Redigerer Kihnu

{{Infoboks øy
| navn = Kihnu
| lokaltnavn = Kynö
| bilde = Seashore of Kihnu.jpg
| bildetekst = Strand på Kihnu
| land = Estland
| landregiontittel = [[Estlands fylker|Fylke]]
| landregion = [[Pärnu fylke|Pärnu]]
| plassering =[[Østersjøen]]
| øygruppe = Lääne-Eesti saarestik
| landstørsteby = [[Linaküla]]
| areal= 16,38
| areal_ref = 
| lengde = 
| bredde = 
| befolkning = 487
| befolkningsår = 2011
| høyestepunkt = Uten navn
| høyde = 8,5 [[moh.]]
| posisjonskart = Estland
| breddegrad = 58.13
| lengdegrad = 23.99
}} 
'''Kihnu'''{{efn|[[tysk]]: ''Kühnö'', [[svensk]]: ''Kynö'', [[estlandssvensk]] uttale: ''k:ine''}} er den syvende største [[øy]]a i [[Estland]]. Øya utgjør brorparten av [[Kihnu kommune]]. Med et areal på 16,38 [[km²]] (rundt 7 km i nord/sør-retning og 3,3 km i øst/vest-retning på det bredeste) er dette den største av øyene i [[Rigabukten|Rigabukta]]. I [[2010]] hadde den et folketall på 489 – en fremgang på to personer siden 2007, men en klar tilbakegang siden 2004. 

== Geografi ==
Øya er flat, med høyeste punkt bare 8,5 [[moh]] og har en samlet kystlinje på 36,2 km. Kihnu ligger 12 km fra nærmeste fastland, [[halvøy]]a og nabokommunen [[Tõstamaa]]. 

Kihnu tilhører [[Pärnu fylke]]. Sammen med noen andre, ubebodde småøyer utgjør øya Kihnu kommune. Med et samlet areal på bare 16,65 km² er det den minste kommunen i fylket.

Øya har fire landsbyer: Lemsi, Linaküla, Rootsiküla og [[Sääre]]. Øyas [[estlandssvensker]] bodde i landsbyen Rootsiküla (''Rootsi'' er «[[Sverige]]» på [[estisk]]) fram til de flyktet til Sverige i [[1944]]. I Säärekülä er øyas [[rådhus]] og postkontor. I Linaküla ligger øyas sykestue, den ni-årige grunnskolen, kirken, Kihnu museum, bibliotek og det nye kulturhuset.

[[Kihnu fyr]] er et av landets høyeste og viktigste fyrtårn for seilingen i [[Rigabukta]].

=== Vegetasjon og dyreliv ===
Kihnus flate geografi gjør at øyas trær er relativt lave. Kystlinjen består av blomsterenger, ofte med [[einer]]. Kystlinjen er også [[Beite|beiteområder]] for [[kyr]], som ofte har store innslag av [[rullestein]] og [[sanddyne]]r. Den lave høyden (opptil 8.5 moh) i det indre av øya og i den sandholdige området vest på øya er dekket med [[furu]]skog.

Befolkningstettheten gjør at de frie naturområdene er for begrensede for store ville dyr, og stammen av ville dyr består vesentlig av [[hare]], [[rødrev]] og [[piggsvin]]. Men det er et stort fugleliv med en rekke ulike arter, og farvannene omkring består av en stor stamme [[sild]], [[ål]] og [[Flyndrefisker|flyndre]], samt vernete [[sjøpattedyr]] som [[havert]].

Klimaet på øya er noe mildere og mer kystklima enn hva som er vanlig i resten av Estland, men da Rigabukta fyser igjen om vinteren medfører dette at klimaet blir noe tørrere enn vanlig kystklima, og det er vanlig med mye snø om vinteren.

== Historie ==
[[Fil:Det svenske imperiet (1560-1815).svg|thumb|Sverige i [[stormaktstiden]]]]
=== Forhistorie og middelalder ===
Øya har i liten grad vært gjenstand for systematiske arkeologiske utgravninger, men det er funnet spor etter kortvarige bosetninger som er opptil 3&nbsp;000 år gamle. Øya er i historiske kilder omtalt første gang i [[1386]] (som «Kyne»). Men den har vært bebodd permanent siden [[1518]].<ref name="kokk">Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 56. {{ISBN|978-9949-478-62-0}}</ref> 

Årene før [[Livlandskrigen]] var øya under kontroll av [[Storfyrstedømmet Moskva]] som i [[1547]] ble [[Tsar-Russland]]. Under Livlandskrigen var øya under skiftende kontroll av flere land. Årene [[1562]] til [[1565]] var øya under [[Danmark]], og deretter fram til [[1575]] under [[Polen-Litauen]], for så fram til [[1582]] være under [[Tsar-Russland]]. Ved Livlandskrigens slutt i [[1583]] ble øya igjen en del av storhertugdømmet [[Polen-Litauen]].

