Redigerer Kheiron

{{Infoboks gud
|navn= Kheiron
|bilde= Chiron_instructs_young_Achilles_-_Ancient_Roman_fresco.jpg
|bildetekst= Kheiron underviser Akilles.<br /> Romersk freske fra [[Herculaneum]], nå i Museo Archeologico Nazionale, [[Napoli]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Χείρων
|foreldre= [[Kronos]] og Filyra 
|søsken= Zevs, Hera, Poseidon, Hades, Hestia og Demeter
|make= Kariklo
|barn= Nymfene peleidene, [[Endeïs]], [[Melanippe]], Okyrrhoe, Karystos
|aspekt= Visdom, lærer, helbreder
|bosted= [[Pilion]] i Thessalia
|symboler= Kentaur (halvt mann, halv hest)
|tekster= [[Homer]]<br />[[Hesiod]]<br />[[Platon]]<br />[[Pindar]]os
|andremytologier= Chiron ([[romersk mytologi]])
}}
'''Kheiron''' ([[gresk]]: Χείρων; «hånd»<ref>Sammenlign [[daktylere]], gresk Δάκτυλοι, «fingre», oldtidens mestre av kunsten metallurgi og magiske helbredere.</ref>) var i henhold til [[gresk mytologi]] [[kentaur]]enes leder. Kheiron var sønn av [[Kronos]] og [[Nymfe (mytologi|nymfen]] Filyra og bodde på fjellet [[Pilion]] i [[Thessalia]]. Han var mytologisk kjent for sin ''kourotropiske'' (oppfostrer av gutter) funksjon, blant annet Apollon og Akilles. Han var også knyttet til medisin, musikk, bueskyting, jakt og spådom.

== Mytisk bakgrunn ==
[[Fil:Amphora 1956,1220-1.jpg|thumb|left|Amforia hvor motivet er antatt å forestille Akilles som rir på Kheiron. [[British Museum]] ref [http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=466602&partid=1 1956,1220.1].]]
Som [[satyr]]ene, var kentaurene beryktet for å være ville og sterke, heftige til å feste og drikke, voldelige når de var fulle og generelt forfalne. Kheiron var i kontrast intelligent, sivilisert og vennlig, men han var ikke direkte beslektet med de andre kentaurene og hadde åpenbart ikke noe til felles med dem enn hvordan han så ut.<ref>Homer: ''Iliaden'' xi.831.</ref> Han var kjent for sin kunnskap og dyktighet i [[medisin]]. I henhold til en arkaisk [[myte]]<ref>Et sitat fra den tapte ''Titanomakia'', gitt som en randbemerkning på Apollonius Rhodius' ''Argonautica I.554'' ([http://www.theoi.com/Georgikos/KentaurosKheiron.html sitat online]); pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheke'' 1. 8 – 9, kan være tatt fra samme kilde.</ref> var han avlet av Kronos da han hadde tatt form som en [[hest]].<ref>Sammenlign med [[Poseidon]] som hingst som avlet gangeren Arion med Demeter.</ref> og gjorde nymfen Filyra gravid,<ref>''Bibliotheke'' 1.2.4; ytterligere [https://archive.today/20070610123201/http://www.csulb.edu/~dbouvier/SourceFiles/i677Sources.htm klassisk kilde online]</ref> Kheiron slekt var forskjellig fra andre kentaurer som var født av solen og regnskyene, gjengitt av grekerne i den klassiske perioden som fra en forening mellom kong [[Ixion]], overlatt til et flammende hjul, og [[Nefele]] («skyen»), som [[Zevs]] hadde oppfunnet for å se ut som [[Hera]]. Myter i den olympiske tradisjonen har tilskrevet Kheiron unik fredfylt vesen og intelligens for å kunne være lærer for [[Apollon]] og [[Artemis]] i hans yngre dager.

Kheirons oppholdssted var på fjellet [[Pilion]] i Thessalia hvor han giftet seg med nymfen Kariklo som fødte ham tre døtre; Hippe (med en datter Melanippe («svarte hoppe») eller Euippe («sannelig en hoppe»), Endeis, og Ocyrhoe, og en sønn, Karystos.

