Redigerer
Kiribati
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{koord|2|N|157|W|type:country_region:KI|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = Republic of Kiribati | norsknavn = Republikken Kiribati | flagg = Flag of Kiribati.svg | våpen = Coat of arms of Kiribati.svg | motto = ''Te Mauri, Te Raoi ao Te Tabomoa''<br />(Helse, fred og fremskritt) | antallspråk = 2 | språk = [[Engelsk]] og [[kiribatisk]] | hovedstad = [[South Tarawa]] | innbyggernavn = Kiribatier, kiribatisk | styreform = [[Republikk]] | leder1t = [[Liste over Kiribatis presidenter|President]] | leder1p = [[Taneti Maamau]] | arealrang = 187 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 0 | befolkningsrang = 196 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | uavhengighetfra = [[Storbritannia]] | uavhengighettid = [[12. juli]] [[1979]] | valuta = [[Australsk dollar]] | valutakode = AUD | tidssone = +12, +13, +14 | nasjonaldag = [[12. juli]] | nasjonalsang = [[Teirake Kaini Kiribati|«Teirake Kaini Kiribati»]] | ISO 3166 = KI | toppnivådomene = [[.ki]] | plassering = Kiribati | fotnoter = }} '''Kiribati''' (uttales Kiribass) er en [[øystat]] i [[Stillehavet]]. Landet består av 32 [[atoll]]er og éi øy (Banaba), spredt over 3 500 000 km² nær [[ekvator]]. Landet omfatter øygruppene [[Gilbertøyene]], [[Phoenixøyene]] og [[Linjeøyene]], til sammen {{formatnum:811}} km². Landet har {{formatnum:108800}} innbyggere (2013). Kiribati ble en selvstendig republikk i 1979. Landet var tidligere en [[Storbritannia|britisk]] koloni. I 1999 ble Kiribati medlem i [[FN]]. Landet tilhører også [[Samveldet av nasjoner]]. [[Tarawa]] er den mest folkerike atollen og det er [[South Tarawa|sør]] på denne atollen hovedstadsfunksjonene ligger. == Etymologi == Øygruppen ble oppkalt etter kaptein [[Thomas Gilbert (kaptein)|Thomas Gilbert]] i 1788, men navnet Gilbertøyene ble ikke gitt øygruppen før en fransk-russisk ekspedisjon kom dit rundt 1820. «Kiribati» antas å være de fastboendes måte å uttale Gilbert på, da -ti uttales «ss».<ref>[http://www.kiribatitourism.gov.ki/index.php/practicalinformation/languageculture Language and culture] {{Wayback|url=http://www.kiribatitourism.gov.ki/index.php/practicalinformation/languageculture |date=20120101202512 }} Kiribati Tourism</ref> Samme logikk gjør at atollen Juleøya (på engelsk Christmas Island, må ikke forveksles med [[Christmasøya]]) ble [[Kiritimati]]. == Geografi == Landet dekker en flate på {{formatnum:811}} km².<ref name="spcposter"/> Kiribati består av tre større øygrupper; [[Gilbertøyene]], [[Phoenixøyene]] og [[Linjeøyene]]. Øyene er korallatoller som er dannet på toppene av undersjøiske vulkaner, de fleste ikke høyere enn få meter over havet. Det er kun Gilbertøyene og tre av Linjeøyene som er bebodd. Klimaet er varmt og fuktig, og vegetasjonen består av planter og palmer som tåler salt, fremst kokos- og bananpalmer. Den kalkede jorden gjør jordbruk vanskelig. Gilbertøyene har vært bebodd i tusenvis av år, først av mikronesiere og siden kom [[Polynesiere|polynesierne]] fra sør.