Redigerer Keyserløkka

{{Infoboks strøk
| bilde = Keyserløkka 25.08.2013 14-44-38.JPG
| bildetekst = Lavblokker preger miljøet på Keyserløkka
| navn = Keyserløkka
| bydel = [[Bydel Grünerløkka]]
| kommune = Oslo
| naboområder = [[Ola Narr (Oslo)|Ola Narr]], [[Tøyenparken]], [[Hasle (Oslo)|Hasle]], [[Lille Tøyen]]
| dato = 
| navnebakgrunn = [[Jakob Rudolf Keyser]]
}}
'''Keyserløkka''' er et bolig[[strøk]] og grøntområde i [[bydel Grünerløkka]] i [[Oslo]].

==Beliggenhet==
Strøket er trekantformet og avgrenset av [[Gjøvikbanen]] i vest, [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] i nord og [[Økernveien (Oslo)|Økernveien]] i sørøst.<ref>http://www.dagsavisen.no/oslo/kladden-til-lambertseter-1.703617</ref>

Dermed grenser det til [[Ola Narr (Oslo)|Ola Narr]] og [[Tøyenparken]] i vest, [[Hasle (Oslo)|Hasle]] i nord og øst, og  [[Lille Tøyen]] sør.

==Historie==
[[Fil:Hasle kirke Oslo 24.07.2013 11-37-42.JPG|miniatyr|Hasle kirke på Keyserløkka]]
Området var opprinnelig jorder under [[Tøyen Hovedgård]]. Tøyen ble gitt som kongelig gave til det nyopprettede universitetet på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor [[Jakob Rudolf Keyser]] (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon.  Med sine 114 [[Mål (enhet)|mål]] var dette den største av de såkalte [[professorløkkene]].

Etter 2. verdenskrig ble området omregulert til boligbebyggelse. Arkitektkontoret Rinnan, Tveter og Colbjørnsen tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne, og entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.

==Arkitektur==
Keyserløkka er preget av etterkrigstidens hurtigarktitektur, i likhet med mange andre områder i byen som ble utviklet rett etter krigen ([[Manglerud]], [[Lambertseter]], [[Oppsal]], [[Karlsrud]], [[Brattlikollen]], [[Kjelsås]], [[Stig]] o.a.). Norge var i stor bolignød etter 5 års okkupasjon, og tidens tegn var å fortest mulig etablere praktiske, moderne og barnevennlige boliger for byens befolkning. Konsekvensen ble enkel, men praktisk arkitektur.  

Også dengang var det krefter som presset på for å øke utnyttelsesgraden, men arkitekt [[Frode Rinnan]] & co klarte likevel å beholde sin opprinnelige idé om ''den åpne blokkbebyggelse''.  [[Morgenbladet]] skrev i 1949: ''Beliggenheten midt i et grønt beplantet område med veier som slynger seg omkring, blir Keyserløkka uten tvil et meget vakkert og karakteristisk bilde.''

==Borettslag og nærmiljø==
[[Fil:Keyserlokka.jpg|thumb|Fra Keyserløkka]]Det er i dag tre [[borettslag]] tilknyttet [[OBOS]] på området. Disse er [[Keyserløkka Nord]], [[Keyserløkka Sør]] og [[Keyserløkka Øst]], med til sammen 642 leiligheter. I tillegg kommer Keyserrekka, oppført på slutten av 90-tallet ved Tøyen stasjon. Det bor ca. 1500 mennesker på området i 2007.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/statistikk/statistikk/Statistikk%202007/Statistikknotat%202007-03%20Befolkning%20p%C3%A5%20bydel%201.1.2007.pdf Folkemengden i bydelene pr. 01.01.2007. Oslo kommune, 2007.] Keyserløkka og Lille Tøyen utgjør tilsammen rode 4305 med 2757 innbyggere, se befolkningstall side 21 og rodekart side 69</ref> 

Keyserløkka er snart det eneste sentrumsnære området i Oslo som fortsatt har god plass mellom bygningene. Det er etter dagens standard store grønt- og parkområder tilknyttet borettslagene, og en har på enkelte områder utsikt over store deler av byen. Dette særpreget vil forsterkes ytterligere ved fortsatt fortetting av bygningsmassen i [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]].

Strøket er i stor del skjermet fra trafikkstøy, bortsett fra boliger langs Grenseveien og Økernveien. Området har barnehage for 3-6 åringer, og en utvidelse er under planlegging. [[Hasle skole]] ligger i umiddelbar nærhet.

Friområdet [[Hasleparken]] ligger sør på Keyserløkka.  Parken ble i 2003 lagt ut for salg til boligformål av Oslo kommune<ref>{{Kilde www| utgiver=[[Aftenposten]]| utgivelsesdato=07.11.2003| tittel=Nå blir det blokker på Oslos fineste tomt| url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/oslo/article664737.ece}}</ref>, men etter kraftig motstand fra beboerne ble utbyggingsplanene stoppet.<ref>{{Kilde www| utgiver=[[Aftenposten]]| utgivelsesdato=23.12.2003| tittel=Slipper boligrush på Keyserløkka| url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/oslo/article696833.ece}}</ref><ref>{{Kilde www| utgiver=[[NRK]]| utgivelsesdato=05.02.2004| tittel=Stopper boligplaner på Keyserløkka| url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/3493017.html}}</ref>  Rett ved parken ligger [[Hasle kirke]], bygget på 60-tallet.

