Redigerer Khariton

'''Khariton''' fra [[Afrodisias]] ([[gresk]]: Χαρίτων Ἀφροδισεύς)<ref>I litteraturen var han også kjent som Χαρίτων Ἀφροδισιεύς og Χαρίτων Ἀφροδίσιος.</ref> var forfatter av den [[Den greske antikkens litteratur|antikke greske]] [[roman]]en som antagelig het ''Kallirhoe'' (basert på subskripsjonen i det eneste bevarte [[manuskript]]et), skjønt det ble jevnlig referert til som ''Khaireas og Kallirhoe''<ref>Τῶν Περὶ Χαιρέαν Καὶ Καλλιρρόην på gresk.</ref> (som mer justert med tittelen gitt i toppen av manuskriptet). Nyere bevis fra fragmenter av teksten på [[papyrus]] antyder at romanen kan ha blitt skrevet på midten av [[100-tallet]] e.Kr., noe som gjør den til den eldste komplette bevarte [[romanse]] på [[prosa]] fra [[antikken]]. Det er også den eneste som gjør bruk av åpenbare historiografiske bakgrunnsegenskaper for sannsynlighet og struktur, men i samsvar med elementer fra [[gresk mytologi]], ettersom den kvinnelige hovedfiguren Kallirhoe er hyppig sammenlignet med gudinnene [[Afrodite]] og [[Ariadne]], og hovedfiguren Khaireas med tallrike [[helt]]er, både direkte og indirekte.<ref name=cueva>Edmund P. Cueva (Høsten 1996): «Plutarch's Ariadne in Chariton's Chaereas and Callirhoe» i: ''American Journal of Philology'' '''117''' (3): 473–484. doi:[http://dx.doi.org/10.1353%2Fajp.1996.0045 10.1353/ajp.1996.0045].</ref> Siden fortellingen har handling fra fortiden, og historiske figurer inngår i handlingen, kan ''Kallirhoe'' bli forstått som den første [[historisk roman|historiske roman]]. Den ble senere etterlignet av [[Xenofon fra Efesos]], [[Heliodor]] fra [[Homs|Emesa]] og andre.

== Datering av Khariton ==
Ingenting er sikkert kjent om Khariton utover hva han selv hevder i sin roman, og som introduserer ham som «Khariton fra Afrodisias, sekretær av ''[[retorikk|rhetor]]'' Athenagoras». Navnet Khariton betyr «mann av nåde» og har blitt betraktet som et [[pseudonym]] egnet til det romantiske innholdet av hans roman, men både Khariton og Athenagoras opptrer som navn på inskripsjoner fra Afrodisias.<ref name="schmeling">Reardon, B. P.  (2003) [1996]: «Chariton» i: Gareth Schmeling (red.): ''The Novel in the Ancient World'' (revi. utg.). Boston: Brill Academic Publishers. ss. 309–335, ss. 312–317. ISBN 0-391-04134-7.</ref>

Den siste mulige dato hvor Khariton kunne ha skrevet, er bevitnet i det papyrus som inneholdt fragmenter av hans verk, og det kan bli datert ved [[paleografi]] til rundt 200 e.Kr.<ref name=schmeling/> Analyser av Kharitons språk har frambrakt et mangfold av forslag til datering. På [[1800-tallet]], før papyrusen ble oppdaget, var en dato så sent som på 500-tallet e.Kr. foreslått på stilistisk grunnlag, mens forskeren A. D. Papanikolaou argumenterte i 1979 for andre halvdel av 100-tallet f.Kr. En nyere undersøkelse av Kharitons ordforråd favoriserer en dato på slutten av 100-tallet eller tidlig på 200-tallet e.Kr.<ref>Ruiz-Montero, Consuelo (1991): «Aspects of the Vocabulary of Chariton of Aphrodisias» i: ''Classical Quarterly'' '''41''' (2): 484–489. doi:[http://dx.doi.org/10.1017%2FS0009838800004614 10.1017/S0009838800004614].</ref>

Edmund Cueva har argumentert<ref name=cueva/> for at Khariton også støttet seg på [[Plutark]]s [[biografi|''vita'']] over den [[mytologi]]ske [[Thesevs]] for tematisk materiale, eller kanskje direkte på en av Plutarks kilder, en dunkel mytograf ved navn Paion fra [[Amathus]]. Om kilden er Plutark, kan en dato etter første fjerdedel av 200-tallet indikeres. Det finnes dog en referanse til et verk kalt «Callirhoe» i ''Satirene'' til [[Aulus Persius Flaccus]] som døde i år [[62]]. Om dette er Kharitons roman, vil det indikere en relativ tidlig dato.<ref name=schmeling/> Det er generelt antatt at Khariton har skrevet før noen annen gresk romanforfatter, i henhold til hva som er blitt bevart av tekster,<ref>Bowie, Ewen (2002): "The chronology of the earlier Greek novels since B.E. Perry: revisions and precisions" i: ''Ancient Narrative'' '''2''', ss. 47–63.</ref> noe som gjør hans verk eller [[Petronius]]' ''[[Satyricon (roman)|Satyricon]]'' til det tidligste bevarte eksempel på den europeiske roman.

