriere var skjør og usikker. Douglas ønsket å knytte til seg en dyktig regissør som kunne styrke omdømme for hans filmselskap, Bryna Productions, i bransjen.<ref name="Fenwick2020">Fenwick, J. (2020). Kirk Douglas and Stanley Kubrick: Reconsidering a Creative and Business Partnership. Kapittel 13 i ''A Critical Companion to Stanley Kubrick'' redigert av Elsa Colombani. Rowman & Littlefield publishers.</ref>

Kubricks gjennombrudd som filmskaper var ''[[Spillet er tapt]]'' (1956) som var en kommersiell fiasko. Kubrick og James Harris, i Harris-Kubrick Pictures, inngikk da kontrakt med Bryna Productions (Kirk Douglas' selskap) om å lage fem filmer. Med denne kontrakten fikk Kubrick stjernen Douglas med i den neste filmen og tilgang til Hollywoods produksjonsapparat og stort budsjett først med ''[[Ærens vei]]''.<ref name="Kramer" />{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17-19}}<ref name=":3" /><ref name="Guardian2019" /> Douglas aksepterte å medvirke i ''Ærens vei'' etter at Harris-Kubrick hadde avtalt å lage ytterligere tre filmer for Bryna. Etter brudd i samarbeidet med [[United Artists]], trengte Kubrick en stjerne som Douglas i hovedrollen for å sikre avtale med et av de andre store selskapene i Hollywood.<ref name="Fenwick2020" />

''Ærens vei'' omhandler en lite ærerik fransk manøver under [[første verdenskrig]] og filmen var lenge forbudt i Frankrike. [[Clint Eastwood]] kalte det en stor antikrigsfilm og filmen var også kontroversiell i USA på grunn av antikrigsperspektivet. Douglas hadde hovedrollen i ''Ærens vei'' og den omtales som en av Douglas' beste. Douglas bidro til finansiering av filmen. Dette var første gangen Kubrick arbeidet med en stor stjerne og det opprinnelige manuset ble skrevet om slik at hovedpersonen fremstilt av Douglas ble løftet frem.<ref name="Kramer" />{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17-19}}<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/williamjeakle/2020/02/06/paths-of-glory/|tittel=How Kirk Douglas Made A Better World War I Film Than ‘1917’|besøksdato=2020-02-18|forfattere=|dato=6. februar 2020|fornavn=Will|etternavn=Jeakle|språk=en|verk=Forbes|forlag=|sitat=Paths of Glory might be aptly renamed Kirk Douglas Against The World—a reasonable title for many of his great roles. From 1960’s Spartacus (also directed by Kubrick) to 1951’s Ace In The Hole (a masterpiece by Billy Wilder). Douglas appears to be a cynic, unwilling to go along with the self-serving political nature of those in charge. In reality, Douglas shows the system itself to be the cynic, while his idealistic devotion to truth makes him the doomed hero.}}</ref><ref name="Guardian2019" />

I ''[[Spartacus (film)|Spartacus]]'' (1960) hadde Douglas hovedrollen og Douglas medvirket også som produsent. ''Spartacus'' hadde mange stjerner, svært stort budsjett og regnes som Kubricks minst personlige verk. ''Spartacus'' ble en stor kommersiell suksess og ble godt mottatt av kritikerne. Den ble tildelt fire Oscar blant annet til [[Peter Ustinov]] for beste mannlige birolle. ''Spartacus'' ble produsert for [[Universal Studios|Universal]] av Douglas' filmselskap Bryna Productions og ikke av Kubricks selskap. Douglas insisterte på Kubrick som regissør i stedet for [[Anthony Mann]] som opprinnelig tenkt.<ref name="Kramer" /><ref name=":4" />{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17-19}}<ref name=":0"/><ref name=":0" />

