Redigerer Kinesisk fjellkatt

{{Taksoboks
| bilde=Chinese_Mountain_Cat_(Felis_Bieti)_in_XiNing_Wild_Zoo.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=kinesisk fjellkatt, <br />gresskatt, <br />gobikatt, <br />kinesisk ørkenkatt, <br />kinesisk steppekatt m.m.
| vitenskapsnavn=''Felis bieti''
| synonymer=''F. pallida'', <br />''F. silvestris'' [[ssp]]. ''bieti''
| autor=[[Alphonse Milne-Edwards|Milne-Edwards]]
| autorår=[[1892]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<br />L<small>uo ''et al.'' (2022)<ref name="Luo et al. (2022)"/></small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattefamilien]]
| genus = [[Småkatter]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], [[skog]], [[buskmark]], [[gresslette]]r, [[ørken]], {{formatnum:2000–5000 [[moh]]}}.<ref name="Luo et al. (2022)"/>
| utbredelse = [[Tibetplatået]]
| kart=Distribution of Chinese mountain cat 2022.png
| karttekst=
}}
'''Kinesisk fjellkatt''' (''Felis bieti'') er et lite [[rovpattedyr]] i [[kattefamilien]] og inngår i [[tamkattlinjen]] (''Felis''). Katten er [[stedegen]] for et begrenset område av den nordøstre delen av [[Tibetplatået]], i grensestrøkene mellom det vestre [[Kina]], [[Tibet]] og [[Mongolia]]. Lokalt kalles den også '''gresskatt''', mens den andre steder kan gå under navn som ''gobikatt'', ''kinesisk ørkenkatt'' eller ''kinesisk steppekatt''.<ref name="Grimm (2021)"/> Den er sjelden og meget sky av natur.<ref name="Grimm (2021)"/> Katten karakteriseres av sine lys blå øyne,<ref name="Grimm (2021)"/> noe som kan gi assosiasjoner til enkelte [[rasekatter]]. Den ble første gang fotografert i det fri i 2007.<ref name="Grimm (2021)"/>

== Taksonomi ==
Noen regner med tre underarter (''bieti'', ''chutchta'' og ''vellerosa''), men variasjonene er kliniske og savner både [[molekylærbiologi|molekylær]] og [[biogeografi]]sk støtte. De fleste betrakter den derfor som monotypisk.

Forskerne har lenge diskutert om denne katten skal regnes som en selvstendig [[art]] eller en [[underart]] av [[villkatt]] (''F. silvestris''). Ifølge ''Carlos A. Driscoll'' med flere bør den regnes som en underart,<ref name="Driscoll ''et al.'' (2007)"/><ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2008)"/> men i henhold til ''Kitchener og Rees'' (2009) bør den betraktes som en selvstendig art.<ref name="Kitchener & Rees (2009)"/> Forskning med [[DNA]] har antydet at den kan ha oppstått fra [[asiatisk villkatt]] {{nowrap|(''F. ornata'')}}, men denne er fysisk ganske mye mindre enn kinesisk fjellkatt.

Forskning publisert i 2021 viser at kinesisk fjellkatt, [[asiatisk villkatt]] og [[tamkatt]] danner tre distinkte genetiske klynger, og at alle tre er nærmere beslektet med [[villkatt]] {{nowrap|(''F. silvestris'')}} enn med [[svartfotkatt]] {{nowrap|(''F. nigripes'')}} i [[Afrika]] og [[jungelkatt]] (''F. chaus'') i [[Midtøsten]] og [[Asia]]. Samlet sett så indikerer dette at den kinesiske fjellkatten, asiatiske villkatten, og tamkattens aner hadde en felles [[progenitor]] som levde for omkring {{nowrap|1,5 millioner}} år siden.<ref name="Grimm (2021)"/> Det er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål om disse kattene skal defineres som underarter eller selvstendige arter.<ref name="Grimm (2021)"/>

== Biologi ==
Kinesisk fjellkatt ligner [[europeisk villkatt]], men den sandfargede pelsen, som har innslag av sort i tuppene på dekkhårene, mangler et like tydelig mønster. Buken er blekt utfarget. De horisontale stripene i ansiktet og på leggene er nærmest usynlige. Ørene har sorte tupper. Hodet er bredt og rundt. Halen har {{nowrap|3–6}} sorte ringer ytterst og haletippen er sort. Kroppsbygningen er kompakt og lemmene relativt korte.<ref name="Castelló (2020)"/> Voksne dyr veier normalt {{nowrap|5,5–9 kg}}, har en kroppslengde rundt {{nowrap|60–84 cm}}, og en hale som i tillegg er {{nowrap|29–35 cm}} lang.<ref name="Castelló (2020)"/>

