Redigerer Keltiske språk

[[Fil:Celtic Nations.svg|right|thumb|180px|De keltiske språkenes utbredelse i [[Europa]] i dag]]

'''Keltiske språk''' er en [[Språkgruppe|gruppe]] [[indoeuropeiske språk]] som ble talt av folkegruppen [[keltere]]. De ble i [[antikken]] talt over hele det vestlige [[Europa]] fra [[Atlanterhavet|atlanterhavskysten]] til [[Donau]]-sletten og er et av Europas tre store oldtidsspråk, sammen med [[gresk]] og [[latin]], men er nå begrenset til å være et minoritetsspråk i [[Bretagne]] i [[Frankrike]], i [[Irland]] og i [[Wales]] og [[Skottland]].

Historisk sett viser det seg at keltisk lett har blitt integrert i andre språk, og derfor bare har overlevd i relativt avsidesliggende områder. På [[1800-tallet]] utvandret millioner av [[Irsk språk|irsktalende irer]] til [[USA]], hvor språket raskt ble borte i storbyene. 

==Grupper av keltiske språk==

Det finnes flere måter å klassifisere de keltiske språkene. Følgende enkelte språk og språkgrupper kan nevnes:

*[[Gallisk|Gallisk språk]], hvorunder forstås alle dialekter som ble talt i regionen [[Gallia]], det vil si dagens [[Frankrike]], samt deler av [[Belgia]], [[Nederland]], det nordlige [[Italia]] og [[Sveits]]. [[Galatisk]], det vil si språket til [[galater]]ne, en gruppe av gallisk herkomst som erobret områder i dagens [[Tyrkia]], er veldig nært det galliske språket og regnes iblant som en dialekt av dette. Det finnes også minnesmerker av det keltiske språket i Øst-Europa (to inskripsjoner i [[Østerrike]], den romerske provinsen [[Noricum]], og mange [[stedsnavn]]).
*[[Lepontisk språk]] med minnesmerker fra midten av det første århundret f.Kr. i områder i det nordlige Italia og Sveits, regnes iblant som en gallisk dialekt, men er mer arkaisk enn alle galliske inskripsjoner.
*[[Keltiberisk språk]], ble talt i [[Aragón]] og ellers i [[Spania]].
*[[Goidelske språk]], inkludert [[irsk]], [[skotsk-gælisk]], [[Manx (språk)|manx]] ([[shelta]], et hemmelig språk talt av Irlands [[paveefolket|paveefolk]] regnes sjelden som eget språk).
*[[Brittonske språk]], inkludert [[walisisk]], [[bretonsk]], [[kornisk]], [[kumbrisk]]. Iblant nevnes det [[vestbrittonsk]] og [[ivernisk]] som særskilte bryittonske språk, men de er helt forsvunnet. [[Piktisk]] var muligens et brittonsk språk også.

Disse gruppene fordeles tradisjonelt på to grener, men det finnes to ulike inndelinger. Den første forbinder gallisk (og lepontisk) med brittonsk som P-keltisk, mens keltiberisk og goidelsk kalles Q-keltisk. Bakgrunnen for navnene ligger i utviklingen av den [[urindoeuropeisk]]e [[labialisering|labialiserte]] [[velar]]e lyden *''k<sup>w</sup>'', som blir til ''p'' i brittonsk, lepontisk og gallisk, men ikke i keltiberisk eller goidelsk ''*men'' i goidelsk overgår det til ''k'', eventuelt [x] og [g], i den historiske epoken). Et eksempel på denne utviklingen finner vi i ordet «fem»: latinsk ''quinque'' viser til at det fantes *''k<sup>w</sup>'' i ordet. I de keltiske språkene finner vi ''k'' i goidelsk (gammelirsk ''coíc'', moderne irsk ''cuig''), mens i brittonsk ser vi ''p'', som i walisisk ''pump'', bretonsk ''pemp''.

Alternativt regnes goidelsk og brittonsk som en [[Øykeltiske språk|øykeltisk gren]], mens gallisk og keltiberisk regnes som en [[Kontinentalkeltiske språk|kontinentalkeltisk gren]]. Ifølge denne hypotesen har utviklingen fra Q til P skjedd tilfeldig. Det pekes på andre felles innovasjoner i de øykeltiske språkene, som bøyning av [[preposisjon]]er og ordstillingen VSO. Det hevdes ikke at de kontinentalkeltiske språkene er utviklet fra et felles «urkontinentalkeltisk» språk; det er i stedet et praktisk fellesbegrep for de keltiske språkene som ikke er øykeltiske.

I denne inndelingen må det presiseres at bretonsk er nært beslektet med kornisk, og derfor regnes som øykeltisk, selv om språket tales på kontinentet. Det er kjent at Bretagne ble kolonisert fra [[De britiske øyer]], og dette er antagelig årsaken til denne tilstanden. Det finnes en del elementer i bretonsk som kan komme fra de kontinentalkeltiske språk, men disse anses for å være innlån.

Det finnes gode argumenter for begge inndelingsmodeller. Det kan nevnes at disputten ikke påvirker inndelingen av de levende keltiske språkene i goidelske og brittonske språk, bare gruppenes utviklingshistorie.

==Litteratur==
*Stevenson, Victor; [oversatt og tilrettelagt av Truls Hoff; norsk utgave ved Rolf Theil Endresen] (1983): ''Ordenes historie'', Grøndahl & Søn Forlag A.s (1985), ISBN 82-504-0715-6  
*Theil, Rolf (2007): ''Reiser mellom språk'', Det Norske Samlaget, ISBN 978-82-521-6999-7

{{Indoeuropeiske språkgrupper}}
{{Keltiske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keltiske språk|  ]]