Redigerer Kentaur

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks gud
|navn= Kentaurer
|bilde= Sarcophage centaure.jpg
|bildetekst= Kentaur på [[romer]]sk [[sarkofag]] fra ca. 230 e.Kr.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Κένταυρος
|foreldre= [[Ixion]] og [[Nefele]]
|søsken=
|make=
|barn= 
|aspekt= Vill natur
|bosted=
|symboler= 
|tekster= [[Homer]]<br />[[Apollonios Rhodios]]<br />[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]
|andremytologier= centaurus ([[romersk mytologi]])
}}
'''Kentaur''' ([[gresk]]: Κένταυρος, ''Kéntauros''; [[latin]]: ''centaurus'') eller '''hippokentaur'''<ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Hippocentaur Centaur], ''Thefreedictionary.com''</ref> er et [[fabeldyr]] eller [[daimon]] fra [[gresk mytologi]] som er tenkt som et vesen som er delvis [[hest]] og delvis [[menneske]]; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals. De er framstilt som en vill og ubehersket rase, som er fullstendig underlagt de dyriske kreftene i seg.

I tidlige [[Attika|attiske]] og [[Boiotia|boiotiske]] [[Greske vaser|vasemalerier]] (se nedenfor) er de avbildet med bakenden av en hest og i senere gjengivelser er de oppfattet som overkroppen og torosen til et menneske festet på en hests ryggkam hvor hestens hals normalt er. Denne tilstanden av halvt menneske og halvt hest har fått mange forfattere til å behandle dem som [[Liminalfase|liminale]] vesener, fanget mellom to naturer og kontrasterende myter, begge som legemliggjørelse av den utemmede natur, slik som i deres kamp med [[lapittere]] (deres slektninger), eller omvendt som lærere, slik som [[Kheiron]].

Kentaurene ble vanligvis sagt å ha vært født av lapittkongen [[Ixion]] og [[Nefele]] (skyen gjort i bildet av [[Hera]]). En annen versjon hevder imidlertid at de er avkommet av en bestemt Kentauros som besteg hestehopper i [[Magnesia]]. Denne Kentauros var enten selv en sønn av Ixion og Nefele (innsettelse av en mellomliggende generasjon) eller av [[Apollon]] og [[Stilbe]], datter av elveguden [[Peneios]]. I en senere versjon av fortellingen var hans tvillingbror Lapithes, stamfar av lapitterne, således gjøre de stridende folkene til slektninger.

Kentaurene ble sagt å holde til i [[Thessalia]] og ved fjellet [[Pilion]] i [[Thessalia]], i eikeskogen [[Foloi]] i [[Ilia|Elis]], og i sørlige [[Lakonia]]. De fortsatte å opptre i litterære former i [[romersk mytologi]].

== ''Kentauromakhía'' ==
[[Fil:Ac marbles.jpg|thumb|left|Metopen på Parthenon framstilte ''Kentauromakhía'', kampen mellom kentaurene og lapittene.]]
Kentaurene er best kjent for sin krig mot lapitterne, ''kentauromakhía'', en strid som ble utløst av deres forsøk på å frakte vekk Hippodamia (Ἱπποδάμεια, fra ἵππος, ''hippos'', «hest» og δαμάζειν, ''damazein'' «å temme») og alle andre lapittiske kvinner på dagen da Hippodamia skulle gifte seg med Peirithoos, konge av lapitterne, og selv en sønn av [[Ixion]]. [[Thesevs]], den greske helten og grunnleggeren av byer, var tilfeldigvis tilstede og kastet seg inn i kampen, og endret balansen i krigen til fordel for tingenes rette orden. Kentaurene ble drevet tilbake eller drept.<ref>Plutark: ''Theseus'', 30.</ref><ref>Ovid: [[Metamorfoser]]'', xii. 210.</ref><ref>Diodorus Siculus, iv, s. 69-70.</ref> En annen lapittisk helt, [[Kainevs]], som var usårbar for våpen, ble slått til jorden av at kentaurene kastet store steiner og veltede trær.

