Redigerer Kekrops I

{{Infoboks monark}}
'''Kekrops I''' var i [[gresk mytologi]] en legendarisk og mytisk konge av [[Athen]] i oldtiden. Han skal, iføge historikeren [[Eusebius av Cæsarea]] (ca. 260-339 e.Kr.), ha vært Athens grunnlegger og den første kongen i dette kongeriket som eksisterte fra ca. 16. til 10. århundre f.Kr.,<ref>{{kilde www|forfatter=Eusebius av Cæsarea|tittel=Chronicon (Kronografi), § 66|utgiver=Topos Text|url=https://topostext.org/work/531#66}}</ref> men han etterfulgte [[Akaios]] av [[Attika]] som var den første konge i regionen. Han kalte riket sitt Kekropia etter seg selv <ref>{{kilde bok|forfatter=Apollodorus|tittel=The Library of Greek Mythology|forlag=Oxford University Press|utgivelsesår=1997|isbn=978-0-19-953632-0|side=130 (Kap. III.14.1}}</ref> Han er betraktet som en [[kulturhelt]] som bragte athenerne kunnskap om giftermål, lesing, skriving og seremonielle begravelser.

== Etymologi og beskrivelse ==
Ifølge geografen [[Strabon]] er navnet Kekrops (greskː Κέκροψ) ikke av gresk opprinnelse.<ref>{{kilde www|forfatter=Strabon|tittel=Geography|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.+7.7.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops|side=Kap. 7.7.1|sitat=Moreover, the barbarian origin of some is indicated by their names—Cecrops, Codrus...}}</ref> Kekrpos er beskrevet som «født av jorden» og er kalt en «innfødt» (greskː γηγενής). Han er også av flere antikke skribenter beskrevet med et menneskes overkropp og en underkropp som en fiskehale eller en slange.<ref>{{Kilde www|forfatter=Evripides|tittel=Ion|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Eur.+Ion+1163&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0110:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops|utgiver=perseus.tufts.edu|besøksdato=8. september 2024|sitat=At the entrance there was Cecrops, with his daughters, winding in his serpent coils}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Aristofanes|tittel=Vepsene (The Wasps)|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Aristoph.+Wasps+438&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0044:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops|utgiver=perseus.tufts.edu|besøksdato=8. september 2024|sitat=Oh, Cecrops, mighty hero with the tail of a dragon! (I Paul Roches oversettelseː Cecrops, lord and hero, you below-the-waisted snake.}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Ovid|tittel=Metamorfoser, kap. 2.555|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Ov.+Met.+2.555&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops|utgiver=perseuv.tufts.edu|besøksdato=8. september 2024|sitat=Ericthonius; which to the wardship of three virgins, born of double-natured Cecrops}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Hyginus|tittel=Fabulae, kap. 48|url=https://topostext.org/work/206#48|utgiver=topostext.org|besøksdato=8. september 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=John Tzetzes|tittel=Ad Lycophronem|url=https://topostext.org/work/860#111|utgiver=topostext.org|besøksdato=9. september 2024}}</ref> [[Diodorus Siculus]] mente at hans doble natur var et uttrykk for hans doble borgerskap, gresk og barbarisk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Diodolus Siculus|tittel=The Library of History, kap. 1.28.7|url=https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/1A*.html#28.7|utgiver=penelope.uchicago.edu|besøksdato=9. september 2024}}</ref>

== Familie ==
Kekrops skal ha giftet seg med [[Aglauros]], datteren til Aktaios, den tidligere kongen av Attika. Det er omdiskutert om Aglauros var mor til hans sønn Erysichton. Sønnen døde barnløs før sin far, og Kekrops ble etterfulgt av [[Kranaus]] som Athens konge. Kekrops hadde også tre døtre, Aglaurus, Herse og Pandrosus.<ref>{{Kilde www|forfatter=Apollodorus|tittel=Bibliotheca, kap. III.14.2.|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.2&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops|utgiver=perseus.tufts.edu|besøksdato=9. september 2024}}</ref>

== Mytologi ==
=== Kulturhelt ===
Kekrops er omtalt i attiske legender som den som innførte elementer i sivilisert liv slik som ekteskap (og dermed endret athenernes [[Promiskuitet|promiskuøse]] livsstil), han skal ha vært den som inndelte Attika i tolv samfunn og han introduserte en ny form for tilbedelse av gudene. Han ble tillagt dyrkingen av [[Zevs]] og den som introduserte ofring til ham som den høyeste gud. Han er også knyttet til innføring og bygging av altere og gudestatuer. Ifølge Pausanias forbød han ofring av levende dyr, men tillot bare en type bakverk formet som en okse med horn (πέλανοι, «pelanous»). Han skal ha lært athenerne om navigasjon og han skal ha vært den som delte athenerne i fire stammer, Cecropis, Autochthon, Actea, og Paralia.