=== Del av Sverige 1600–1710 ===
Som følge av den ekspansive politikken til [[Erik XIV av Sverige]] i Østersjøområdet, kom øya fra [[1600]] igjen under svensk kontroll etter at den svenske kongen sendte en hær til Estland etter oppfordring fra bymyndighetene i [[Tallinn|Reval]]. Øya forble under svensk styre i hele den svenske [[stormaktstiden]], sammen med resten av Estland og [[Livland]]. Under det svenske styret ble [[Den evangelisk-lutherske kirke|den lutherske religion]] innført på øya til fortrengsel av [[Den katolske kirke]].

=== Det russiske keiserrike 1710–1918 ===
[[Fil:Kihnu Püha Nikolai kirik.JPG|thumb|Fra interiøret i St. Nikolaikirken]]
Under [[den store nordiske krig]] kom øya under kontroll av [[Det russiske keiserrike]]. På denne tiden var det 60 hushold med tilsammen 400 innbyggere på øya, men da det brøt ut [[pest]] etter krigen, var det bare 60 personer igjen.

I 1819 ble øyas innbyggere under tsar [[Aleksander I av Russland]] frigitt fra [[livegenskap]]et og alle innbyggerne fikk etternavn. Etter løfte fra tsar [[Nikolaj I av Russland]] om eierskap til landeiendommene (ett løfte som ikke ble innfridd), konverterte øyas befolkning til [[Den ortodokse kirke]] i årene 1846–1847. Den tidligere lutherske kirken, bygget i [[1786]], ble gjennom ombygginger og vedlikeholdsarbeider, samt innvendige ominnredninger omgjort til en ortodoks kirke viet til [[Nikolas av Myra|St. Nikolai]], og framstår slik idag.

I andre halvdel av [[1800-tallet]] vokste det fram en særegen steinindustri på Kihnu. Kystbyene [[Pärnu]] og [[Riga]] manglet akutt bygningsstein, og lokalbefolkningen på øya slo seg opp som leverandører med egne frakteskuter.<ref name="kokk" /> I årene fram til [[første verdenskrig]], ble øya overbefolket, med et samlet folketall på rundt 1&nbsp;200. Dette medførte blant annet at naboøya [[Manilaid]] ble befolket med 26 familier med til sammen 100 personer fra Kihnu.

=== Etter første verdenskrig ===
[[Fil:Pihanäkymä.jpg|thumb|Gård på Kihnu]]
[[Fil:Kihnu-KURAGATALU1.jpg|thumb|Våningshus og tun]]
Under arbeidsløsheten på Kihnu i [[mellomkrigstiden]] ble øyas havn og [[molo|steinmolo]] utbygget som [[nødsarbeid]]. Øya ble ikke direkte rammet av kamphandlingene under [[andre verdenskrig]], men øyas flåte av fiskebåter ble ødelagt og mellom 1/3 og 1/4 av befolkningen, herunder hele den [[Estlandssvensker|estlandssvenske befolkningen]] flyktet i forkant av [[Den røde armé]]s framrykking i [[1944]]. Flyktningstrømmen gikk hovedsakelig til de vestlige landene (378 personer), men også til øya [[Ruhnu]] (22 personer) og etterlot rundt 600 personer på øya.

=== Sovjettiden ===
Etter andre verdenskrig har folketallet vært stabilt rundt 600 innbyggere. I [[Sovjetunionen|sovjettiden]] ble øyas økonomiske liv organisert et stort kollektivbruk med navnet ''Noukogude Partisan'' («Den sovjetiske partisan») tilknyttet fiskeriene. Denne ble i [[1973]] integrert med et større kollektivbruk i Pärnu med navn ''Pärnu Kalur'' («Fiskeren fra Pärnu»). Dette medførte at all beslutningsmyndighet ble flyttet til fastlandet og befolkningen på Kihnu mistet muligheten til selv å ta beslutninger som angikk øya. Videre med det et overfiske av ressursene og en forvaltning av naturen som forstyrret den sårbare økologiske balansen og  [[Økologisk bæreevne|bæreevne]] i farvannet rundt øya.

Tidligere var de fleste mennene på øya fiskere, mens kvinnene passet hus, hjem og gård stort sett på egen hånd (ikke ulikt den norske «fiskarbonden»). I Sovjet-tida ble dette fisket om organisert til en større industri, og til dels ødelagt, og mange menn fant seg arbeid i det stadig mer maskinelle jordbruket. Slik ble øyas [[Matriarkat|matriarkalske]] levesett sterkt redusert. Videre ble den tradisjonelle håndverket og dialekten truet, da disse ble forbudt å bruke i skolen av sovjetmyndighetene.

Etter sovjetsystemets sammenbrudd og oppløsningen av kollektivbruket ble øya organisert som en egen kommune.

