Redigerer Kinsarvik kirke

{{Infoboks kirke
| navn =<big>Kinsarvik kirke</big><br /><small>Kinsarvik kyrkje</small>
| bilde=Kinsarvik Church.jpg
| bildetekst=Sørfasaden.{{foto|Roar Johansen, 2005}}
| plassering = [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]]
| byggeår=[[1150]]–[[1200]] (1150–[[1250]])<ref name="Hoff (2012)"/>
| endringer=[[1880]] (v/[[Christian Christie]]), <br />[[1960-årene]] (v/[[Håkon Christie]])
| viettil=
| prosti = [[Hardanger og Voss prosti]]
| fellesråd = [[Ullensvang kyrkjelege fellesråd]]
| sogn = [[Kinsarvik sokn]]
| materiale=[[naturstein]]
| teknikk=[[murverk]], hvitkalket
| støpul=
| portal=opprinnelige rundbueportaler i vest, sør og nord i skipet, samt sør i koret
| kor=8,1 x 7 meter (1200–1250)
| skip=17 x 11,7 meter (1150–1200)
| kirkegård = ja, med [[steingjerde]] rundt og [[leggplass]], [[middelalderen|middelaldersk]]
| prekestol = i treverk fra [[1609]], dekorert med malerier av Kristus flankert av Charitas og Spes, og Fides og Pietas
| døpefont = [[kleberstein]], [[romansk kunst|romansk]] (1225–1275<ref name="Hoff (2012)"/>)
| alter = altertavlen er fra [[1690-tallet]] og har bildefelt i to etasjer og gjennombrutte vinger
| sitteplasser = cirka 250
| diverse = 
| kategori = Kinsarvik Church
}}
'''Kinsarvik kirke''' er en enkel [[langkirke]] av [[naturstein]], reist i [[middelalderen]] uten [[tårn]] ved [[Kinsarvik (tettsted)|Kinsarvik]] i [[Hardanger]]. Kirken var lenge hovedkirke for Indre Hardanger og ligger i dag i [[Ullensvang kommune]]. Det er på det rene at [[kirkeskip|skipet]] ble reist først, trolig mange tiår før [[kor (arkitektur)|koret]]. Tilkomst til kirken går via [[riksvei 13]] samt via [[ferge]]forbindelsen [[Utne]]–Kinsarvik på [[fylkesvei 550]].

Den første kirken på plassen var en [[stolpekirke]], hvis [[stolpehull]] ble avdekt av [[Håkon Christie]] under [[arkeologi]]ske utgravninger under gulvet i steinkirken i [[1960-årene]].<ref name="Hoff (2012)"/> Myntfunn gjort der daterer stolpekirken til midten eller andre halvdel av [[1000-tallet]].<ref name="Svarstad (1963)"/><ref name="Ekroll & Stige (2000)"/> Den første kirken hadde jordgravde trestolper i hjørnene, med steinmurer mellom. Det er bare funnet spor av noen få slike kirker i Norge.

== Kirkestedet ==
Kirkestedet nevnes første gang i skriftlige kilder i to [[middelalderdiplom]]er, som begge ble utstedt i [[Oslo]] den [[13. juni]] [[1298]] (DN IV:26 og 27).<ref name="DN IV:26 og 27"/><ref name="Hoff (2012)"/> I et middelalderdiplom datert [[4. oktober]] [[1309]] tituleres [[prest]]en i Kinsarvik som «''rector ecclesie de Kinzarvik''», mens prestene ved kirkene i Odda og Ulvik ble titulert «''presbiter ecclesie de Ulfvik et presbiter ecclesie de Odda''» ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] III:85).<ref name="DN III:85"/> Dette indikerer at [[Odda kirke|Odda]] og [[Ulvik kirke|Ulvik]] kirker var underordnet Kinsarvik.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2022)"/> Et annet middelalderdiplom, datert [[18. januar]] [[1314]], bekrefter at «''sira Arne''» var [[vicarius]] (leieprest) i Kinsarvik på den tiden (DN XXI:13).<ref name="DN XXI:13"/> Ifølge NRJ III:146 19–23<ref name="NRJ III:146 19–23"/> var Kinsarvik (''Kynssylwigt'') [[fylkeskirke]] (12-øreskirke) i 1329 og hadde flertallig [[presteskap]].<ref name="Iversen & Brendalsmo (2022)"/>