[[Fil:Centauromachy Staatliche Antikensammlungen 2640.jpg|thumb|''Kentauromakhía'', tondo av en attisk rødfigur [[kylix]], ca. 480 f.Kr.]]
Kentaurene ble framstilt i mange greske myter som like ville som utemmede hester. ''Kentauromakhi'', kampen med kentaurene, er en parallell til ''titanomakhía'', [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudenes]] kamp mot [[Titaner|titanene]]. Kentaurkrigen er således en [[metafor]] for konflikten mellom de primitive og mer siviliserte sidene i menneskeheten, kampen mellom barbari og sivilisasjon.

''Kentauromakhía'' er i kunsten mest berømt framstilt i [[metope]] på [[Parthenon]] av billedhuggeren [[Feidias]], og senere i [[renessansen]] ved en skulptur av [[Michelangelo]].

== Tidligste representasjoner ==
[[Fil:Centaure Malmaison crop.jpg|thumb|left|En bronsefigur av kentaur, etter ''Furietti Centaurs''.]]
Den forsøksmessige identifiseringen av to fragmentariske [[Mykensk kultur|mykenske]] terrakottastatuetter som kentaurer blant de omfattende mykenske keramikken som er funnet i oldtidsbyen [[Ugarit]] ved kystregionen av dagens [[Syria]], antyder en bronsealderopprinnelse for myten om disse vesene.<ref>Shear, Ione Mylonas (2002): «Mycenaean Centaurs at Ugarit» i: ''The Journal of Hellenic Studies'', s. 147–153; se også tolkningen relatert til dem i «den forkortede statuettgruppen» ved [[Afaiatempelet|bronsealderhelligdommen Afaia]] og andre steder, presentert av Pilafidis-Williams, Korinna (2004): "No Mycenaean Centaurs Yet" i: ''The Journal of Hellenic Studies'' '''124''', s. 165, som konkluderer at «we had perhaps do best not to raise hopes of a continuity of images across the divide between the Bronze Age and the historical period.»</ref> En malt terrakottakentaur ble funnet ved «heltegraven» i [[Lefkandi]] på den greske øya [[Evvia]], og ved figurer av kentaurer fra [[geometrisk periode|den geometriske periode]] som er blant de første visuelle framstillinger malt på greske vaser. En ofte omtalt bronsefigur fra den geometriske periode av en kriger ansikt til ansikt med en kentaur er i dag ved [[Metropolitan Museum of Art]] i [[New York]].<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/works-of-art/17.190.2072 Metropolitan Museum of Art]</ref>

== Teorier om opphav ==
[[Fil:Centaur nymph Marqueste Tuileries.jpg|thumb|Kentaur røver med seg en nymfe, av [[Laurent Marqueste]] (1892) (Tuilerietregården, Paris)]]
Den mest vanlige teorien framhever at forestillingen om kentaurer kommer fra den første reaksjonen til en sivilisasjon som ikke kjente til muligheten å ri på hester, slik som i den [[Minoisk kultur|minoiske]] kulturen ved [[Egeerhavet]] i møte med [[nomade]]r og deres hester. Teorien foreslår at slike ryttere ville framstå som halvt menneske, halvt hester. Til sammenligning rapporterte den [[Spania|spanske]] [[conquistador]]en [[Bernal Díaz del Castillo]] at [[aztekere]] hadde den villfarelsen i møtet med spanske kavaleri.<ref>Chase, Stuart: ''Mexico: A Study of Two Americas'', [http://xroads.virginia.edu/~Hyper2/chase/ch04.html kapittel IV], University of Virginia.</ref> Tamme hester og ridekultur oppsto først i på det sørlige steppelandskapet i [[Sentral-Asia]], kanskje omtrentlig i området til det som i dag er [[Kasakhstan]].

Lapittstammen i [[Thessalia]], som i myten var slektninger av kentaurene, ble beskrevet som oppfinnere av å ri på hester av greske forfattere. Stammene i Thessalia hevdet også at deres hesteraser var etterkommere fra kentaurene.