[[Pels]] av kinesisk fjellkatt ble for første gang samlet for forskningsøyemed av den franske ekspedisjon ledet av [[Henri, prins av Orléans|prins Henri av Orléans]] og [[Gabriel Bonvalot]] som krysset Sentral-Asia i 1889. Pelsene ble kjøpt på markedsplasser i den kinesiske provins [[Sichuan]].<ref>Sunquist, s. 58</ref> På grunnlag av disse pelsene ble arten vitenskapelig beskrevet i av den franske zoologen [[Alphonse Milne-Edwards]] i 1892. De benyttede [[Type (biologi)|felleksemplarene]] befinner seg i dag i [[Muséum national d'histoire naturelle]] i [[Paris]].

Kinesisk fjellkatt er utbredt i temperert [[gressland]], gresskledde [[steppe]]r og [[skog]] knyttet til Tibetplatået i det sørvestre [[Gansu]], [[Indre Mongolia]], østre [[Qinghai]] og [[Xinjiang]] i Kina,<ref name="Riordan ''et al.'' (2015)"/> der den primært trives i høyder mellom {{nowrap|2 800}} og {{nowrap|4 100 [[moh]]}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Det er også kjent at katten holder til på grensen mot [[Taklamakanørkenen]], men den ferdes normalt ikke i selve ørkenen. Lite er kjent omkring økologien og trusselbildet, men den regnes som sjelden. [[IUCN]] oppfører katten som sårbar og bestanden som synkende.<ref name="Riordan ''et al.'' (2015)"/> Den lever solitært utenom paringstiden og jakter mest på [[smågnagere]], [[pipeharer]] og [[fugler]] (spesielt [[fasaner]]), men man regner også med at den eter [[åtsel]]. Lokalt jaktes den for pelsens skyld.<ref name="Riordan ''et al.'' (2015)"/><ref name="Castelló (2020)"/>

Omkring selve paringen vet man ingen ting, men hunnen går drektig i cirka 60 dager og føder ungene i et hi, som hun har overtatt etter en annen art (som hun kan ha jaget vekk eller drept).<ref name="Castelló (2020)"/> Svært lite annet har vært kjent om yngelfasen, inntil noen forskere oppdaget et produktivt hi i midten av september i 2018, i et område i [[Sanjiangyuan]]regionen man tidligere ikke hadde regnet med at den fantes.<ref name="Han (2020)"/> Hiet var okkupert av en hunnkatt med to kattunger, én av hvert kjønn skulle det vise seg. Forskerne bestemte seg for å kameraovervåke hiet og områdene rundt i en viss utstrekning. Et område på cirka 26 km ble overvåket, og det ble oppdaget ynglinger i fem andre hi i de påfølgende månedene. Den første hunnen flyttet ungene til et nytt hi etter ei ukes tid, men kun cirka {{nowrap|670 m}} unna det gamle hiet. Det ble ikke registrert at hun diet ungene etter at de ble flyttet første gang. De ble i det andre hiet i bare fire dager, før hun på nytt flyttet ungene til et tredje hi, som først ble oppdaget i desember. Årsaken til flyttingene er ukjent, men det kan ha med beiting fra [[jak]] (''Bos grunniens'') å gjøre. Mora og ungene forlot det tredje hiet på selveste [[julekvelden]], og ungene fulgt med mora til ut i februar 2019.<ref name="Han (2020)"/>

Det viser seg at kattungene har et ganske distinkt ringmønster på halen mens de er små. Ringene er så distinkte at forskerne enkel kunne skille ungene fra hverandre, omtrent som man kan skiller [[hvaler]] fra hverandre på halen. Når ungene er små er det 5–6 sorte ringer, men etter hvert som de vokser til falmer de innerste ringene gradvis vekk til 3–4. Bare de tre ytterste ringene forblir distinkte fra ungene er omkring fire måneder gamle.<ref name="Han (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».<ref name="Castelló (2020)"/> [[IUCN/SSC Cat Specialist Group]] støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (''Felis'').<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)"/> Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte [[klade]]r, i henhold til Johnson ''et al.'' (2006).<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)"/>

