Redigerer Kerberos

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks gud
|navn= Kerberos
|bilde=RomanCerberus.JPG
|bildetekst=Kerberos som en detalj<br /> av en skulptur av Hades
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Κέρβερος
|foreldre= [[Ekhidna]] og [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]]
|søsken= [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]], [[Orthos (mytologi)|Orthos]], og [[Kimære (uhyre)|Kimære]]
|make=
|barn= 
|aspekt= Flere hoder
|bosted= Underverden i Hades
|symboler=
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]''<br />[[Vergil]]s ''[[Æneiden]]''
|andremytologier=
}}
'''Kerberos''' ([[gresk]]: Κέρβερος)<ref> [https://en.wiktionary.org/wiki/Κέρβερος Κέρβερος], Wiktionary</ref> er i henhold til [[gresk mytologi|gresk]] og siden [[romersk mytologi]], en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund»<ref> [https://www.webcitation.org/5kwQkTyG3?url=http://encarta.msn.com/dictionary_/cerberus.html «Cerberus definition - Dictionary» - MSN Encarta]. Arkivert fra [http://encarta.msn.com/dictionary_/cerberus.html originalen] den 31. oktober 2009.</ref> som vokter porten til [[dødsrike]]t for å forhindre de som har krysset elven [[Styx]] fra å rømme. Kerberos opptrer i mange tekster i [[Den greske antikkens litteratur|antikkens greske]] og [[Latinsk litteratur|romerske litteratur]], og i både antikke og moderne kunstverker og arkitektur, skjønt avbildningen og bakgrunnen som omgir vesenet skiller seg betydelig blant de mange kunstnere og tidsaldre. Den meste betydelige forskjellen er antallet hoder; de fleste kilder opptrer med tre hoder; andre viser den med to hoder og selv kun et eneste; et lite antall kilder viser den med ulikt antall, tidvis så mange som 50 eller 100.

== Mytologiens Kerberos ==
[[Fil:KTH Kerberos.jpg|thumb|left|Kerberos vokter inngangen til [[Kungliga Tekniska högskolan]] i [[Stockholm]].]]
Kerberos var avkommet til [[Ekhidna]], halvt [[kvinne]], halvt [[slanger|slange]], og faren var [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], et gigantisk monster og det mest fryktinngytende av alle skapninger som selv greske guder fryktet. Kerberos' søsken var [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]], et kjempestort sjøuhyre med mange hoder; [[Orthos (mytologi)|Orthos]], en helveteshund som voktet boligen til kjempen [[Geryon]] som hadde tre kropper; og [[Kimære (uhyre)|Kimære]], som var en tredel løve (hode og kropp), en tredel geit (rygg) og en tredel drage eller slange (hale).<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/Herakles/cerberus.html «Hercules' Twelfth Labor: Cerberus»]. ''Perseus Project''.</ref> Den vanligste beskrivelsen av Kerberos i [[gresk mytologi]] og kunst er å ha tre hoder. I de fleste beskrivelser kan de tre hodene henholdsvis se og representere fortiden, nåtiden og framtiden, mens andre kilder antyder at hodene representerer fødsel, ungdom og alderdom.<ref> Bloomfield, Maurice (2003): ''Cerberus the Dog of Hades''. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-3020-7. s. 8</ref> Kerberos var alltid ansatt hos [[Hades]] som hans lojale vakthund og voktet portene som ga ankomst og utgang fra dødsriket.<ref> Guerber, Helene (2003): ''Myths of Greece and Rome''. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-4856-4.</ref>

=== Herakles' tolv storverk ===
[[Fil:Cerberus on castle friedrichsfelde berlin germany.jpg|thumb|left|Kerberos på [[fronton]] på slottet Friedrichsfelde i [[Berlin]].]]
Å ta Kerberos til fange uten å bruke våpen, var det siste storverket som ble gitt til [[Herakles]] av kong [[Eurysthevs]] som vederlag for at Herakles drepte sine egne barn med den vakre Megara etter at gudinnen [[Hera]] hadde gjort ham sinnssyk.<ref>Vandvik, Eirik (1963): ''Blant gudar på olymp''. Det norske samlaget. S. 134.</ref>

