Redigerer Kerry (grevskap)

{{Infoboks geografi
|navn = Kerry
|navn2 = Ciarraí {{språkikon|ga}}
| bilde = County Kerry West of Ballyferriter.jpg
| bildetekst = Nær Teeravane i Kerry
| befolkning = 156458
| befolkningår = 2022
|land = Irland
|provins = [[Munster]]
|senter = [[Tralee]]
|zoom = 6
}}
'''Kerry''' ([[irsk]]: ''Ciarraí'')<ref>[https://www.logainm.ie/en/100005/ «Ciarraí / Kerry»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er et [[grevskap i Irland|grevskap]] i [[Irland]], i [[Irlands provinser|provinsen]] [[Munster]]. Det grenser mot [[Limerick (grevskap)|Limerick]] og [[Cork (grevskap)|Cork]]. Administrasjonsbyen er [[Tralee]]. Kerry er oppkalt etter en irsk stamme fra [[tidlig middelalder]], [[Cíarraige]] (som betyr «Ciarfolket»), og som bodde i en del av det nåværende grevskapet.<ref>[https://www.thehistorypress.co.uk/articles/kerry-a-kingdom-worthy-of-the-name/ «Kerry: A kingdom worthy of the name»], ''The History Press''</ref> I henhoild til folketellingen i 2022 hadde grevskapet {{formatnum:156458}} innbyggere.<ref name="Census">[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpr/censusofpopulation2022-preliminaryresults/geographicchanges/ «Census of Population 2022 – Preliminary Results»], ''Central Statistics Office'' (Ireland)</ref> Kerry ble formelt opprettet som grevskap i [[1606]] da det gamle grevskapet [[Desmond (Irland)|Desmond]] ble delt i grevskapene Cork og Kerry. 

Kerrys geografi er definert av fjellene [[Macgillycuddy’s Reeks]] med Irlands høyeste fjelltopp, [[Carrauntuohill]], de tre karakteristiske [[Dinglehalvøya]], [[Iveragh]]halvøya og Bearahalvøyene og [[Blasketøyene]] og [[Skelligøyene]]. På de sistnevnte er [[Skellig Michael]], med sine eneboerhytter fra [[middelalderen]], og er et [[verdensarven|verdensarvsted]]. De mangfoldige trekkene gjør Kerry grevskapet til et populært [[turist]]mål. Den vestlige enden er ikke bare en lang, malerisk kyst, men også ''[[gaeltacht]]'', et irsktalende distrikt. Turistdestinasjonen [[Ring of Kerry]], «Kerry-rundturen», 179 km lange reise rundt om i grevskapet som dekker de mangfoldige severdighetene, ikke bare geografiske, men også [[Forhistorie|forhistoriske]] levninger og fornminner.<ref>[https://www.travelireland.org/kerry/ «County Kerry: Roses, Dunes and Puck Fairs»], ''Travel Ireland''</ref> Det finnes en rute for bil- og sykkeltrafikk, og en for fotturister som ligger høyere opp i landskapet og følger eldgamle veier.

== Geografi ==
[[Fil:4July04 John St Dingle.JPG|thumb|left|Husfasade på Dinglehalvøya]]
Kerry er det femte største av Irlands 32 tradisjonelle grevskap etter område og det femtende største etter befolkning.<ref>Corry, Eoghan (2005): ''The GAA Book of Lists''. Hodder Headline Ireland. s. 186–191.</ref> Det er det nest største av [[Munster]]s seks grevskap etter område, og det fjerde største etter befolkning. Unikt er det bare avgrenset av to andre grevskap: [[Limerick (grevskap)|Limerick]] i øst og og [[Cork (grevskap)|Cork]] i sørøst. Adminstrasjonsbyen er [[Tralee,]] selv om det katolske bispedømmesetet er Killarney, som er et av Irlands mest kjente turistmål. Killarneyinnsjøene, et område med enestående vakker natur, ligger i Killarney nasjonalpark. Reeks-distriktet rager fjellet [[Carrauntoohil]] som Irlands høyeste fjell på 1 038 [[moh]].<ref>[https://mountainviews.ie/summit/1/ «Carrauntoohil 1,038.6m hill»], MacGillycuddy's Reeks Kerry Ireland, ''MountainViews.ie''</ref> Spissen av [[Dinglehalvøya]] er det vestligste punktet i Irland.<ref>[https://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/geography/extremities.html «Geograhical Facts and Figures»], the physical extremities of Ireland</ref>

Kerry vender mot [[Atlanterhavet]] og har, typisk for en øst-atlantisk kystregion, mange halvøyer og viker, hovedsakelig Dinglehalvøya, Iveraghhalvøya og Bearahalvøya. Grevskapet er avgrenset i vest av Atlanterhavet og i nord av elven [[Shannon]]. Kerry er en av de mest fjellrike regionene i Irland og de tre høyeste fjellene, Carrauntoohil, Beenkeragh og Caher, alle en del av fjellkjeden MacGillycuddy's Reeks.