== ''Kallirhoe'' ==
Kharitons roman eksisterer i kun et eneste (og noe upålitelig) manuskript som er fra [[1200-tallet]]. Det ble ikke utgitt før på [[1700-tallet]], og var ubemerket før på [[1900-tallet]]. Det gir uansett innsikt i utviklingen av antikkens fiksjon eller [[skjønnlitteratur]] på prosa.

=== Utsnitt av handlingen ===
Fortellingen er plassert mot en historisk bakgrunn på 400-tallet f.Kr. I den greske byen [[Siracusa]] på [[Sicilia]] blir Khaireas hodestups forelsket i den overnaturlig vakre Kallirhoe, som er datter av [[Hermokrates]], en helt fra [[Peloponneskrigen]], og den viktigste politiske figuren i Siracusa, og setter således fortellingen i en bestemt tid og et sosialt miljø. Hennes skjønnhet (''kallos'') imponerer og forstemmer folk, da hun er som en jordisk motpart til [[Afrodite]].<ref>Edwards, Douglas R. (Høsten 1994): «Defining the Web of Power in Asia Minor: The Novelist Chariton and His City Aphrodisias» i: ''Journal of the American Academy of Religion'' '''62''' (3), ss. 699–718, s. 703.</ref> Khaireas og Kallirhoe blir gift, men da går hennes mange skuffede friere sammen i en sammensvergelse i lure Khaireas til å tro at hun er utro. Khaireas slår til henne så hardt at hun faller overende som om hun var død.<ref>Den tilsynelatende døde Kallirhoe synes som Ariadne sovende ved bredden av [[Naxos]], sier Khariton (1.6.2), og hennes neste ektemann vil bli navnet for Dionysos.</ref> Det blir holdt en begravelse, og hun blir lagt i graven og den blir lukket igjen over henne, men da viser det seg at hun kun lå i koma og våkner opp i tide til å skremme [[pirat]]er som har åpnet graven for å plyndre den. De tar seg raskt inn i igjen og drar henne med seg<ref>En parallell er en del versjoner av myten om den forlatte Ariadne.</ref> for å selge henne som [[slave]] i byen [[Milet]] på kysten av [[Anatolia]]. Her blir hennes nye herre Dionysios forelsket i henne og gifter seg med henne. Hun er for redd til å fortelle at hun allerede er gift (og gravid med Khaireas). Av den grunn tror Dionysios at Kallirhoes sønn vil bli hans egen.

I mellomtiden har Khaireas fått høre at hun fortsatt lever, og han drar ut for å lete etter henne. Han blir selv tatt til fange og gjort til slave. Artaxerxes, den store kongen av [[Persia]], får høre om dem, og må avgjøre hvem som er den riktige ektefellen, men kongen tenker å sikre seg Kallirhoe for seg selv. Da det bryter ut krig, greier Khaireas å storme den persiske festningen i [[Tyr]] sammen med [[egypt]]iske opprørere, og vinner deretter et sjøslag mot perserne, og deretter blir de to som elsker hverandre endelig forent igjen. Kallirhoe skrev et brev til Dionysos hvor hun ba ham sende hennes sønn til Siracusa. Deretter vender Khaireas og Kallirhoe i triumf tilbake til hjembyen hvor Kallirhoe ofrer til Afrodite, kjærlighetsgudinnen, som rettledet hendelsene i fortellingen.