Det er imidlertid på det rene at det har stått ei stolpekirke på samme plassen, før nåværende kirkebygg ble reist og lenger før begivenhetene som nevnes i de skriftlige kildene. Denne kirken har av [[arkeolog]]er blitt datert til siste halvdel av 1000-tallet. Sporene etter stolpekirken ligger innenfor murene av dagens kirke og ble oppdaget under arkeologiske utgravninger på stedet i 1960-årene. Håkon Christie avdekket 9 stolpehull etter kirkens nord-, sør- og vestvegger, men ingen som antydet et kor. Der hvor et eventuelt kor skulle stått var imidlertid grunnen forstyrret av yngre graver.<ref name="Christie (1961)"/><ref name="Hoff (2012)"/> Minst fire graver som var eldre enn steinkirken ble avdekket i det nordvestre delen av skipet.<ref name="Christie (1963)"/> Skipet på stolpekirken var cirka 8 m langt og 5,8 m bredt. Orienteringen var lik steinkirkens.<ref name="Christie (1963)"/>

Under de arkeologiske undersøkelsene ved kirken ble i 1960 også gjort et myntfunn under kirkegulvet, som underbygger dateringen av stolpekirken. I alt var det 420 mynter. Myntene var fra ulike tidsperioder og steder, men noen av dem stammer fra norske konger som [[Olav Kyrre]], [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte]]. 13 mynter ([[penning]]er) var preget under [[Harald Hardråde]]s regjeringstid i årene 1046–1066, men 8 av dem var kun fragmenter. Disse myntene var imidlertid viktige for dateringen av stolpekirken, siden de ble funnet i jord fra stolpehull i kirkens nordvegg. I alt var det 166 norske mynter. Det ble imidlertid også funnet mynter fra andre europeiske land, som [[Danmark]] (158), [[Sverige]] (23), [[Tyskland]] (21) samt flere (52) av ubestemmelig opprinnelse, men funnet indikerer at Kinsarvik var en viktig handelsplass i middelalderen.<ref name="Svarstad (1963)"/>

=== Kirkebygget ===
Skipet i steinkirken ble reist i såkalt [[Normannisk arkitektur|normannisk]]-[[Romansk arkitektur|romansk stil]], kanskje i løpet av årene 1150–1160. Ekroll & Stige (2000) daterer den til andre halvdel av [[1100-tallet]],<ref name="Ekroll & Stige (2000)"/> men presiserer at det finnes bygningsdetaljer som antyder at den kan være påbegynt alt noe før år 1150.<ref name="Ekroll & Stige (2000)"/> Hoff (2012) mener kirken ble reist rundt år 1200, men hun legger til perioden 1150–1250.<ref name="Hoff (2012)"/>

Skipet måler {{nowrap|17 x 11,7 meter}}.<ref name="Hoff (2012)"/> Murene i skipet er cirka 1,7 m tjukke, mens kormurene er cirka 1,25 m tjukke. Både murprøver og flere byggetekniske detaljer viser at koret må ha blitt reist senere enn skipet, kanskje i løpet av første halvdel av [[1200-tallet]].<ref name="Christie (1963)"/><ref name="Ekroll & Stige (2000)"/> Koret måler {{nowrap|8,1 x 7 meter}}.<ref name="Hoff (2012)"/> Foran gavlveggen i vest står det et lite panelt [[våpenhus]] av [[treverk]], som måler {{nowrap|2,8 x 4,1 meter}}.<ref name="Hoff (2012)"/> Alle tre elementene har [[saltak]]. Sagnet forteller at kirken opprinnelig skal ha blitt reist av [[skotter]],<ref name="Hoff (2012)"/> men det er aldri ført bevis for noe sånt. Kirkemurene er utvendig hvitslemmet.