[[Fil:Herakles Kerberos Eurystheus Louvre E701.jpg|thumb|En [[Etruskisk kunst|etruskisk]] vase fra [[Caere]] (ca 525 f.Kr.) som avbilder [[Herakles]] som viser Kerberos fram til [[Eurysthevs]].]]
Etter å ha mottatt oppgaven, dro Herakles til [[Eleusis]] for å bli innviet i [[de eleusinske mysterier]] slik at han kunne lære hvordan han levende skulle komme seg inn i og ut av dødsriket. Han fant inngangen ved Matapan eller Tainaron, den sørligste odden på det greske fastlandet beliggende på [[Peloponnes]]. Han fikk hjelp av gudene [[Athene]] og [[Hermes]] for å kunne ankomme og gå gjennom porten i begge retninger. Han passerte [[Kharon]] med [[Hestia]]s hjelp og ved sitt eget tunge og bistert truende blikk.

Mens han var i underverden møtte Herakles både [[Thesevs]] og [[Peirithoos]]. Hades hadde tatt dem til fange fordi de hadde forsøkt å befri gudinnen [[Peresfone]]. En tradisjon forteller om slanger som krøllet seg om deres bein og deretter ble til stein. En annen forteller at Hades forega å være gjestfri, og forberedte et festmåltid for dem. Uten å vite det satte de seg i glemselens stoler og ble evig fanget. Da Herakles trakk Thesevs fra hans stol, satt hoftene hans fast (noe som skulle forklare de smale hoftene til athenerne), men jorden rystet i forsøket på å frigjøre Peirithoos, som selv ønsket å ha gudinnen for seg selv, noe som var så fornærmende at han var dømt til bli værende igjen.

Herakles fant Hades og ba om tillatelse til å føre Kerberos til overflaten, noe Hades gikk med på, så sant Herakles kunne overmanne udyret uten å bruke våpen. Herakles gikk da til kamp mot Kerberos og beseiret ham. Han slengte hunden på ryggen, og bar den ut av dødsriket gjennom utgangen på Peloponnes. Deretter fraktet han dyret til Eurysthevs, som ble meget skremt av synet. Han hoppet opp i en ''[[pithos]]'' og ba Herakles om å levere Kerberos tilbake til dødsriket. Slik ble Herakles løslatt fra sitt tvangsarbeid hos Eurysthevs.

== I skjønnlitteraturen ==
[[Fil:Cerbere.jpg|thumb| Kerberos, illustrert av [[Gustave Doré]] av [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]''.]]
Kerberos opptrer som figur i mange kjente verker i gresk og romersk litteratur, mest kjent er [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]''; [[Peisandros av Rhodos]]' episke verk ''Herakleia'' ([[Herakles' tolv storverk]]); fortellingen om [[Orfeus]] i Platons ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]''. Kerberos er også omtalt i Homers ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' samt i [[Hesiod]]<nowiki/>s ''[[Teogoni]]'' – disse tre verkene ble til ca. i det 800.–700. århundre f.Kr., og er dermed de tidligste litterære omtalene av Kerberos som vi kjenner til i moderne tid.<ref> Homer: ''Iliaden'', 8, henv. [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin//ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134&layout=&loc=8.366 366–369]</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Vv0Fxm6Amh4C&pg=PA63&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Dragons, Serpents, and Slayers in the Classical and Early Christian Worlds: A Sourcebook|etternavn=Ogden|fornavn=Daniel|dato=2013-04-25|utgiver=OUP USA|isbn=978-0-19-992509-4|språk=en}}</ref>

Beskrivelsen av Kerberos er relativt konsekvent fra verk til verk og fra forfatter til forfatter. I de tidligste tekstene har han mange hoder; i Hesiods ''Teogonien'' har han hele 50 hoder, mens hos [[Pindar]] (522–433 f.Kr.) har han over hundre.<ref name="hesiod-differs"> Hesiod: ''[[Theogonien]]'', s. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D310 310]</ref> Senere i antikken ble det vanlig å beskrive ham som en trehodet hund. I de fleste kildene har udyret også trekk som viser til at den ene eller begge foreldrene var av slangeætt; noen sier at han hadde flere slangehaler, andre at det grodde slangehoder ut av hodet på ham, andre igjen at «alle mulige slags slanger» vokste ut av dyrets rygg.