=== Det historiske grunnlaget ===
Flere av figurene i ''Kallirhoe'' kan bli identifisert med historiske figurer, skjønt deres portretter er ikke alltid særlig historisk nøyaktige.<ref>Perry, B. E. (1930): [http://jstor.org/stable/289861 «Chariton and His Romance from a Literary-Historical Point of View»] i: ''American Journal of Philology'', '''51''' (2), ss. 93–134, ss. 100–104. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F289861 10.2307/289861].</ref><ref name=reardon325>Reardon (1996), ss. 325&ndash;327.</ref> [[Hermokrates]] var en virkelig historisk hærfører fra Siracusa, og hadde en datter, hvis navn vi ikke lenger kjenner, og som ble gift med [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I av Siracusa]]. Denne Dionysios var en [[tyrann]] av Siracusa fra 405 til 367 f.Kr. og ikke en beboer av Milet. Imidlertid har Kallirhoes forventninger om at hennes sønn skulle bli sendt tilbake til Siracusa etter å ha blitt oppfostret som Dionysios' egen sønn, har blitt knyttet til det faktum at den historiske Dionysios I ble etterfulgt i Siracusa av sin sønn [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios II]].<ref name=reardon325/> Den historiske datteren av Hermokrates døde etter et voldelig angrep fra soldater. At Kallirhoe kun tilsynelatende virket død etter å ha blitt slått av Khaireas, synes å ha vært en bevisst endring som gjorde det mulig for Khariton «å gjenopplive henne for eventyr utenlands».<ref>Goold, G. P. (1995): ''Chariton: Callirhoe''. Loeb Classical Library. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-99530-9. ss. 11.</ref>

Kharitons persiske konge Artaxerxes representerer [[Artaxerxes II av Persia]]. Ettersom Hermokrates døde i 407 f.Kr. og Artaxerxes ikke kom på tronen før i 404 f.Kr. er Khariton noe [[Anakronisme|anakronistisk]] i å la Hermokrates leve under Artaxerxes' styre. Helten Khaireas er ikke en historisk figur, skjønt hans navn minner om Khabrias, en hærfører fra Athen som kjempet i et egyptisk opprør mot Persia en gang rundt 360 f.Kr. Hans erobring av Tyr kan være basert eller inspirert av den erobringen som [[Aleksander den store]] gjorde i år 332 f.Kr.<ref name=reardon325/>

Til tross disse kunstneriske frihetene som Khariton tok med de historiske fakta, var hans åpenbare mål å plassere sin historie i en periode før hans egen tid. Forskeren [[Tomas Hägg]] har argumentert at dette valget gjør dette verket til en betydningsfull forløper til dagens moderne [[historisk roman|historiske roman]].<ref>Hägg, Tomas (1987): «Callirhoe and Parthenope: The Beginnings of the Historical Novel» i: ''Classical Antiquity'' '''6''', ss. 184–204. Gjenopptrykket i Swain, Simon (red.) (1999): ''Oxford Readings in the Greek Novel''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-872189-7 (hbk.), ISBN 0-19-872188-9 (pbk.). ss. 137–160.</ref>

=== Stil og påvirkning ===
Det er ekko av [[Herodot]], [[Thukydid]], og [[Xenofon]] og andre forfattere innenfor historieskrivning og biografier i den antikke verden. De mest hyppige [[intertekstualitet]]er er [[Homer]]s [[epos]]. Romanen er fortalt lineært; etter en kortfattet introduksjon av Khariton i førsteperson benytter fortelleren tredjeperson. Det meste av romanen er fortalt i direkte tale som avslører betydningen av veltalenhet og [[retorikk]] (som i presentasjonen av den persiske konge) og kanskje også en viss innflytelse fra «den nye komedie» i [[Athen]]. Dramatiske monologer er også benyttet for å avsløre de motstridende vesen i figurenes følelser og frykt, slik som hva skulle Kallirhoe gjøre, alene og gravid? Romanen har også en del munter innsyn i antikkens kultur, eksempelvis at piratene beslutter å selge Kallirhoe i Milet framfor til det tilsvarende rike [[Athen]], ettersom de betraktet athenerne for å være trettekjære sladrehanker som ville spørre altfor mange spørsmål.

Oppdagelsen av fem adskilte fragmenter av Kharitons roman ved [[Oxyrhynchus]] og [[Karanis]] i Egypt er et vitnemål på romanens popularitet. Et fragment, forseggjort skrevet på kostbart pergament, antyder til en viss grad at Kharitons lesere tilhørte medlemmer av den lokale adel.<ref>Edwards (1994), s. 700.</ref>