Douglas løste etter dette Kubrick fra kontrakten med Bryna Productions. Etter skuffelsen over Hollywood i forbindelse med ''Spartacus'' flyttet Kubrick til England for godt.<ref name="Kramer" /><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Kirk Douglas obituary|url=https://www.theguardian.com/film/2020/feb/06/kirk-douglas-obituary|avis=The Guardian|dato=2020-02-06|besøksdato=2020-02-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=David|etternavn=Thomson|side=|sitat=But Spartacus stands as a revealing portrait of a kind of naive Hollywood liberalism, pro-slave in all its sentiments, yet unerringly Roman at heart. For Douglas was by then an aristocrat who had no interest in giving up all he had won (except by charitable contribution). The picture was a commercial hit, but it won only one significant Oscar – best supporting actor for Peter Ustinov as the cynical slave-trader.}}</ref>{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17-19}}<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/culture/archive/2020/02/kirk-douglas/606193/|tittel=Kirk Douglas Was a Movie Star Ahead of His Time|besøksdato=2020-02-08|forfattere=|dato=2020-02-06|fornavn=David|etternavn=Sims|språk=en-US|verk=The Atlantic|forlag=|sitat=Douglas insisted on hiring Kubrick for Spartacus (dismissing his initial choice, Anthony Mann), a swords-and-sandals epic filled with trenchant criticism of slavery and political corruption.}}</ref><ref name=":0"/>

Til ''Spartacus'' hyret Douglas manusforfatteren [[Dalton Trumbo]] som var svartelistet under [[McCarthyisme]]n og førte opp Trumbo under fullt navn på rulleteksten. ''Spartacus'' utmerket seg internasjonale karakterskuespillere som [[Laurence Olivier]], [[Charles Laughton]], [[Jean Simmons]] og [[Peter Ustinov]].<ref name=":2" /> {{-}}

== Filmografi ==
{{Div col|kol=2}}
* {{Fi|1946|Mysteriet Martha Ivers}}
* {{Fi|1947|Sorgen kler Elektra}}
* {{Fi10|1947|Out of the Past}}
* {{Fi|1948|Natt over New York}}
* {{Fi|1948|Mellom venner}}
* {{Fi10|1948|My Dear Secretary }}
* {{Fi|1949|Min mann eller din?}}
* {{Fi10|1949|Champion}}
* {{Fi|1950|Ung mann med trompet}}
* {{Fi2|1950|Glassmenageriet}}
* {{Fi|1951|Vestens politi}}
* {{Fi|1951|Dagens sensasjon}}
* {{Fi|1951|Politidistrikt 21}}
* {{Fi10|1952|The Big Trees}}
* {{Fi|1952|Høy himmel}}
* {{Fi|1952|Blendende løgn}}
* {{Fi|1953|Hva er kjærligheten?}}
* {{Fi|1953|Fortidens skygger}}
* {{Fi|1953|De møtte kjærligheten}}
* {{Fi2|1953|Sjøhelten}}
* {{Fi2|1954|En verdensomseiling under havet}}
* {{Fi|1955|Slike menn er farlige}}
* {{Fi|1955|Mannen uten stjerne}}
* {{Fi|1955|Villmannen fra Spring Roc}}
* {{Fi|1956|Han som elsket livet}}
* {{Fi|1957|Generalen slår seg løs}}
* {{Fi|1957|Oppgjør i O.K. Corral}}
* {{Fi|1957|Ærens vei}}
* {{Fi2|1958|Vikingene}}
* {{Fi|1958|Siste tog fra Gunn Hill}}
* {{Fi|1958|Djevelens disippel}}
* {{Fi|1959|Opperasjon underskjørt}}
* {{Fi2|1956|Besettelse}}
* {{Fi2|1960|Spartacus}}
* {{Fi|1961|By uten nåde}}
* {{Fi|1961|Siste solnedgang}}
* {{Fi|1962|Ensomme er de tapre}}
* {{Fi|1962|Medaljens bakside}}
* {{Fi2|1963|Kroken}}
* {{Fi|1963|Mord uten spor}}
* {{Fi|1963|Penger og kjærlighet}}
* {{Fi|1964|Syv dager i mai}}
* {{Fi|1965|Første seier}}
* {{Fi|1965|Helter i Telemark}}
* {{Fi|1966|Kast en lang skygge}}
* {{Fi|1966|Brenner Paris?}}
* {{Fi|1967|Veien til Oregon}}
* {{Fi|1967|To tøffe gullgravere}}
* {{Fi|1968|Det tredje offer}}
* {{Fi|1968|Mafiaens brødre}}
* {{Fi|1969|The Arrangement}}
* {{Fi|1970|Det var en gang en kjeltring}}
* {{Fi|1971|Vrakplyndrerne}}
* {{Fi10|1971|Gunfight}}
* {{Fi|1971|Spion på kroken}}
* {{Fi3|1972|Dobbeltspill}}
* {{Fi3|1973|Dr. Jekyll and Mr. Hyde}} (TV-film)
* {{Fi|1973|Sjørøver til hest}}
* {{Fi2|1975|Høk over høk}}
* {{Fi10|1975|Once Is Not Enough}}
* {{Fi|1976|Seier i Entebe}}
* {{Fi|1977|Holocaust 2000}}
* {{Fi|1978|Farlig kontakt}}
* {{Fi|1979|Home Movies}}
* {{Fi|1979|Cactus Jack}}
* {{Fi|1980|Saturn 3}}
* {{Fi|1980|USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet}}
* {{Fi|1982|Mannen fra Snowy River}}
* {{Fi10|1982|Remembrance of Love}} (TV-film)
* {{Fi|1983|Eddie Macons flukt}}
* {{Fi|1984|Klar med skyter'n}}
* {{Fi|1986|Tøffe karer}}
* {{Fi2|1991|Oscar}}
* {{Fi|1991|Veraz}}
* {{Fi|1994|Greedy}}
* {{Fi|1999|Diamonds}}
* {{Fi3|2003|Til døden skiller oss ad}}
* {{Fi10|2003|Illusion}}
{{Div col end}}