Like utenfor kysten ligger en rekke øyer, blant annet [[Blasketøyene]], [[Valentia]] og [[Skelligøyene]]. [[Skellig Michael]] er et [[verdensarven|verdensarvsted]], kjent for middelalderklosteret som klamrer seg til øyas klipper. Grevskapet har Irlands mest ekstreme vestlige fastlandspunkt med odden [[Dunmore Head]] på Dinglehalvøya, eller med en del øyer, [[Tearaght]], en del av Blasketøyene som det vestligeste punktet. Det mest vestlig bebodde området av Irland er Dún Chaoin, på Dinglehalvøya, også omtalt som «siste stoppested for Amerika».<ref>[https://dingle-peninsula.ie/10-explore-the-dingle-peninsula/towns-and-villages-on-the-dingle-peninsula/14-dunquin-dun-chaoin.html «Dún Chaoin - Dunquin»] {{Wayback|url=https://dingle-peninsula.ie/10-explore-the-dingle-peninsula/towns-and-villages-on-the-dingle-peninsula/14-dunquin-dun-chaoin.html |date=20230723125604 }}, ''Dingle-Peninsula.ie''</ref> Elvene Feale, Laune og Roughty River renner gjennom Kerry, og ut i Atlanterhavet.

=== Baronier ===
[[Fil:Dingle - panoramio - cisko66.jpg|thumb|Landbruk på Dinglehalvøya]]
[[Fil:Dingle (2723047843).jpg|thumb|Kysten av Dinglehalvøya]]
Det er ni historiske baronier i grevskapet, tilnærmet analogt til [[herred]]er i Norge. Mens baronier fortsetter å være offisielt definerte enheter, brukes de ikke lenger til mange administrative formål. Deres offisielle status er illustrert av stedsnavnordrer gjort siden 2003, der offisielle irske navn på baronier er oppført under «Administrative enheter».

* Clanmaurice – ''Clann Mhuiris
* Corkaguiny – ''Corca Dhuibhne
* Dunkerron North – ''Dún Ciaráin Thuaidh
* Dunkerron South – ''Dún Ciaráin Theas
* Glanarought – ''Gleann na Ruachtaí
* Iraghticonnor – ''Oireacht Uí Chonchúir
* Iveragh (halvøya) – ''Uíbh Ráthach''
* Magunihy – ''Maigh gCoinchinn''
* Trughanacmy – ''Triúcha an Aicme''

=== Mest folkerike byer ===
{|class="wikitable"
|-
!Rang
!By
!Befolkning<br /><small>(folketellingen i 2022)</small>
|-
| align=left | 1
| [[Tralee]]
| align=right | 26 079
|-
| align=left | 2
| [[Killarney]]
| align=right | 14 412
|-
| align=left | 3
| [[Listowel]]
| align=right | 4,794
|-
| align=left | 4
| [[Kenmare]]
| align=right | 2566
|-
| align=left | 5
| [[Castleisland]]
| align=right | 2536
|-
| align=left | 6
| [[Killorglin]]
| align=right | 2163
|-
| align=left | 7
| [[Dingle]]
| align=right | 1671
|-
| align=left | 8
| [[Ballybunion]]
| align=right | 1618
|-
| align=left | 9
| [[Cahersiveen]]
| align=right | 1297
|-
| align=left | 10
| [[Milltown (Kerry)|Milltown]]
| align=right | 1118
|}

[[Fil:Dingle peninsula panorama crop.jpg|thumb|930px|center|Dinglehalvøya]]
=== Klima ===
[[Den nordatlantiske strømmen]], en del av [[Golfstrømmen]], renner nordover forbi Kerry og Irlands vestkyst, noe som resulterer i mildere [[temperatur]]er enn det som ellers ville vært forventet på [[breddegrad]] 52 nord. Dette betyr at [[Subtropisk klima|subtropiske]] planter som [[jordbærtre]]et og trelignende [[bregner]], som vanligvis ikke finnes i [[Nord-Europa]], trives i området.<ref>[https://www.kerrygems.com/flora/ «Flora»], ''Kerrygems.com''</ref><ref> Fallon, Fionnuala (24. februar 2018): [https://www.irishtimes.com/life-and-style/homes-and-property/gardens/in-the-kerry-sub-tropics-a-flourishing-fern-garden-is-getting-ready-for-chelsea-1.3398780 «In the Kerry sub-tropics, a flourishing fern garden is getting ready for Chelsea»], ''The Irish Times''</ref>