{{tr}} [[Fil:CarolinePic-Kepler-Long.JPG|venstre|mini|[[Carolineatollen]], en av [[Linjeøyene]]]] Øya Kiritimati, som er del av Linjeøyene, er verdens største koralløy om man måler flateinnhold og ikke utstrekning. Ettersom nesten hele Kiribati består av atoller, har området en veldig flat topografi. Med få unntak strekker Kiribati seg ikke mer enn to meter over havet. I tillegg til disse øyene kommer [[Banaba]]-øya. Banaba er både politisk og geografisk uavhengig av de to øyene. Øya har rike fosfatforekomster, noe som medførte intensiv gruvedrift fra britene da Kiribati lå under [[Storbritannia]]. Den nåværende geografien er sterkt påvirket av gruvedriften. Kiribatis høyeste punkt, 81 moh., finnes på øya Banaba. Banaba er den eneste av øyene som er en øy, og ikke en atoll. Kiribati blir delt av datolinjen, og fram til 1995 var det slik at det var to forskjellige dager på øyriket. I 1995 ble det bestemt at hele Kiribati skulle trekkes øst for datolinjen, og på den måten er Kiribati verdens østligste land. Caroline Island var den første som gikk inn i det nye millenniet, og ble deretter omdøpt til Milenniumsøya. ===Miljøproblemer=== I 1989 ble Kiribati regnet av [[FN]] som et av landene som kom til å forsvinne om utviklingen i havnivåøkning kom til å fortsette. Kiribati har inngått samarbeid med [[Fiji]] for å sikre landets innbyggere et tilholdssted dersom hjemlandet skulle oppslukes av stigende havnivå.<ref>[http://www.climate.gov.ki/2014/02/20/fiji-supports-kiribati-on-sea-level-rise/ «Fiji Supports Kiribati On Sea Level Rise»] {{Wayback|url=http://www.climate.gov.ki/2014/02/20/fiji-supports-kiribati-on-sea-level-rise/ |date=20160316152510 }}, Kiribati Climate Change, Kiribatis presidentembete, 11. februar 2014.</ref> Regjering har kjøpt land på [[Vanua Levu]] i Fiji, også annet med tanke på matsikkerhet. I mai 2014 betalte Kiribati siste avdrag på 8,6 millioner [[amerikanske dollar]] en eiendom.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/245690/kiribati-completes-fiji-land-purchase «Kiribati completes Fiji land purchase»], ''Radio New Zealand International'', 28. mai 2014.</ref> == Befolkning == Beregnet folkemengde for 2013 var {{formatnum:108800}}.<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref> Flesteparten (ca. 40 %) av innbyggerne i Kiribati bor i Sør-[[Tarawa]]. Folket i landet er [[Mikronesiere|mikronesiske]] [[kiribatiere]], som på sitt eget språk [[kiribatisk]], kaller seg ''i-Kiribati'' (Kiribati-folk). I kolonitiden ble folket kalt gilbertesere ettersom britenes navn på øyene var Gilbertøyene. Kiribatierne er den opprinnelige befolkningen på øyene.<ref>Barbara A. West: ''Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania'', Facts On File, 2009, s. 405ff.</ref> Ved folketellingen i 2010 var 99 % av innbyggerne kiribatiere, mens det fantes mindre grupper med opphav i [[Tuvalu]], [[Fiji]], [[Nauru]], [[Australia]] og andre land.<ref name="census57">[http://www.mfed.gov.ki/statistics/kiribati-document-library?view=download&fileId=765 ''Report on the Kiribati 2010 Census of Population and Housing. Vol 1: Basic Information and Tables''] {{Wayback|url=http://www.mfed.gov.ki/statistics/kiribati-document-library?view=download&fileId=765 |date=20150619092220 }}, Bairiki: National Statistics Office, 2012, s. 57.</ref> === Språk === Kiribatierne taler det [[mikronesiske språk]]et [[kiribatisk]]. [[Engelsk]] ble introdusert i kolonitiden. 93 % av befolkningen kunne ved folketellingen i 2010 lese kiribatisk, mens 92 % var skrivekyndige i språket. I alt 86 % av befolkningen kunne lese, og 74 % kunne skrive, engelsk.<ref name="census64">[http://www.mfed.gov.ki/statistics/kiribati-document-library?view=download&fileId=765 ''Report on the Kiribati 2010 Census of Population and Housing. Vol 1: Basic Information and Tables''] {{Wayback|url=http://www.mfed.gov.ki/statistics/kiribati-document-library?view=download&fileId=765 |date=20150619092220 }}, Bairiki: National Statistics Office, 2012, s. 64.