I de fleste antikke tekstene der Kerberos er omtalt, handler det om at dyret utgjør en trussel for levende mennesker som vil skaffe seg tilgang til dødsriket. I ''Æneiden'' ble Kerberos bedøvet etter å ha spist forgiftede honningkaker. Orfeus lullet udyret i søvn med sin musikk. [[Hermes]] fikk Kerberos til å sove ved å gi ham vann fra elva [[Lethe]]. Å fange Kerberos uten å drepe ham var det tolvte og siste storverket til Herakles. I [[Dante Alighieri]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'', canto VI, blir Kerberos funnet i helvetes tredje sirkel hvor han overvåker og sliter i stykker de som har bukket under for grådighet, en av [[De syv dødssynder|de syv dødelige synder]].<ref>Dante: ''Divine Comedy'' [http://www.everypoet.com/archive/poetry/dante/dante_i_06.htm Inferno, canto VI] {{Wayback|url=http://www.everypoet.com/archive/poetry/dante/dante_i_06.htm |date=20120104093613 }}</ref>

I [[stjernebilde]]t [[Cerberus (stjernebilde)|Cerberus]], som ble innført av [[Johannes Hevelius]] i [[1687]], er Kerberos tidvis erstattet for «greinen fra treet til gulleplene» som ble hentet av [[Atlas (mytologi)|Atlas]] i hagen til [[hesperidene]].<ref> Ridpath, Ian: [http://www.ianridpath.com/startales/cerberus.htm "Star Tales"]. ''Ianridpath.com''.</ref> Denne grenen er den litterære kilden til «den gylne greinen» i ''Æneiden'' av Vergil.

I [[John Milton]]s ''[[Det tapte paradis]]'' 11.65 er de kerberiske hunder nevnt i ''Helvete'': 
:«A cry of Hell Hounds never ceasing bark'd With wide Cerberean mouths full loud».

== I kunsten ==
[[Fil:12th labour of Heracles - Project Gutenberg eText 19119.png|thumb|I dette vasemaleriet fører Herakles en tohodet Kerberos ut av Hades.]]
Det finnes tallrike referanser til Kerberos antikkens [[Gresk kunst i antikken|greske]] og [[Romersk kunst|romerske kunst]],<ref> Hegeler, Edward (1904): ''The Monist''. Hegeler Institute. s. 524.</ref> funnet i [[arkeologi]]ske [[ruiner]] og som ofte innebærer skulpturer og arkitektur, inspirert av mytologi som omgir udyret. Kerberos' avbildning i antikkens kunst er ikke like avgrenset som i litteraturen; poetene og lingvistene i antikkens Hellas og Roma var i hovedsak enige om Kerberos' fysiske framtoning, kun med Hesiods kjente unntak.<ref name="hesiod-differs" /> Hans avbildning i klassisk beretning viser i stor grad det tilbakevendende motivet med [[Slange (symbol)|slanger]], men antallet hoder varierer.<ref> Bloomfield, Maurice (2003): «Cerberus in Classical Art» i: ''Cerberus the Dog of Hades''. Kessinger Publishing. ISBN 0-7661-3020-7. s. 3</ref>

En statue i [[Galleria Borghese]] i [[Roma]] avbilder Kerberos med tre hoder mens han sitter ved siden av Hades, mens en bronseskulptur som avbilder Herakles' tolv stordåder viser halvguden som holder en tohodet Kerberos fra underverden. De fleste vasemalerier som framstiller denne stordåden viser også helveteshunden med to hoder.<ref> Bloomfield, Maurice (2003): «Cerberus in Classical Art», s. 4</ref> [[Kunsthistoriker]]e har identifisert en av de tidligste kjente verkene med Kerberos som «det mest oppfinnsomme», hvilket er på en [[greske vaser|gresk vase]] fra [[Lakonia]] som ble gjort en gang rundt 560 f.Kr. Kerberos har her tre hoder og med rad av slanger som dekker hans kropp og hoder.<ref> Lenardon, Robert; Mark Morford, Michael Sham (1997): ''A Companion to Classical Mythology''. Oxford University Press. ISBN 0-19-514725-1.</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Giuseppe Arcimboldo - Sketch for a Cerberus - WGA00875.jpg|thumb|Dragelignende skisse av Kerberos tegnet av [[Giuseppe Arcimboldo]], 1585.]]
Navnet «Cerberus» er [[latin]]isert utgave av greske ''Kerberos'', som kan være beslektet med [[sanskrit]]ordet सर्वरा, ''sarvarā'', benyttet som en [[epitet]] for en av hundene til dødsguden [[Yama]], fra et [[urindoeuropeisk]] ord ''*ḱerberos'', i betydningen «flekket»<ref> Mallory, J. P. & Adams, D. Q. (2006): ''The Oxford Introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European World''. Oxford University Press. ISBN 0199287910. s. 411</ref> Denne nærliggende etymologien lider av det faktum at den inkluderer et rekonstruert ''*b'', noe som er meget sjeldent i urindoeuropeisk. Likevel, i henhold til lingvisten [[Julius Pokorny]]s ''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch'' er det godt distribuert og med ytterligere (tilsynelatende) slektskap i [[Slaviske språk|slavisk]], [[engelsk]] og [[litauisk]].<ref>[http://starling.rinet.ru/cgi-bin/response.cgi?root=config&morpho=0&basename=%5Cdata%5Cie%5Cpokorny&first=921 ''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch''], av [[Julius Pokorny]]; database hos starling.rinet.ru. Se også engelsk versjon hos [http://dnghu.org/indoeuropean.html Indo-European Etymological Dictionary - Indogermanisches Etymologisches Woerterbuch (JPokorny)] {{Wayback|url=http://dnghu.org/indoeuropean.html|date=20100523211431}}.</ref> 

