Redigerer Khosrau I av Persia

{{Infoboks biografi}}
'''Khosrau I''', «den velsignede» (''Anushirvan''), (persisk: ''Ḵosrow I Anuširwān''), var konge av [[Perserriket]] og regjerte ([[531]]&ndash;[[579]]). Han var favorittsønnen og etterfølgeren til [[Kavadh I av Persia|Kavadh I]] og den mest kjente av [[sasanideriket|sasanide]]-kongene.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/kosrow-i-ii-reforms Encyclopædia Iranica, ''ḴOSROW I'']</ref>

Ifølge en beretning var Khosrau Kavadhs sønn med en bondejente, og ble opprinnelig regnet som uverdig til å arve hans fars trone. Hans brødre utfordret hans krav, men Khosrau fikk dem drept. I begynnelsen av sitt styre inngikk han en «evig» fredsavtale med keiser [[Justinian]] som ønsket å få ryggen fri for erobringen av Afrika og [[Sicilia]], men hans suksesser mot [[vandaler|vandalene]] og [[gotere|goterne]] fikk Khosrau til å starte en krig i [[540]]. 

Han invaderte [[Syria]] og førte innbyggerne i [[Antakya|Antiokia]] til hans residens, hvor han bygget en ny by for dem nær [[Ctesiphon]] under navnet Khosrau-Antiokia eller Chosro-Antiokia. I løpet av de neste årene kjempet han med suksess i Lazica eller Lazistan (den antikke [[Colchis]]), ved [[Svartehavet]], og i [[Mesopotamia]].

Romerne i [[Konstantinopel]], selv om de ble ledet av general [[Belisarius]], kunne lite gjøre med ham. I 545 ble en våpenhvile inngått, men i Lazica fortsatte krigen til 556. Tilslutt, i [[562]], ble en fred inngått for 50 år, hvor perserne etterlot Lazistan til romerne og lovet ikke å forfølge de [[kristendom|kristne]], dersom de ikke forsøkte å omvende [[zoroastrisme|zoroastrene]]. Romerne måtte igjen betale subsidier til [[Perserriket|Persia]].

I mellomtiden hadde [[heftalittene]] blitt angrepet av [[tyrkere|tyrkerne]] ([[Göktürkerne]]) i øst. Khosrau gikk sammen med dem og erobret [[Baktria]], mens han forlot landet nord for [[Amu-Darja]] til tyrkerne. Mange andre opprørske stammer ble kuet. Rundt [[570]] ba dynastene i [[Jemen]], som var blitt kuet av [[Etiopia|etiopiere]] fra [[Aksum]], om hjelp fra khosrau. Han sendte en flåte med en liten armé under [[Vahriz]] som kastet etiopierne ut. Fra den tiden til erobringene til Mahomet var Jemen avhengig av Persia, og en persisk guvernør holdt til der. I 571 brøt en ny krig med [[Roma]] ut om [[Armenia]] hvor Khosrau erobret festningen [[Dara]] ved [[Eufrates]], invaderte Syria og [[Kappadokia]] og returnerte med et stort bytte. Under forhandlingene med keiser [[Tiberius II Konstantin|Tiberius]] døde Khosrau i 579, og ble etterfulgt av sin sønn [[Hormizd IV]].

Khosrau hadde i de siste årene av hans fars styre støtt den kjetterske og [[kommunisme|kommunistiske]] persiske sekten til mazdakittene ut i kulden (se [[Kavadh I]]). Han var en oppriktig tilhenger av [[zoroastrisme|zoroastristisk]] ortodoksi og til og med beordret at religionens hellige tekst, [[avesta (zoroastrisme)|avestaen]], skulle bli landets lov, men han var ingen fanatiker eller forfølger. Han tolererte alle kristne bekjennelser. Da en av hans sønner gjorde opprør rundt 550 og ble tatt til fange, henrettet han ham ikke. Han straffet heller ikke de kristne som hadde støttet ham. 

Han introduserte et rasjonelt system for skattlegging, basert på en undersøkelse av eiendeler av land, som hans far hadde påbegynt og forsøkte på alle måter å øke velferden og inntektene til hans rike. I [[Babylonia]] bygget eller restaurerte han kanalene. Hans armé var betydelig overlegne romerne i disiplin, og tydeligvis godt betalte. Han var også interessert i litteratur og filosofiske diskusjoner. Under hans styre ble [[sjakk]] introdusert fra [[India]] og den berømte boken til [[Kalilah]] og [[Dimnah]] ble oversatt. På den måten ble han kjent som en vis prins.

== Referanser ==
<references/>

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Kavadh I]]|Hva=[[Liste over konger i Persia|Konge av Persia]]|Etterfølger=[[Hormizd IV]]|Startår=[[531]]|Sluttår=[[579]]}}
{{Sluttboks}}
{{Sasanide-dynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sasanidene]]
[[Kategori:Fødsler i 531]]
[[Kategori:Dødsfall i 579]]