Kirken har en opprinnelig rundbuer hovedportal i vestre gavlvegg, samt opprinnelig rundbuet sør- or nordportal i skipet og sørportal i koret. Både portalene og de rundbuede vinduene er innfattet av hogd [[kleberstein]]. Også korbuen er rundbuet. Skipet har to vinduer i begge langveggene og et lite, høytsittende sirkulært vindu i østre del av sørveggen. Korets østvindu er spissbuet og nordvinduet ble satt inn i 1695 og er ikke opprinnelig.<ref name="Christie (1963)"/> I kirkemuren er det også flere hulrom og nisjer (repositorier) som ble brukt til gjemmested for kirkelige verdier. De kan opprinnelig ha vært helgennisjer. Repositorier finnes i de fleste middelalderkirker, men i Kinsarvik er det uvanlig mange.<ref name="Christie (1963)"/>

Under restaureringen i 1960–tallet ble det under den innvendige kalkpussen oppdaget flere malerstykker fra middelalderen. Maleriet på sørveggen viser en bisp, malt fra golv til tak. Nordveggen viser [[erkeengelen Mikael]] med «sjelevekten» sin. Under står stygge smådjevler som prøver å vippe vekta over på sin side med en båtshake. Mikael og sjelvekten var et vanlig motiv i dansk kalkmaleri i middelalderen. Motivet i Kinsarvik er imidlertid det eneste norske.

<gallery>
Kinsarvik kyrkje Wilse 2.jpeg|Vestfasaden.{{foto|[[Anders Beer Wilse]], 1923}}
Kinsarvik kyrkje Wilse.jpeg|Vest- og nordfasaden.{{foto|[[Anders Beer Wilse]], 1923}}
2016-07-01 Kinsarvik kirke (1).jpg|Vest- og sørfasaden.{{foto|Ole Brastad, 2016}}
2016-07-01 Kinsarvik kirke (7).jpg|Øst- og sørfasaden.{{foto|Ole Brastad, 2016}}
Kinsarvik kyrkje (144432).jpg|Sørportalen i skipet.{{foto|Tore Sætre, 2020}}
</gallery>

=== Kirkeklokkene ===
Kirken har to [[klokke (for å lage lyd)|klokker]], støpt ved [[Olsen Nauen Klokkestøperi]] i 2002. En stor og en litt mindre. Disse er montert i en [[klokkestol]] vest på loftet over skipet. Loftet har bare [[lydglugge]] på den vestre gavlveggen. Begge klokkene har innskriften «OLSEN NAUEN KLOKKESTØPERI TØNSBERG» i et skriftbånd på halsen. Det er også klart at kirken har hatt klokker siden tidlig på 1600-tallet, for i [[1620]] er det nevnt to brukelige klokker. Den største av disse ble sendt til [[Danmark]] for omstøpning i begynnelsen av [[1630-årene]]. I inventarlista for [[1661]] nevnes det at den minste klokka sprukken og ikke kan brukes før den er omstøpt, noe den ble i [[1689]]. Det nevnes dessuten ei klokke fra «1776», cirka 62 cm høy med krona og 50 cm uten. Den hadde følgende innskrift på halsen: «IESU CHRISTIANI GAUDENT ME FECIT RADE PAULUS GOTTLOB LEBRECT IN BERGEN ANNO 1776», samt følgende innskrift på korpus: «OMSTØBT VED EYEREN HERR IOACHIM CHRISTIAN VON GEELMUYDEN KONGEL. MAIESTETS GENERAL KRIGS COMMISARIUS IUR. UTR. ET PHIL. DOCTOR SAMT RAADMAND OG NOTARIUS PUBLICUS I BERGEN ANNO 1776». På [[1800-tallet]] nevnes også ei enkel klokke av stål. Den skal ha vært cirka 57 cm høy med krona og 50 cm uten. Under en visitas der i [[1819]] nevnes det at kirken kun hadde ei klokke, men i [[1823]] blir det notert at den manglende minste klokka nå var på plass. Hoff (2012) mener dette kan være den nevnte stålklokka.<ref name="Hoff (2012)"/>