</ref> === Religion === {{Stolpediagram |tittel=Trossamfunn i Kiribati (2010)<small><ref name="census55"/></small> |titlebar=#ddd |bredde=450px |left1=religion |right1=percent |markør=right |stolper= {{Prosentstolpe|[[Den katolske kirke]]|Goldenrod|55.8}} {{Prosentstolpe|[[Kiribati Uniting Church]]|Blue|33.5}} {{Prosentstolpe|[[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|Mormonisme]]|DodgerBlue|4.7}} {{Prosentstolpe|[[Bahai]]|ForestGreen|2.3}} {{Prosentstolpe|[[Sjuendedagsadventister]]|DarkGreen|2.0}} {{Prosentstolpe|Andre|SlateGray|1.7}} }} Det er [[religionsfrihet]] garantert av grunnloven. Landet har ingen [[statsreligion]], men den overveiende kristne befolkningen og kirkesamfunnenes stilling i samfunnet gjør at kristendommen også setter sitt preg på den offentlige og den politiske sfære. Flere kristne høytidsdager er offentlige helligdager. Offentlige og politiske møter starter gjerne med bønn.<ref>«Kiribati», Gary D. Bouma, Rodney Ling, Douglas Pratt: ''Religious Diversity in Southeast Asia and the Pacific: National Case Studies'', Springer, 2010, s. 149-151.</ref> [[Fil:Koinawa-cathedral.jpg|mini|Katolsk kirke i Koinawa på [[Abaiang]]]] De første kristne [[misjon]]ærene fra [[American Board of Commissioners for Foreign Missions]] (ABCFM) kom til [[Abaiang]] i 1857. ABCFM drev misjon på de nordlige Gilbertøyene. [[London Missionary Society]] (LMS) virket fra 1870 på øyene i sør, der [[Tamana]] og [[Arorae]] for det meste fortsatt er protestantiske, mens katolisismen står sterkere på øyene i nord. Folk fra [[Nonouti]] ble kjent med katolisismen etter arbeid på plantasjer på [[Tahiti]] og i 1888 etablerte også Den katolske kirke misjon på øyene. Misjonsvirksomheten medførte resultater og ved utgangen av andre verdenskrig var 95 % av kiribatierne kristne. Til tross for dette eksisterer fortsatt tradisjonelle religiøse forestillinger.<ref name="Teaiwa"> Katerina Teaiwa: [http://repository.usp.ac.fj/7832/1/Kiribati_Vol_3_pg_228_to_236.pdf «Kiribati»], i Thomas Riggs (red.): ''Worldmark Encyclopedia of Religious Practices'', 2. utgave, 2014, s. 228-236.</ref> [[Den katolske kirke]] er det største kirkesamfunnet, etterfulgt av [[Kiribati Uniting Church]]. Over halvparten av kiribatierne er katolikker (55,8 % i folketellingen i 2010), mens en tredel er protestanter (33,5 % i 2010).<ref name="census55">[http://www.mfed.gov.ki/statistics/kiribati-document-library?view=download&fileId=765 ''Report on the Kiribati 2010 Census of Population and Housing. Vol 1: Basic Information and Tables''] {{Wayback|url=http://www.mfed.gov.ki/statistics/kiribati-document-library?view=download&fileId=765 |date=20150619092220 }}, Bairiki: National Statistics Office, 2012, s. 55.</ref> 4,7 % av befolkningen tilhører [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|mormonisme]], mens 2,3 % tilhører [[bahai]] og 2 % er [[sjuendedagsadventister]] (2010). En rekke andre trossamfunn finnes også. I 1917 overtok LMS virksomheten til ABCFM. [[Bispedømmet Tarawa og Nauru|Det katolske bispedømmet Tarawa]] ble opprettet i 1966. Den selvstendige protestantiske kirken Gilbert Islands Protestant Church ble opprettet i 1968 og da landet ble selvstendig i 1979 ble den omdøpt til Kiribati Protestant Church (KPC).<ref name="Teaiwa"/> I 2014 ble kongregasjonalistiske, evangeliske, anglikanske og presbyterianske retninger innlemmet i den protestantiske kirken og navnet ble endret til [[Kiribati Uniting Church]].<ref>[https://www.oikoumene.org/en/member-churches/kiribati-protestant-church «Kiribati Uniting Church»], World Council of Churches. Lest 24. september 2015.