==Bøker (utvalg)==
* Douglas, K. (1988). ''The Ragman's Son: An Autobiography.'' Simon & Schuster.
*{{ Kilde bok | forfatter = Douglas, Kirk | utgivelsesår = 1991 | tittel = dans med djevelen | isbn = 8205201846 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111901026 | side = }}
* Douglas, K. (2003). ''My stroke of luck''. Harper Collins.
* Douglas, K. (2012). ''I am Spartacus!''. Capricci Editions/Open Road, forord ved [[George Clooney]].

== Utmerkelser ==

* [[Presidentens frihetsmedalje|Presidential Medal of Freedom]] (1981) tildelt av president [[Jimmy Carter]].<ref name=":1" />
* Lifetime Achievement Award ([[Æres-Oscar]], 1996)<ref name=":1" />
* Kennedy Center Honors award (1994) overrakt av [[Bill Clinton]].<ref name=":2" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kramer">{{Kilde artikkel|tittel=Stanley Kubrick: Known and Unknown|publikasjon=Historical Journal of Film, Radio and Television|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01439685.2017.1342330|dato=28. juni 2017|forfattere=Krämer, Peter|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=Based on extensive archival research and a wide range of secondary sources, this essay offers a systematic survey of Kubrick’s unrealised projects, with regards to three distinctive phases in his career: the formative years up to 1955, his partnership with producer James B. Harris from 1955 to 1962, and his work as one of Hollywood’s leading producer-writer-directors after 1962. In a career spanning just over half a century, Stanley Kubrick took numerous pictures for Look magazine, made 4 documentary shorts and 13 feature films, and published a range of articles and books connected to his film-making. The vast majority of the work Kubrick presented to the public, including all of his photographs, articles and documentaries as well as seven of his features, came out within the first 20 years of his career,}}</ref>
<ref name="Guardian2019">{{Kilde avis|tittel=Stanley Kubrick: film's obsessive genius rendered more human|url=https://www.theguardian.com/film/2019/apr/26/stanley-kubrick-films-obsessive-genius-rendered-more-human|avis=The Guardian|dato=2019-04-26|besøksdato=2020-02-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Andrew|etternavn=Pulver}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 |forfatter=Arnstein Bjørkly (red.)| tittel = Kubrick: overblikk og labyrint | isbn = 8203182909 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042004080 | ref={{SfnRef|Bjørkly2000}} }}
* {{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/kirk-douglas-old-age-can-be-best-time-life-87737|tittel=Old Age Can Be the Best Time of Life|besøksdato=2023-08-24|dato=2008-08-01|fornavn=Kirk|etternavn=Douglas|språk=en|verk=Newsweek}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{MySpace|kirkdouglas}}

{{Navbokser
| tittel = Priser vunnet av Kirk Douglas
| liste  =
{{Cecil B. DeMille Award}}
{{Golden_Globe_for_beste_mannlige_skuespiller_i_en_dramafilm}}
}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Douglas, Kirk}}
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Filmprodusenter fra USA]]
[[Kategori:Regissører fra USA]]
[[Kategori:Oscar-vinnere]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Personer fra USA av belarusisk opphav]]
[[Kategori:Personer fra Montgomery County i New York]]
[[Kategori:Mottakere av Golden Boot Awards]]
[[Kategori:Hundreåringer]]