På grunn av det fjellrike området og de rådende sørvestlige vindene, er Kerry blant regionene med størst nedbør i Irland. På grunn av beliggenheten har det vært en værmeldingsstasjon på Valentia flere århundrer.<ref>[https://www.met.ie/about-us/our-history/valentia-observatory «Valentia Observatory»], ''Met.ie''</ref> Den irske rekorden for nedbør på én dag er 243,5 mm, registrert ved innsjøen Cloore Lake i Kerry i 1993.<ref> [https://web.archive.org/web/20070602061707/http://www.met.ie/climate/rainfall.asp «Rainfall – Climate»], ''Met.ie''. Arkivert fra [http://www.met.ie/climate/rainfall.asp originalen] den 2. juni 2007.</ref>

I 1986 krysset restene av orkanen «Charley» over Kerry som en [[ekstratropisk syklon]] som forårsaket omfattende nedbør, [[flom]] og materielle skader.<ref>[https://www.intechopen.com/chapters/41035 «The Impact of Hurricane Debbie (1961) and Hurricane Charley (1986) on Ireland»], ''IntechOpen''</ref><ref>[https://www.irishtimes.com/news/ireland/irish-news/hurricane-charley-storm-that-travelled-from-the-us-to-ireland-1.2910412 «Hurricane Charley: storm that travelled from the US to Ireland»], ''The Irish Times'' 31. desember 2016</ref>

== Historie ==
[[Fil:Gallarus Oratory.JPG|thumb|Gallarus Oratorium på Dinglehalvøya, som er datert tilbake til 600-tallet.]]
Kerry (irsk: ''Ciarraí'' eller på opprinnelige [[gammelirsk]] ''Ciarraighe'') betyr «folket i Ciar» som var navnet på den stammen som bodde i en del av det nåværende grevskapet. Den legendariske grunnleggeren av stammen var Ciar, sønn av [[Fergus mac Róich]].<ref>Barrington, T.J. (1976): ''Discovering Kerry, its History Heritage and toponymy'', Dublin: Blackwater, ISBN 978-0905471006</ref> På gammelirsk har «Ciar» betydningen svart eller mørkebrun, og ordet er fortsatt i bruk i moderne irsk som et [[adjektiv]] som beskriver en mørk hudfarge.<ref>Niall O; Donaill, Tomas de Bhaldraithe (1981): ''Gearrfhoclóir Gaeilge-Béarla'', Dublin: An Roinn Oideachais</ref>Suffikset ''raighe'', som betyr «folk/stamme», finnes i forskjellige stedsnavn i Irland, for eksempel ''Osry'', Osraighe, «dådyrfolket/stamme». Fylkets kallenavn er «kongeriket» og har sin opprinnelse ved Ciar raige betyr «Ciars kongerike».<ref> Tossell. Mary: [https://sites.rootsweb.com/~irlker/history.html «History, Geography, Facts about County Kerry»], ''Rootsweb.ancestry.com''</ref>

=== Normannisk herredømme ===
Den 27. august 1329 ved kongelig brev ble [[Maurice FitzGerald, 1. jarl av Desmond]], bekreftet at i [[Føydalisme|føydale]] ansienniteten ble hele [[palatinatsgrevskap]]et Kerry gitt til ham og hans mannlige arvinger på vegne av den engelske kronen. På 1400-tallet var størstedelen av området nå kjent som grevskapet Kerry fortsatt en del av grevskapet [[Desmond (Irland)|Desmond]], det vestlige setet i Munster til jarlen av Desmond, en gren av irsk-normanniske FitzGerald-dynastiet, kjent som Geraldinene.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Fitzthomas,_Maurice «Fitzthomas, Maurice»], ''Dictionary of National Biography, 1885-1900''</ref>