== Referanser ==

<references />

== Litteratur ==
;Utgaver:
* D'Orville, Jacques Philippe (1750): ΧΑΡΙΤΩΝΟΣ Αφροδισιέως τῶν περὶ ΧΑΙΡΕΑΝ καὶ ΚΑΛΛΙΡΡΟΗΝ ΕΡΩΤΙΚΩΝ ΔΙΗΓΗΜΑΤΩΝ ΛΟΓΟΙ Η. Amsterdam: Apud Petrus Mortier. Den første trykte utgave. Med oversettelse til latin av Johann Jacob Reiske.
* Hirschig, Wilhelm Adrian (1856): [http://gallica.bnf.fr/document?O=N028212 "Charitonis Aphrodisiensis De Chǣrea et Callirrhoe"] (PDF). ''Erotici Scriptores''. Paris: Editore Ambrosio Firmin Didot. ss. 413–503. Med en gjenopptrykk av Reiskes latinske oversettelse.
* Hercher, Rudolf (1858–1859): ''Erotici Scriptores Graeci''. Leipzig.
* Blake, Warren E. (1938): ''Charitonis Aphrodisiensis De Chaerea et Callirhoe Amatoriarum Narrationum libri octo''. Oxford: Clarendon Press.
* Molinié, Georges (1989) [1979]: ''Chariton: Le Roman de Chairéas et Callirhoé''. Collection des universités de France. Fornyet av Alain Billault (2. utg.). Paris: Belles Lettres. ISBN 2251000755. Med oversettelse til fransk.
* Goold, G. P. (1995): ''Chariton: Callirhoe''. Loeb Classical Library. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-99530-9. Med oversettelse til fransk.
* Reardon, Bryan P. (2004): ''De Callirhoe Narrationes Amatoriae Chariton Aphrodisiensis. Bibliotheca scriptorum Graecorum et Romanorum Teubneriana''. K.G. Saur. ISBN 3598712774. Anmeldt i [http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2005/2005-09-63.html BMCR]

;Oversettelser til engelsk:
* Anonymous (1764): ''The Loves of Chǣreas and Callirrhoe''. London: trykt for T. Becket og P. A. De Hondt.
* Blake, Warren E. (1939): ''Chariton's Chaereas and Callirhoe''. Ann Arbor: University of Michigan Press.
* Reardon, Bryan P. (1989): «Chariton: Chǣreas and Callirhoe» i: Reardon, Bryan P.  (red.): ''Collected Ancient Greek Novels''. Berkeley, CA: [[University of California Press]]. ss. 17–124. ISBN 0-520-04306-5.
* Goold, G. P. (1995): ''Chariton: Callirhoe''. Loeb Classical Library. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-99530-9. Med gresk tekst.
* Trzaskoma, Stephen M. (2010): ''Two Novels from Ancient Greece: Chariton's Callirhoe and Xenophon of Ephesos' An Ephesian Story''. Indianapolis/Cambridge, MA: Hackett Publishing Company Inc.. ISBN 978-1-60384-192-4.

;Studier:
* Hägg, Tomas (1987): «Callirhoe and Parthenope: The Beginnings of the Historical Novel» i: ''Classical Antiquity'' '''6''': 184–204. Gjenopptrykt i Swain, Simon (red.) (1999): ''Oxford Readings in the Greek Novel''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-872189-7 (hbk.), ISBN 0-19-872188-9 (pbk.). . ss. 137–160
* Helms, J., (1966): ''Character Portrayal in Chariton'' (Paris/The Hague:Mouton)
* Perry, B. E. (1930): [http://jstor.org/stable/289861 «Chariton and His Romance from a Literary-Historical Point of View»] i: ''American Journal of Philology'', '''51''' (2): ss. 93–134. doi:10.2307/289861.
* Reardon, B. P. (1982): «Theme, Structure and Narrative in Chariton» i: ''Yale Classical Studies'' '''27''': ss. 1–27. Gjenopptrykket i Swain, Simon (red.) (1999): ''Oxford Readings in the Greek Novel''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-872189-7 (hbk.), ISBN 0-19-872188-9 (pbk.). ss. 163–188
* Schmeling, Gareth L. (1974): ''Chariton. Twayne's world authors''. New York: Twayne Publishers. ISBN 0-8057-2207-6.
* O'Sullivan, James N. (1995): ''Xenophon of Ephesus'', Berlin-New York, ss. 145–170 (kapittelet "Xenophon and Chariton").
* Smith, Steven D. (2007): «Greek Identity and the Athenian Past in Chariton: The Romance of Empire» i: ''Ancient Narrative Supplementum'' '''9''. Groningen: Barkhuis & Groningen University Library. ISBN 9789077922286. Anmeldt i [http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2008/2008-03-25.html BMCR]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110222040958/http://chss.montclair.edu/classics/petron/CHARITON.HTML Synopsis of the novel], romanens synopsis

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske romanforfattere fra oldtiden]]
[[Kategori:Papyrus]]