</ref> Det var tradisjonelt rivalisering mellom de katolske og protestantiske kirkene og i 1989 ble [[Kiribati National Council of Churches]] etablert for å virke for kristen enhet.<ref name="Teaiwa"/> Blant de mindre trossamfunnene har [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kiribati|mormonene]], som kom til øyene i 1976, vært i vekst med en oppslutning på nesten 5 % av befolkningen i 2010, mens Church of God har opplevd nedgang. [[Sjuendedagsadventister|Sjuendedagsadventistene]] etablerte seg i 1947 og talte 2 % av befolkningen i 2010. Det finnes flere mindre [[Pinsebevegelsen|pinsemenigheter]]. [[Bahai]] ble introdusert i 1954 og har etablert seg med 2,3 % av befolkningen (2010). Den lille gruppen av [[Jehovas vitner]] kalles Te Koaua. [[Islam]] er en ny religion i Kiribati og den lille gruppen muslimer (0,1 % i 2010) holder for det meste til på [[Tarawa]].<ref name="Teaiwa"/> === Menneskerettigheter === Kiribati har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref> == Historie == De første menneskene som slo seg ned på øya kom sannsynligvis på begynnelsen av [[1200-tallet]]. De første europeerne var trolig fra [[Spania]], og kom på slutten av [[1500-tallet]], og begynnelsen av [[1600-tallet]]. Man antar at skipene som ankom Kiribati drev med hvalfangst, slaveri og handel. [[James Cook]] kalte en av øyene for Christmas Island ettersom han landet der den 24. desember 1777. Elleve år etter kom kapteinene Thomas Gilbert og [[John Marshall (kaptein)|John Marshall]] til øygruppen. På [[1800-tallet]] ble noen av øyene brukt som base for å fange og drepe [[hval]]. Men antall hval ble etter hvert sterkt redusert, og etter noen år ble det ikke lenger aktuelt å drive hvalfangst fra disse øyene. Det kom deretter to bølger av misjonærer. I 1850 kom den første bølgen med misjonærer, fra [[American Board of Commissioners for Foreign Missions]] til øya, og [[kristendom]] ble etablert. Den andre bølgen var katolsk, fra «Kongregasjonen for Jesu og Marias hellige hjerter» (må ikke forveksles med [[picpuspatrene]]), og kom i 1888.<ref>[http://www.kiribatitourism.gov.ki/index.php/aboutkiribati/history History] Kiribati Tourism</ref> I 1892 ble Kiribati et britisk protektorat, og i 1900 begynte gruvedrift av [[fosfat]] på øya [[Banaba]], som ble annektert av [[Storbritannia]]. I 1916 ble øya slått sammen med [[Tuvalu|Elliceøyene]] til Gilbert and Ellice Island protectorate. Engelskmennene igangsatte forflytning av mennesker basert på antatt overbefolkning og en tørkeperiode, og flere ble forflyttet til [[Salomonøyene]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/319111/Kiribati Kiribati] – Encyclopædia Britannica</ref> Konflikter mellom stammer og katolikker og protestanter kan også ha vært med på britenes argumenter for forflytning. Under [[den andre verdenskrig]] var Kiribati okkupert av [[Japan]]. Slaget ved Sør-Tarawa ble et av de blodigste sjøslagene i andre verdenskrig, og et hardt slag for Japan. Etter andre verdenskrig brukte [[USA]] og Storbritannia Kiribati og øyene rundt til å prøvesprenge kjernefysiske våpen. Storbritannia sprengte sin aller første [[hydrogenbombe]] på disse øyene i [[1957]]. Kort tid etter begynte Storbritannia å utforske mulighetene for selvstendighet for Gilbert og Ellice. I 1975 skilte Ellice seg fra protektoratet, og i 1977 ble landet uavhengig som Tuvalu.