=== Opprør ===
[[Fil:Skellig Michael.png|thumb|Øya Little Skellig, sett fra Skellig Michael.]]
I 1580, under det andre Desmond-opprøret, fant en av de mest beryktede massakrene på [[1500-tallet]], under beleiringen av Smerwick sted ved Dún an Óir nær Ard na Caithne (tidligere kalt for Smerwick på engelsk) på odden av Dinglehalvøya. Den 600 mann sterke [[Kirkestaten|pavelige]] invasjonsstyrken bestående av italienske og spanske leiesoldater, foruten også irske soldater, i tjeneste for James Fitzmaurice Fitzgerald (som døde i en trefning flere måneder tidligere).<ref>McCormack, Anthony M. (2009): [https://www.dib.ie/biography/fitzgerald-james-fitz-maurice-a3161 «Fitzgerald, James fitz Maurice»], ''Dictionary of Irish Biography''</ref> Etter noen dager overga de seg, og mens offiserene ble spart ble soldatene henrettet på ordre av den engelske kommandanten.<ref>[https://www.yourirish.com/history/16th-century/siege-of-smerwick-in-1580 «The Siege of Smerwick in 1580»], ''Your Irish Culture''</ref><ref>[http://www.megalithicireland.com/Dun%20an%20Oir,%20Smerwick.html «Dun An Oir, Smerwick, Kerry»], ''Megalithic Ireland''</ref>

I 1588, da flåten til [[den spanske armada]] i Irland forsøkte å vendte tilbake til Spania under stormfullt vær, søkte mange av skipene ly ved Blasketøyene, og noen av dem ble skipbrudden.<ref>Dorney, John (19. august 2015): [https://www.theirishstory.com/2015/08/19/ireland-and-the-spanish-armada-1588/ «Ireland and the Spanish Armada 1588»], ''The Irish Story''</ref>

Under [[niårskrigen]] var Kerry igjen åsted for konflikt da O'Sullivan Beare-klanen ble med i opprøret. I 1602 ble deres festning [[Dunboy Castle]] ved beleiret sommeren 1602 og erobret av engelske tropper. Donal O'Sullivan Beare, i et forsøk på å unnslippe engelsk gjengjeldelse og for å nå sine allierte i [[Ulster]], marsjerte med alle klanens medlemmer, blant dem kvinner og barn, til nordlige Irland. På grunn av trakassering fra fiendtlige styrker og iskaldt vær, nådde svært få av de rundt 1000 som forlot Kerry målet i nord.<ref>[https://bearatourism.com/see-more/march-of-o-sullivan-beara «March of O' Sullivan Beare»], ''Beara Tourism''</ref>

I kjølvannet av krigen ble store deler av eiendommene som var eid av innfødte irer i Kerry konfiskert og gitt til engelske nybyggere. Overhodet for MacCarthy Mor-familien, [[Florence MacCarthy]], som hadde deltatt i niårskrigen, ble arrestert og han tilbrakte resten av sitt liv, nær førti år, i fangenskap i London. Hans eiendommer ble delt delvis mellom hans slektninger og delvis til nybyggere fra England, blant dem Browne-familien.<ref>Dorney, John (7. juli 2010): [https://www.theirishstory.com/2010/07/07/florence-maccarthy-the-last-maccarthy-mor-1560-1640/ «Florence MacCarthy, the last MacCarthy Mor, 1560-1640»], ''The Irish Story''</ref><ref>[https://www.theirishstory.com/2011/03/28/the-munster-plantation-and-the-maccarthys-1583-1597/ «The Munster Plantation and the MacCarthys, 1583-1597»], ''The Irish Story''</ref>

På 1640-tallet ble Kerry oppslukt av det irske opprøret i 1641, et forsøk fra irske [[Den katolske kirke|katolikker]] på å ta makten i det [[Protestantisme|protestantiske]] [[kongeriket Irland]]. Opprøret i Kerry ble ledet av Donagh McCarthy, 1. Viscount Muskerry. Hans sønn, jarlen av Clancarty, holdt grevskapet under de påfølgende irske forbundskrigene, og styrkene hans var blant de siste som overga seg under [[Oliver Cromwell]] erobring av Irland i 1652. Den siste høyborgen som falt var [[Ross Castle]], nær [[Killarney]].<ref>[https://irelandtravelguides.com/ross-castle/ «Ross Castle: A Historical Castle In The Middle Of Ring Of Kerry»], ''Ireland Travel''</ref>