Bruken av en [[hund]] er usikker,<ref> Harper, Douglas: [http://www.etymonline.com/index.php?term=Cerberus «Cerberus»]. ''Online Etymology Dictionary''.</ref><ref>[http://colet.uchicago.edu/cgi-bin/chuck/woodhouse_pages.pl?page_num=1005 ''Woodhouse's English-Greek Dictionary'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. University of Chicago Library.</ref> skjønt mytografer har spekulert i om forbindelsen først ble gjort i den greske byen Trikarenos i landskapet [[Flius|Fliasia]] på [[Peloponnes]].<ref name="maurice-7"> Bloomfield, Maurice (2003): "Cerberus in Classical Art", s. 7</ref>

En annen [[etymologi]] er gitt av Bruce Lincoln<ref> Lincoln, Bruce (1991): ''Death, War, and Sacrifice: studies in ideology and practice''. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 9780226481999. s. 289.</ref> som fører Kerberos sammen med den [[Norrøn mytologi|norrøne]] bikkja ''Garmr'', og avleder begge navnene fra en urindoeuropeisk rot ''*ger-'', «å knurre» (kanskje med hendelsene ''-*m/*b'' og ''-*r'').

== Forklaringer ==
Det har vært et antall forsøk på å forklare figuren Kerberos. En greker fra [[100-tallet]] e.Kr. som har fått navnet [[Heraklitos paradoksografen]], ikke å forveksles med filosofen [[Heraklit]]os fra 400-tallet f.Kr., hevdet [[Evhemerisme|evhemeristisk]] at Kerberos hadde to valper som aldri sto langt fra faren, og at Kerberos faktisk var en normal hund, om enn meget stor, og at kunstnerne som la til de to valpene i sine avbildninger fikk det til å se ut som om hunden hadde to ekstra hoder.<ref> Heraclitos. Περὶ ἀπίστων. s. 331.</ref> Klassiske historikere har avvist denne forklaringen som «svak».<ref name="maurice-7" /> Mytografer har isteden spekulert på om Kerberos' navn fikk sitt navn i Trikarenos da det kunne bli tolket eller misforstått som «tre karenos».<ref name="maurice-7" /> Andre har spekulert på om helveteshunden kan ha vært inspirert av [[gullsjakal]]en, den vanligste sjakalen og som minner om en [[ulv]], men er mindre enn en [[setter]].<ref name="GJ"> [http://www.canids.org/species/Golden_jackal.pdf «Golden Jackal»]   {{Wayback|url=http://www.canids.org/species/Golden_jackal.pdf |date=20071012143552 }} (PDF). Canids.org</ref> Tidvis utvikles den hornete utveksten på skallen som ble knyttet til [[magi]]sk kraft i sørøstlige Asia. Gullsjakalen opptrer i mange [[India|indiske]] myter og [[folkeminne]], kanskje ved dens ville framtoning som en ulv, men med den kjente likheten av en hund.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Gresk mytologi}}
{{Herakles}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Fabelvesen]]