<ref>[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/1836.htm Background note: Kiribati] – USAs utenriksdepartements hjemmeside</ref> [[Fil:KiribatiParliamentHouse.jpg|høyre|mini|Kiribatis parlamentsbygning]] Kiribati ble selvstendig 12. juli 1979. Stemmerett ble øyeblikkelig innført, og den første presidenten (''beretitenti'') ble Ieremaia Tabai, som ble valgt som 29-åring. Tabai satt i sine tre perioder og gikk deretter av i 1991. Hans etterfølger, Teburoro Tito, ble valgt, og gjenvalgt to ganger. Imidlertid ble han veltet av [[mistillitsvotum]] etter ett år i sin nye presidentperiode, og han var dermed utelukket fra å bli gjenvalgt, ettersom han hadde blitt valgt tre ganger. I mars 2015 ble landet ramma av høye bølger skapt av [[syklonen Pam]]. På [[Tamana]] og [[Arorae]] ble boliger ødelagt og på [[Tarawa]] og [[Onotoa]] ble vegfyllinger skadet.<ref>[http://reliefweb.int/sites/reliefweb.int/files/resources/OCHA_VUT_TCPam_Sitrep7_20150321.pdf ''Vanuatu: Tropical Cyclone Pam Situation Report No. 7 (as of 21 March 2015)''], United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA). Lest 23. mars 2015.</ref> == Konflikter == Banaba-øya har i lengre tid vurdert å kreve overgang til [[Fiji]]. Under britisk styre ble flesteparten av innbyggerne tvangsflyttet til [[Rabiøya]] i Fiji, og da selvstendigheten kom var flere fijianere med banabaisk bakgrunn interessert i å få hjemøya inn under Fiji. Kiribatis regjering har ikke gått med på dette, men har i stedet gitt flere innrømmelser til Banaba. En av dem er at den lokale administrasjonen faktisk ligger på Rabiøya, og dermed er Banaba underlagt Fiji administrativt, men ikke politisk. == Økonomi == Kiribati er et av verdens fattigste land, og dårlige investeringer med fondet som ble satt opp da fosfatdriften holdt på har gjort situasjonen alvorlig for atoll-gruppen. Kiribatis inntekter er hovedsakelig indirekte, det vil si penger for tillatelse av industriell fiske som andre betaler regjeringen. I tillegg er Kiribati med på en rekke prosjekter igangsatt av blant andre [[FN]]. Ettersom det er lite som vokser der, bortsett fra kopra, må Kiribati også importere mat. Fisketillatelser og eventuell oljeforekomst (det bores noe etter olje) er en relativt viktig inntekt ettersom Kiribati strekker seg over 3 millioner kvadratkilometer med hav som juridisk ligger inn under dem. == Kultur == Kiribati har en tradisjonell sang- og dansestil som er relativt unik for dem. Sangen er stort sett a capella, som oftest sittende kor, enda stående dans og «hoftedans» (Te Buki) forekommer. Dans i Kiribati er som oftest stående, med utstrakte armer og få bevegelser med unntak av en fugleaktig bevegelse med hodet. Kiribati har et {{f|Kiribati|herrelandslag i fotball}}, men dette har ikke spilt kamper siden 2011, og er ikke anerkjent av [[FIFA]]. Kiribati har vært representert i [[OL]] to ganger, i 2004 og 2008. De stiller for det meste med 100-meterløpere, men også vektløftere. 100-meterløpersken [[Kaitinano Mwemweata]] var den første som representerte Kiribati i OL. ==Referanser== <references/> ==Eksterne lenker== {{globalis|Kiribati}} {{oseania}} {{AOSIS}} {{Samveldet av nasjoner}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kiribati| ]] [[Kategori:Øyer i Oseania]] [[Kategori:Øystater]] [[Kategori:Mikronesia]] [[Kategori:Samveldet av nasjoner]] [[Kategori:Republikker]] [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1979]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Kiribati
(
rediger
)
Mal:AOSIS
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:F
(
rediger
)
Mal:FN-sambandet
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Oseania
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Prosentstolpe
(
rediger
)
Mal:Samveldet av nasjoner
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Stolpediagram
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon