Redigerer Keiserørn

{{Taksoboks
| bilde = Eastern Imperial Eagle cr.jpg
| bildetekst = <small>Keiserørn ([[myting|mytende]] ungfugl)</small>
| norsknavn = keiserørn
| vitenskapsnavn = ''Aquila heliaca''
| synonymer = 
| autor = [[Marie Jules César Savigny|Savigny]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1809|1809]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|VU|3.1}}<br /><small>[[BirdLife International]] (2019)<ref name="BirdLife International (2019)"/></small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Haukefugler]]
| familia = [[Haukefamilien]]
| genus = [[Aquila-ørner]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], [[skog]] og [[våtmark]]er
| utbredelse = [[Eurasia]], [[Afrika]]
| kart = Aquila heliaca area.png
| karttekst = <small>'''Rød''': hekkeområder, '''Blå''': overvintringsområder</small>
}}
'''Keiserørn''' (''Aquila heliaca'') er en stor [[monotypisk]] [[rovfugl|rovfuglart]] i [[haukefamilien]] (Accipitridae) og forekommer på [[den nordlige halvkule]] i [[den gamle verden]]. Arten inngår i slekten [[aquila-ørner]] (''Aquila'').

På [[IUCNs rødliste]] regnes arten som [[sårbar]], og den er også oppført på [[CITES|CITES liste I]].<ref name="BirdLife International (2019)"/> Arten er observert i [[Norge]], men den hekker ikke her.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Kaiseradler Aquila heliaca 3 amk.jpg|miniatyr|venstre|Portrett av keiserørn.{{foto|AngMoKio, 2009}}]]
Keiserørn blir omkring {{nowrap|72–84 cm}} lang og har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|180–215 cm}}. Hannen veier typisk {{formatnum:2450–2720 g}}, mens hunnen blir cirka {{nowrap|10 %}} lenger og {{nowrap|40 %}} tyngre, og veier omkring {{formatnum:3160–4530 g}}.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/>

Keiserørn minner om [[kongeørn]] (''A. chrysaetos,''), men den er fysisk mindre og har kortere [[stjert|hale]] og hvite skulderflekker. Fullt voksne fugler har dessuten lys blondt hode og nakke.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/>

[[Fjærdrakt]]en er i hovedsak mørk brun. Issen, nakken, sidene av hodet og halsen har blekgule lansettformede [[fjær]] som danner et lyst felt. Den hvite skulderflekken, eller epauletten, er mye mindre enn hos [[iberiaørn]] (''A. adalberti''). Ungfuglen starter med lys brun fjærdrakt med varierende mørke striper, og svarte [[flygefjær]] med en tydelig hvit bakkant på vingen, jevnt stripet bryst, og hodet og bakre del av kroppen svært lys og ensfarget. Ungfuglene gjennomgår mørkere, veldig flekkete fjærdrakter over flere år, før de oppnår voksen fjærdrakt etter seks år og via seks distinkte fjærdrakter.<ref name="Meyburg & Kirwan (2020)"/>

== Taksonomi ==
Keiserørn ble tidligere regnet som konspesifikk med iberiaørn (''A. adalberti''). Den østlige populasjonen av keiserørn blir av og til skilt ut som [[ssp]]. ''ricketti'', men på generelt grunnlag lar den seg vanskelig skille fra [[nominatform]]en. Arten regnes derfor som monotypisk.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/>

=== Inndeling ===
Inndelingen under følger [[Birds of the World]] i henhold til Clements ''et al.'' (2024).<ref name="Clements et al. (2024)"/> Norsk navn på arten følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/>
{{Tre}}
* [[haukefugler|Accipitriformes]], haukefugler
** [[haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
*** [[Accipitrinae]], (ikke navngitt gruppe på norsk)
**** ''[[Aquila-ørner|Aquila]]'', aquila-ørner
***** ''[[Steppeørn|A. nipalensis]]'', steppeørn
***** ''[[Keiserørn|A. heliaca]]'', keiserørn (monotypisk)
***** ''[[iberiaørn|A. adalberti]]'', iberiaørn
***** ''[[Savanneørn|A. rapax]]'', savanneørn
***** ''[[kongoørn|A. africana]]'', kongoørn
***** ''[[Jungelørn|A. gurneyi]]'', jungelørn
***** ''[[Kilehaleørn|A. audax]]'', kilehaleørn
***** ''[[Kongeørn|A. chrysaetos]]'', kongeørn
***** ''[[Klippeørn|A. verreauxii]]'', klippeørn
***** ''[[Haukørn|A. fasciata]]'', haukørn

== Utbredelse ==
[[Fil:Eastern Imperial Eagle by Irvin Calicut IRV6346.jpg|miniatyr|Keiserørn i flukt ([[Kuwait]]).{{foto|Irvin Calicut, 2020}}]]
Keiserørn er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]]. Arten hekker i sentrale strøk av [[Asia]], men den er også utbredt i det vestlige [[Sør-Asia]], [[Sørøst-Asia]], [[Øst-Asia]], i det tidligere [[Øst-Europa]] vestover til [[Østerrike]], på [[Den arabiske halvøy]] og i [[Nordøst-Afrika]] utenfor hekketiden.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/> Arten ble første gang observert i [[Norge]] den [[18. februar]] [[2007]], der den må anses som en svært sjelden gjest.<ref name="Adolfsen (2007)"/> Ellers har den blitt observert flere ganger i [[Sverige]] og [[Danmark]].