=== Interiøret ===
[[Antemensale]]t (dekorert framside av [[alter]]) i Kinsarvik kirke er et av de mest verdifulle malerstykkene i nordeuropeisk middelalderkunst. Den er laget av 4 furubord 1,96m x 1,03m. Antemensalet viser frelseren på korset og korsfestingen. Over korset står det: «Iesus Nazarenus Rex Iuderu» (Jesus av Nasaret, Jødekongen). Rundt kanten står det: «NEC-DS-NEC-HONO-PRESES-QVM-CARNIS-YNACO-SET-DS-EST-HONO-PRESES-QVAN-SING-NAT-YMAGO» («Verken av Gud eller menneske er dette bildet, som du ser. Men det er et bilde både av Gud og menneske»). Maleren har vært dårlig i latin og gjort flere feil. Originalen står nå på [[Bergen Museum]], men en kopi finnes i Kinsarvik kirke.

[[Døpefont]]en fra middelalderen ([[romansk kunst|romansk]], cirka 1225–1275<ref name="Hoff (2012)"/>)er av [[kleberstein]], cirka 89 cm høy. Den har en firkantet fot med kort, tjukt skaft og ei rund skål. Skålen har en ytre diameter på cirka 70 cm og en indre på cirka 54 cm.<ref name="Hoff (2012)"/> Under døpefonten er det et hull som vannet etter dåpen rant ut gjennom.<ref name="Hoff (2012)"/>

<gallery>
Kinsarvik kirke T276 01 0103.jpg|Interiøret mot korskillet.{{foto|Ukjent/Riksantikvaren}}
Kinsarvik kyrkje skip.JPG|Murmaling av seilskute ved inngangen{{foto|Øystein H. Brekke, 2012}}
KINSARVIK KIRKE - an10071203133003.jpg|Oppriss av veggen mellom skip og kor.{{foto|[[Christian Christie]] / [[Riksantikvaren]], 1860}}
</gallery>

=== Kirkemodellen ===
Kirkemodellen som står i Kinsarvik kirke er av en [[korskirke]] med et høyt midttårn og flere småtårn. Et sagn forteller at det var skotter som bygde kirken og at de hadde med seg kirkemodellen. Dette skulle være n modell av en kirke i [[Skottland]]. Kirken ble ikke bygd fordi den var for dyr å bygge og at tårna ville bli ødelagt av vær og vind. 
Modellen ble sannsynligvis brukt som gjemmested for en eller flere relikvier. Originalen befinner seg ved [[Bergen museum]], men en kopi finnes også i kirken.

=== Rasprofetiet ===
Et gammelt [[profeti]] forteller at kirken skal rase sammen under ei [[gudstjeneste]]. Under gudstjenesten søndag [[7. mai]] [[1865]] så det ut til at profetiet skulle bli oppfylt. Rett etter at [[prost]] Irgens var ferdig med [[preken]]en, begynte kirken å riste, sprekker i veggen utvidet seg og kalken drysset ned fra veggene. Folk fikk panikk og prøvde å komme seg ut. Mange ble skadd, men ingen alvorlig. Prost Irgens stod rolig hele tiden, og når alt hadde roet seg, holdt han en tale om at ingen kan slippe bort fra Guds vilje.