[[Akropolis]] var også kjent som ''Kekropia'' til hans ære, og athenerne skal ha brukt navnet ''Kekropider'' om seg selv under de fem neste kongene.

=== Athens beskytter ===
Under hans regjeringstid, som varte i 50 år<ref>[[Eusebius]], ''[[Chronography]]''</ref>, besluttet gudene at de skulle velge seg hver sin by hvor de skulle bli dyrket spesielt. [[Athene]] ble skytshelgen for Athen i konkurranse med [[Poseidon]]. De to gudene dro raskt mot Athen. Poseidon var den første som kom fram til Attika og støtte treforken sin i bakken slik at det ble en saltsjø ved templet til Erekteus i [[Akropolis]].<ref>[[Herodot]], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hdt.+8.55.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126:boo=0:chapter=0&highlight=Erechtheus 8.55.1]; Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.%201.24.5&lang=original 1.24.5] & [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.26.5&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160:boo=0:chapter=0&highlight=Erechtheus 1.26.5]; Ovid, ''Metamorphoses'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Ov.+Met.+6.70&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops 6.70 ff.]; Hyginus, ''Fabulae'' [https://topostext.org/work/206#164 164]; [[Lactantius Placidus]] ad [[Statius]], ''[[Thebaid (Latin poem)|Thebaid]]'' 7.185</ref><ref>''Scriptores rerum mythicarum Latini, ed. Bode, i. pp. 1, 115 (First Vatican Mythographer 2; Second Vatican Mythographer 119)''</ref> Litt senere kom Athene og med Kekrops som vitne plantet hun et oliventre i skråningen mot Akropolis. Da de to gudene fortsatte sin kamp for å bli byens skytshelgen grep [[Zevs]] inn og ba [[de tolv olympiske guder]] om å dømme i saken. De dømte til fordel for Athene fordi Kekrpos bevitnet at hun var den første som plantet oliventreet. Athene kalte så opp byen etter seg selv, til Athen. Poseidon hevnet seg ved å oversvømme Attika.<ref>Strabo, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.%209.1.6&lang=original 9.1.6] & [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.+9.1.13&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198:boo=0:chapter=0&highlight=Thriasian 13]</ref>

En forsøksvis rasjonell forklaring på denne fabelen ble framsatt av den lærde romerske forfatteren [[Marcus Terentius Varro]] (1. århundre f.Kr.). Han mente at oliventreet plutselig dukket opp i Attika samtidig som det var en stor oversvømmelse i andre deler av landet. Kong Keprops spurte da guden [[Apollon]] gjennom [[oraklet i Delfi]] om meningen med disse hendelsene. Oraklet svarte at oliventreet og vannet var symbolene til henholdsvis Athene og Poseidon, og at Athens borgere nå kunne velge hvilken gud de ville tilbe. Spørsmålet ble så forelagt en folkeforsamling av alle Athens borgere, både mannlige og kvinnelige da kvinner den gang hadde stemmerett på lik linje med mennene. Alle mennene stemte for Poseidon, mens alle kvinnene stemte for Athene, og ettersom det var en kvinne mer enn det var menn så ble Athene valgt. Som resultat av det oversvømte Poseidon landet og for å mildne hans vrede ble kvinnene fratatt stemmeretten og det ble forbudt at barn kunne bære sin mors navn.<ref>[[Marcus Terentius Varro|Varro]] in ''Augustine, De civitate Dei'' 18.9 as cited in Apollodorus, 3.14.1: f.n. 2</ref>

Athenerne mante at striden mellom de to gudene fant sted den andre dagen i måneden Boedromion, og etter dette ble denne dagen fjernet fra den attiske kalenderen.<ref>Plutarch, ''De fraterno amore'' 11 & ''Quaest. Conviv''. ix.6.</ref>


== Navnet Kekrops andre steder ==
Navnet forekommer også andre steder i Hellas, spesielt der hvor det var byer oppkalt etter Athene, slik som i [[Boiotia]] hvor Kekrops skal ha grunnlagt de tidligere byene Athenae og Eleusis ved elven Triton, og hvor han hadde en [[heroon]] ved Haliartus. Ifølge den lokale tradisjonen var han en sønn av [[Pandion I]].<ref>Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+9.33.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops 9.33.1]; Strabo, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Strab.+9.2.18&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops 9.2.18 p. 407]</ref>