BirdLife International estimerer [[populasjon]]en av voksne formeringsdyktige fugler til omkring {{formatnum:2500–9999}} individer over et område på {{formatnum:8250000&nbsp;km²}}. Populasjonen har vært i rask tilbakegang siden [[andre verdenskrig]]. Inntil ganske nylig har arten bare hatt god beskyttelse i [[Slovakia]] og [[Ungarn]], der bestanden har vært økende i senere tid. Rekoloniseringen av Østerrike tok til i 1989, fra hvor den har vært fraværende siden 1810. Siden har den også begynt å rekolonisere [[Tsjekkia]]. I 2011 ble den europeiske populasjonen estimert til omkring {{formatnum:1800–2200}} par, mot {{formatnum:1051–1619}} par i 2000.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/>

== Habitat ==
Opprinnelig hekket disse fuglene i gamle, isolerte trær i åpent [[sletteland]], men forfølgelse og store [[habitat]]endringer har ført til at arten nå mer tar tilhold i fjellskog. I Slovakia og Ungarn, der arten nå er godt beskyttet, har den så smått begynt å gjenoppta sitt opprinnelige habitat. I [[Tyrkia]] er arten registrert med tilhold i høyder opp mot {{formatnum:2000 [[moh]]}}.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/>

== Atferd ==
[[Fil:Aquila heliaca vs. Eudorcas thomsonii.JPG|miniatyr|Keiserørn kan gi seg på større dyr, som avkommet til [[thomsongaselle]]r (''Eudorcas thomsonii''). Mora forsvarer imidlertid kalven.]]
Arten jakter i hovedsak på små og mellomstore [[pattedyr]], som [[sisel|siseler]] og deres like (''[[Citellus]]'', ''[[Spermophilus]]'') og [[hamster]] (''Cricetus cricetus''). Arten tar imidlertid også mye annet, inkludert [[tamhøns]] og andre [[fugler]], [[gnagere]] og [[reptiler]].

Arten bygger [[rede]]t parvis, og hvert par har gjerne {{nowrap|2–3}} reder i [[territorium|territoriet]]. Disse er gjerne gjenstand for årlige reparasjoner. Redet bygges i større [[tre|trær]] (ofte [[furufamilien|furutrær]], men også andre [[sort]]er), typisk {{nowrap|4,5–25 m}} over bakken. Det består i hovedsak av [[kvist]]er og utgjør typisk {{nowrap|100–150 cm}} i diameter og {{nowrap|60–70 cm}} i dybde. Det fôres innvendig med mykere materialer. Eldre reder kan med årene bli betydelig større enn det opprinnelige.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/>

Hunnen legger typisk 2–3 egg (1–4 regnes som normalt) som hun [[ruge]]r i {{nowrap|43–45}} dager, mens hannen serverer henne mat. Avkommet er kledd med hvit [[dun]] da det [[klekking|klekkes]]. Full fjærdrakt oppstår etter cirka {{nowrap|65–77}} dager, men avkommet tilbringer typisk hele vinteren sammen med foreldrene. Som regel vokser kun én av kyllingene opp, selv om alle eggene klekker. Full kjønnsmoden fjærdrakt opptrer først etter cirka 5–6 år. I fangenskap kan arten leve til den blir mer enn 20 år gammel.<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)"/>

<gallery>
Aquila heliaca MHNT.ZOO.2010.11.93.3.jpg|Egg etter keiserørn
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Adolfsen (2007)">Eirik Nydal Adolfsen (2007) [http://www.feltornitologene.no/artikler/artikkel.htm?id=53 Keiser og Konge på en og samme dag!] {{Wayback|url=http://www.feltornitologene.no/artikler/artikkel.htm?id=53 |date=20190218081740 }}. ''Feltornitologene'', 18.03.2009. Besøkt 2019-02-17.</ref>

<ref name="BirdLife International (2019)">BirdLife International. 2019. ''Aquila heliaca'' (amended version of 2017 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22696048A155464885. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22696048A155464885.en. Accessed on 11 July 2025.</ref>

<ref name="Clements et al. (2024)">Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood. 2024. ''The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2024''. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/</ref>

<ref name="Meyburg & Kirwan (2019)">Meyburg, B.U. & Kirwan, G.M. (2019). Eastern Imperial Eagle (''Aquila heliaca''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53159 on 17 February 2019).</ref>

<ref name="Meyburg & Kirwan (2020)">Meyburg, B.-U. and G. M. Kirwan (2020). Imperial Eagle (''Aquila heliaca''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.impeag1.01</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Haukefugler]]