Av de ulike antikke forfatterne som nevner kentaurer var [[Pindar]]os den første som beskrive utvilsomt et kombinert vesen.<ref>Pindaros: ''Andre pythiske ode''. Sitat i engelsk oversettelse: «...that strange race was born, like to both parents, their mother’s form below, above their sire’s.»</ref> Tidligere forfattere som Homer benyttet ord som ''pheres'' (sammenlign med ''theres'', «beist»/«dyr»)<ref>Eksempelvis [[Homer]]: ''[[Iliaden]]'' i. 268, ii. 743. Sammenlign med [[Hesiod]]s ''Aspis Hērakleous'' («Herakles' skjold»), 104</ref> som også kunne bety ordinære vill menn som red på ordinære hester. Imidlertid kan samtidige representasjoner hybride kentaurer bli funnet i arkaisk gresk kunst.

Den [[romersk]]e poeten [[Lucretius]] fra hans filosofiske dikt ''De Rerum Natura'' (''Om tingenes natur'') fra 100-tallet e.Kr. benektet eksistensen av slike vesen som kentaurer basert på mennesker og hester ulike vekstmengde og hastighet. Han hevdet at tre år gamle hester er i sin beste alder i sitt liv mens tre gamle mennesker er ikke mer enn småbarn, noe som gjør hybride dyr en umulighet.<ref>Lucretius: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Lucr.+5.878&redirect=true ''On the Nature of Things'', bok V], oversatt til engelsk av William Ellery Leonard, 1916 (The Perseus Project.)</ref>

[[Robert Graves]], ved å støtte seg på arbeidet til [[Georges Dumezil]],<ref>Dumezil, Georges (1929): ''Le Probleme des Centaures'', Paris; og Dumezil, Georges (1948): ''Mitra-Varuna: An essay on two Indo-European representations of sovereignty'', oversatt til engelsk i 1988</ref> spekulerte i å kunne spore kentaurene tilbake til [[India|indiske]] [[gandharva]], og disse ble et svak og uklar minne i førgresk brødre-jordkult som hadde hesten som sitt [[totem]].<ref>Graves, Robert (1960): ''The Greek Myths'', § 81.4; § 102 "Centaurs"; § 126.3</ref> En lignende teori ble lagt inn i [[Mary Renault]]s roman ''The Bull from the Sea'' (1962). Det indiske eposet ''[[Mahabharata]]'' omtaler kongeriket [[Kinnara]], en henvisning til et eksotiske kongerike og stammer i [[Himalaya]]. Disse var på mystisk vis knyttet til hester og nevnt som vesener med hestenakke, noe som synes å være en form for kentaurer i [[indisk mytologi]], og opptrer i ulike gamle tekster, foruten i kunst som skulpturer over hele India. De viser også en hest med torsoen til et menneske hvor hestens hode ellers ville være, likt med den gresk myten.<ref>Pattanaik, Devdutt (2003): ''Indian mythology : tales, symbols, and rituals from the heart of the Subcontinent'', Rochester, USA, s. 74: ISBN 0-89281-870-0.</ref><ref>Murthy, K. Krishna (1985): ''Mythical Animals in Indian Art'', New Delhi, India.</ref>

Det [[gresk]]e ordet ''kentauros'' er generelt ansett å være fra en uklar opprinnelse.<ref>Scobie, Alex (1978): «The Origins of 'Centaurs'» i: ''Folklore'' 89.2, s. 142–147; Scobie siterer [[Martin P. Nilsson|Nilsson, Martin P.]] (1955): ''Geschichte der griechischen Religion'', sitat: «Die Etymologie und die Deutung der Ursprungs sind unsicher und mögen auf sich beruhen».</ref> Etymologien fra ''ken – tauros'', «gjennomborende oksestikkere» var en [[Evhemerisme|evhemerisk]] forslag i [[Palaifatos]]' rasjonalisering av [[gresk mytologi]], ''Om usannsynlige fortellinger'' (Περὶ ἀπίστων): ridende bueskyttere fra en landsby kalt for Nefele drepte en flokk med okser som var en plage for kongeriket til [[Ixion]].<ref>Notert i Scobie, Alex (1978): «The Origins of 'Centaurs'», s. 142.</ref>

