Redigerer Kildebeskyttelse

{{snever|Artikkelen behandler bare danske forhold}}
'''Kildebeskyttelse''' er kravene om samt de tiltak som iverksettes for å beskytte identiteten, plasseringen og aktivitetene fra en kilde. Kildebeskyttelse er viktig i forbindelse med håndteringen av [[etterretningskilde]]r og i [[journalistikk]].

Kilder som journalister benytter kan tradisjonelt regne med journalistens fortrolighet, slik at opplysninger kan gis «til bakgrunn» og brukes «utenfor sitat». 
Det vil si at journalisten enten kun benytter opplysningene indirekte eller ved ikke å nevne kilden, for eksempel ved bruk av frasene «anonym kilde» eller «fra vanligvis velunderrettet kilde».

Kildebeskyttelse er normalt ikke en [[taushetsplikt]]. Journalisten kan selv velge om hun vil bryte kildebeskyttelsen uten at det vil få rettslige konsekvenser.

I Danmark i [[retsplejeloven]] er det bestemmelser (paragraf 172) som kan frita journalister fra å vitne i rettssaker.<ref>[https://www.retsinformation.dk/forms/r0710.aspx?id=126338 Retsplejeloven – Bekendtgørelse af lov om rettens pleje – retsinformation.dk]</ref> Siden 1916 har redaktør og redaksjonssekretær vært beskyttet. Men ved en kontroversiell sak i 1986 mot Kurt Madsen fra Radio Århus fastslo [[Vestre Landsret]] og [[Højesteret]] at paragraf 172 ikke kunne beskytte i forbindelse med radio- og fjernsynsvirksomhet. Etter denne saken ble det stilt forslag til endring av loven.<ref>{{cite web
 | url = https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=113039
 | title = Forslag til Lov om ændring af lov om rettens pleje (Vidnepligt for journalister m.fl.)
 | publisher = [[retsinformation.dk]]
 | accessdate = 30. oktober 2010
}}</ref>
Nå har «''redaktører og redaktionelle medarbejdere ved et radio- eller fjernsynsforetagende''» ikke plikt til å avgi vitneforklaring i kildebeskyttelsessaker.<ref>[https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=138875&exp=1 Retsplejeloven]</ref> I 2011 tok Højesteret stilling i den såkalte [[lekkasjesaken]] hvor anklageren ønsket at en nyhetssjef og en journalist fra [[TV 2 (Danmark)|TV 2]] skulle avgi forklaring om hvem som hadde lekket fortrolige opplysninger fra Forsvaret. Højesteret fant at journalistene ikke hadde vitneplikt, således at de bevarte deres kildebeskyttelse.<ref>{{Cite web
 |title       = lækagesagen
 |url         = http://www.domstol.dk/hojesteret/nyheder/pressemeddelelser/Pages/l%C3%A6kagesagen.aspx
 |date        = 8. februar 2011
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20121110173452/http://www.domstol.dk/hojesteret/nyheder/pressemeddelelser/Pages/l%C3%A6kagesagen.aspx
 |archivedate = 2012-11-10
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2015-07-04
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20121110173452/http://www.domstol.dk/hojesteret/nyheder/pressemeddelelser/Pages/l%C3%A6kagesagen.aspx
 |arkivdato   = 2012-11-10
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.domstol.dk/hojesteret/nyheder/pressemeddelelser/Pages/l%C3%A6kagesagen.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-07-04 |arkiv-dato=2012-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121110173452/http://www.domstol.dk/hojesteret/nyheder/pressemeddelelser/Pages/l%C3%A6kagesagen.aspx |url-status=yes }}</ref>

== Enkeltsaker i Danmark ==
I 2010 valgte journalisten [[Kurt Lassen]] å sitere [[Danmarks Radio]]s generaldirektør [[Kenneth Plummer]] på tross av at Plummer hadde gitt opplysninger «til bakgrunn». Saken førte til Plummers avgang og en del kritikk av Kurt Lassen.<ref>{{Cite news
 | author = [[Lisbet Larsen]]
 | title = Kommentar: Lassen bør gå i fængsel
 | publisher = [[berlingske.dk]]
 | url = http://www.berlingske.dk/kommentarer/lassen-boer-gaa-i-faengsel
 | date = 29. oktober 2010
}}</ref>

I en portrettbok om [[Tøger Seidenfaden]] utgitt i 2011 ble kildebeskyttelsen brutt da Seidenfaden fortalte at en kilde til ''[[Weekendavisen]]s'' artikler om [[Tamilsagen]] tilbake i 1990 var Folketingets ombudsmann [[Hans Gammeltoft-Hansen]]. Seidenfaden ble i den forbindelse kritisert for ikke å beskytte sin kilde,<ref>{{Cite news
 | author = [[Morten Skjoldager]], Torben Benner, Mette Østergaard og Jakob Elkjær
 | title = Åbenmundet ombudsmand satte gang tamilsagen 
 | publisher = Politiken 
 | date = 11. juni 2011
 | url = http://politiken.dk/politik/ECE1305938/aabenmundet-ombudsmand-satte-gang-tamilsagen/
}}</ref> og en advokat foreslok å gjøre det straffbart og erstatningspliktig hvis en journalist brøt kildebeskyttelsen.<ref>{{Cite news
 | author =  Michael Bjørn Hansen
 | title = Advokat: Gør det strafbart for journalister at røbe kilder
 | publisher = Politiken
 | date = 28. juni 2011
 | url =  http://politiken.dk/debat/ECE1319751/goer-det-strafbart-for-journalister-at-roebe-kilder/
}}</ref>

''[[Ekstra Bladet]]'' brøt kildebeskyttelsen i desember 2011 da de skrev at deres journalist [[Jan Kjærgaard]] hadde forhandlet med Skatteministeriets spindoktor om lekkasjen i [[Helle Thorning-Schmidt]]s skattesak. Dette bruddet ble både rost og kritisert.<ref>{{Cite news
 | author = Øjvind Hesselager
 | title = Uenighed om kildebeskyttelse i Thornings skattesag
 | publisher = Journalisten
 | date = 5. desember 2011
 | url = http://journalisten.dk/node/22429
 | accessdate = 2015-07-04
 | archivedate = 2012-02-13
 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20120213123745/http://journalisten.dk/node/22429
 | url-status = yes
 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Etterretning]]
[[Kategori:Journalistikk]]
[[Kategori:Hemmelighold]]