== Kultur ==
[[Fil:Kihnu muuseum ja Kihnu kirik.JPG|thumb|Kihnu museum i Linaküla, innredet i [[1974]] i den tidligere skolen fra [[1863]], med kirken i bakgrunnen]]
De kulturelle uttrykkene på Kihnu er en særegen blanding av fortid og nåtid. Dagens befolkning bruker alle moderne hjelpemidler og teknologi, side om side med gammel håndbåren kunnskap, redskaper og tradisjoner. Dette er blant de ytterst få stedene i landet hvor folk fortsatt går kledd i tradisjonelle drakter.<ref name="kokk" /> Isolasjonen fra fastlandet, de krevende livsvilkårene og den tette [[Sosial kontroll|sosiale kontrollen]] har skapt et samfunn hvor medlemmene er nært knyttet til hverandre og som har bevart mange av de tradisjonelle skikker, kulturuttrykk som er blitt borte fra de omkringliggende områdene. Mens de gjøremål som tradisjonelt har vært utført av menn har vært mer eksponert overfor de moderne endringene, er det vanlig å se at kvinnene fortsatt bruker de tradisjonelle, hjemmevevde klesdraktene i hverdagslivet. Særlig den eldre befolkningen snakker også den autentiske Kihnu-dialekten som skiller seg markert fra normert [[estisk]].

De normene som ligger til grunn for dagens tilværelse på øya har endret seg som i resten av samfunnet, mens mange tradisjoner blir aktivt opprettholdt. Den mest distinkte av disse er feiring av bryllup og en del merkedager og kirkelige høytidsdager. 

Maleren [[Uno Roosvalt]] (f. 1941) besøkte øya første gang som student i [[1960]], og ble siden en hyppig besøkende som har skildret landskapene her i mange malerier. Han illustrerte også barneboken ''Aabets'' i [[2009]], den første noensinne som er trykket på Kihnu-dialekten.<ref name="kokk" /> 

Bevaring av bryllupstradisjonene på Kihnu var et hovedpunkt i kandidatsøknaden for å bli et verdensarvsted. Ivaretakelsen av disse tradisjonene blir ansett for å gi en særlig god anledning til å ivareta viktige kulturarv-elementer, både skikker, poesi- og musikalske uttrykk, samt tradisjonelt håndverk.

== Immateriell kulturarv (UNESCO) ==
Kihnu ble nominert til UNESCOs liste over verdens [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv]] i [[2003]] og tatt inn på listen i [[2008]]. Begrunnelsen var øyas særegne [[tradisjon]]er og [[dialekt]]. Øya har blant annet en levende [[folkedrakt]]skultur og denne drakten er fortsatt i daglig bruk blant øyas kvinner. Et sentralt kulturelement er øyas bryllupstradisjoner og folkesangtradisjoner.

I dag er det stor [[arbeidsløshet]] på Kihnu, i likhet med mange andre områder i Estland. Opptaket på UNESCOs verdensarvliste har imidlertid gitt håp om økt [[turisme]] på øya.

== Kommunikasjoner ==
Lemsi er havnebyen på øya, med fergeforbindelse til øya [[Manilaid]] (en time) og Pärnu (tre timer) på fastlandet. Kihnu har fra [[Kihnu flyplass]] i Sääreküla flyforbindelse høst og vinter til Pärnu, en flytur som tar 15 minutter. [[Bukt]]a mellom Pärnu og Kihnu fryser ofte til om vinteren, og øya kan da nås med bil over isen eller fly/helikopter fra Pärnu.

== Kjente personer fra Kihnu ==
* [[Virve Köster]], «Kihnu Virve», (1928–2022) folkesanger
* [[Enn Uuetoa]], «Kihnu Jõnn», (1848–1913) sjøkaptein og frihetssymbol

== Galleri ==
<gallery>
Kihnu kirik.jpg|Øyas ortodokse kirke ligger i Linaküla, og viet til [[Nikolas av Myra|St. Nikolai]]
Kihnu lighthouse2.jpg|Sørkysten med [[Kihnu fyr]], produsert i [[England]] i [[1864]]
Kihnu-KYL%C3%84KAUPPA.jpg|En av øyas butikker
Kihnu maastik.jpg|Enkel vei gjennom [[sanddyne]]r og [[Einer|einerbusker]]
</gallery>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://www.unesco.ee/kihnu.pdf UNESCO-dokumentet om verdensarvnominasjonen] {{Wayback|url=http://www.unesco.ee/kihnu.pdf |date=20160303180617 }}
* ''A ja O, Taskuteatmik Eesti'', Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007. {{ISBN|978-9985-70-282-6}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Pärnu fylke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kihnu| ]]
[[Kategori:Immateriell kulturarv]]
[[Kategori:Øyer i Østersjøen]]
[[Kategori:Pärnu fylke]]