== Kirkegården ==
[[Kirkegård]]en er av middelaldersk opprinnelse og har [[leggplass]] som er inngjerdet bak et steingjerde av naturstein. Hovedporten inn til kirkegården ligger i vest. Den har to oppmurte stolper som bærer et saltak på tvers og smijernsport. På en stein over inngangen på porten står at denne er reist av sokneprest «Jørgen Brose oc flere Guds børn» i 1724. Det sies at kirkegården også på 1600-tallet hadde to porter av den vanlige typen med to stolper på hver side og et lite saltak på tvers. I 1642–1644 ble det laget to nye porter, som hver hadde fire stolper.<ref name="Hoff (2012)"/>

Under [[Storeflaumen i 1743|Storeflaumen]] i desember 1743 ble en stor del av kirkegården vasket vekk av vannet, da elva [[Kinso]] gikk over sine bredder. Det sies at flere kister fløt ut på fjorden. Et sagn sier at kisten til Engel Simonson Ringøy, som døde i 1739, fløt i land i båtstøa hans på Ringøy. Kistene ble hentet inn igjen og lagt under gulvet i kirken. Det ble også gravet ut et nytt leie til elva.<ref name="Hoff (2012)"/> Under gulvet i koret er det også en [[krypt]], der [[sogneprest]] Løgit, kona og barna hans ligger. Det ligger også to navnløse kister der.

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Christie, Håkon | utgivelsesår = 1963 | tittel = Kinsarvik kirke | forlag = I kommisjon hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030248022  }}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie (1961)">Christie, Håkon. "Rapport-Utgravningene i Kinsarvik kirke." (1961).</ref>

<ref name="Christie (1963)">Christie, Håkon (1963) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030248022 Kinsarvik kirke og dens restaurering]. I Fortidsminner XLVI. Kinsarvik Kirke, s. 3-68. ''Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring'', Oslo.</ref>

<ref name="DN III:85">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1853 | tittel = Diplomatarium Norvegicum III brev 85 | utgivelsessted = no | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310003 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310003?page=97 89] }}</ref>

<ref name="DN IV:26 og 27">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1857 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IV brev 26 og 27 | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310001 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310001?page=39 31–34] }}</ref>

<ref name="DN XXI:13">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Diplomatarium Norvegicum XXI brev 13 | isbn = 8270611042 | utgivelsessted = no# | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121308104 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121308104?page=13 12] }}</ref>

<ref name="Ekroll & Stige (2000)">Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo. ISBN  82-91399-09-3</ref>

<ref name="Hoff (2012)">Anne Marta Hoff (2012) [https://norgeskirker.no/wiki/Kinsarvik_kyrkje Kinsarvik kyrkje]. ''Norges kirker'' (online).</ref>

<ref name="Iversen & Brendalsmo (2022)">Frode Iversen† & Jan Brendalsmo (2022) Den tidlige kirkeorganisasjonen i Bergen bispedømme. Collegium Medievale 2022. Novus forlag · eISSN 2387-6700.</ref>

<ref name="NRJ III:146 19–23">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1905 | tittel = Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet | isbn = 8270611875 | forlag = Det Norske historiske Kildeskriftfond | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052404034 | side = [https://www.nb.no/items/cad97435ecc98b66625a609173accdaa?page=153&searchText=Kynssylwigt 146–150] }}</ref>

<ref name="Svarstad (1963)">Svarstad, Carsten (1963) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030248022 Myntfunnet fra Kinsarvik kirke]. I Fortidsminner XLVI. Kinsarvik Kirke, s. 69-72. ''Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring'', Oslo.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|84775}}
* {{Kirkesøk}}
* [https://afdh.no/Allslekt/Grav-kart/(Ullensvang)-Kinsarvik.pdf Kart over Kinsarvik kirkegård] (Allslekt)

{{Kirker i Hardanger og Voss prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kirker i Ullensvang]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Ullensvang]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Kirker i Hardanger og Voss prosti]]