=== Hungersnøden ===
[[Fil:Phytophtora infestans-effects.jpg|thumb|Potet smittet av potetpest]]
På 1700- og 1800-tallet ble Kerry i økende grad befolket av fattige leiegårdsbønder, som kom til å stole på [[potet]]en som sin viktigste matkilde. Som et resultat, da potetavlingen mislyktes i 1845, ble Kerry veldig hardt rammet av [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store irske hungersnøden]] 1845–1849. I kjølvannet av hungersnøden emigrerte mange tusen fattige bønder for å søke et bedre liv i [[Amerika]] og andre steder. Kanskje så mange som 16 eller 18 prosent, noe av det meste av alle grevskaper i Irland.<ref>[https://www.igp-web.com/Kerry/famine.html «Famine in Kerry»], ''County Kerry''</ref> Kerry skulle forbli en kilde til emigrasjon frem til nyere tid (fram til 1980-tallet). En annen langsiktig konsekvens av hungersnøden var landkrigen på 1870- og 1880-tallet, der [[leilend]]inger eller leietakere agiterte, noen ganger voldsomt, for bedre vilkår fra utleierne.<ref>[http://www.lurganancestry.com/landwar.htm «The Irish Land War»], ''Lurgan Ancestry''</ref>

=== Uavhengighetskrig og borgerkrig ===
[[Fil:RossCastleAndLoughLeane.jpg|thumb|Festningen Ross Castle og innsjøen Lough Leane i Killarney nasjonalpark.]]
På 1900-tallet var Kerry et av grevskapene som ble mest berørt av [[den irske uavhengighetskrigen]] (1919–1921) og [[den irske borgerkrig]]en (1922–1923). I uavhengighetskrigen kjempet [[IRA|den irske republikanske hæren]] en [[gerilja]]krig mot den paramilitære politistyrken [[Royal Irish Constabulary]] og britisk militær. 

En av de mer framtredende hendelsene i konflikten i Kerry var beleiringen av Tralee i begynnelsen av november 1920, da [[Black and Tans]], en provosorisk paramilitær styrke som ble rekruttert i Storbritannia, satte Tralee under portforbud i en uke, brente ned mange hjem og skjøt og drepte en rekke lokale folk som gjengjeldelse for IRA-drapet på fem lokale politimenn kvelden før. Et annet var Headford Junction-bakholdet våren 1921, da IRA-enheter gikk i bakhold på et tog som fraktet britiske soldater utenfor Killarney.<ref> Dorney, John (6. november 2012): [https://www.theirishstory.com/2012/11/06/the-siege-of-tralee-november-1-9-1920/#.Xb1ZgzP7SUk «The Siege of Tralee, November 1 – 9, 1920»], ''The Irish Story''</ref> Omtrent ti britiske soldater, tre sivile og to IRA-menn ble drept i det påfølgende skuddslaget. Volden mellom IRA og britene ble avsluttet i juli 1921, men ni menn, fire britiske soldater og fem IRA-menn, ble drept i en skuddveksling i Castleisland på selve våpenhviledagen, noe som indikerer bitterheten i konflikten i Kerry.<ref>[https://neverfeltbetter.wordpress.com/2020/10/20/irelands-wars-the-castleisland-ambush/ «Ireland’s Wars: The Castleisland Ambush»], ''Never Felt Better'' 20. oktober 2020 </ref>

