Redigerer Kirgisere

{{Infoboks folk
|folk=Kirgisere
|antall= ca. 4,5 millioner
|bilde=Kyrgyz people.png
|tekst= {{Flatlist|
;Første rad
[[Tsjingiz Ajtmatov|Ajtmatov]] • [[Alykul Osmonov|Osmonov]] • [[Bubusara Bejsjenalieva|Bejsjenalieva]] • [[Sjabdan Baatyr|Baatyr]]

;Andre rad
[[Suymenkul Tsjokmorov|Tsjokmorov]] • [[Kurmanjan Datka|Datka]] • [[Tolomush Okejev|Okejev]] • [[Bokonbajev]]

;Tredje rad
[[Baytik Baatyr|Baatyr]]
• [[Kasym Tynystanov|Tynystanov]]
• [[Sajakbaj Karalaev|Karalaev]]
• [[Togolok Moldo|Moldo]]
}}
|område1   = {{Flagg|Kirgisistan}} [[Kirgisistan]]
|antall1   = 3 804 000
|ref1      = <ref>[https://archive.today/20110724203805/http://24.kg/community/68134-za-poslednie-10-let-yetnicheskaya-struktura.html 2009 census]</ref>

|område2   = {{Flagg|Usbekistan}} [[Usbekistan]]
|antall2   = 170 000 - 250 000
|ref2      = <ref>Folketelling mellom 1970–1989 hevder det er 0,9 % kirgisere i Usbekistan total. Estimater fra 2000 var og 0,9 % ([https://archive.today/20120905164217/http://www.library.cjes.ru/online/?a=con&b_id=416&c_id=4479 Ethnic Atlas of Uzbekistan]), Usbekistans befolkning er [https://wayback.archive-it.org/all/20101113151301/http://www.stat.uz/STAT/demografiya/1_axoli.xls 27 767 100] (2009), dermed er 0,9 % rundt 250 000</ref>

|område3   = {{Flagg|Kina}} [[Kina]]
|antall3   = 143 500 - 160 000
|ref3      = <ref>[http://www.paulnoll.com/China/Minorities/China-Nationalities.html hinese Nationalities and Their Populations (2010)]</ref>

|område4   = {{Flagg|Russland}} [[Russland]]
|antall4   = 103 442
|ref4      = <ref>{{Kilde www |url=http://www.perepis2002.ru/content.html?id=11&docid=10715289081463 |tittel=Итоги переписи |besøksdato=2015-03-20 |arkiv-dato=2008-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080202152038/http://www.perepis2002.ru/content.html?id=11&docid=10715289081463 |url-status=yes }}</ref>

|område5   = {{Flagg|Tadsjikistan}} [[Tadsjikistan]]
|antall5   = ca. 60 000
|ref5      =

|område6   = {{Flagg|Kasakhstan}} [[Kasakhstan]]
|antall6   = 23 274
|ref6      =

|område7   = {{Flagg|Afghanistan}} [[Afghanistan]]
|antall7   = 1 130
|ref7      = <ref name="unep">[http://postconflict.unep.ch/publications/WCR.pdf Afghanistan Wakhan Mission Technical Report] {{Wayback|url=http://postconflict.unep.ch/publications/WCR.pdf |date=20190816201653 }} (PDF), UNEP, FAO</ref>

|område8   = {{Flagg|Ukraina}} [[Ukraina]]
|antall8   = 1 128
|ref8      = 
|språk     = [[Kirgisisk]], [[russisk]].
|religion  = '''Hovedsakelig [[sunniislam]]'''<br />'''Minoriteter''': [[Tengriisme]], [[kristendom]], [[sjamanisme]], [[tibetansk buddhisme]]
|relaterte = [[Usbekere]], [[tadsjiker]], [[kasaker]], [[oirater]]<br />Andre [[tyrkere|tyrkisk-mongolske folkeslag]].
}}

'''Kirgisere''' er et [[tyrkere|tyrkisk]] folkeslag og en [[etnisk gruppe]] som hovedsakelig lever i landet [[Kirgisistan]], og som minoriteter i naboland. Det [[kirgisisk|kirgisiske språket]] er nært beslektet med [[kasakhisk]]. Kirgisere er hovedsakelig [[sunniislam|sunnimuslimer]], og var tidligere [[nomade|nomadiske]] gjeterfolk med et sterkt stamme- og klansamfunn.

I 1920-årene ble mange kirgisere opptatt med jordbruk grunnet russisk innflytelse. Gjeterfolket holder [[geit]]er, [[jakokse]]r, og [[hest]]er. I det nordlige og østlige Kirgisistan praktiseres fortsatt [[sjamanisme]].