En annen mulig beslektet etymologi kan være «okse-dreper».<ref>Alexander Hislop i hans plemiske ''The Two Babylons: Papal Worship Revealed to be the Worship of Nimrod and His Wife'' (1853, revidert 1858) teoretiserte at ordet kan være avledet fra semittiske ''kohen'' og ''tor'' («å gå rundt») via et [[Fonetikk|fonetisk]] skift hvor de mindre framtredende konsonanter gikk tapt over tid, noe som utviklet til ''khen tor'' eller ''ken-tor'', og ble oversatt fonetisk til jonisk gresk som kentaur. Denne teorien er ikke akseptert av noen moderne filolog.</ref> En annen teori hevdet at da grekerne tok [[stjernebilde]]t ''[[Kentauren]]'' og dets navn «gjennomborende okse» fra Mesopotamia hvor det symboliserte guden [[Baal]] som representerte regn og fruktbarhet, slåss med og gjennombåret med hornene demonen Mot som representerte sommertørken. I [[antikkens Hellas]] ble stjernebildet ''Kentauren'' nedtegnet av [[Eudoksos fra Knidos]] på 300-tallet f.Kr. og av [[Aratos]] på 200-tallet f.Kr.

== Kvinnelige kentaurer ==
[[Fil:GiorcesBardo55.jpg|thumb|Kvinnelige kentaurer flankerer [[Venus (mytologi)|Venus]], moasikk fra romerske Tunisia, 100-tallet e.Kr.]]
Selv om kvinnelige kentaurer, ''kentaurider'', ikke er nevnt i tidlig gresk litteratur og kunst, opptrer de likevel i senere i [[antikken]]. En [[Oldtidens Makedonia|makedonsk]] [[mosaikk]] fra 300-tallet f.Kr.<ref>Det arkeologiske museum i [[Palla]]</ref> er en av de tidligste eksempler av kentaurider i kunsten. [[Ovid]] nevner også en kentauride ved navn Hylonome som begikk selvmord da hennes ektefelle Kyllaros ble drept i krigen mot lapittene.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'' 12. 210 ff., navnet Hylonome er gresk, slik at Ovid kan ha tatt navnet fra en gresk fortelling som siden har gått tapt.</ref>

I beskrivelse av et maleri i [[Napoli|Neapolis]], beskrev den greske retorikeren Filostratos fra Lemnos dem som søstre og hustruer av mannlige kentaurer som levde på fjellet Pelion med sitt avkom:

:«Hvor vakre kentauridene er, selv hvor de er hester; for en del vokser ut av hvite hopper, andre er knyttet til kastanjebrune hopper, og pelsen på andre er skimlet, men de funkler som de hester som er godt tatt vare på. Det er også hvite kvinnelige kentaurer som vokser ut av svarte hopper, og selve opposisjonen i fargene bidrar til å frambringe den forente skjønnheten til det hele.»<ref>Philostratus the Elder (Filostratos fra Lemnos): ''Imagines'' 2. 3.</ref>

Ideen, eller muligheten, av kvinnelige kentaurer var helt bestemt kjent i [[tidlig moderne tid]], noe som er åpenbart i [[William Shakespeare]]s drama ''[[Kong Lear]]'', akt IV, scene vi, linje 124–125: ''«Down from the waist they're centaurs, / Though women all above»'' («Ned fra midjen var de kentaurer, / Skjønt kvinner oventil»). I den [[Animasjon|animerte]] [[Disney]]-filmen ''[[Fantasia]]'', i løpet av [[Pastoralsymfonien]] eller [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]s symfoni nr. 6 i F-dur, er en del av figurene kvinnelige kentaurer. Imidlertid kalte Disneystudioet dem for «kentauretter» framfor «kentaurider».

== Vedholdenhet i middelalderen ==
[[Fil:Grape harvest Abbatiale Mozac 2007 06 30.jpg|thumb|Kentaurer og høsting av druer på kapitel fra 1100-tallet fra Mozac-klosteret i Auvergne.]]
Kentaurer bevarte en [[dionysisk]] forbindelse i [[1100-tallet]]s [[Kapitél (arkitektur)|utskårne kapiteler]] fra [[romansk arkitektur]] i det [[Frankrike|franske]] [[klosteret Saint-Pierre Mozac]] i [[Auvergne]]. De andre kapitelene avbildet innhøstning, gutter som red på geiter (ytterligere et dionysisk tema) og [[griff]]er som voktet beholderne med vinen.