I [[Evvia|Euboia]] hvor det også var en by som het Athenae ble Kekrops sagt å være sønn av Erektevs og Praxithea og sønnesønn av Pandion.<ref>Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.15.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops 3.15.1]; Pausanias, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.5.3&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160:boo=0:chapter=0&highlight=Cecrops 1.5.3]</ref> Ut fra disse tradisjonene må Kekrops betraktes som en [[helt|hero]] av [[Pelasgere|pelasgisk]] avstamning, og Müller (i ''Orchon'') bemerker at de forskjellige mytologiske personene med dette navnet som forbindes med byer i Boiotia og Euboia er varianter av en original hero med opprinnelse i Attika. Senere greske skribenter mener at Kekrops immigrerte til Hellas sammen med andre kolonister fra Sais i Egypt.<ref>Diodorus Siculus, [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/1A*.html#29.1 1.29.1]; Scholia ad Aristophanes, ''Plutus'' 773</ref> Dette bestrides, både av andre tidlige skribenter og av moderne forskere.<ref>Müller, ''Orchom''. p. 123; Thirlwall, ''Greece'' i. p. 66</ref><ref>[[William Smith (lexicographer)|Smith, William]]; ''[[Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology]]'', London (1873). [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DC%3Aentry+group%3D15%3Aentry%3Dcecrops-bio-1 "Cecrops"]  ''{{PD-notice}}''</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne kilder ==
* [[Antoninus Liberalis]], ''The Metamorphoses of Antoninus Liberalis'' til engelsk av Francis Celoria (Routledge 1992). [https://topostext.org/work/216 Online version at the Topos Text Project.]
* Walter Burkert ''Structure and History in Greek Mythology and Ritual'' (Baltimore, 1993)
* [[Diodorus Siculus]], ''The Library of History'' til engelsk av Charles Henry Oldfather. Tolv bind. Loeb Classical Library, Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press; London: William Heinemann, Ltd. 1989. Vol. 3. Books 4.59&ndash;8. [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/home.html Online version at Bill Thayer's Web Site]
* Diodorus Siculus, ''Bibliotheca Historica. Vol 1-2''. Immanel Bekker. Ludwig Dindorf. Friedrich Vogel. in aedibus B. G. Teubneri. Leipzig. 1888–1890. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:2008.01.0540 Gresk tekst på Perseus Digital Library].
* [[Evripides]], ''The Complete Greek Drama'', edited by Whitney J. Oates and Eugene O'Neill, Jr. i to bind. 1. Ion, til engelsk av Robert Potter. New York. Random House. 1938. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0110 Perseus Digital Library.]
*Euripides, ''Euripidis Fabulae.'' ''vol. 2''. Gilbert Murray. Oxford. Clarendon Press, Oxford. 1913. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0109 Gresk tekst på Perseus Digital Library].
* [[Gaius Julius Hyginus]], ''Fabulae from The Myths of Hyginus'' til engelsk av Mary Grant. University of Kansas Publications in Humanistic Studies. [https://topostext.org/work/206 Topos Text Project.]
* [[Herodot]], ''The Histories'' med engelsk oversettelse av A. D. Godley. Cambridge. Harvard University Press. 1920. [https://topostext.org/work/22 Online version at the Topos Text Project.] [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0125 Greek text available at Perseus Digital Library].
* John Tzetzes, ''Book of Histories,'' Book V-VI til engelsk av Konstantinos Ramiotis fra den greske utgaven av T. Kiessling, 1826.  [http://www.theoi.com/Text/TzetzesChiliades1.html theio.com.]
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Description of Greece'' til engelsk av W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., i fire bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.1.1 Online version at the Perseus Digital Library]  Pausanias, ''Graeciae Descriptio.'' ''3 vols''. Leipzig, Teubner. 1903.  [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0159 Gresk tekst på Perseus Digital Library].
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]], ''The Library'' engelsk oversettelse av Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. i to bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0022 Perseus Digital Library.] [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0021 Gresk tekst samme nettsted].
* [[Ovid]], ''Metamorphoses'' til engelsk av Brookes More (1859-1942). Boston, Cornhill Publishing Co. 1922. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0028 Perseus Digital Library.] Publius Ovidius Naso, ''Metamorphoses.'' Hugo Magnus. Gotha (Tyskland). Friedr. Andr. Perthes. 1892. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0029 Latinsk tekst på Perseus Digital Library].
* William Smith; ''[[Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology]]'', London (1873). [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DC%3Aentry+group%3D15%3Aentry%3Dcecrops-bio-1 "Cecrops"]
* [[Strabon]], ''The Geography of Strabo.'' Utgitt av H.L. Jones. Cambridge, Mass.: Harvard University Press; London: William Heinemann, Ltd. 1924. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0198%3Abook%3D6%3Achapter%3D1%3Asection%3D1 Perseus Digital Library.]
*Strabon, ''Geographica'' red. av A. Meineke. Leipzig: Teubner. 1877. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0197 Gresk tekst på Perseus Digital Library.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av Athen]]