Han ble oppfattet som en stor helbreder, [[astrolog]], og [[orakel]], foruten å være verdsatt som lærer. Blant hans elever var det mange [[helt]]er og [[kulturhelt]]er: [[Asklepios]], [[Aristaios]], [[Ajax (mytologi)|Ajax]], [[Aineias]], [[Aktaion]], [[Kaineus]], [[Thesevs]], [[Akilles]], [[Jason (gresk mytologi)|Jason]], [[Pelevs]], [[Telamon]], [[Persevs]], tidvis også [[Herakles]], [[Oileus]], [[Foinix]], og i en [[Østromerriket|bysantinsk]] tradisjon også [[Dionysos]]: i henhold til [[Ptolemaios Chennos]] fra Alexandria, «Dionysos var elsket av Kheiron som han lærte sang og dans, de bakkiske ritualer og innvielser fra.»<ref>«Ὡς Διόνυσος ἐρώμενος Χείρωνος, ἐξ οὗ καὶ μάθοι τούς τε κώμους καὶ τὰς βακχείας καὶ τὰς τελετάς». (Ptolemaeus Chennos, ''New History'', sitert i [[Fotios]] fra Konstantinopel, ''Library'', 190.</ref>

Kheiron reddet livet til [[Pelevs]] da [[Akastos]] forsøkte å ta hans liv ved å fjerne hans sverd og etterlate ham i skogen for å bli drept av kentaurene. Kheiron fikk tak i sverdet for Pelevs.

== Død ==
[[Fil:Palais Bourbon, Malerei in der Kuppel der Poesie, Szene- Erziehung des Achill (Eugène Delacroix).jpg|thumb|left|''Akilles' belæring'', maleri av [[Eugène Delacroix]], Paris.]]
Hans ry er ytterligere reflektert i historien om hans død, slik [[Prometheus]] ofret sitt liv for at menneskeheten skulle få bruken av ilden. Som sønn av Kronos, en av [[Titan (gud)|titanene]], var han udødelig og kunne ikke dø. Det var opptil til Herakles å sørge for en avtale med Zevs for å bytte Kheirons udødelighet med livet til Promethevs som var blitt lenket til et fjell og etterlatt til å dø for sine synder.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheke'', ii.5.4.</ref> Kheiron hadde blitt forgiftet med en pil som tilhørte Herakles. Pilen hadde blitt behandlet med blodet til [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]], eller i andre versjoner, gift som Kheiron hadde gitt til helten da han hadde vært under kentaurens formynderskap.

I henhold til en ''scholia'', randbemerkning, til [[Theokrit fra Syrakus]]<ref>Theocritus: ''Idyll'' vii.149</ref> hadde dette skjedd da Herakles besøkte grotten til kentauren [[Folos]] på fjellet Pilion i [[Thessalia]] da han besøkte sin venn i løpet av hans andre oppgave ved å beseire [[det erymanthiske villsvin]]. Mens de spiste middag ba Herakles om vin til maten. Folos hadde fått en krukke med hellig vin av Dionysos tidligere som var ment å bli oppvart inntil den riktige tiden kom for å åpne den. Herakles krevde at vinen måtte bli åpnet, og da Folos verget seg, rev Herakles krukken fra ham. Således gikk dampen fra den hellige vinen ut av grotten og forgiftet de ville kentaurene som var samlet utenfor.

De angrep grotten med steiner og Herakles ble tvunget til å skyte dem med sin forgiftede piler for å drive dem tilbake. I løpet av angrepet ble Kheiron truffet av en av de forgiftede pilene. Etter at de overlevende kentaurene hadde flyktet, kom Folos ut av grotten og gransket de døde. Han grep en av pilene og undret seg over hvordan en slik liten gjenstand kunne føre til så mye død. Han slapp pilen og den traff hoven hans og ble øyeblikkelig drept.

Kheiron som var en stor helbreder kunne ironisk nok ikke helbrede seg selv, og ga frivillig opp sin udødelighet. Han ble æret med en plass i himmelen, for grekerne [[stjernebilde]]t [[Kentauren]].

Den romerske dikteren [[Ovid]] forteller en annen versjon av Kheirons død.<ref>Ovid: ''Fasti'', V.389</ref> I denne versjonene er både Akilles og hans lærer Kheiron i grotten på fjellet Pilion med Herakles. Da Kheiron beundret våpnene til den store helten ble Akilles forledet til å berøre dem slik at en av pilene falt ned og traff den venstre foten til Kheiron. Akilles gråt da Kheiron forlot dem for å gå til himmelen. I henhold til Alexander Murray var hans død et eksempel på selvoppofrelse som hadde karakterisert hans liv. I forsøket på å skape fred mellom kentaurene og Herakles ble han tilfeldigvis truffet av en forgiftet pil og han tilbød seg å død i rommet til Prometheus, og ble akseptert av gudene.<ref>Murray, Alexander Stuart (1874): [http://books.google.no/books/about/Who_s_who_in_Mythology.html?id=mXTdAAAACAAJ&redir_esc=y ''Who's Who in Mytology. Classic Guide to the Ancient World''], Bonanza Books, s. 233</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Georgikos/KentaurosKheiron.html Kentauros Kheiron], ''Theoi Project''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]