Etter [[den anglo-irske traktat]] var de fleste IRA-enhetene i Kerry imot traktaten. Ett unntak eksisterte i [[Listowel]], hvor en garnison som var pro-traktaten ble opprettet av kommandant Thomas Kennellyden i lokale [[Flying Column]], en liten, uavhengig, militær landenhet, i februar 1922. Denne enheten besto av 200 regulære soldater sammen med offiserer og underoffiserer. Et parti med rifler og maskingevær ble sendt fra [[Dublin]]. Listowel ville forbli en base for de som støtter traktaten gjennom hele konflikten.<ref>Gaughan, J. Anthony (2004): ''Listowel and Its Vicinity: 1973-2002: A Supplement'', Currach Books, ISBN 978-1856079129</ref> Byen ble til slutt overvunnet av overlegent antall anti-traktatstyrker som tilhørte Kerrys brigader  2 og 3 i juni 1922. I den påfølgende borgerkrigen mellom pro- og anti-traktatelementer, var Kerry kanskje det verst berørte området i Irland. Opprinnelig ble grevskapet holdt av anti-traktatstyrker fra IRA, men det ble tatt for [[den irske fristaten]] etter landgang fra sjøen av nasjonale tropper fra den irske fristaten ved Fenit, Tarbert og Kenmare i august 1922. Deretter så grevskapet en bitter geriljakrig mellom menn som hadde vært kamerater bare ett år tidligere. [[Irsk republikanisme|Republikanerne]], eller «irregulære», iverksatte en rekke vellykkede aksjoner, for eksempel å angripe og kort gjenta Kenmare i september 1922.<ref>McElligott, Richard (19. januar 2023): [https://www.irishexaminer.com/news/spotlight/arid-41051582.html «Irish Civil War: The Battle of Kenmare and the IRA’s 'September offensive' in Kerry»], ''Irish Examiner''</ref> I mars 1923 så Kerry en serie massakrer av republikanske fanger av soldater fra den nasjonale hæren, som gjengjeldelse for bakholdsangrepet til mennene deres – de mest beryktede av åtte menn ved Traleee var drapene ved Traleee.<ref>Bracken, Ali (5. mars 2023): [https://www.independent.ie/irish-news/1923-ballyseedy-massacre-was-premeditated-murder-says-tanaiste/42370279.html «1923 Ballyseedy massacre was ‘premeditated murder’, says Tánaiste»], ''Independant.ie''</ref> Den interne konflikten ble brakt til en slutt i mai 1923 da rettsstaten ble gjenopprettet etter døden til IRA-stabssjef Liam Lynch, og ordre fra Frank Aiken om å dumpe alle våpen.<ref>[http://irishhistory1919-1923chronology.ie/september_1922.htm «September 1922»], ''Chronology of Irish History 1919 – 1923''</ref>

== Kultur ==
[[Fil:Musiciens pub Gus O'Connor-Doolin.JPG|thumb|Irske musikere under en tradisjonell musikkøkt, som er vanlig i offentlige hus over hele Irland.]]
Som en region på ytterkanten av Irland var kulturen til Kerry mindre utsatt for påvirkninger utenfra og har i stor grad bevart [[Irsk|det irske språket]], så vel som [[Irsk folkemusikk|irsk tradisjonell musikk]], sang og dans. Området [[Sliabh Luachra]] nordøst i Kerry, som grenser til grevskapene Limerick og Cork, er kjent for sin tradisjonelle musikk, dans og sang, spesielt [[polka]] og [[felespill]]. Senteret [[Siamsa Tíre]], som betyr «landets underholdning», er Irlands folketeater i [[Tralee]] og er et knutepunkt for tradisjonelle irske tidsfordriv.<ref>[https://siamsatire.com Siamsa «Tíre Theatre, Kerry»], ''The National Folk Theatre of Ireland''</ref> Corca Dhuibhne ([[Dinglehalvøya]]) og Uíbh Ráthach ([[Iveragh]]halvøya) regnes som irsk talende regioner, [[gaeltacht]], og irsk kultur er også veldig sterk i disse områdene.

[[Blasketøyene]] utenfor Dinglehalvøya er kjent for sin rike litterære arv; forfattere som [[Peig Sayers]], [[Muiris Ó Súilleabháin]] og [[Tomás Ó Criomhthain]] har alle skrevet bøker om livet på øyene,<ref>[https://www.blasket.ie/udair-an-oileain/ «Island Writers»], ''The Great Blasket Centre and Island''</ref> som ble evakuert i [[1953]] på grunn av stadig mer ekstreme værforhold som gjorde dem ubeboelige. [[John B. Keane]] (1928–2002), opprinnelig fra [[Listowel]], regnes som en av Irlands største [[dramatiker]]e og er kjent for sine verk som ''The Field'', ''Sive'' og ''Big Maggie''.<ref>[https://irishpubemporium.com/product/irelands-greatest-playwright-john-b-keane-in-conversation/ «Irelands Greatest Playwright John B.Keane in conversation»], ''The Irish Pub Emporium''</ref><ref>[https://kerrywritersmuseum.com/kerry-writers/john-b-keane/ «John B. Keane»], ''Kerry Writers Museum''</ref> Den årlige Listowel Writers' Week Festival fungerer som en feiring av irske forfattere tidligere og nåtid.<ref>[https://writersweek.ie «Listowel Writers' Week Festival»], ''Writersweek.ie''</ref><ref>[https://www.listowel.ie/event/listowel-writers-week-festival/ «Listowel Writers' Week Festival»], ''Listowel.ie''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gaelscoileanna.ie/assets/Staitistic%C3%AD-2010-2011_Gaeilge.pdf Gaelscoil] (PDF), irskspråklig statistikk
* [http://www.ringofkerrytourism.com Ring of Kerry Tourism]

{{Irske grevskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kerry|*]]