== Etymologi ==
Det er flere teorier til opprinnelsen til [[etnonym]]et «kirgis» (også stavet «kyrgyz»). Det kan være avledet fra det tyrkiske ordet kyrk («førti»), og hvor –is er en gammel flertallsendelse. Kirgis betyr da «en samling av førti stammer».<ref>Pulleyblank, E.G. (1990): «The Name of the Kirghiz» i: ''Central Asiatic Journal'' (Wiesbaden: Harrassowitz) '''34''' (1–2): 98–108. s. 108.</ref> Kirgis betyr også «uforgjengelig», «udødelig», «ubeseiret» og tilsvarende, kanskje i referanse til den [[Epikk|episke]] [[helt]]en i ''[[Manaseposet]]'', som i henhold til [[legende]]n forente de førti stammene mot de mongolske [[khitanerne]].

Den [[Kina|kinesiske]] transkripsjonen ''Tse-gu'' (''Gekun, Jiankun'') gjør det mulig å restaurere uttale på etnonymet som ''kirkut'' (''kirgut'') og ''kirkur'' (''kirgur''). Begge former går tilbake til den eldste varianten ''kirkün'' (kinesiske ''tszyan-kun'') av begrepet «kirgis» i betydning «jordfolket» (eller «jordhunere»).<ref>Eller kanskje «steppefolket»?</ref>

I den mongolske epoken hadde den opprinnelige meningen av ordet gått tapt, som vist ved forskjellig lesninger av eldre reduksjoner av det kinesiske historieverket ''Yuán Shǐ'' (en av historiene i ''[[De 24 historieverk]]''). Endringen i etnonymet førte til en ny versjon av opprinnelsen, og minnet om deres fedreland på steppene, nedtegnet i ''Yuán Shǐ'', og overlevd kun som et minne om det opphavelige fødestedet til førti kvinner. Med tiden gikk også dette minnet tapt.<ref>Zuev, Yu.A. (1960): ''Horse Tamgas from Vassal Princedoms (Translation of Chinese composition "Tanghuyao" of 8–10th centuries)'', Kazakh SSR Academy of Sciences, Alma-Ata, s. 103 (på russisk)</ref>

== Opphav ==
Det eldste kirgisfolket, kjent som [[jenisejkirgiserne]], har deres opprinnelse i de vestlige delene av dagens [[Mongolia]]. De nevnes første gang i skriftlige kilder i de kinesiske annalene til [[Sima Qian]]s [[Shiji|''Nedtegnelsene til den store historiker'']] (sammensatt mellom 109 og 91 f.Kr.) som «gekun» (鬲昆, 隔昆) eller «jiankun» (堅昆). De ble beskrevet i [[Tang-dynastiet]]s tekster ved at de hadde «rødt hår og grønne øyne», og hvor de som hadde mørkt hår og øyne hevdes å nedstamme fra den kinesiske generalen Li Ling (død 74 f.Kr.).<ref>Lung, Rachel (2011): ''Interpreters in Early Imperial China''. John Benjamins Publishing Company. ISBN 9027224447. s. 108. Sitat: «During the reign period of Kaiyuan of [emperor] Xuanzong, Ge Jiayun, composed A Record of the Western Regions, in which he said "the people of the Jiankun state all have red hair and green eyes. The ones with dark eyes were descendants of [the Chinese general] Li Ling [who was captured by the Xiongnu]... of Tiele tribe and called themselves Hegu.»</ref> I kinesiske kilder ble folket i kirkis-stammene beskrevet med lys hud, blå eller grønne øyne, og rødt hår, og med en blanding av europeiske og mongolske trekk.<ref>Mitchell, Laurence (2008): [http://books.google.co.uk/books?id=HZbOBPoTGfUC ''Kyrgyzstan: The Bradt Travel Guide''], s. 7.</ref><ref>Findley, Carter Vaughn (2004): [http://books.google.de/books?id=bdZbe3zOz_MC ''The Turks in World History''], Oxford University Press, s. 118.</ref><ref>Yatsenko, Sergei A. (2002), i: [http://books.google.de/books?id=HGBtAAAAMAAJ Ocak, Murat (red.): ''The Turks: Early Ages''], Wu-Suns, s.244-249.</ref> Den kinesiske komposisjonen ''[[Tang Huiyao]]'' fra [[700-tallet|700]]-[[900-tallet]] transkriberte navnet «kirgis» som ''tsze-gu'' (''kirgut''), og deres ''[[tamga]]'' (bumerke) var avbildet som identiske til dagens tamga hos de kirgiske stammene: Azyk, Bugu, Cherik, Sary Bagysh og noen få andre.<ref>Abramzon S.M. 81971): ''The Kirgiz and their ethnogenetical historical and cultural connections'', Moskva, s. 45</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Tyrkere]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nps.edu/Programs/CCs/Docs/Tribal%20Trees/Kirghiz.pdf Kirghiz tribal tree] (PDF), Center for Culture and Conflict Studies, US Naval Postgraduate School
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyrkiske folk]]
[[Kategori:Kirgisistan]]