Kentaurer ble også vist på et antall [[Piktere|piktiske]] utskårne steiner i nordøstlige [[Skottland]], det vil si i [[Meigle]] og [[Perthshire]], reist på 700-800-tallet e.Kr. Selv om det var utenfor [[Romerriket]] synes disse å være avledet fra klassiske prototyper.

[[Hieronymus]]' versjon av ''Livet til [[Antonius den store]]'', en eremittmunk fra [[Egypt]], skrevet av [[Athanasius av Alexandria]], ble i stor grad spredt i [[middelalderen]]. Den vedrører Antonius' møte med en kentaur som utfordrer helgenen, men ble tvunget til å innrømme at de gamle guder var veltet. Episoden ble ofte avbildet; mest kjent i ''Møtet til sankt Antonius abbeden og sankt Paulus eremitten'' av [[Stefano di Giovanni]], en kunstner som også ble kalt for «il Sassetta»,<ref>National Gallery of Art, Washington, DC: [http://www.wga.hu/support/viewer/z.html illustrasjon]</ref> av to episodiske beskrivelser i et enkeltpanal av eremitten Antonius' reise for å møte eremitten Paulus, en av hans møter langs veien var med den [[demon]]iske figuren av en kentaur i en skog.

En kentaur-lignende halvt menneskelig vesen som ble kalt for ''[[Polkan]]'' opptrer i [[Russland|russisk]] [[folkeminne]], framstilt i kunst og i [[lubok]]trykk mellom 1600- og 1800-tallet. Polkan var opprinnelig basert på ''Pulikane'', en halvhund fra [[Andrea da Barberino]]s dikt ''I Reali di Francia'', som en gang var populær i den [[Slavere|slaviske]] verden i oversettelser til [[prosa]].

== Billedgalleri ==
<gallery>
Fil:Centaur lekythos Met 51.163.jpg|Diosphos-maleren, hvitbakgrunn-[[lekythos]] (500 f.Kr.)
Fil:Sandro Botticelli 063.jpg|[[Botticelli]], ''[[Atene|Pallas Athena]] og kentaur'' (1482–1483)
Fil:Sebastiano Ricci 045.jpg|Kentaurer ved ekteskapet til Pirithoos, maleri av [[Sebastiano Ricci]], ca  1715.
File:Antonio_Canova_Teseo_defeats_the_centaur.jpg|[[Antonio Canova]], ''Theseus Defeats the Centaur'' (1805-1819)
Fil:Bova1860.jpg|Prince Bova fights ''Polkan'', russisk [[lubok]] (1860)
Fil:Brooklyn Museum - Centauress - John La Farge - overall.jpg|Kentaurett, maleri av John La Farge, ca 1887.
</gallery>

== Se også ==

* [[Overnaturlige vesener]]
* [[Fabelvesen]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Grant, M. & Hazel, J. (1979): ''Who's Who in Greek Mythology''. David McKay & Co Inc.
* Rose, Carol (2001): ''Giants, Monsters, and Dragons: An Encyclopedia of Folklore, Legend, and Myth''. New York, New York: W. W. Norton & Company, Inc. ISBN 0-393-32211-4. s. 72.
* ''[[Harry Potter]]'', bøkene 1, 3, 4, 5, 6, og 7.
* ''[[Narnia|Krønikene om Narnia]]'', bok 2.
* Parker, Frédérick S. (2010): ''Finding the Kingdom of the Centaurs''.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Georgikos/KentauroiThessalioi.html «Kentauroi Thessalioi»], ''Theoi Project''
* [http://theoi.com/Georgikos/Kentaurides.html «Centaurides»], om kvinnelige kentaurer
* [http://www.mythweb.com/encyc/entries/centaurs.html «Centaurs»] {{Wayback|url=http://www.mythweb.com/encyc/entries/centaurs.html |date=20090221081734 }}, MythWeb
* [http://www.hp-lexicon.org/bestiary/bestiary_c.html#centaurs «Harry Potter Lexicon»], artikkel om kentaurer i universet til bøkene om [[Harry Potter]]
* [http://www.erich-kissing.de/kentaure.htm Erich Kissing's centaurs], samtidskunst

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Fabelvesen]]
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]