Redigerer Kelvin-Helmholtz-instabilitet

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Kelvin-Helmholtz Instability.ogv|thumb|right|Aminert datasimulering av Kelvin-Helmholtz-instabilitet]]
[[Fil:Saturn Kelvin Helmholtz.jpg|mini|høgre|300px|KH-instabilitet på planeten [[Saturn]].]]
[[Fil:Wavecloudsduval.jpg|mini|høgre|300px|KH-instabilitet som er synlig i skyer over [[Mount Duval]] i [[Australia]].]]

'''Kelvin-Helmholtz-instabilitet''' kan oppstå når det eksisterer et vertikalt skjær i [[væske]] eller når det er stor nok fartsforskjell i grenseflaten mellom to væskelag. Teorien kan brukes til å forutse ved hvilket tidspunkt en væske blir instabil og ved hvilket tidspunkt en strøm går over til å bli turbulent i en væske alt etter hvor stor tetthet og fart væskestrømmen har. [[Herman von Helmholtz]] studerte dynamikken i to væsker med forskjellig tetthet når det oppstår en liten forstyrrelse, som en bølge, på grenseflaten mellom væskene. 

Vi kan tenke oss to væsker med forskjellig [[tetthet]] som beveger seg parallelt med forskjellig fart. Hvis en ignorerer overflatespenningen og har bølger med kort nok [[bølgelengde]], vil grenseflaten mellom væskene være ustabil uansett farten til væskestrømmene. Men siden det eksisterer en [[overflatespenning]], vil grenseflaten være stabil for korte bølgelengder, og teorien kan da forutse hvor stor fart væskene må ha for å bli ustabile. Når en har overflatespenning med i teorien kan en forutse når det vil bli dannet bølger i tilfellet vind over vann. 

Når fordelingen av tetthet og fart stadig endrer seg (med det lettere laget øverst, slik at væsken er [[Rayleigh-Taylor-instabilitet|Rayleigh-Taylor-stabil]]) kan en bruke [[Richardsontallet]], Ri, for å fortutse ved hvilket tidspunkt det oppstår KH-instabilitet. Vanligvis er et lag ustabil for Ri<0,25. 

Disse effektene er forholdsvis vanlige i [[sky]]lag. 

== Se også ==
* [[Rayleigh-Taylor-instabilitet]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluiddynamikk]]
[[Kategori:Atmosfærisk dynamikk]]
[[Kategori:Termodynamikk]]