===Kamp for rehabilitering===
Det var fra slutten av 1990-årene strid om rehabilitering av fasader og balkonger. Etter byantikvarens mening burde bygningene på Keyserløkka beholde opprinnelig uttrykk da dette var ett av få områder i Oslo som ennå ikke hadde totalrehabilitert fasader med større balkonger tilpasset dagens behov og livsstil. Beboerne slo seg ikke til ro med dette, og i 2005 fikk de gjennom et såkalt [[innbyggerinitiativ]] bystyrets medhold i kampen for en mer omfattende rehabilitering.<ref>{{Kilde www| utgiver=[[NRK]]| utgivelsesdato=26.10.2005| tittel=Borettslag vant balkongstrid| url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/5177491.html}}</ref> Våren 2008 begynte rehabiliteringen av fasader i Keyserløkka Nord, og borettslaget fremsto i ny drakt ved utgangen av 2009. Keyserløkka Øst gjennomførte rehabilitering i 2009-2010, og Keyserløkka Sør påbegynte sin rehabilitering høsten 2011.

=== Kommunikasjon ===
Kollektivtilbudet er godt, med bussforbindelser både i Økernveien og Grenseveien, og nærhet til både [[Hasle stasjon|Hasle]] og [[Carl Berners plass stasjon|Carl Berners plass]] [[T-banen_i_Oslo|T-banestasjoner]], samt [[Tøyen jernbanestasjon]] få minutter unna. Trafikknutepunktet [[Carl Berners plass (Oslo)|Carl Berners plass]] har i tillegg trikk- og busstilbud med ruter til de fleste deler av byen.

== Veiene på Keyserløkka ==
[[Fil:Einars vei.JPG|mini|Einars vei]]
[[Fil:Eindrides vei.JPG|mini|Eindrides vei ender i en snuplass ved Hasle kirke.]]
[[Fil:Bergljots vei.jpg|mini|Bergljots vei går på nordsiden av et høydedrag.]]
[[Fil:Finns vei.jpg|mini|Finns vei sett fra Einars vei]]
[[Fil:Ålovs vei.JPG|mini|Ålovs vei gir adkomst fra Økernveien.]]

Veiene inne på området er Einars vei, Eindrides vei, Bergljots vei og Finns vei. Disse fikk navn i 1952. I 2011 kom Ålovs vei i tillegg.

:::''<small>For andre forekomster av veinavnene, se disse pekersidene: [[Einars vei]], [[Eindrides vei]], [[Bergljots vei]].</small>''

=== Einars vei === 

{{koord|59|55|27.26|N|10|47|14.16|E|type:landmark}}

Dette er den lengste veien på Keyserløkka. Den går fra [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] og slynger seg gjennom området til en snuplass lengst inne, like ved der [[Økernveien (Oslo)|Økernveien]] går under [[Gjøvikbanen]].

Bebyggelsen (1–43c, 2–42) er [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] og punkthus i 3–5 etasjer, samt de nyere rekkehusene (Keyserrekka) innerst. Nr 14b er et [[sveitserstil|sveitserhus]] fra ca. 1860, hovedhuset på ''Solhaug gård''.

Navnet er etter [[Einar Tambarskjelve]].

=== Eindrides vei === 

{{koord|59|55|21.20|N|10|47|8.82|E|type:landmark}}

Dette er en liten blindvei (1–9, 2–4) inn fra Einars vei. Bebyggelsen består av to lamellblokker, samt [[Hasle kirke]] (nr 9; oppført 1960, arkitekt [[Harald Hille]]) og prestebolig (nr 7).

Navnet er etter Einar Tambarskjelves sønn, [[Eindride Einarsson|Eindride]].

=== Bergljots vei === 

{{koord|59|55|25.38|N|10|47|13.34|E|type:landmark}}

Dette er en sidevei (1a–13c, 2) som går inn fra Einars vei og i en bue tilbake til denne. På nordsida ligger sju lamellblokker, hver med tre oppganger, mens nr 2 på sørsida av innkjørselen er et punkthus, alt i 3–4 etasjer.

Navnet er etter Einar Tambarskjelves kone, [[Bergljot Håkonsdatter|Bergljot]].

=== Finns vei === 

{{koord|59|55|27.44|N|10|47|21.15|E|type:landmark}}

Veien går inn fra Grenseveien vis-à-vis krysset med [[Hasleveien (Oslo)|Hasleveien]] og [[Haslevollen (Oslo)|Haslevollen]]. Den går inn til Einars vei. Bebyggelsen (1–7, 2–10) er som ellers [[Lamellbebyggelse|lamellblokker]] og [[punkthus]].

Navnet er etter [[Finn Arneson]].

=== Ålovs vei ===

{{koord|59|55|20.78|N|10|47|11.52|E|type:landmark}}

[[Ålovs vei (Oslo)|Ålovs vei]] er en stikkvei fra krysset Einars vei/Eindrides vei til [[Økernveien (Oslo)|Økernveien]]. Den har ingen adresser knyttet til seg. Den het tidligere vei 2618, men fikk nytt navn av Grünerløkka bydelsutvalg 14. april 2011 som del av en pakke for å øke antall veier oppkalt etter kvinner. [[Ålov Einarsdatter|Ålov]] var datter av Einar Tambarskjelve og Bergljot Håkonsdatter.

=== Andre veier ===

Det er flere ikke navnsatte veier i området. 

Lamellblokkene med adresse Grenseveien 23–41 og Økernveien 76–84 tilhører også Keyserløkka.

==Kjente personer fra Keyserløkka==
Langdistanseløperen [[Grete Waitz]] vokste opp på Keyserløkka.  Det samme gjorde spydkasteren [[Terje Pedersen]].

==Litteratur==
* {{Kilde bok
| forfatter= Gerd Hagen
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2003
| artikkel=
| tittel= Keyserløkka — et sted å bo, et sted å leve 
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= 
| side=
| isbn= 82-303-0007-0
| kommentar= Utgitt av borettslagene på Keyserløkka i anledning områdets 50-årsjubileum
| url=
}}

==Referanser==
<references/>

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keyserløkka]]