{{Tre}}
* [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
** [[mindre kattedyr|Felinae]], mindre kattedyr
*** ''[[småkatter|Felis]]'', småkatter (tamkattlinjen)
**** ''[[svartfotkatt|F. nigripes]]'', svartfotkatt
**** ''[[jungelkatt|F. chaus]]'', jungelkatt
**** ''[[sandkatt|F. margarita]]'', sandkatt
**** ''[[kinesisk fjellkatt|F. bieti]]'', kinesisk fjellkatt ([[monotypisk]])
**** ''[[europeisk villkatt|F. silvestris]]'', europeisk villkatt
**** ''[[afrikansk villkatt|F. lybica]]'', afrikansk villkatt
**** ''[[tamkatt|F. catus]]'', tamkatt har [[kosmopolitisk utbredelse]] og deles videre inn som [[katteraser]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2008)">Breitenmoser, U., Breitenmoser-Wursten, C., Sanderson, J., Mallon, D.P. & Driscoll, C. 2008. ''Felis silvestris'' ssp. ''bieti''. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1. http://www.iucnredlist.org/details/8539/0 Besøkt 14. juli 2009</ref>

<ref name="Castelló (2020)">{{Kilde bok|forfatter=Castelló, José | tittel=Felids and Hyenas of the World|utgivelsesår=2020 | forlag=Princeton University Press | utgivelsessted=USA|isbn=978-0-691-20597-7 | kapittel=Felinae: Tamkattlinjen | side=188–189 }} doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-009</ref>

<ref name="Driscoll ''et al.'' (2007)">Carlos A. Driscoll, ''et al.'' (2007). The Near Eastern Origin of Cat Domestication. Science 317, 519. DOI: https://doi.org/10.1126/science.1139518 http://www.sciencemag.org/cgi/reprint/317/5837/519.pdf Besøkt 14. juli 2009</ref>

<ref name="Grimm (2021)">David Grimm (2021) [https://www.sciencemag.org/news/2021/06/china-s-most-mysterious-wildcat-may-not-be-its-own-species?utm_campaign=ScienceNow&utm_source=Social&utm_medium=Facebook China’s most mysterious wildcat may not be its own species]. Plants & Animals, Science. June 23, 2021. Besøkt 2021-07-12.</ref>

<ref name="Han (2020)">Han, X. S., Chen, H. Q., Dong, Z. Y., Xiao, L. Y., Zhao, X., & Lu, Z. (2020). Discovery of first active breeding den of Chinese mountain cat ( Felis bieti). ''Zoological research'', '''41'''(3), 341–344. https://doi.org/10.24272/j.issn.2095-8137.2020.039</ref>

<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)">Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. ''Science'', '''311'''(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277</ref>

<ref name="Kitchener & Rees (2009)">Kitchener, A.C. and Rees, E.E. 2009. ''Modelling the dynamic biogeography of the wildcat: implications for taxonomy and conservation.'' Journal of Zoology 279(2): 144-155.</ref>

<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)">{{cite journal |authors=Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. | year=2017 |title= A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group |journal=Cat News |volume=Special Issue 11 |url=http://www.catsg.org/fileadmin/filesharing/5.Cat_News/5.3._Special_Issues/5.3.10._SI_11/CN_Special_Issue_11_Revised_taxonomy_of_the_Felidae.pdf}}</ref>

<ref name="Luo et al. (2022)">Luo, S.-J., Han, S., Song, D., Li, S., Liu, Y., He, B., Zhang, M. & Yamaguchi, N. 2022. ''Felis bieti''. The IUCN Red List of Threatened Species 2022: e.T8539A213200674. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2022-1.RLTS.T8539A213200674.en. Accessed on 02 August 2023.</ref>

<ref name="Riordan ''et al.'' (2015)">Riordan, P., Sanderson, J., Bao, W., Abdukadir, A. & Shi, K. 2015. ''Felis bieti''. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T8539A50651398. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T8539A50651398.en. Downloaded on 12 July 2021.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Mel Sunquist und Fiona Sunquist: ''Wild Cats of the World''. The University of Chicago Press, Chicago 2002, ISBN 0-226-77999-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1892]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Alphonse Milne-Edwards]]